Ingen er en øy Eldste Richard H. Winkel i De sytti Nye medlemmer av Kirken kan ikke greie seg alene. . . . De trenger oss og vi trenger dem. Brødre og søstre, det er så godt å være sammen med dere denne ettermiddagen. Da jeg begynte å forberede meg til denne talen, tenkte jeg på at dette er første gang jeg er blitt bedt om å tale i Tabernaklet ­ og at det også vil bli siste gang! Men det er godt å være her sammen med dere ved denne historiske anledningen i denne historiske bygningen. Nå vil jeg gå over til et annet sted og tale til dere om et annet vakkert sted. På nordkysten av California vokser verdens høyeste trær. En spasertur gjennom en uberørt gammel redwoodskog kan være en av de mest ærefryktinngytende opplevelser du noen gang kan få. Disse trærne blir av og til over 2000 år gamle og kan bli 92 meter eller mer. Det høyeste redwood-treet som noen gang er notert, var 113 meter høyt. Det er større enn en fotballbane og ca.1 1/3 ganger så høyt som Salt Lake tempel. De gigantiske redwood-trærne gjør de andre trærne ved siden av dem til dverger ­ og blir således "alt levendes Mt. Everest". "Ja, alt som kommer av jorden i sin egen årstid, er til for menneskets beste og til dets behov, både til øyets fryd og til hjertets glede; ja, til føde og til klær, til smak, til lukt, til å styrke legemet og til opplivelse av sjelen. Og det behager Gud at han har gitt alle disse ting til menneske; for i denne hensikt ble de til for å nyttes med måte, ikke med overdådighet, ei heller med overdrivelse. Og ved intet krenker menneskene Gud mer, og mot ingen er hans vrede mer opptent enn mot dem som ikke anerkjenner hans hånd i alle ting, og ikke holder hans bud" (L&p 59:18­21). Kystens redwood-trær er i sannhet herrer i sitt rike og ett av vår himmelske Faders ytterst utsøkte skaperverk. De regjerer over andre trær på grunn av sin overveldende høyde og majestetiske skjønnhet. Men det er et annet trekk ved disse tårnhøye kjempene som virkelig er bemerkelsesverdig og ganske ukjent for de fleste av oss. Selv om de blir så høye som 92 meter og kan veie over 460 tonn, har disse trærne et meget grunt rotsystem. Røttene går bare 1­2 meter ned, men kan spre seg over 100 meter utover. Etter hvert som disse røttene sprer seg utover, fletter de seg sammen med de andre redwood-trærne og også andre trær. Denne sammenflettingen av røtter danner et nettverk. De fleste ingeniører vil si at dette grunne rotsystemet likevel umulig vil kunne holde trærne intakt og beskytte dem mot sterke vinder og store flommer. Men de sammenkoblede rotsystemene er hemmeligheten bak deres styrke og lærer oss noe viktig. La oss for det første erkjenne at disse praktfulle kjempene ganske enkelt ikke kunne greid seg alene. Uten å være forbundet med andre familiemedlemmer og hjelpsomme naboer, ville de ikke overlevd. Jeg vil gjerne at dere skal tenke over de to første versene av sangen som er en bearbeidelse av John Donnes betraktninger: "Ingen er en øy, ingen står alene. Enhvers glede er min glede, enhvers sorg er min egen. Vi trenger hverandre,   så jeg vil forsvare enhver som min bror, enhver som min venn." ("No Man Is an Island", i Bryan B. Gardner and Calvin T. Broadhead, red.: A Collection of Inspirational Verse for Latter-day Saints, [1963], s. 69.) Nye medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige kan ikke greie seg alene. De kan virke like selvstendig sterke som redwood-trærne, men de trenger oss og vi trenger dem. President Hinckley fortalte på et satellittoverført møte i februar i år historien om en kvinne som ble medlem i fjor. Hun skrev: "'Min reise inn i Kirken var unik og ganske utfordrende. Dette siste året har vært det vanskeligste i hele mitt liv. Det har også vært det mest givende. Som nytt medlem møter jeg stadig utfordringer hver dag.' Hun forteller videre at den dagen hun sluttet seg til Kirken, følte hun ingen støtte fra Kirkens ledere i wardet. Biskopen virket likegyldig til henne som nytt medlem. Avvist som hun følte seg, vendte hun seg igjen til misjonspresidenten, som åpnet muligheter for henne. Hun forteller at 'Kirkens medlemmer vet ikke hvordan det er å være nytt medlem. Derfor er det nesten umulig for dem å vite hvordan de skal støtte oss'." ("Finn lammene, fø fårene", Liahona, juli 1999, s. 122.) De trenger vår kjærlighet og støtte. Enten vi er klar over det eller ikke, strekker de seg ut til oss som røttene til redwood-trærne strekker seg mot douglasgranen, hemlokkgranen, sitkagranen og andre arter. Vi må strekke oss ut til disse nye medlemmene og støtte dem i deres vekst, for vi er i sannhet deres søsken. Gjør vi ikke alle det bedre når vi støttes, oppholdes og elskes av familie og venner? Selv trær gjør det bedre når de vokser tett sammen i lunder. De vokser seg høyere, rettere og sterkere, og blir til bedre tømmer. Når et tre vokser for seg selv, utvikler det mange grener. Disse grenene lager knuter som kan svekke treet og gi det dårligere kvalitet. Dere husker kanskje at da Kristus organiserte sin kirke, kalte han mange til tjeneste ­ apostler, profeter, patriarker, biskoper, diakoner, lærere, prester osv. Mange ble kalt til å virke i hans rike. Disse kallene ble gitt for å styrke medlemmene, for å hjelpe til med å organisere Kirken og for å velsigne Guds barn. Da Frelseren kalte Peter, Jakob og Johannes og andre, hadde de da erfaring? Nei, men han sa til dem at han ville gi dem opplæring. Han ville gjøre dem til menneskefiskere. Gjorde hans apostler og disipler feil? Selvfølgelig gjorde de det, men de fikk muligheter, og de lærte. Slik vil våre nye brødre og søstre lære og vokse når vi blir deres venner, gir dem kall og nærer dem med Guds gode ord. En av de mange andre artene under redwood-kronene er et lite kjent hardvedtre som heter Lithocarpus densiflorus. Det kalles også "bruneik". Bruneiken passer inn i samme familie som ekte eik, men er litt annerledes. Det vokser mange millioner av dette treslaget blant de populære redwood-trærne, og den har mange gode egenskaper, men blir nesten fullstendig oversett og ikke brukt. Hvilken sløsing, hvilken tragedie når man tenker på bruneikens potensial. Holdningen til mange som bruker tre, er: Det går fint med de gamle velprøvde, så hvorfor gjøre noe nytt? Vi kan ikke overse våre nye medlemmers potensial eller feilbedømme deres talenter. Husk: "Han innbyr dem alle til å komme til ham og ta del i hans godhet, og han forbyr ingen å komme til seg, hverken svart eller hvit, trell eller fri, mann eller kvinne, og han husker hedningene, for alle er like for Gud, både jøde og hedning" (2. Nephi 26:33). Jeg er takknemlig for nettet av venner som har næret meg hele livet, for å ha blitt født av gode foreldre, for mine brødre og søstre og min utvidede familie. Jeg er spesielt takknemlig for kjærligheten og støtten fra min enestående hustru Karen og våre kjære barn. Jeg vil også si at jeg føler meg meget heldig som har hatt mange gode venner gjennom årene, både i og utenfor Kirken. Jeg er takknemlig for at jeg nylig har fått være sammen med enestående misjonærer i Spania og for de gode medlemmene der. Jeg vet at jeg har en god og vis himmelsk Fader, og bærer vitnesbyrd om hans Sønn Jesus Kristus og hans sonoffer som berører oss alle. Jeg bærer også vitnesbyrd om at Kirken ledes av en stor profet i dag, ja, Gordon B. Hinckley. Jeg ber Herren velsigne oss alle så vi kan føle oss mer knyttet til hverandre og bryr oss mer om hverandre, spesielt når vi beveger oss inn i denne nye æra av Kirkens vekst og inn i dette spennende nye årtusenet sammen, og jeg sier dette i Jesu Kristi navn, amen.