Fryd deg høylig og gled deg, du Sions datter! Mary Ellen Smoot Hjelpeforeningens generalpresident Kvinner over hele verden vil bli trukket til Kirken når vi fullkommengjør vårt liv og etterlever viktige sannheter og derved opplyser veien så andre kan følge etter. Mine kjære søstre i Hjelpeforeningen, det er med ydmykhet jeg står foran dere i dag, med en grenseløs takknemlighet i mitt hjerte. Jeg vitner for dere om at i de siste månedene har Herrens ånd hvilt over denne kirkens organisasjoner. Vi har følt hans ledende innflytelse når jeg har arbeidet sammen med mine meget dyktige rådgivere, våre hengivne prestedømsveiledere, utvalgsmedlemmer og vår trofaste stab og oppriktig bedt om veiledning når vi fører dette arbeidet fremover. Vi har med flid gjort undersøkelser og vurdert hvordan vi kan oppløfte våre søstre, hvor dere enn virker, i en bestrebelse på finne ut hvordan hver enkelt av oss kan fange inn visjonen av det fantastiske potensial som Hjelpeforeningens organisasjon har. Jeg ber om at Den hellige ånd vil velsigne dere med en større visjon av hvem dere er, hvorfor dere er her og de unike gaver dere har å tilføre Hjelpeforeningens organisasjon. Det er mitt håp at dere, når dere tenker over den veiledning dere vil få i kveld fra Det første presidentskap og deres generalpresidentskap for Hjelpeforeningen, får et vitnesbyrd om at det virkelig er veiledning som kommer fra Herren. Dette er et minneverdig øyeblikk som er av stor betydning når vi skal forberede fremtiden. I Sakarja 2:14­15 leser vi: "Fryd deg høylig og gled deg, du Sions datter! For se, jeg kommer og vil bo hos deg, sier Herren. Og mange hedningefolk skal gi seg til Herren på den dag og bli mitt folk. Jeg vil bo hos deg, og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til deg." Vi samles som søstre i en verdensomspennende kirke i glede over de velsignelser evangeliet gir oss. Det er i sannhet en dag til å løfte vårt hjerte! Først og fremst gleder vi oss over kunnskapen om at vår himmelske Fader elsker hver og en av oss. Vi gleder oss over våre vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans sonoffer. Vi gleder oss over evangeliets gjengivelse og det store verk som ble utført av profeten Joseph Smith. Vi gleder oss over å leve i en tid da en levende profet, president Gordon B. Hinckley, frimodig fører Herrens mektige verk fremover. Vi gleder oss over de mange templer som blir bygget, over gjennombruddet i datateknologien når det gjelder forskning på våre forfedre, og begeistringen over å tjene. Vi gleder oss over antallet misjonærer som blir utsendt til alle jordens nasjoner for å samle de ærlige av hjertet. Vi gleder oss over vårt eget liv og anledningen vi har fått til å ha del i Guds store plan for lykke. Vi gleder oss over Hjelpeforeningens organisasjon, og vi vet at kvinner over hele verden vil bli trukket til Kirken når vi fullkommengjør vårt liv og etterlever viktige sannheter og derved opplyser veien så andre kan følge etter. Fra Wordsworths ord minnes vi at: Vår fødsel er kun en søvn og en glemsel, sjelen som oppstår med oss, vårt livs stjerne, har annetsteds sitt hjem og kommer langveis fra. Ikke i fullstendig glemsel og ikke fullstendig naken, men svevende på skyer av herlighet kommer vi fra Gud, som er vårt hjem. (Ode: Intimations of Immortality from Recollections of Early Childhood) I løpet av de siste to og et halvt år vi har virket i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, har vi blitt oppmerksom på at folk ute i verden er nysgjerrige på Hjelpeforeningen. For å svare på forespørslene fra folk utenfor Kirken og for å minne oss selv på de store velsignelsene ved å være kvinne, vil vi som et Hjelpeforeningens generalpresidentskap presentere følgende: Vi er Guds åndelige døtre, og han elsker oss. Og vårt liv har mening, hensikt og mål. Som et verdensomspennende søsterfellesskap står vi forenet i vår hengivenhet til Jesus Kristus, vår Frelser og vårt forbilde. Vi er kvinner med tro, dyd, visjon og kjærlighet som: Styrker våre vitnesbyrd om Jesus Kristus gjennom bønn og skriftstudium. Søker åndelig styrke ved å følge Den hellige ånds tilskyndelser. Vier oss selv til å styrke ekteskap, familier og hjem. Finner sann storhet i moderskap og glede ved å være kvinne. Finner glede i tjeneste og gode gjerninger. Elsker å leve og lære. Står frem for sannhet og rettferdighet. Støtter prestedømmet som Guds myndighet på jorden. Fryder oss over templets velsignelser, forstår vår guddommelige fremtid og streber etter opphøyelse.   Vi, som et presidentskap, fryder oss over denne prinsipperklæringen, som har blitt godkjent og fått tilslutning fra Det første presidentskap og De tolvs quorum, og som klart viser holdnings- og handlingsprinsipper som vil lede oss tilbake til vår himmelske Faders nærhet. Når den enkelte av oss anvender disse læresetningene, vil vi, som fader Lehi håpet, nå frem til livets tre. I 1. Nephi 8:12 leser vi: "Og da jeg spiste av frukten, fylte den min sjel med . . . glede, derfor begynte jeg å ønske at min familie også skulle nyte av den, for jeg visste at den var ettertraktelsesverdig fremfor all annen frukt." Vi har, i likhet med fader Lehi, håp om at vi på vår reise gjennom livet vil nyte av den frukten som finnes i dette Jesu Kristi evangelium, på en personlig måte og oppleve den glede som vil fylle vår sjel med større tro, håp og kjærlighet. La oss sammen se nærmere på noen av disse egenskapene og hvordan de kan påvirke vårt liv. Som et verdensomspennende søsterfellesskap står vi forenet i vår hengivenhet til Jesus Kristus, vår Frelser og vårt forbilde. Vi erklærer overfor verden at det ikke er noen tilfeldighet at vi har tatt imot Jesu Kristi evangelium ­ det er sant! Denne store planen vil, når man reflekterer over den, sette dette livet i perspektiv. Vi vet at vi har levet før og alltid vil eksistere. Vi vet at vi har blitt sendt til jorden for å tilegne oss erfaring og prøve oss selv. De beslutninger vi tar, er avgjørende for å oppnå evig liv og opphøyelse. Vi vet at denne prøvestand er viktig, og kunnskapen om dette gir vårt liv mening, hensikt og mål. Når alt kommer til alt, ønsker vi alle å lære våre ting godt og vende hjem til vår kjærlige himmelske Fader. Vi aksepterer Frelseren som vår himmelske Faders enbårne Sønn. Vi vet at gjennom ham vil vi bli forløst og oppstå. Derfor "taler vi om Kristus, gleder oss i Kristus og preker om Kristus" (se 2. Nephi 25:26). Vi har tro, dyd, visjon og kjærlighet. Når vi besøker deres del av verden, ser vi mange Hjelpeforenings-søstre som holder fast i jernstangen. Vi har tro når livets stormer kommer, og vi velger å holde oss rene og ubesmittede når fristelsene oppstår. Vi ser et oppkomme av nestekjærlighet velle frem i hver søsters hjerte når hun søker "Kristi rene kjærlighet" (Moroni 10:47). Vi vier oss selv til å styrke ekteskap, familier og hjem og finner sann storhet i moderskap og glede ved å være kvinne. Vi forstår at hjemmet er den grunnleggende enhet som Gud har opprettet for oss til tjeneste og lærdom. Fra denne forståelsen vokser en beslutning om å gi den tiden vi tilbringer sammen med familien, høyeste prioritet, og om å gå i seg selv for å finne ut hvordan vi kan bli en bedre ledsager. Som følge av disse refleksjonene behandler vi våre ektefeller vennlig, kjærlig og tilgivende. Vi ser søstre som har et oppriktig ønske om at deres barn skal få del i evangeliets frukt ved å reise på misjon og gifte seg i templet, derfor bruker de tid på å ha meningsfylte hjemmeaftener, familieskriftstudium, bønn og regelmessige tempelbesøk. Prinsipperklæringen vil være en konstant påminnelse for oss om å fokusere på våre aller viktigste ansvarsoppgaver. Men ikke alle kvinner føder de barna de er mor for. President Joseph F. Smith ble foreldreløs da han var bare 13 år. Han ble senere sendt på misjon til Hawaii. På øya Molokai pådro han seg høy feber og var alvorlig syk i tre måneder. En god hawaiisk søster tok ham hjem til seg og pleiet ham like kjærlig som om han skulle vært hennes egen sønn. Mange år etter besøkte president Smith øyene som Kirkens president. Charles Nibley beskriver ømt hva som skjedde: "Det var et vakkert syn å se den dypt rotfestede kjærligheten og den tårefylte hengivenheten som disse menneskene hadde til ham. Midt oppe i det hele la jeg merke til at en fattig, gammel og blind kvinne som stabbet seg frem under vekten av sine bortimot 90 år, ble ført inn. Hun hadde noen utsøkte bananer i hånden. Det var alt hun eide ­ hennes gave. Hun ropte: 'Iosepa, Iosepa.' Med det samme han så henne, sprang han mot henne og tok henne i armene sine og klemte og kysset henne . . . klappet henne på hodet og sa: 'Mamma, mamma, min kjære gamle mamma.' Og mens tårene strømmet nedover kinnene hans, snudde han seg til meg og sa: 'Charlie, hun pleiet meg da jeg var ung, syk og uten noen til å stelle for meg. Hun tok meg inn og var mor for meg'." (Læresetninger fra Kirkens presidenter, Joseph F. Smith, s. XVI, 192.) Vi kan alle rekke ut armene i kjærlighet og vise en medfølelse og ømhet som bare finnes i en kvinnes hjerte. Vi finner glede i tjeneste og gode gjerninger. For noen uker siden slo en tornado ned i Salt Lake City og etterlot seg store ødeleggelser. Neste morgen utarbeidet en Hjelpeforeningens president på stavsplan, som selv hadde fått betydelige ødeleggelser på sitt hjem, en rapport med opplysninger til sine prestedømsledere for fremtidige besøk og vurdering av skadeomfanget. Lese- og skriveundervisning er en annen måte å hjelpe andre på og forandre deres liv for bestandig. En rådgiver med ansvar for utdannelse innså dette. Hun innbød to venner til å være med, og sammen tok de kurser i hvordan de kunne undervise i engelsk som fremmedspråk. De underviser nå en flott familie på 13 fra Kosovo i engelsk. Lese- og skriveundervisningen har vært en velsignelse for både lærere og elever. Vi står frem for sannhet og rettferdighet. Vi tar til orde for å stanse flommen av skitt og korrupsjon som er en pest i vårt samfunn. Søstre som vet forskjell på rett og galt, står fast på Herrens side og treffer valg som skiller dem ut fra resten av verden ved at de nøye overvåker familiens bruk av fjernsyn, kler seg sømmelig og avstår fra å se filmer som forherliger vold og umoral. Vi oppholder prestedømmet som Guds myndighet på jorden. Vi ser søstre i denne fantastiske kirken som anerkjenner velsignelsene ved det gjengitte prestedømme. Vi gleder oss over hvert nytt barn som blir velsignet, hvert barn som blir døpt, og vi tar del i nadverden, blir beskikket til kall i Kirken og iakttar at våre ektemenn gir en fars velsignelse. Vi er takknemlige for prestedømsvelsignelser som opplyser vår vei og gir oss rettledning og håp. Vi gleder oss over og støtter verdige prestedømsbærere. Vi fryder oss over templets velsignelser, forstår vår guddommelige fremtid og streber etter opphøyelse. Vi ser søstre som fryder seg over templets velsignelser ­ søstre som søker å inngå og holde sine pakter, utføre arbeid for sin avdøde slekt, og som i prosessen oppdager at deres egne byrder blir lettere og at de får større kraft til å motstå fristelse ­ Guds døtre som forstår sin guddommelige fremtid, fanger inn visjonen av sitt potensial og konsentrerer seg om å overvinne svakheter. Vi vitner om at hver og en av oss har en vital rolle, en hellig oppgave å utføre som en Guds datter i Sion. Det er en ny tid, innledningen til en ny tidsalder. Dette er vår tid, og det ligger i vår fremtid å føle glede når vi fyller jorden med større godhet og vennlighet, større kjærlighet og barmhjertighet, større medfølelse og innfølingsevne enn noen tidligere har kjent. Det er tid for å overgi oss til Mesteren og la ham lede oss ut på de fruktbare markene hvor vi kan berike en verden full av mørke og elendighet. Hver eneste en av oss, uansett hvem vi er, uansett hvor vi virker, må reise oss og gjøre det ytterste ut av enhver anledning som kommer. Vi må følge det råd Herren og hans tjenere har gitt, og gjøre vårt hjem til et bønnens hus og en trygg og sikker havn. Vi kan og må styrke vår tro ved å bli mer lydige og ofre mer. I denne individuelle prosessen vil et mirakel skje. Hjelpeforeningen vil begynne å strekke seg ut og nå de millioner som er i nød. Den vil fortsette å være en organisasjon som bringer hjelp og glede. Dette vil skje med én søster av gangen. Vi vil stå forenet i vår rettferdighet og virkelig nyte av frukten fra livets tre sammen. Fruktene av vårt arbeid kan helbrede verden, og, søstre, i prosessen kan de også helbrede oss! Det er min ydmyke bønn at vi alle vil gå fra dette møtet med en beslutning om å vie vårt liv til Kristus. Jeg lover dere at hvis dere gjør det, vil dere ha all grunn til å fryde dere, for Herren "vil bo hos deg" (Sakarja 2:11). Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen.