Virginia U. Jensen
Førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap
Vi er opptatt av at hver søster skal styrke seg selv åndelig og tilegne seg ferdigheter som vil være avgjørende for å møte de utfordringer som ligger foran oss.
Da Hjelpeforeningen markerte sin 50-årsdag 17. mars 1892, kom søstre sammen i grener, ward og staver over hele Kirken, så vel som her i Salt Lake tabernakel, for samlet å oppsende en bønn. Joseph F. Smith, som da var rådgiver til president Wilford Woodruff, holdt en bønn som inneholdt disse ordene: "Velsign . . . medlemmene av Hjelpeforeningen over hele jorden. . . . Vil du være med dem med din ånd for å velsigne dem, for å få deres hjerter til å fryde seg for deg." (Referater fra Hjelpeforeningens generalutvalg, 17. mars 1892, Historisk avdelings arkiver, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, s. 23334.)
Mer enn et århundre senere er vi forsamlet som søstre i kveld for å glede oss. Mitt hjerte er fylt av glede og takknemlighet over den store velsignelsen dere og jeg har ved å være medlemmer av denne fantastiske kirken og vite at frelsesplanen er utarbeidet av vår himmelske Fader. Jeg fryder meg over de store velsignelsene vi får ved å lære og vokse gjennom Kirkens programmer. I kveld fryder jeg meg spesielt over Hjelpeforeningens programmer. Jeg fryder meg over hva de har utrettet for oss tidligere, og enda mer over hva de vil hjelpe oss å utrette i fremtiden.
President Joseph F. Smith anbefalte Hjelpeforeningen som et gode for oss da han omtalte den som "guddommelig opprettet, guddommelig bemyndiget, guddommelig innstiftet [og] guddommelig forordnet av Gud". (Referater, 17. mars 1914, s. 54.)
Eldste Ezra Taft Benson minnet oss om at "Kirken i det store og hele ble opprettet for å hjelpe familien, og lenge etter at Kirken har utført sin oppgave vil [familien] fortsatt være i funksjon." ("Strengthening the Family", Improvement Era, des. 1970, s. 46.)
Jeg vil gjerne si litt om å bygge hjem hvor hver av oss kan vokse individuelt, enten vi er gift eller enslig, ung eller gammel, og nå så langt som det er mulig for oss å nå. Der kan familiemedlemmene lære alt de trenger å vite for å følge frelsesplanen, som er vår himmelske Faders plan for oss alle til å finne veien tilbake til ham og vårt himmelske hjem når denne jordelivets prøvetid er slutt.
Jeg gjentar president David O. McKays glødende ord: "Jeg tror av hele mitt hjerte at det beste sted å forberede seg til evig liv, er hjemmet." ("Blueprint for Family Living", Improvement Era, apr. 1963, s. 252.)
Og likevel sier Skriften at det må være en motsetning i alle ting (se 2. Nephi 2:11). Ja, president Boyd K. Packer forteller oss at "det dypereliggende formålet til vår motstander . . . er å forstyrre, forpurre og ødelegge hjemmet og familien" ("Far og familien", Lys over Norge, juli 1994, s. 19).
I vår bygget to forskjellige fuglefamilier rede i hagen min. En liten spurv valgte et rosetre på terrassen til sitt rede. Den fløy frem og tilbake med gresstrå og små kvister i nebbet. Den tok seg forsiktig frem mellom tornene og la fra seg byggematerialene på det utvalgte stedet. Den arbeidet uten stans til det lille redet var ferdig. Jeg var forundret over hvor omhyggelig gresstråene ble flettet sammen til et sterkt og stabilt rede. Jeg var nesten rørt til tårer da jeg så fire små bomullsdotter i bunnen av redet, plassert på akkurat riktig sted for å bli et svært mykt leie for hennes små.
Den andre fuglen, en rødstrupe, valgte å bygge redet sitt foran huset inntil avløpsrøret, høyt oppe hvor rovdyr nedenfra ikke kunne nå det. Fordi denne fuglen var større, var også redet større, og i tillegg til å være større ble utsiden av redet belagt med leire som holdt gress og kvister på plass og redet fastlimt til bøyen på avløpsrøret. På innsiden flettet den gresstrå til en slags kopp som perfekt omsluttet fuglen.
Da redene var ferdige, la begge fuglene egg og begynte den daglige overvåkingen for å beskytte og passe på. Time etter time, dag etter dag, lå disse fuglene på eggene sine. Etter at eggene var utklekket, arbeidet mødrene på heltid med å mate de sultne ungene.
En spesielt varm dag la jeg merke til at rødstrupen satt på redet og pustet tungt med åpent nebb. Hun hadde det åpenbart ikke godt i solsteken. Jeg undret hvorfor hun ble sittende. Så gikk det opp for meg at hun ikke satt langt inne i redet som hun hadde gjort da hun varmet ungene sine. I stedet strakte hun seg godt over kanten av redet og dannet et beskyttende ly for å hindre at de fjærløse ungene ble brent av solen.
Jeg begynte å lese om fugler og hvordan de strever for å bygge hjem til sine familier. Visste dere at låvesvaler gjør over 1.200 turer for å frakte leire til bygging av redene sine. Ett eneste vever-stær-rede viste seg å inneholde 3.387 forskjellige biter materiale. Det synes for meg som om fugler investerer alt sin tid, sine krefter, sine midler, sin egen komfort for å bygge et hjem og oppdra sine små. Det er ikke en prioritet som gis annenplass eller unngås fullstendig. Det er førsteprioritet.
Siden jeg begynte å følge med fuglene i hagen min, har jeg undret meg over hvem som lærte disse fuglene hva de skal gjøre. Hvordan visste de hvordan de skulle bygge et rede og skjerme sine små mot solen? Fugler følger instinkter til å skaffe til veie, beskytte og mate. Dette er gudgitte instinkter, og de fikk meg til å utbryte med salmisten: "Hvor store dine gjerninger er, Herre!" (Salm. 92:6).
Vi er også velsignet med gudgitte instinkter. Vi ønsker instinktivt så meget for våre kjære, og like fullt fordi vi er mennesker møter vi mange flere problemer enn fuglene jeg observerte. I dagens samfunn er det mange som bestrider betydningen av tradisjonelle hjem og familier. Noen mener kvinnens tid og talenter kan brukes på andre måter som er viktigere enn familien. Men profeter har uopphørlig erklært at det å skape et hjem er en av de helligste og mest meningsfylte oppgaver som finnes for mann og kvinne. Søstre under alle livsforhold har anledninger til å oppbygge og styrke andre innenfor sin innflytelsessfære. Når du og jeg lærer mer om vår himmelske Faders frelsesplan, blir vi forsikret om at uansett hvilke omstendigheter vi lever i, er det å skape trygge og oppdragende omgivelser for våre kjære av aller største viktighet.
Eldste Neal A. Maxwell har sagt: "Hjemmet er vanligvis det sted hvor det meste av vår tro tilegnes og økes, . . . Hvor trist er det da ikke at noen hjem kun er et spisested, når de skulle ha vært en forberedende skole for det celestiale rike" (Lord, Increase Our Faith [1994], s.117).
Når vi kjemper mot de negative innflytelsene i verden og strever for å skape hjem som er "en forberedende skole for det celestiale rike", la oss da huske at våre jordiske gjøremål har et åndelig fundament og en celestial avslutning.
Som Hjelpeforeningens generalpresidentskap ønsker vi enda en gang å fastslå våre mål og vår forpliktelse overfor Hjelpeforeningens formål som er å hjelpe søstrene og deres familier til å komme til Kristus. Vi ønsker å forvisse oss om at Hjelpeforeningen er en hjelp og en velsignelse for enhver søster i Kirken, uansett hennes omstendigheter. Vi er opptatt av at hver søster skal styrke seg selv åndelig og tilegne seg ferdigheter som vil være avgjørende for å møte de utfordringer som ligger foran oss.
Med godkjennelse fra Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum er vi derfor glad for å komme med følgende kunngjøring: Fra og med 1. januar år 2000 vil navnet Hjemkunnskapsmøte bli forandret. Det nye navnet vil være Hjem, familie og personlig berikelse. Dette navnet skal klart tilkjennegi hva dette midtuke-møtet i Hjelpeforeningen skal avstedkomme. En annen hensikt med det nye navnet er å hjelpe oss alle til å rette fornyet søkelys på å styrke oss selv og deretter, med den fornyede styrke, bygge opp våre familiemedlemmer, venner, naboer og lokalsamfunn slik at alle kan bringes nærmere vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus. I den 15 minutter lange leksjonsperioden vil læreren presentere et åndelig emne. I de 6090 minuttene som aktivitetsdelen består av, vil vi lære praktiske ferdigheter basert på det åndelige emnet. Disse praktiske ferdighetene kan f.eks. dreie seg om vedlikehold og reparasjoner i hjemmet, hagestell eller quilting. Vi kan også velge å delta i tjenesteaktiviteter for å velsigne og styrke andre. Dette møtet skulle berike og forbedre hver enkelt av oss.
Innenfor evangeliet finnes de svarene verden trenger for å løse problemene som er overalt omkring oss. Gjennom Jesu Kristi evangelium får vi kunnskapen og midlene til å skape hjem med styrke, fred, kjærlighet og tro. Vi trenger ikke gjøre det alene. Kirkens programmer kan hjelpe oss. Vi trenger også den hjelpen vår himmelske Fader er ivrig etter å gi oss. I Salme 127:1 blir vi fortalt: "Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves."
Min venn Richard kom nylig hjem fra arbeidet og fant en liten pike sittende på fortauskanten foran huset hans og gråte. Han spurte henne om han kunne hjelpe. Gråtende fortalte hun at hun hadde gått seg bort. Han fortalte at det var hans hus og at hans kone var inne. Han sa at han visste hun ikke skulle bli med fremmede, men hvis hun følte seg trygg på å gå innenfor, ville han og hans kone forsøke å finne ut hvor hun bodde. De gikk inn i huset, og hans kone, Linda, begynte å trøste den lille piken. "Jeg er sikker på at du er veldig redd," sa hun.
"Jeg var redd," svarte piken, "helt til jeg så bildet av Jesus på veggen deres. Da visste jeg at jeg kunne være trygg."
Over hele verden er mange av Guds barn på villspor. Vi som kjenner sannheten, kan hjelpe dem. Vi kan vise dem et mønster for hvordan et sterkt hjem og rettskafne familiemedlemmer skal være. Vi kan hjelpe dem hvis vi har Frelseren i hjemmet vårt ikke bare bildet av ham på veggen, men også hans læresetninger, hans Ånd og hans kjærlighet. Til tross for instinktene vi er velsignet med, oppstår ikke et slikt hjem automatisk. Vi trenger åndelig styrke og praktiske ferdigheter for å bygge et hjem hvor Herrens ånd er til stede. Møtet for hjem, familie og personlig berikelse er et sted hvor vi kan føle søsterfellesskap, få kunnskap, lære ferdigheter og styrke vitnesbyrd. Dette møtet er også stedet å gjeninnvie oss selv til hjemmet og familien og til å yte tjeneste hvor som helst den trengs.
Etter hvert som Hjelpeforeningens ledere og alle vi medlemmene fanger inn visjonen av og begeistringen over møtet for hjem, familie og personlig berikelse og handler på grunnlag av denne begeistringen, vil vi vokse i vitnesbyrd og åndelig styrke. Vi vil komme nærmere Frelseren og vite hvordan vi skal skape hjem der han kan dvele. Da vil jeg siterer president Thomas S. Monson "Herren, vår bygningsinspektør, kunne si til oss, som han sa . . . til Salomon, en bygningsmann i en annen tid: 'Jeg har helliget dette huset som du har bygd, så jeg lar mitt navn bo der til evig tid, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager'." (1. Kongebok 9:3; Pathways to Perfection [1973], s. 250.)
Hjelpeforeningen er en organisasjon av guddommelig opprinnelse. I den ligger kraft til å styrke søstrene og deres familier og opprette en verdensomspennende familie av søstre. I Jesu Kristi navn, amen.
Previous
