Eldste Athos M. de Amorim
i De sytti
Å etterleve Herrens bud er den beste forberedelse til tjeneste.
Kjære brødre, søstre og venner, jeg er sikker på at dere kan forstå hva jeg føler, når jeg for første gang kommer opp på denne talerstolen, hvor hellige ord har blitt talt av Herrens tjenere.
Mitt hjerte er fylt med takknemlighet overfor min himmelske Fader for mine mange velsignelser, overfor den Herre Jesus Kristus for hans kjærlighet og sonoffer for meg, overfor min kjære hustru og mine barn og barnebarn for den kjærlighet og støtte jeg alltid har fått fra dem.
På en yttervegg ved den brasilianske hærs befalsskole kan kadetter lese følgende ord: "Du vil befale, så lær å adlyde!" Jeg lærte tidlig i livet at lydighet er en stor dyd som er viktig for vår fremgang. Jeg snakker ikke om blind lydighet, men den lydighet som gjør det mulig for oss å nå et høyere og mer åndelig nivå i livet ved å bruke vår handlefrihet til å gjøre Herrens vilje. Profeten Joseph Smith forkynte at "når vi mottar en velsignelse fra Gud, er det ved lydighet mot den lov som forjetter velsignelsen" (L&p 130:21). President Hinckley gjentok i 1982 at "alle velsignelser er betinget av at mennesket følger loven" (Hva med mormonene? [brosjyre 1982], s. 8). Det største eksempel på lydighet ble gitt av den Herre Jesus Kristus da han sa: "Men la ikke min vilje skje, bare din" (Lukas 22:42).
Noe annet jeg lærte i hæren er at soldater i mitt land ikke bruker verbet å arbeide når de snakker om sine oppdrag. De bruker i stedet verbet å tjene, noe som hjelper dem til alltid å minnes forpliktelsen til å tjene vårt folk og vårt land. I Kirkens tjeneste blir denne definisjonen utvidet til å omfatte en betydning som er nærmere Herrens læresetninger dvs. å tjene hans barn uansett hvor de måtte bo.
I dag virker nesten 60 000 misjonærer i mange land, de fleste av dem i omgivelser som er svært forskjellige fra deres egne. I São Paulo tempel, såvel som i andre templer, er mange brødre og søstre villige til å ofre hva som helst for å virke i Herrens hus.
Mange ganger gis de skjønneste eksempler på lydighet og tjeneste av vanlige mennesker som bor nær oss. Søster Ana Rita de Jesus, en eldre enke, bodde i Anápolis i Brasil. Hun kunne hverken lese eller skrive. Misjonærene dro til henne hver uke for å lese fra Skriften for henne. Hun var kjærlig og god. Hver søndag ba hun misjonærene hjelpe henne å fylle ut en bidragsseddel. Av og til var ikke hennes tiende og offergaver mer enn noen øre, men hun kjente loven og ønsket å følge den. Etter å ha betalt tienden gikk hun inn i rommet der nadverdsmøtet ble holdt i et leid hus og satte en blomst på talerstolen. Ved å gjøre det tjente hun sine brødre og søstre og forskjønnet stedet der vi dyrket Herren. På en meget enkel måte lærte denne søsteren oss lydighet og tjeneste ved sin tro. Hun visste at den beste forberedelse til å tjene er å etterleve budene. President Monson rådet oss på generalkonferansen i april i år til å "etterleve budene [og] utføre tjeneste med kjærlighet" (i Lys over Norge, juli 1998, s. 50). Det gjorde søster Ana Rita de Jesus hele sitt liv.
Da jeg ble kalt til generalautoritet, hadde jeg et intervju med president Faust. Han la merke til at jeg var bekymret fordi jeg følte at jeg ikke var kvalifisert til et slikt kall. På sin fine måte sa president Faust til meg: "Athos, vær deg selv. Vær deg selv." Den natten lå jeg våken i sengen og tenkte på mitt nye ansvar og president Fausts ord. Og jeg ba. Jeg spurte meg selv: Hvem er jeg? Og svaret kom, like klart og tydelig som daggryet før en ny dag. Som dere alle er jeg et Guds barn som ønsker å være lydig mot Herren og virke uansett hvor han sender meg og på den måten bli et bedre barn av vår himmelske Fader og et trofast medlem av Jesu Kristi sanne kirke.
Jeg vet at Jesus Kristus lever og at han er denne kirkes overhode. Jeg vet at han er vår Frelser og Forløser. Jeg vet at Joseph Smith var gjenopprettelsens profet og at president Gordon B. Hinckley er den profet Herren har kalt til å presidere over Kirken i dag. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn, amen.
Previous
