Eldste Dallin H. Oaks
i De tolv apostlers quorum
De som bærer Det aronske prestedømme, åpner døren for alle medlemmer av Kirken som verdig tar del i nadverden til å nyte godt av å bli ledsaget av Herrens ånd og englers betjening.
Mine kjære brødre, jeg er glad for anledningen til å tale til dere i kveld. Jeg henvender meg til de unge menn som har Det aronske prestedømme og til biskopene og rådgiverne som presiderer over dem. Jeg vil tale om de hellige oppgaver bærerne av Det aronske prestedømme har når de gjør klar, forretter og deler ut Herrens nadverd til Kirkens medlemmer.
I.
Den 15. mai 1829 gjenga døperen Johannes Det aronske prestedømme til jorden. Han gjorde dette ved å legge sine hender på Joseph Smith og Oliver Cowdery og uttale følgende ord: "I Messias' navn meddeler jeg eder, mine medtjenere, Arons prestedømme, som har nøklene til englers betjening og omvendelsens evangelium, og dåp ved neddykning til syndenes forlatelse; og dette skal aldri igjen borttas fra jorden, før Levis sønner atter i rettferdighet ofrer et offer til Herren" (L&p 13:1).
Senere åpenbarte Herren enda flere sannheter: "Det mindre prestedømmet . . . har nøkkelen til englers betjening og det forberedende evangelium;
hvilket evangelium er omvendelsens evangelium og dåp til syndenes forlatelse" (L&p 84:2627).
Hva betyr det at Det aronske prestedømme har "nøkkelen til englers betjening" og "omvendelsens evangelium og dåp til syndenes forlatelse"? Betydningen ligger i dåpsordinansen og i nadverden. Dåpen er til syndenes forlatelse, og nadverden er en fornyelse av dåpspaktene og -velsignelsene. Forut for begge skulle omvendelse finne sted. Når vi holder de paktene vi inngår i disse ordinansene, loves vi at vi alltid vil ha hans Ånd hos oss. Englers betjening er en tilkjennegivelse av denne ånd.
II.
Vi begynner med læren slik Herren underviste i den. Mens Jesus virket på jorden, forkynte han at dåp er nødvendig for frelse. "Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike" (Johannes 3:5). Dåpen er den første av de frelsende ordinanser. Når vi blir døpt, inngår vi en pakt om at vi vil påta oss Jesu Kristi navn og tjene ham og holde hans bud.
Ved slutten av sitt jordiske virke innstiftet Jesus Herrens nadverd. Han brøt brød og velsignet det og ga det til sine disipler idet han sa: "Ta, et! Dette er mitt legeme" (Matt. 26:26). "Gjør dette til minne om meg" (Luk. 22:19). Han tok kalken, takket, ga den til dem og sa: "Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse" (Matt. 26:28).
Da han innstiftet nadverden, ga Frelseren også læresetninger og løfter om Den hellige ånd. Ved den hellige anledning som er kjent som det siste måltid, forklarte Jesus oppgaven til Talsmannen, som er Den hellige ånd. Talsmannen (Trøsteren) skulle vitne om ham og åpenbare andre sannheter. Jesus forklarte også at han måtte forlate sine disipler for at Talsmannen skulle komme til dem. Når jeg går bort, sa han til dem, "da skal jeg sende ham til dere" (Joh. 16:7). Etter sin oppstandelse ba han sine apostler oppholde seg i Jerusalem til de mottok "kraft fra det høye" (Lukas 24:49). Denne kraft kom da "Den Hellige Ånd, som var lovt," ble "utøst" over apostlene på pinsefestens dag (se Ap.gj. 2:33).
Da Frelseren innstiftet nadverden i den nye verden, lovet han på samme måte: "Den som spiser av dette brød, spiser av mitt legeme til sin sjel, og den som drikker av denne vin, drikker av mitt blod til sin sjel, og hans sjel skal aldri hungre eller tørste, men være mettet" (3. Ne. 20:8). Det er tydelig hva dette løftet betyr: "Da hele forsamlingen hadde spist og drukket, se, da var de fylt med Ånden" (3. Ne. 20:9).
Den nære sammenheng mellom det å ta del i nadverden og ha Den hellige ånd som sin ledsager forklares i den åpenbarte nadverdsbønnen. Når vi tar brødet, vitner vi om at vi er villige til å påta oss Jesu Kristi navn og alltid minnes ham og holde hans bud. Når vi gjør dette, har vi løftet om at vi alltid vil ha hans Ånd hos oss (se L&p 20:77).
Å ha Den hellige ånd som vår stadige ledsager er det mest dyrebare eie vi kan ha på jorden. Den hellige ånds gave ble overdratt oss ved Det melkisedekske prestedømmes myndighet etter dåpen. Men for at velsignelsene ved denne gaven skal virkeliggjøres, må vi holde oss fri fra synd. Når vi begår synd, blir vi urene, og Herrens ånd trekker seg bort fra oss. Herrens ånd bor ikke i "vanhellige templer" (se Mosiah 2:3637, Alma 34:3536, Hel. 4:24), og intet urent kan bo i hans nærhet (se Efes. 5:5, 1. Ne. 10:21, Alma 7:21, Moses 6:57).
For noen uker siden brukte jeg en motorsag og saget ned et tre bak i hagen min. Det var en skitten jobb, og da jeg var ferdig, var jeg tilsølt med en skitten blanding av sagflis og olje. I denne tilstanden hadde jeg ikke lyst til at noen skulle se meg. Jeg ønsket bare å vaske meg med vann, slik at jeg igjen kunne føle meg vel sammen med andre mennesker.
Ikke én av dere unge menn og ikke én av deres ledere har levd uten synd etter at dere ble døpt. Uten et middel til ytterligere rensing etter dåpen er vi alle fortapt med hensyn til det åndelige. Vi kan ikke ha Den hellige ånd som vår ledsager, og ved den endelige dom ville vi måtte "vises bort for evig" (1. Ne. 10:21). Hvor takknemlige vi er for at Herren har sørget for en måte hvorved hvert døpt medlem av hans kirke med jevne mellomrom kan bli renset fra syndens urenhet. Nadverden er en vesentlig del av denne prosessen.
Vi er befalt å omvende oss fra våre synder og komme til Herren med et knust hjerte og en angrende ånd og ta del i nadverden i overensstemmelse med dens pakter. Når vi fornyer våre dåpspakter på denne måten, fornyer Herren den rensende virkning av vår dåp. På denne måten blir vi gjort rene og kan alltid ha hans Ånd hos oss. Hvor viktig dette er kommer tydelig frem i Herrens befaling om at vi skal ta nadverden hver søndag (se L&p 59:89).
Vi kan ikke overdrive betydningen av Det aronske prestedømme i forbindelse med dette. Alle disse vesentlige trinnene med hensyn til syndenes forlatelse utføres gjennom dåpens frelsende ordinans og nadverdens fornyende ordinans. Begge disse ordinanser forrettes av bærere av Det aronske prestedømme under ledelse av biskopsrådet, som har nøklene til omvendelsens evangelium og dåp og syndenes forlatelse.
III.
På lignende måte er disse ordinanser i Det aronske prestedømme også vesentlige for englers betjening.
"Ordet 'engel' brukes i Skriften om enhver himmelsk person som formidler Guds budskap" (George Q. Cannon: Gospel Truth, red. Jerreld L. Newquist [1987], s. 54). Skriften beretter om tallrike tilfeller hvor en engel viste seg personlig. Engler viste seg for Sakarias og Maria (se Lukas 1) og for kong Benjamin og Nephi, Helamans sønn (se Mosiah 3:2, 3. Ne. 7:1718). Dette er bare noen få eksempler. Da jeg var ung, trodde jeg at slike personlig besøk var den eneste betydningen av englers betjening. Som ung bærer av Det aronske prestedømme trodde jeg ikke at jeg ville se en engel, og jeg lurte på hva slike englebesøk hadde med Det aronske prestedømme å gjøre.
Men englers betjening kan også foregå usynlig. Englebudskap kan formidles ved en røst eller bare ved tanker eller følelser som meddeles sinnet. President John Taylor beskrev det som "englers eller Guds budbæreres påvirkning på vårt sinn, slik at hjertet kan oppfatte . . . åpenbaringer fra den evige verden" (Gospel Kingdom, red. G. Homer Durham [1987], s. 31).
Nephi beskrev tre tilkjennegivelser av englers betjening da han minnet sine opprørske brødre på at (1) de hadde "sett en engel", (2) de hadde "hørt hans røst fra tid til annen" og (3) også at en engel hadde "talt til [dem] med en stille lav stemme" selv om de var "følelsesløse" og ikke kunne "føle hans ord" (1. Ne. 17:45). Skriften inneholder mange andre utsagn om at engler sendes for å undervise i evangeliet og bringe mennesker til Kristus (se Heb. 1:14, Alma 39:19, Moro. 7:25, 29, 3132, L&p 20:35). De fleste meddelelser fra engler føles eller høres istedenfor å sees.
Hvordan holder Det aronske prestedømme nøkkelen til englers betjening? Svaret er det samme som for Herrens ånd.
I alminnelighet er velsignelsene i form av en åndelig ledsager og åndelig kommunikasjon bare tilgjengelige for dem som er rene. Som tidligere forklart, blir vi gjennom Det aronske prestedømmes ordinanser dåp og nadverd renset for våre synder og lovet at hvis vi holder våre pakter, vil vi alltid ha hans Ånd hos oss. Jeg tror at dette løftet ikke bare viser til Den hellige ånd, men også til englers betjening, for "engler taler ved den Hellige Ånds kraft, derfor taler de Kristi ord" (2. Ne. 32:3). Slik er det at de som bærer Det aronske prestedømme, åpner døren for alle medlemmer av Kirken som verdig tar del i nadverden til å nyte godt av å bli ledsaget av Herrens ånd og englers betjening.
IV.
De læresetningene jeg nettopp har omtalt, finnes i Skriften. Ut fra Skriften vet vi også at de som forretter i prestedømmet, handler på vegne av Herren (se L&p 1:38, 36:2). Jeg vil nå foreslå hvordan lærere og prester og diakoner bør utføre sine hellige oppgaver med å handle på vegne av Herren når de gjør klar, forretter og deler ut nadverden. Jeg vil ikke foreslå detaljerte regler, siden forholdene i ward og grener i vår verdensomspennende kirke er så forskjellige at en bestemt regel som virker nødvendig ett sted, kanskje ikke passer et annet sted. Jeg vil heller fremlegge et prinsipp basert på læresetningene. Hvis alle forstår dette prinsippet og retter seg etter det, skulle det være lite behov for regler. Hvis det er nødvendig med regler eller råd i enkelte tilfeller, kan lokale ledere gi dem, i overensstemmelse med læresetningene og deres tilhørende prinsipper.
Det prinsippet jeg foreslår for dem som forretter nadverden enten de gjør den klar, forretter eller deler ut er at de ikke skulle gjøre noe som forstyrrer noe medlem i hans eller hennes gudsdyrkelse og fornyelse av pakter. Dette prinsippet om ikke å forstyrre fører til noen ledsagende prinsipper.
Diakoner, lærere og prester skulle alltid se rene ut og være ærbødige i den måten de utfører sine høytidelige og hellige oppgaver på. Lærernes spesielle oppdrag med å gjøre klar nadverden er det minst synlige, men skulle likevel utføres med verdighet, rolig og ærbødig. Lærerne skulle alltid huske at symbolene de gjør klar representerer vår Herres legeme og blod.
For å unngå å bli avledet ved denne hellige anledning skulle prestene uttale nadverdsbønnene tydelig og klart. Bønner som man lirer av seg i rasende fart eller mumler utydelig, er ikke akseptable. Alle som er tilstede, skulle hjelpes til å forstå en ordinans og pakter som er så viktige at Herren foreskrev den nøyaktige ordlyd som skal nyttes. Alle skulle hjelpes til å konsentrere seg om disse hellige ordene når de fornyer sine pakter ved å ta del.
I forbindelse med dette emnet vil jeg vil fortelle om en vond erfaring fra min ungdom. Som 16 år gammel prest hadde jeg nettopp begynt i en deltidsjobb som hallomann ved en lokal radiostasjon. Etter at jeg hadde holdt bønn ved nadverdsbordet i wardet, fortalte en pike som var tilstede at det hørtes ut som om jeg leste et reklameinnslag. Kan dere forestille dere hvor skamfull jeg ble? Etter 50 år gjør denne bebreidelsen fremdeles vondt. Brødre, husk hvor viktige disse hellige bønnene er. Dere ber som en Herrens tjener på vegne av hele forsamlingen. Snakk så dere blir hørt og forstått, og si det som dere mener det.
Diakonene skulle dele ut nadverden på en ærbødig og ordentlig måte, uten unødvendige bevegelser eller uttrykk som retter oppmerksomheten mot dem. I alt de gjør skulle de unngå å forstyrre noe medlem i forsamlingen i deres tilbedelse og inngåelse av pakter.
Alle som medvirker i nadverden med å gjøre den klar, forrette eller dele ut skulle være velstelt og passende antrukket, og ikke noe ved dem skulle rette spesiell oppmerksomhet mot dem personlig. I utseende så vel som bevegelser skulle de unngå å avlede noen som er tilstede fra full oppmerksomhet mot tilbedelsen og inngåelsen av pakter som er formålet med denne hellige ordinans.
Dette prinsippet om ikke å forstyrre angår både det som sees og det som ikke sees. Hvis en som forretter denne hellige ordinans, er uverdig til å delta og dette er kjent for noen som er tilstede, er dette en alvorlig forstyrrelse for vedkommende. Unge menn, hvis noen av dere er uverdige, så ikke vent med å snakke med biskopen deres. Få råd fra ham om hva dere skulle gjøre for å kvalifisere dere til å delta verdig og passende i deres prestedømsoppgaver.
Jeg har et siste forslag. Med de prestene som holder på å bryte brødet som det eneste unntak, skulle alle som bærer Det aronske prestedømme, synge med i nadverdssalmen, som er en tilbedelse og forberedelse til å delta. Ingen trenger denne åndelige forberedelsen mer enn de prestedømsbærerne som skal medvirke i den. Mine unge brødre, det er viktig at dere synger nadverdssalmen. Vær så snill å gjøre det.
Det aronske prestedømme har nøklene til "omvendelsens evangelium og dåp til syndenes forlatelse" (L&p 84:27). Den rensende kraft i vår Frelsers forsoning fornyes for oss når vi tar del i nadverden. Løftet om at "hans Ånd alltid må være hos [oss]" (L&p 20:77) er helt avgjørende for vår åndelighet. Det aronske prestedømmes ordinanser er vesentlige for alt dette. Jeg vitner om at dette er sant, og jeg ber om at våre brødre i Det aronske prestedømme vil forstå betydningen av sitt hellige ansvar og utføre det verdig, i Jesu Kristi navn, amen.
Previous
