Prestedømsquorumet Eldste D. Todd Christofferson i De syttis presidentskap Bestem deg nå for å gjøre alt som står i din makt for å gjøre ditt prestedømsquorum til et som er verd navnet, et som er trofast mot sin misjon. I 1918 var bror George Goates en farmer som dyrket sukkerroer i Lehi i Utah. Vinteren kom tidlig det året og mye av avlingen frøs i jorden. For George og hans unge sønn Francis var innhøstningen treg og vanskelig. I mellomtiden raste en influensaepidemi. Den fryktede sykdommen tok livet av Georges sønn Charles og tre av Charles' små barn ­ to små piker og en gutt. På bare seks dager foretok den sørgende George Goates tre turer til Ogden i Utah for å hente kroppene hjem til begravelse. Da denne fryktelige avbrytelsen var over, spente George og Francis for vognen og dro ut på roeåkeren igjen. "På veien passerte de vogn på vogn med roer på vei til fabrikken som ble kjørt av farmere i nabolaget. Kjørerne hilste og vinket da de passerte: 'Hei, onkel George', 'Virkelig trist, George', 'Det er hardt, George', 'Du har mange venner, George'. På den siste vognen satt . . . den fregnete Jasper Rolfe. Han vinket en oppmuntrende hilsen og ropte: 'Det var de siste, onkel George.' [Bror Goates] snudde seg til Francis og sa: 'Jeg skulle ønske det var våre.' Da de kom til grinden, hoppet Francis ned av den store, røde vognen og åpnet grinden mens [faren] kjørte til åkeren. [George] rettet seg opp, stoppet hestene . . . og kikket ut over åkeren . . . Det fantes ikke en sukkerroe på hele åkeren. Da gikk det opp for ham hva Jasper Rolfe mente da han ropte: 'Det var de siste, onkel George!' [ George] gikk ned av vognen, tok opp en håndfull av den gode, brune jorden han var så glad i, og deretter . . . en roetopp, og han så et øyeblikk på disse symbolene på hans arbeid, som om han ikke kunne tro sine egne øyne. Deretter satte [han] seg ned på en haug med roetopper ­ denne mannen som hentet hjem fire av sine kjære på bare seks dager for å begrave dem, laget kister, gravde graver og til og med hjalp til med begravelsestøyet ­ denne forunderlige mannen som aldri nølte, kviet seg eller vaklet under denne opprivende prøvelsen ­ satte seg ned på en haug med roetopper og hulket som et lite barn. Så reiste han seg, tørket øynene, . . . så opp mot himmelen og sa: 'Takk, Fader, for eldstene i vårt ward.'"1 Det er slike eldster jeg ønsker å tale om i kveld. Jeg ønsker å tale om brødre i prestedømmet. Jeg ønsker å tale om prestedømsquorumet. President Boyd K. Packer har forklart at "i oldtiden når en mann ble utnevnt til en utvalgt gruppe, forklarte hans fullmaktsbrev, som alltid ble skrevet på latin, organisasjonens ansvar, definerte hvem som skulle være medlemmer, og så kom alltid ordene: quorum vos unum, som betyr: 'som vi vil at du skal tilhøre'.2 I evangelieutdelingen i tidenes fylde har Herren opplyst at prestedømmet skal organiseres i quorum, dvs. utvalgte forsamlinger av brødre som er gitt myndighet til å ivareta Herrens sak og føre hans verk fremover. Et quorum er et brorskap . . . [Medlemskap i et quorum] blir en rett som tilkommer en som ordineres til et embede i prestedømmet."3 Skriften fastsetter prestedømsquorumene og deres respektive plikter i Jesu Kristi Kirke i dag, deriblant Det første presidentskap,4 De tolv apostlers quorum5 og De syttis quorum.6 De "faste tjenere" i Sions staver identifiseres, høyprestene og eldstene,7 så vel som de tre quorumene i Det aronske prestedømme: prestene, lærerne og diakonene.8 For 60 år siden kom eldste Stephen L Richards, som da var medlem av De tolvs quorum, med et meget konsist utsagn om prestedømsquorumenes funksjon. Han sa: "Et quorum er tre ting: for det første en klasse, for det annet et brorskap og for det tredje en tjeneste-enhet."9 La oss se ganske kort på disse tre aspektene ved prestedømsquorumene. For det første er et quorum en klasse. Når et quorum eller en gruppe i prestedømmet kommer sammen som en klasse, kan medlemmene lære sammen, "oppdras i Guds gode ord"10 og vokse åndelig. Vi studerer så vi kan bli bedre til å undervise.11 Fra og med i år har prestedømmet et pensumprogram, som delvis er felles med Hjelpeforeningens, som kan gjenopplive quorumene og gjøre dem til "profetenes skole".12 På den annen og tredje søndag i måneden baseres studiet på læresetninger fra Kirkens presidenter. Undervisningskilden i 1998­99 er en samling utdrag fra Brigham Youngs prekener. Det er en tekst som er rik på læresetninger og anvendelsesmuligheter. Pensumet fortsetter på den fjerde søndagen med Læresetninger for vår tid, en anledning til å studere aktuelle saker i evangeliet som er godkjent av Det første presidentskap. Brødre, dere som er ledere for quorum og grupper, vær så snill å studere instruksjonene Det første presidentskap har gitt vedrørende dette nye pensum til dere forstår dem fullt ut. Gjennomfør dem så omhyggelig. Quorumene i Det aronske prestedømme er også velsignet med førsteklasses klassestoff, selv om det ikke alltid har vært slik. I begynnelsen av dette århundre var det slik at mens enkelte staver satte opp trykte, systematiske leksjonsoversikter for quorumene i Det aronske prestedømme, overlot andre de unge mennene til seg selv. Dette førte "til noen uvanlige prestedømsmøter etter våre normer. En lavere prestedømsgruppe delte f.eks. klassetiden mellom leksjoner i religion og eventyrlige bøker som Tom Sawyer, Jungelboken, The Call of the Wild, Pigs Is Pigs og Frank Among the Rancheros."13 I dag er slik "kulturell berikelse" for andre tider og anledninger. Når quorumet kommer sammen som en klasse, er tiden forbeholdt det som hører en høyere orden til. Dagens pensum i Det aronske prestedømme omfatter temaer som "pakter leder våre handlinger", "respekt for mødre og deres guddommelige rolle", "verdsetting og oppmuntring av dem som har funksjonshemninger" og "moralsk mot", for bare å nevne noen få. Quorum i Det aronske prestedømme fortjener en virkelig prestedømsklasse som en del av en solid quorumserfaring. For det annet er et quorum et brorskap. På generalkonferansen i oktober 1982 fortalte eldste Robert L. Backman om hva en ung mann ved navn Mark Peterson opplevde. Like etter at han ble ordinert til diakon, satte diakonenes quorumspresidentskap opp en avtale med Mark og hans foreldre i deres hjem. "Dørklokken ringte nøyaktig på avtalt klokkeslett. Presidentskapets medlemmer sto på trappen, kledd i dress, hvite skjorter og slips, og hver av dem hadde med seg sine eksemplarer av Skriften. Da de satte seg ned sammen med Mark og foreldrene hans, åpnet de først med en bønn, og ga deretter en møteplan til alle som var til stede. Presidenten slo så opp i Skriften og lot Mark og hans far lese skriftstedene som omhandler Det aronske prestedømmes kraft, hva det er, og en diakons spesielle plikter. Presidenten snakket så spesielt om Marks ansvarsoppgaver og plikter, hvordan han skulle kle seg, hvordan han skulle dele ut nadverden, virke som budbringer og samle inn fasteoffer. Deretter spurte de ham om han hadde noe å spørre om. Idet de skulle til å gå, ønsket de ham velkommen til quorumet og tilbød ham hjelp når som helst han måtte trenge det. Da de hadde gått, sa Mark . . . til sin far: 'De sto det stor respekt av!'"14 Brorskapet i prestedømsquorumene kan det virkelig stå respekt av. Da jeg ble medlem av et quorum i De sytti, antok jeg at jeg kunne bli akseptert av mine brødre etter som tiden gikk hvis jeg greide å vise meg verdig til å være sammen med dem. Jeg håpet at jeg en gang skulle holde mål og bli godkjent. Jeg ble overrasket over straks å finne ut at jeg var velkommen og helt fra begynnelsen av ble behandlet som en bror, som en likemann av menn som var mye mer talentfulle og hadde gjort mye mer enn jeg. Jeg har blitt støttet og oppmuntret, elsket og undervist i mitt quorum fra første dag. Derfor føler jeg et sterkt ønske om å bidra til arbeidet i quorumet og hjelpe mine brødre så mye som jeg kan. President David O. McKay forkynte: "Hvis prestedømmet betydde bare personlig fornemhet eller individuell opphøyelse, ville det ikke ha vært behov for grupper eller quorum. Bare det at det finnes slike grupper, opprettet ved myndighet fra Gud, forkynner at vi er avhengige av hverandre, er absolutt avhengige av gjensidig hjelp og assistanse."15 Og glem ikke at ikke noe sted er brorskapet i quorumene mer avgjørende enn når det er snakk om nydøpte brødre og deres familier. Quorums- og gruppeledere skulle være de ledende røster og drivende krefter for dem i alle wards- og grensråd med hensyn til å holde på konvertitter. For det tredje er quorumet en tjeneste-enhet. Da jeg snakket om pensumet i Det melkisedekske prestedømme, nevnte jeg ikke hva som foregår den første søndagen i måneden. Det er et meget spesielt møte. Den første søndagen møtes prestedømsbærerne i quorum og grupper for å lære sine plikter og planlegge sitt arbeid. På dagsordenen står opplæring og diskusjon, rapporter og oppdrag. Det er en tid til å lære hvordan man utfører prestedømsordinanser og gir velsignelser på riktig måte. Det er en tid for prestedømmets oppgaver. Det er en tid til å sette prestedømmet i virksomhet. Jeg kan forestille meg et slikt møte for 80 år siden i Lehi i Utah, da eldstene la en plan for innhøsting av sukkerroene til sin hårdt rammede bror, George Goates. Quorumene både i Det melkisedekske og Det aronske prestedømme vil finne sin åndelige dimensjon i tjeneste. Vår store presiderende høyprest og eksempel er Jesus Kristus, som sa: "Den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener. Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell. For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted."16 For mange år siden uttrykte president Gordon B. Hinckley noe av en visjon i forbindelse med quorumene i prestedømmet. Han sa: "Det vil bli en vidunderlig dag, brødre ­ det vil bli en dag som oppfyller Herrens hensikt ­ når prestedømsquorumet vårt blir en kilde til styrke for alle som tilhører det, når enhver slik mann ved passende anledninger kan være i stand til å si: 'Jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg er rede til å støtte mine brødre i alle deres behov, likesom jeg stoler på at også de står klare til å hjelpe meg med mine problemer. Ved samarbeid skal vi vokse åndelig som de Guds sønner vi er. Ved samarbeid kan vi stå, uten forlegenhet og uten frykt, imot enhver motgangsvind som måtte blåse, det være seg en økonomisk, sosial eller åndelig vind.'"17 Vi må ikke lenger utsette eller vente på denne store oppfyllelsens dag. Hver enkelt av dere som har fått en ordinasjon i prestedømmet, tilhører et quorum. Hvis du bor på et sted der det ikke er mange nok brødre til å danne et quorum, er du medlem av en prestedømsgruppe som vil bli til et quorum. Bestem deg nå for å gjøre alt som står i din makt for å gjøre ditt prestedømsquorum til et som er verd navnet, et som er trofast mot sin misjon. Studer sammen med dine brødre i quorumsklassen. Stå sammen med dem i quorumets brorskap. Arbeid sammen med dem i quorumstjeneste. Quorumet, brødre, quorumet, i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Vaughn Featherstone i Conference Report, apr. 1973, s. 46­48; eller Ensign, juli 1973, s. 36­37. 2. A Royal Priesthood, Melchizedek Priesthood Study Guide (1975­76), s. 131]. 3. "Hva enhver eldste skulle vite ­ og også enhver søster ­ en elementær innføring i prinsippene for prestedømmets styre", Lys over Norge, nov. 1994, s. 19. 4. L&p 102:9­10, 107:9, 22, 78­81, 91­92. 5. L&p 18:26­27, 107:23­24, 33, 35, 58. 6. L&p 107:25­26, 34, 38, 93­97. 7. Se L&p 20:38­45, 43:15­16, 107:7, 10­12, 17, 89, 124:133­135, 137. 8. Se L&p 20:46­60, 107:60­63, 85­88. 9. I Conference Report, okt. 1938, s. 118. 10. Moroni 6:4. 11. Se L&p 50:13­14. 12. Se L&p 88:127. 13. William Hartley: "The Priesthood Reform Movement, 1908­1922", BYU Studies, vinteren 1973, s. 138. 14. I Lys over Norge, apr. 1983, s. 64. 15. I Conference Report, okt. 1968, s. 84; eller Improvement Era, des. 1968, s. 84. 16. Markus 10:43­45. 17. "Prestedømsquorumenes ansvar for velferd", Lys over Norge, april 1978, s. 121­22.