Eldste David E. Sorensen
i De syttis presidentskap
Det å ha et tempel nær skulle tjene som en påminnelse om pakter vi har inngått, behovet for integritet og det faktum at Gud aldri er langt unna.
Eldste Maxwell, du er en stor skatt for Kirken og en velsignelse for verden som helhet. Må Gud velsigne deg og bevare deg.
Brødre og søstre, det føles skremmende å stå foran dere. Da jeg vokste opp, bodde familien vår på en kvegranch syd i de sentrale deler av Utah, og jeg tilbragte mye tid i sadelen med å samle og røkte kveg. Jeg må tilstå at en del av meg akkurat nå ville følt seg bedre til mote ved å manøvrere unna en stor okse enn å tale her i dag, men jeg vet jeg er blant venner, og jeg tror av hele mitt hjerte at det arbeidet vi utfører er viktig.
I Kirkens tidligste tid da det bare var noen få medlemmer, sa profeten Joseph Smith til en gruppe menn: "Dere vet ikke mer om Kirkens og rikets fremtid enn et spedbarn på mors fang. Dere fatter det ikke . . . Det er bare en liten håndfull prestedømme dere ser her i kveld, men denne kirken vil fylle Nord- og Syd-Amerika den vil fylle verden." (Sitert av Wilford Woodruff i Conference Report, apr. 1898, s. 57.) Vi begynner å se en delvis oppfyllelse av denne profetien.
Etter hvert som Kirkens medlemstall har økt rundt om i verden, har også behovet for templer økt. President Hinckley sa for 13 år siden: "Det hellige og viktige arbeidet som foregår i templene, må påskyndes, og for at dette skal skje, må templene bringes nærmere folket istedenfor å få folk til å reise så langt til templene." ("Gled dere i denne store tempelbyggingens tid", Lys over Norge, nr. 2 1986, s. 42.)
La meg gi dere noen tall som viser hvor langt Kirken har kommet i bestrebelsen på å bringe templer nærmere medlemmene:
I året 1900 var det bare fire templer i drift alle i delstaten Utah.
I de neste 50 årene, fra 1900 til 1950, ble fire nye templer innviet, og vi hadde i alt åtte. Så i sitt første århundre bygget Kirken omtrent ett tempel pr. tiår.
På de 30 årene mellom 1951 og 1980 ble ytterligere 11 templer bygget, og vi hadde i alt 19. Dette var en raskere økning, men fremdeles var det mange medlemmer som måtte spare i årevis og reise lange veier.
I 1980-årene intensiverte Kirken oppføringen av templer. Innen 1997 var ytterligere 32 templer innviet, omtrent to pr. år.
Kirken har nå tatt fatt på den mest omfattende æra av tempelbygging i sin historie. I 1998 er to templer blitt innviet, mens 15 til er under oppføring, og i tillegg er 26 tempeltomter under klargjøring for grunnarbeider. Disse 43 templene, pluss de som nå er i drift, bringer det totale antall opp i 94.
Dette er en overordentlig stor velsignelse for oss som medlemmer av Kirken. Det gamle testamente beskriver noe av den glede som kommer av at folk bygger disse hellige stedene: "De sang lov og pris for Herren . . . Og alt folket brøt ut i et stort fryderop og priste Herren fordi grunnvollen var lagt til Herrens hus" (Esra 3:11, se også vers 10, 12, 13).
Når vi ser disse nye templene bli oppført, tror jeg at også vi vil ha grunn til å prise Herren og gråte av glede.
Når vi ser hvilke store anstrengelser president Hinckley og andre har gjort for å bygge nye templer, kan vi stoppe opp og spørre oss selv hvorfor templer er så viktige. Folk utenfor Kirken forstår antagelig ikke forskjellen mellom et vanlig møtehus, som det er mange tusen av, og disse meget spesiell bygningene vi kaller templer.
President Hinckley forklarte forskjellen slik: "Disse enestående og praktfulle bygningene og ordinansene som forrettes i dem, representerer det ypperste i vår gudsdyrkelse. Disse ordinansene blir de dypeste uttrykk for vår teologi." ("Om misjoner, templer og forvaltning", Lys over Norge, jan. 1996, s. 56.) Med andre ord er templer av stor verdi for oss fordi de lar oss gi uttrykk for kjernen i vår teologi, som er å komme til Kristus.
Templer gjør det på minst to måter. For det første er de et symbol på Kristus og hans Fader, og de minner oss bokstavelig om dem og lærer oss om dem. Vi vet at Kristus tilbragte viktige perioder av sitt virke ved templet i Jerusalem (se Johannes 78, Matteus 2123, Markus 1112, Lukas 20), og brukte ofte symbolikk fra templet i sin undervisning. Han sammenlignet ofte seg selv med symboler som ble brukt i templet, som lys og vann (se f.eks. Johannes 7:38, 8:12). Vårt tempelarbeid i dag innbefatter mange symbolske henvisninger til Kristus, fra spirene utenfor som retter vårt blikk mot himmelen, til de hvite klærne vi bærer inne i templet for å symbolisere at vi, som det står i Åpenbaringen, har kommet "ut av den store trengsel, og . . . har tvettet [våre] kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod" (Åp. 7:14).
Templer står som en konstant fysisk påminnelse om Faderens nåde og godhet. Dette hjelper siste-dagers-helliges samfunn til å styrke seg selv. President George Q. Cannon sa: "Hver eneste grunnsten som er lagt for et tempel, og hvert eneste tempel som er fullført . . . minsker Satans makt på jorden og øker Guds kraft og vår gudfryktighet." (Hjørnestensnedleggelsen til Logan tempel 19. sep. 1877; sitert i Nolan Porter Olsen: Logan Temple: The First 100 Years, [1978], s. 34.)
Templer har alltid symbolisert at vi er i Herrens nærhet. "La dem bygge en helligdom for meg, og jeg vil bo midt iblant dem", sa Herren. "Og jeg vil komme sammen med deg der, . . . og jeg vil tale med deg" (2. Mosebok 25:8, 22). Det er en nærhet til Gud som kommer ved hyppig tilbedelse i Herrens hus. Vi kan komme for å bli kjent med ham og føle oss velkommen "hjemme" i hans hus.
Med templer på så mange steder rundt om i verden vil flere av oss ha dem i nærheten til å minne oss om Kristus og hans offer for oss. Det å ha et tempel nær skulle tjene som en påminnelse om pakter vi har inngått, behovet for integritet og det faktum at Gud aldri er langt unna.
Utover sitt blotte nærvær og sin ytre symbolikk kan templer inspirere oss til å komme til Kristus på en annen måte nemlig ved de ordinanser vi utfører i dem. Alle tempelordinanser er sentrert om Jesus Kristus og hans guddommelige misjon, og de utføres ved Det melkisedekske prestedømmes myndighet. Lære og pakter 84 sier: "Og uten evangeliets ordinanser og prestedømmets myndighet blir ikke guddommelighetens kraft tilkjennegitt mennesker i kjødet" (L&p 84:21). Hver ordinans er beregnet på å åpenbare noe for oss om Kristus og vårt forhold til Gud.
Mens noen ordinanser i templet synes lette å forstå, som evig ekteskap, krever andre omhyggelig og lang åndelig forberedelse før deres fulle betydning blir klar for oss. I sitt første brev til korinterne beskriver Paulus nødvendigheten av å ha Guds ånd med oss for å kunne forstå det som er av Gud: "Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss" (1. Kor. 2:12, se også v. 11, 14). Når Guds ånd hjelper oss å forstå og kjenne hans plan for oss, vil vi ikke bare få større kunnskap, men også finne en større grad av fred og medfølelse.
Tempelordinansene gir også anledning til å styrke vår familie, noe som er høyst nødvendig i dag. Styrke kan oppnås ved å utføre tempelordinanser stedfortredende for våre forfedre, og derved skape et "sammenføyende ledd" mellom foreldre og barn (se L&p 128:18). I templet kan vi for eksempel bli døpt stedfortredende for våre aner som kanskje ikke fikk anledning til å høre evangeliet mens de var på jorden (se 1. Kor. 15:29).
I Japan var jeg vitne til at en 21 år gammel mann tok imot evangeliet. Etter dåpen var han eneste medlem av Kirken i sin familie. Han utførte det slektshistoriske arbeidet for sin avdøde bestefar så han kunne utføre stedfortredende ordinansarbeid for ham og bokstavelig gjøre noe for sin bestefar som han ikke lenger kunne gjøre selv. Da denne unge mannen kom opp av døpefonten, hadde han tårer i øynene. Han sa: "Nå vet og føler jeg jeg har et vitnesbyrd om at jeg ikke er det eneste medlem av Kirken i min familie." Disse ordinansene styrket hans forhold til familien og bragte en ny nærhet inn i hans liv.
Ved innvielsen av Manti tempel ba president Lorenzo Snow: "Må dette hellige tempel være for dem som en av portene inn til himmelen som åpner den rette og smale sti som fører til evig liv og evig herredømme." (Innvielsen av Manti tempel, 21. mai 1888.)
Brødre og søstre, himmelens porter er åpne for oss, og den Herre Jesus Kristus innbyr oss til å komme til ham. Jeg bærer ydmykt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen
Previous
