Hva spør folk om angående oss? President Gordon B. Hinckley Jeg ønsker bare . . . å gi, så enkelt jeg kan, mitt svar på det folk spør om angående oss. Mine kjære brødre og søstre, det er en stor ære å tale til dere ved denne anledningen. Vi blir ofte intervjuet av media nå for tiden. Som mange av dere vet, var jeg nylig med i fjernsynsprogrammet Larry King Live. Jeg gikk med på dette fordi jeg følte at selv om det kunne være en risiko forbundet med det, var det også en fin anledning til å tale til verden om saker vi er opptatt av. I løpet av programmet spurte herr King meg rett frem: "Hva er din rolle? Du er leder for en stor religion. Hva er din rolle?" Jeg svarte: "Min rolle er å forkynne Guds lære. Min rolle er å være et eksempel for menneskene. Min rolle er å forsvare sannheten. Min rolle er å bevare de verdier som er viktige i vår sivilisasjon og vårt samfunn. Min rolle er å lede." Dette svaret var improvisert. Jeg hadde ikke ventet det spørsmålet. Men i tråd med dette svaret har jeg i dag tenkt å stille omtrent et halvt dusin spørsmål som vi stadig får fra mediafolk og andre kirker. Ved denne anledning må jeg nødvendigvis fatte meg i korthet. Hver enkelt av disse sakene er verd en hel avhandling. Jeg har valgt disse spørsmålene helt tilfeldig og ikke satt dem i noen spesiell rekkefølge, unntatt det første. Jeg ønsker ikke å argumentere med noen. Jeg respekterer enhver manns og kvinnes religion, og hedrer dem i deres ønske om å etterleve den. Jeg ønsker bare ganske enkelt å gi, så enkelt jeg kan, mitt svar på det folk spør om angående oss. Spørsmål 1: Hva er de siste-dagers-helliges lære om Guddommen, om Gud? Helt siden Det første syn fant sted, har folk stilt dette spørsmålet, og de fortsetter å stille det og vil gjøre det så lenge de tror på sin tradisjons Gud, mens vi bærer vitnesbyrd om Gud slik han er åpenbart i nyere tid. Profeten Joseph erklærte: "Det er evangeliets første prinsipp med bestemthet å kjenne Guds karakter og vite at vi kan samtale med ham som et menneske samtaler med et annet." (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 262.) "Vi tror på Gud, den evige Fader, og på hans Sønn, Jesus Kristus, og på Den hellige ånd" (1. trosartikkel). Denne første trosartikkelen er selve innbegrepet av vår lære. Vi godtar ikke den athanasiske trosbekjennelse. Vi godtar ikke den nikenske trosbekjennelse eller noen annen trosbekjennelse som er basert på menneskers tradisjoner og konklusjoner. Som grunnlag for vår lære godtar vi profeten Joseph Smiths erklæring om at da han gikk ut i skogen og ba om visdom, "hvilte lyset på meg, [og jeg så] to personer, hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over meg i luften. En av dem talte til meg, kalte meg ved navn og sa, idet han pekte på den annen: 'Dette er min elskede Sønn. Hør ham!'" (Joseph Smith ­ Historie 1:17.) To personer sto foran ham. Han så dem. Deres skikkelser var som menneskers, men med mye mer glans og herlighet. Han talte til dem. De talte til ham. De var ikke usynlige ånder. Hver av dem var en adskilt person. De var personer av kjøtt og ben, hvis natur ble bekreftet på ny i senere åpenbaringer som profeten mottok. Hele vår sak som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige hviler på holdbarheten av dette strålende første syn. Sløret ble trukket til side for å innlede denne tidenes fyldes evangelieutdeling. Ikke noe annet vi baserer vår lære på, ikke noe vi forkynner, ikke noe vi etterlever, er av større betydning enn denne første erklæring. Jeg tør påstå at hvis Joseph Smith samtalte med Gud Faderen og hans elskede Sønn, da er alt annet han sa, sant. Det er dette punktet som er grunnlaget for den vei som leder til frelse og evig liv. Er vi kristne? Naturligvis er vi kristne. Vi tror på Kristus. Vi tilber Kristus. Vi påtar oss med en høytidelig pakt hans hellige navn. Den kirken vi tilhører, bærer hans navn. Han er vår Herre, vår Frelser, vår Forløser som den store forsoningen ble tilveiebragt gjennom med frelse og evig liv. Spørsmål 2: Hvilken holdning har deres kirke til homofili? Vi tror for det første at ekteskap mellom mann og kvinne er foreskrevet av Gud. Vi tror at ekteskapet kan være evig gjennom utøvelse av det evige prestedømmets myndighet i Herrens hus. Folk spør om vårt syn på personer som betrakter seg som såkalte homoseksuelle og lesbiske. Mitt svar er at vi elsker dem som Guds sønner og døtre. De kan ha visse tilbøyeligheter som er sterke og vanskelige å kontrollere. De fleste mennesker har tilbøyeligheter av en eller annen art til forskjellige tider. Hvis de ikke gir etter for disse tilbøyelighetene, kan de gå fremover slik alle andre medlemmer av Kirken gjør. Hvis de bryter kyskhetsloven og Kirkens moralnormer, underkastes de Kirkens disiplin, akkurat slik andre gjør. Vi ønsker å hjelpe disse menneskene, styrke dem, bistå dem i deres problemer og hjelpe dem med deres vanskeligheter. Men vi kan ikke forholde oss passive hvis de innlater seg på umoral, hvis de prøver å støtte og forsvare og leve i såkalte partnerskapsforhold. Å tillate det ville være å ta lett på det svært alvorlige og hellige grunnlag for det Gud-gitte ekteskap og selve dets formål, nemlig å opprette familier. Spørsmål 3: Hvilket standpunkt har dere til abort? Ifølge Centers for Disease Control and Prevention (Senteret for bekjempelse og forebygging av sykdom) ble over 1 200 000 aborter foretatt i 1995 bare i USA. Hva har skjedd med vår respekt for menneskelivet? Hvordan kan kvinner, og menn, fornekte den store og dyrebare livets gave som er guddommelig i sin opprinnelse og natur? Hvor fantastisk er ikke et barn! Hvor nydelig er ikke en nyfødt! Det finnes ikke noe større mirakel enn det å skape menneskeliv. Abort er noe heslig, noe nedverdigende, noe som uunngåelig fører til anger og sorg og savn. Selv om vi fordømmer abort, mener vi det kan tillates i tilfeller hvor svangerskapet er et resultat av incest eller voldtekt, når morens liv eller helse står på spill ifølge medisinsk ekspertise, eller når kompetente leger har fastslått at fosteret har alvorlige defekter som gjør at barnet ikke vil overleve fødselen. Men slike tilfeller er sjeldne, og det er bare en ubetydelig mulighet for at de inntreffer. I slike tilfeller blir de som står overfor problemet, bedt om å rådføre seg med sine lokale ledere i Kirken og be i stor oppriktighet for å motta en bekreftelse gjennom bønn før de går videre. Det finnes en langt bedre utvei. Hvis det ikke er noen utsikter til å gifte seg med mannen som er involvert, og hvis moren blir alene, gjenstår et svært godt alternativ, nemlig å la barnet bli adoptert av foreldre som vil elske det og ta seg av det. Det finnes mange slike ektepar i gode hjem som lengter etter et barn og som ikke kan få noen. Spørsmål 4: Hvilket standpunkt har Kirken til polygami? I disse dager ser vi mange avisartikler om dette emnet. Dette har sin årsak i et tilfelle med angivelig overgrep mot barn blant noen av dem som praktiserer mangegifte. Jeg vil kategorisk fastslå at denne kirken ikke har noe som helst å gjøre med dem som praktiserer polygami. De er ikke medlemmer av denne kirken. De fleste har aldri vært medlemmer. De bryter landets lov. De vet at de bryter loven. De er underlagt dens straff. Kirken har naturligvis ingen som helst myndighet i denne saken. Hvis det oppdages at noen av våre medlemmer praktiserer mangegifte, blir de utelukket, den alvorligste straff Kirken kan pålegge. Ikke bare bryter de som er involvert i dette, direkte landets lov, de overtrer også denne kirkes lov. En av våre trosartikler er forpliktende for oss. Den fastslår: "Vi tror at vi må innordne oss under konger, presidenter, fyrster og øvrighetspersoner, og at vi må adlyde, hedre og oppholde lovene" (12. trosartikkel). Man kan ikke adlyde loven og være ulydig mot loven på samme tid. Det finnes ikke noe slikt som "mormon-fundamentalister". Det er en selvmotsigelse å bruke de to ordene sammen. For over hundre år siden åpenbarte Gud tydelig til sin profet Wilford Woodruff at praktiseringen av mangegifte skulle opphøre, noe som betyr at det nå er imot Guds lov. Selv i land hvor sivile eller religiøse lover tillater polygami, lærer Kirken at ekteskap må være monogame og aksepterer ikke som medlemmer mennesker som praktiserer mangegifte. Spørsmål 5: Hva tilskriver du Kirkens vekst? Vi vokser. Vi vokser på en fantastisk måte. Med naturlig tilvekst og døpte konvertitter blir vi ca. 400 000 flere pr. år. På basis av 10 millioner er dette ca. 4 prosent, noe som er uvanlig mye for en kirke. Folk ser etter et trygt ankerfeste i en verden med stadig skiftende verdier. De ønsker noe de kan holde fast ved mens verden rundt dem i større grad ser ut til å være i forvirring. De blir ønsket velkommen som nye konvertitter, og vi får dem til å føle seg hjemme. De merker varmen i de siste-dagers-helliges fellesskap. De blir satt i arbeid. De blir gitt ansvar. Vi lar dem føle seg som en del av denne store fremmarsjen av dette Guds verk. Og naturligvis, vi har misjonærer som hjelper dem i deres søken etter sannhet. De oppdager snart at det forventes mye av dem som siste-dagers-hellige. De motsetter seg ikke dette. De holder mål og liker det. De venter at deres religion skal være krevende, at den krever at deres liv forandres. De fyller kravene. De bærer vitnesbyrd om det store gode de har mottatt. De er begeistret og trofaste. Spørsmål 6: Hva med mishandling av ektefelle og barn? Vi fordømmer på det sterkeste alle former for overgrep. Vi fordømmer fysisk, seksuell, verbal eller følelsesmessig mishandling av ektefelle eller barn. Vår erklæring til verden om familien fastslår: "Mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn . . . Foreldre har en hellig plikt til å oppdra sine barn i kjærlighet og rettferdighet, til å dekke deres fysiske og åndelige behov . . . Ektemenn og hustruer ­ mødre og fedre ­ vil bli holdt ansvarlige for Gud når det gjelder å oppfylle disse forpliktelsene" (Familien ­ En erklæring til verden). Vi gjør alt vi kan for å stoppe dette fryktelige onde. Når man anerkjenner at en ektemann og hustru er likeverdige, når man erkjenner at hvert barn som fødes i verden, er et Guds barn, da vil resultatet være at man får en sterkere følelse av ansvar for å pleie, hjelpe og elske med en varig kjærlighet dem man har ansvaret for. Ingen mann som mishandler sin hustru eller sine barn, er verdig til å ha Guds prestedømme. Ingen mann som mishandler sin hustru eller sine barn, er verdig til å betraktes som et godt medlem av denne kirken. Overgrep mot ektefelle og barn er en meget alvorlig overtredelse i Guds øyne, og enhver som gir seg ut på det, kan vente å bli disiplinert av Kirken. Spørsmål 7: Hvordan finansierer Kirken sitt arbeid? Bror Faust talte meget godt om det i formiddag. Andre mennesker undres hvordan vi kan gjøre så mye. De snakker og skriver om at Kirken har stor rikdom og enorme aktiva. Vi har aktiva. Vi har gudshus spredt utover hele jorden. Vi bygger et stort antall nye hvert år. Vi driver et storslått program for høyere utdannelse, med seminarer og institutter. Vi har en unik slektshistorisk samling. Vi har en stor misjonærorganisasjon, som medfører vedlikehold av misjonshjem og andre lokaler i tillegg til utgiftene forbundet med å holde misjonærene i arbeid, noe som misjonærene selv og deres familier dekker. Vi driver andre virksomheter som alle krever midler. Men alt dette og mer er pengekrevende og ikke inntektsbringende. Det koster mye å drive Kirken. Dens verdensomspennende virksomhet finansieres ved innviede tiendemidler fra trofaste medlemmer. For et fantastisk og strålende prinsipp tiendeloven er! Den er så enkel å forstå og følge. Det er Herrens finanslov. Jeg takker Herren fra mitt hjertes innerste for den tro de har som betaler en ærlig tiende. Er de fattigere av den grunn? Vi bærer vitnesbyrd om at Herren på en eller annen måte ifølge sin guddommelige omtenksomhet betaler oss tilbake, og gjør det generøst. Det er ingen skatt. Det er et frivillig offer som gis i fortrolighet. Det er et prinsipp som ledsages av et bemerkelsesverdig løfte. Gud har sagt at han vil "åpne himmelens sluser for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål" (Malaki 3:10). Det er hans løfte. Han har evne til å oppfylle dette løftet. Og det er mitt vitnesbyrd at han gjør det. Ja, dette er alt jeg har tid til nå. Det kunne være mange andre saker. Dette er bare et eksempel på spørsmål som menneskene i en nysgjerrig verden stiller oss. Vi må vite følgende, dere og jeg som bekjenner oss til denne kirkens lære, at dette er Guds verk, ledet av den Herre Jesus Kristus, at den drives ifølge deres plan og deres mønster, og at den medfører deres velsignelser. Hvorfor er vi et slikt lykkelig folk? Det er på grunn av vår tro, den trygge forsikringen i vårt hjerte om at vår Fader i himmelen, som overvåker alt, vil se etter sine sønner og døtre som vandrer for ham i kjærlighet, takknemlighet og lydighet. Vi vil alltid være et lykkelig folk hvis vi vil leve slik. Synd har aldri vært lykke. Overtredelse har aldri vært lykke. Falskhet i ord eller adferd har aldri vært lykke. Lykke kommer ved lydighet til læresetningene og budene til Gud vår evige Fader og hans elskede Sønn, Herren Jesus Kristus. Som jeg har sagt før fra denne talerstol, mine brødre og søstre, vi er glad i dere. Vi er glad i dere på grunn av deres tro og godhet. Vi er glad i dere på grunn av deres villighet til å gjøre alt dere blir bedt om å gjøre. Vi er glad i dere på grunn av deres lydighet mot Herrens vilje. Fordi vi vet at dette verk er sant, går vi fremover, hver enkelt av oss. Måtte vi gjøre en fornyet innsats for å iføre oss Guds fulle rustning og se hen til ham, er min ydmyke bønn i vår Forløsers, den Herre Jesu Kristi navn, amen.