Personlig renhet Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum En som bruker en annens gudgitte kropp uten guddommelig godkjenning, misbruker selve sjelen til vedkommende, et overgrep mot livets virkelige hensikt og prosess. Fordi dagens umorals vinder virvler uhyggelig rundt dem, er jeg bekymret for enhver av våre unge eller unge voksne som måtte være forvirret over prinsippene for personlig renhet, over forpliktelse til fullstendig kyskhet før ekteskapet og fullstendig trofasthet deretter. I lys av hva som skjer i verden som de ser og hører, og i håp om å styrke foreldre når det gjelder å lære sine barn høyere normer, ønsker jeg i dag å tale om moralsk renhet. Fordi dette emnet er så hellig, ber jeg oppriktig om at Den hellige ånd må veilede meg når jeg nå skal ordlegge meg mer direkte enn jeg normalt ville foretrukket.1 Når jeg skal tale om dette emnet, dokumenterer jeg ikke en mengde samfunnsonder med statistiske tall som er like dystre som eksemplene er uhyggelige. Jeg vil heller ikke her fremlegge en liste over hva man skal og ikke skal gjøre i et stevnemøte og et forhold mellom gutt og pike. Det jeg ønsker å gjøre, går på noe mer personlig ­ jeg vil prøve å besvare spørsmål som noen av dere har stilt: Hvorfor skulle vi holde oss moralsk rene? Hvorfor er det så viktig for Gud? Må Kirken være så streng i dette når det ikke ser ut til at andre er det? Hvordan kan noe samfunnet utnytter og forherliger så åpent, være så hellig eller alvorlig? La meg begynne med en lærdom fra sivilisasjonens lange, lærerike historie. Will og Ariel Durant har skrevet: "Ingen mann [eller kvinne], uansett hvor intelligent eller opplyst han er, kan . . . trygt avfeie . . . visdommen i [det som læres] i historiens laboratorium. En ungdom som koker av hormoner, vil undre seg over hvorfor han ikke skulle gi sine seksuelle drifter fritt utløp, [men] hvis han ikke kontrolleres av skikker, moral eller lover, kan han ødelegge sitt liv før han . . . forstår at sex er en brennende elv som må avkjøles av hundre innskrenkninger hvis den ikke skal fortære både den enkelte og gruppen."2 En viktigere observasjon i Skriften finner vi hos forfatteren av Ordspråkene: "Kan noen hente opp ild i sitt fang uten at hans klær brenner opp? Eller kan noen gå på glør uten at hans føtter blir svidd? . . . Den som driver hor . . . ødelegger sin egen sjel. Sår og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut."3 Hvorfor er dette med seksuelle forhold så alvorlig at ild nesten alltid er metaforen og lidenskap fremstilles levende i flammer? Hva er det i den potensielt skadelige heten av dette som ødelegger ens sjel ­ eller for den saks skyld hele verden ­ hvis flammen ikke holdes under kontroll og lidenskapen ikke underlegges begrensninger? Hva er det i alt dette som får Alma til å advare sin sønn Corianton og si at seksuell overtredelse er "avskyelig i Herrens øyne, ja, den mest avskyelige ved siden av utgytelsen av uskyldig blod eller å fornekte Den hellige ånd"?4 Hva prøver Gud å fortelle oss ved slik alvorlig betraktning av et fysisk begjær som er så universelt gitt, om dets plass i hans plan for alle menn og kvinner? Jeg vil hevde at han gjør akkurat det ­ han forteller oss om selve livets plan. Noe av det han er mest opptatt av, er helt klart jordelivet, hvordan man kommer inn i denne verden og hvordan man kommer ut av den. Han har satt meget strenge begrensninger angående dette. Heldigvis synes de fleste å være ganske ansvarsbevisste på hvordan livet avsluttes. Men i betydningen gi liv opplever vi noen ganger nærmest kriminell uansvarlighet. La meg nevne tre grunner til at dette er tillagt så enormt stor betydning og har så store konsekvenser i Jesu Kristi evangelium. For det første har vi den åpenbarte, gjengitte læren om menneskesjelen. En av de "klare og verdifulle" sannheter som er gjengitt i denne evangelieutdeling, er at "ånden og legemet er menneskets sjel"5 og at når ånd og legeme er adskilt, kan menn og kvinner ikke "motta en fylde av glede".6 Det er grunnen til at det for det første er så fundamentalt viktig å få et legeme, og hvorfor synd av enhver art er så alvorlig (nemlig fordi den i siste instans fører til både fysisk og åndelig død), og hvorfor legemets oppstandelse står så sentralt i den store seier som Kristi forsoning er. Legemet er en vesentlig del av sjelen. Denne tydelige og meget viktige siste-dagers-hellige lære understreker hvorfor seksuell synd er så alvorlig. Vi erklærer at en som bruker en annens gudgitte kropp uten guddommelig godkjennelse, misbruker selve sjelen til vedkommende, et overgrep mot livets virkelige hensikt og prosess, "selve nøkkelen"7 til liv, som president Boyd K. Packer en gang kalte det. Ved å utnytte en annens kropp ­ som er ensbetydende med å utnytte hans eller hennes sjel ­ vanhelliger man Kristi forsoning som frelste denne sjelen og som muliggjør den gave som evig liv er. Og når man spotter Rettferdighetens Sønn, trer man inn i en sfære av hete som er hetere og helligere enn middagssolen. Du kan ikke gjøre det uten å bli brent. Vær så snill å aldri si: "Hvem tar skader av det?" Hvorfor ikke litt frihet? Jeg kan begå litt overtredelse nå og omvende meg senere." Vær så snill å ikke være så tåpelig og så grusom. Du kan ikke ustraffet "korsfeste Kristus på nytt".8 "Fly hor",9 roper Paulus, "eller noe lignende"10 tilføyer Lære og pakter. Hvorfor? Jo, for det første på grunn av den ubeskrivelige lidelse både på kropp og ånd som verdens Frelser gjennomgikk så vi kunne slippe.11 Vi skylder ham noe for det. Vi skylder ham virkelig alt. "Dere tilhører ikke . . . dere selv, " sier Paulus. "Dere er dyrt kjøpt. La da legemet være til ære for Gud!"12 Ved seksuell overtredelse settes sjelen i fare ­ både legemet og ånden. For det annet vil jeg understreke at intimkontakt mellom mennesker er forbeholdt gifte par fordi den er det overordnede symbol på fullstendig forening, en fullstendighet og forening forordnet og definert av Gud. Fra Edens have og fremover var ekteskap ment å være den fullstendige sammensmeltning mellom mann og kvinne ­ deres hjerter, håp, liv, kjærlighet, familie, fremtid ­ alt. Adam sa om Eva at hun var ben av hans ben og kjød av hans kjød og at de skulle være "ett kjød" i sitt liv sammen.13 Dette er en forening av slik fullkommenhet at vi bruker betegnelsen "besegle" for å vise dens evige løfte. Profeten Joseph Smith sa en gang at vi kanskje kunne forklare et slikt hellig bånd som å bli "sammenføyet"14 med hverandre. Men en slik total forening, en slik urokkelig forpliktelse mellom mann og kvinne, kan bare skje ved det nære bånd og permanente forhold som ekteskapspakten gir, med høytidelige løfter og ved å forplikte alt de har ­ hjerte og sinn, alle sine dager og alle sine drømmer. Kan dere se det moralske paradokset i å late som dere er ett, late som dere har avlagt høytidelige løfter for Gud, gi hverandre del i de fysiske symboler og den fysiske intimitet ved deres falske forening, og så løpe fra det, gjøre retrett, skille ut alle andre sider av det som var ment å være en fullstendig forpliktelse? Når det gjelder intimitet mellom mennesker, må du vente! Du må vente til du kan gi alt, og du kan ikke gi alt før du er juridisk og lovmessig gift. Å gi ulovlig noe du ikke har å gi (husk, "du tilhører ikke deg selv") og å gi bare en del av det som ikke kan etterfølges av å gi hele deg i gave, er ensbetydende med en følelsesmessig russisk rulett. Hvis du fortsetter å søke fysisk tilfredsstillelse uten himmelens godkjennelse, løper du en fryktelig risiko for så stor åndelig, psykisk ødeleggelse at du kan undergrave både din lengsel etter fysisk intimitet og din evne til å vise helhjertet hengivenhet overfor virkelig kjærlighet senere. Du kan komme til dette riktigere tidspunktet for bemyndiget kjærlighet, for virkelig forening, og til din forferdelse oppdage at det du skulle ha spart, har du brukt, og at bare Guds nåde kan restituere den dyd du så skjødesløst har forspilt litt etter litt. Den beste gave du kan gi din evige ledsager på bryllupsdagen, er det beste av deg selv ­ ren og ubesmittet og verdig den samme renhet til gjengjeld. For det tredje vil jeg si at fysisk intimitet ikke bare er en symbolsk forening mellom mann og hustru ­selve foreningen av deres sjeler ­ det er også symbol på et gjensidig forhold mellom dem og deres himmelske Fader. Han er udødelig og fullkommen. Vi er jordiske og ufullkomne. Ikke desto mindre søker vi måter også i jordelivet hvorved vi kan bli åndelig forenet med ham. Derved får vi en smule tilgang til både hans nåde og hans store kraft. Disse spesielle stundene omfatter at vi kneler ned ved vigselsalteret i Herrens hus, velsigner et nyfødt barn, døper og bekrefter et nytt medlem av Kirken, tar del i symbolene i Herrens nadverd osv. Dette er stunder da vi ganske bokstavelig forener vår vilje med Guds vilje, vår ånd med hans ånd, og hvor kommunikasjon gjennom sløret blir svært virkelig. I slike stunder erkjenner vi ikke bare hans guddommelighet, men vi tar i bokstavelig forstand noe av denne guddommeligheten til oss. Et aspekt ved denne guddommeligheten som er gitt til praktisk talt alle menn og kvinner, er bruk av hans kraft til å skape en menneskekropp, dette under over alle undere, et genetisk og åndelig unikt vesen som aldri før er sett i verdens historie og aldri skal kopieres i hele evigheten. Et barn, ditt barn ­ med øyne, ører, fingrer og tær og en ubeskrivelig storslagen fremtid. Bare en mor eller far som har holdt dette nyfødte barnet i armene, vil kanskje forstå hvilket under jeg snakker om. Det er tilstrekkelig å si at av alle titler Gud har valgt på seg selv, er Fader den han liker best, og skaperverk er hans løsenord ­ spesielt skaperverket mennesket, som er skapt i hans bilde. Du og jeg har fått noe av denne guddommelige evnen, men under de mest alvorlige og hellige begrensinger. Den eneste kontroll som er nedlagt i oss, er selvbeherskelse ­ selvbeherskelse avfødt av respekt for den guddommelige, hellige kraft denne gaven representerer. Mine kjære venner, spesielt mine unge venner, kan dere forstå hvorfor personlig renhet er en så alvorlig sak? Kan dere forstå hvorfor Det første presidentskap og De tolv apostler ville utstede en erklæring som sier at "den måte hvorved jordisk liv blir skapt, er guddommelig forordnet" og at "formeringsevnens hellige kraft utelukkende skal brukes mellom en mann og en kvinne som er lovlig viet som ektemann og hustru"?15 Bli ikke narret og la dere ikke ødelegge. Hvis ikke slike krefter blir holdt i sjakk og budene overholdt, kan din fremtid bli ødelagt, din verden kan gå opp i flammer. Straffen vil kanskje ikke komme samme dag som overtredelsen, men den vil med sikkerhet komme. Og medmindre det foreligger fullstendig omvendelse og lydighet mot en barmhjertig Gud, vil den moralsk nonchalante og urene en dag, et eller annet sted, be som den rike mannen som ville at Lasarus skulle "dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden".16 Jeg har nå stadfestet åpenbaringens høytidelige ord om at ånd og legeme utgjør menneskets sjel, og at legemet ved Kristi forsoning skal oppstå fra graven for å bli forenet med ånden i en evig eksistens. Dette legemet er derfor noe som må holdes rent og hellig. Vær ikke redd for å tilsmusse dets hender i ærlig arbeid. Vær ikke redd for arr som måtte skyldes forsvar for sannheten eller at du kjemper for det som er rett, men vær på vakt mot arr som vansirer ånden, arr som oppstår ved noe du ikke skulle ha gjort, som oppstår på steder du ikke skulle ha vært. Vær på vakt mot sår som tilføyes i enhver kamp der du har kjempet på feil side.17 Hvis noen av dere bærer på slike sår ­ og jeg vet at noen gjør det ­ tilbys omvendelsens fred og fornyelse som er tilgjengelig ved den Herre Jesu Kristi forsoning. I slike alvorlige saker er omvendelsens vei ikke lett å ta fatt på og heller ikke smertefri. Men verdens Frelser vil gå den avgjørende strekningen sammen med dere. Han vil styrke deg når du gir etter. Han vil være ditt lys når det ser som mørkest ut. Han vil ta hånden din og være ditt håp når håpet synes å være alt du har tilbake. Hans medfølelse og barmhjertighet, med all sin rensende og helbredende kraft, gis vederlagsfritt til alle som virkelig ønsker fullstendig tilgivelse og vil ta de skritt som fører dit. Jeg bærer vitnesbyrd om livets store plan, om de guddommelige krefter, om den Herre Jesu Kristi barmhjertighet, tilgivelse og forsoning ­ som alt har en dyptgripende betydning i saker som angår moralsk renhet. Jeg vitner om at vi skal herliggjøre Gud i vår kropp og i vår ånd. Jeg takker himmelen for legioner av unge som gjør nettopp dette og hjelper andre å gjøre det samme. Jeg takker himmelen for hjem hvor det blir undervist i dette. Må et liv i personlig renhet bli aktet av alle, er min bønn i hans navn som er renheten selv, den Herre Jesus Kristus. Amen. NOTER 1. Se Jakobs bok 2 og 3 for å se hans tale om kyskhet i sammenheng. 2. "Se, fienden er forenet", Lys over Norge, juli 1993, s. 74­75. 3. Ordspr. 6:27­28, 32­33. 4. Alma 39:5. 5. L&p 88:15. 6. L&p 93:34. 7. I Conference Report, apr. 1972, s. 139; eller Ensign, juli 1972, s. 113. 8. Hebr. 6:6. 9. 1. Kor. 6:18. 10. L&p 59:6, uthevelse tilføyet. 11. Se spesielt L&p 19:15­20. 12. 1. Kor. 6:19­20, uthevelse tilføyd, se også v. 13­18. 13. Se 1. Mos. 2:23­24. 14. Se L&p 128:18. 15. Familien: en erklæring til verden, 23. sep. 1995. 16. Luk. 16:24. 17. Se James E. Talmage i Conference Report, okt. 1913, s. 117.