Eldste Merrill C. Oaks
i De sytti
Kirken er grunnlagt på vedvarende åpenbaring til en levende profet i vår tid.
Litt over to år før sin død offentliggjorde profeten Joseph Smith Trosartiklene. Den niende trosartikkelen lyder: "Vi tror på alt som Gud har åpenbart, alt som han nu åpenbarer, og vi tror at han fortsatt vil åpenbare mange store og viktige ting angående Guds rike". Jeg vil tale om den siste setningen: "Han vil fortsatt åpenbare mange store og viktige ting angående Guds rike." Dette prinsippet om vedvarende åpenbaring er en vesentlig del av Guds rike.
I det fjerde og femte vers av Lære og pakter kapittel 21 sa Herren til Kirken at det var deres plikt å gi akt på veiledningen fra hans profet: "Derfor skal I, kirken, gi akt på alle de ord og bud som han skal gi eder efterhvert som han mottar dem, idet I vandrer I hellighet for meg. For hans ord skal I motta I all tålmodighet og tro, som om de var fra min egen munn."
Profeten Joseph Smith oversatte Mormons bok og mottok åpenbaringene som er grunnvollen for den gjenopprettede kirke. Han hadde forutanelser om sin død og skyndte seg med å overdra alle prestedømsnøklene til De tolvs quorum. Wilford Woodruff beskrev det slik: "Og derfor utbrøt [Joseph] mens han talte til De tolv: 'Riket hviler på deres skuldre, og dere må rette ryggen og bære det, for jeg har måttet gjøre det til nå. Men nå hviler ansvaret på dere'" (Times and Seasons, 5:698).
Åpenbaring og veiledning fra himmelen tok ikke slutt med Joseph Smiths død. "Mange store og viktige ting angående Guds rike" har blitt åpenbart gjennom menn som fulgte etter ham som Kirkens president. Som president Spencer W. Kimball sa:
"Siden den betydningsfulle dagen i 1820 har ny hellig skrift fortsatt å komme, mange og viktige åpenbaringer flyter i en endeløs strøm fra Gud til hans profeter på jorden . . .
Det finnes dem som vil anta at i og med trykking og utgivelse av disse hellige skrifter [og han snakket her om våre fire standardverker] er det 'slutt med profeter'. Men igjen vitner vi for verden om at åpenbaring fortsetter og at Kirkens hvelv og arkiver inneholder disse åpenbaringene som kommer fra måned til måned og fra dag til dag. Vi vitner også om at siden 1830, da Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble organisert, har det vært og vil det fortsatt være, så lenge tiden består, en profet, anerkjent av Gud og hans folk, som vil fortsette å forklare Herrens sinn og vilje." (Se "Åpenbaring Herrens ord til sine profeter", Lys over Norge, okt. 1977, s. 79.)
Det er store mengder skriftlig historisk stoff tilgjengelig for oss, bl.a. taler av Kirkens tidligste ledere. Disse gir oss bakgrunn til å forstå de tidlige hendelsene i gjenopprettelsen og situasjonen på den tiden. I år har vi det privilegium å studere profeten Brigham Youngs læresetninger på møtene i prestedømmet og Hjelpeforeningen. Det er fin kontinuitet og overensstemmelse i disse læresetningene og læresetningene fra våre senere profeter.
Når Kirkens retningslinjer og fremgangsmåter blir revidert, er det noen som blir foruroliget av enhver forandring. Noen jakter bokstavelig talt på situasjoner hvor tidligere ledere eller medlemmer av Kirken uttalte noe som ikke er i fullstendig harmoni med det vi forstår og praktiserer i dag. Enkelte er av den oppfatning at alt som kom fra en tidligere tid, må være riktigere.
Jeg vil gjerne meddele følgende tanker om dette: (1) Noen av Kirkens fremgangsmåter var ikke fullt og helt utarbeidet tidlig i denne evangelieutdeling og har blitt utdypet og klargjort av etterfølgende profeter. (2) Vi blir beskyttet mot feilaktig lære ved en altoverskyggende tro på fortsatt åpenbaring til den levende profet.
President Harold B. Lee talte om dette ved å fortelle om en opplevelse:
"Som ung misjonær for mange år siden besøkte jeg Nauvoo og Carthage sammen med min misjonspresident, og vi holdt et misjonærmøte i det fengselsrommet hvor Joseph og Hyrum led martyrdøden. Misjonspresidenten fortalte om de historiske begivenhetene som førte til martyriet, og så avsluttet han med følgende svært betydningsfulle uttalelse: 'Da profeten Joseph Smith led martyrdøden, var det mange hellige som døde åndelig sammen med Joseph.' Slik var det da Brigham Young døde, slik var det da John Taylor døde. Har for eksempel åpenbaringer som ble gitt til president John Taylor, noe mer autoritet enn det som kommer fra vår president og profet i dag? Noen medlemmer av Kirken døde åndelig med Wilford Woodruff, med Lorenzo Snow, med Joseph F. Smith, med Heber J. Grant, med George Albert Smith. Vi har noen blant oss i dag som er villige til å tro på en som er død og borte, og akseptere hans ord som om de har mer autoritet enn ordene fra en levende autoritet i dag." (Stand Ye in Holy Places, [1974], s. 153.)
President Lee utdypet dette ved å fortelle om sitt svar til en mann som var foruroliget over en ny fremgangsmåte i Kirken som var annerledes enn den som ble etablert på Joseph Smiths tid. Han sa til denne usikre bror:
"'Har du noen gang tenkt på at det som var i strid med himmelens orden i 1840, kanskje ikke er i strid med himmelens orden i 1960?' Han hadde ikke tenkt på det. Igjen fulgte han en død profet, og han glemte at det er en levende profet i dag. Derfor er det viktig at vi legger vekt på ordet levende." (Stand Ye in Holy Places, s. 153.)
Kort sagt, Kirken er grunnlagt på vedvarende åpenbaring til en nålevende profet. "Mange store og viktige ting angående Guds rike" har blitt åpenbart, og flere vil ennå bli åpenbart gjennom den levende profet. Den vedvarende strøm av åpenbaring som begynte med Joseph Smith og fortsatte til hans etterfølgere som Kirkens president, har gjort vår forståelse av evangeliet mer fullkommen. Forståelsen av læresetningene er mer fullstendig på grunnlag av Kirkens undervisning i dag enn på noe tidligere tidspunkt i denne evangelieutdeling. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn, amen.
Previous
