Helbred sjel og legeme Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum Hvis vi søker sannheten, utvikler tro på ham og . . . omvender oss oppriktig, vil vi få en åndelig forandring i hjertet som kun kommer fra Frelseren. Vårt hjerte vil bli nytt igjen. Siden vi var samlet til generalkonferanse i april har jeg, som mange av dere vet, hatt mitt tredje hjerteanfall, som gjorde det nødvendig med bypass-operasjon. På grunn av dyktige leger, omsorgsfulle og velutdannede medisinsk personell, min hustru Mary, som er min tålmodige, kjærlige og konstante pleier, og bønnene som så mange har oppsendt for meg, har jeg blitt velsignet med fornyet helse og styrke. Takk for deres omsorg og deres bønner. Mitt budskap i dag er hvordan man kan hjelpe sjelens helbredelsesprosess. Det er et budskap som skal lede deg og meg til Den store helbreder, den Herre og Frelser Jesus Kristus. Det er en plan for å lese i Skriften, be, meditere, om nødvendig omvende seg, og bli helbredet med Hans ånds fred og glede. Jeg vil gjerne fortelle dere om hva jeg grunnet på mens jeg gjennomgikk helbredelsesprosessen. Mens jeg lå i sykehussengen og i flere uker hjemme ble min fysiske aktivitet alvorlig begrenset av intens smerte som gjorde min svekkede kropp arbeidsudyktig, men jeg oppdaget gleden ved å frigjøre mitt sinn til å meditere over meningen med livet og evigheten. Ettersom kalenderen min i flere uker var fri for møter, oppgaver og avtaler, kunne jeg vende oppmerksomheten bort fra administrative saker og til evigheten. Herren har sagt til oss: "La evighetens høytidelighet hvile over eders sinn" (L&p 43:34). Jeg oppdaget at hvis jeg kun dvelte ved smerten, hindret det helbredelsesprosessen. Jeg fant ut at meditasjon var et meget viktig element i helbredelsesprosessen for både sjel og legeme. Smerte fører deg til en ydmykhet som tilskynder deg til overveielse. Det er en erfaring jeg er takknemlig for å ha vært gjennom. Jeg mediterte grundig over hensikten med smerte og studerte i mitt sinn hva jeg kunne lære av det jeg opplevde, og jeg begynte å forstå smerte litt bedre. Jeg fant ut at den fysiske smerte og helbredelsen av legemet etter en større operasjon er bemerkelsesverdig lik den åndelige smerte og helbredelsen av sjelen i omvendelsesprosessen. "Derfor, bekymre eder ikke for legemet, ei heller for dets liv; men bekymre eder for sjelen og dens liv" (L&p 101:37). Jeg har lært å forstå hvor nytteløst det er å dvele ved hvorfor, hva om og hvis bare, som det sannsynligvis ikke vil bli gitt noe svar på i jordelivet. For å kunne få Herrens trøst, må vi utøve tro. Spørsmålene Hvorfor meg? Hvorfor vår familie? Hvorfor nå? er vanligvis spørsmål som ikke kan besvares. Disse spørsmålene reduserer vår åndelighet og kan ødelegge vår tro. Vi trenger å bruke vår tid og energi på å bygge opp vår tro ved å vende oss til Herren og be om styrke til å overvinne denne verdens smerter og prøvelser og holde ut til enden for å få større forståelse. Ordspråkene ber oss meditere over "livets sti" (se Ordspråkene 5:6). Mens vi mediterer over livets sti kan vi stikke ut vår kurs til rettferdighet og føle Ånden lede oss. "Fryd eder ved Kristi ord, for Kristi ord vil fortelle eder alt I skal gjøre" (2. Ne. 32:3). Hvis du og jeg skal fryde oss ved Kristi ord, må vi studere Skriften og absorbere hans ord ved å meditere over dem og gjøre dem til en del av alle våre tanker og handlinger. På samme måte som det å studere Kristi ord er et element i meditasjon, er også flittig, trofast bønn og det å lytte til Ånden et element. I en åpenbaring gitt oss gjennom Joseph Smith har Herren sagt: "Sannelig sier jeg eder, mine venner, jeg gir eder disse mine ord forat I kan grunde på dem i eders hjerter, med dette bud som jeg gir eder, at I skal påkalle mig mens jeg er nær. Hold eder nær til meg, og jeg vil holde meg nær til eder; søk meg flittig og I skal finne meg; be og I skal få; bank på og det skal lukkes opp for eder" (L&p 88:62­63). Meditasjon tar våre tanker bort fra det trivielle i denne verden og fører oss nærmere vår Skapers lette, ledende hånd når vi gir akt på Den hellige ånds "lave stemme" (se 1. Kongebok 19:12, 1. Ne. 17:45, L&p 85:6). I Lære og pakter talte Herren til David Whitmer: "Du har tenkt mer på jordiske ting enn på mine, din Skapers . . . Du har ikke gitt akt på min Ånd" (L&p 30:2). Å meditere over det som hører Herren til ­ hans ord, hans læresetninger, hans bud, hans liv, hans kjærlighet, gavene han har gitt oss, hans sonoffer for oss ­ fører til en enorm takknemlighet mot vår Frelser og for det liv og de velsignelser han har gitt oss. De siste månedene har gitt mange fine opplevelser med familier som gjennomgår all den smerte som er uløselig forbundet med at et familiemedlem går stille bort. Når den som ligger for døden forbereder seg til å forlate jordelivet, opplever familiemedlemmene fred og vilje til å gi slipp på den de er så glad i. Familiemedlemmene føler smerten ved adskillelsen, men trøstes ved den fred som kommer ved prestedømsvelsignelser, familiebønner og kunnskapen om oppstandelsen som forsikrer dem om at de skal gjenforenes med sin kjære i en ikke altfor fjern fremtid. Deres tro og det at de setter sin lit til Herren, hjelper dem å legge de ubesvarte spørsmålene bak seg og føle trøsten fra Herrens ånd. Vår Frelser kjenner hjertet til hver enkelt av oss. Han kjenner vårt hjertes smerter. Hvis vi søker sannheten, utvikler tro på ham og, om nødvendig omvender oss oppriktig, vil vi få en åndelig forandring i hjertet som kun kommer fra Frelseren. Vårt hjerte vil bli nytt igjen. Omvendelse innbefatter at vi erkjenner at vi har gjort noe galt og trenger å omvende oss, bekjenne våre synder for den rette prestedømsmyndighet, gjøre godt igjen det som kan gjøres godt igjen og bestemme oss for å være lydige mot Herren. Omvendelse gir åndelig helbredelse av sjelen. I en tale til sitt folk sa kong Benjamin: "Hvis et slikt menneske ikke omvender seg, men forblir og dør som Guds fiende, vekker den guddommelige rettferdighets krav hans udødelige sjel til en levende bevissthet om sin egen skyld som får ham til å trekke seg tilbake fra Herrens nærhet og fylle hans bryst med skyldbevissthet, smerte og angst som er lik en uutslokkelig ild hvis flammer stiger opp i all evighet" (Mosiah 2:38). Mens jeg utholdt fysisk smerte, tenkte jeg også på sjelens dypere smerte og kval. Jeg tenkte på smerten vår Frelser Jesus Kristus gjennomgikk, ikke bare den akutte og uutholdelige fysiske smerte da han ble hengt opp på korset, men også den kroniske, fryktelige, pinefulle smerte forårsaket av menneskenes ulydighet. Kong Benjamin profeterte om Frelseren: "Se, han skal gjennomgå alle fristelser og legemlige smerter, sult, tørst og utmattelse, endog mer enn et menneske kan tåle, uten at det forvolder døden, for se, det kommer blod fra hver pore, så stor skal hans angst være for hans folks ugudelighet og avskyelighet" (Mosiah 3:7). Herrens større og mer intense lidelse var ikke fysisk ­ hverken prøvelsen eller spottingen, eller det at han ble slått eller spyttet på. Det var ikke å bli forrådt av en kjær medarbeider eller forkastet av dem han elsket, og heller ikke var det den fysiske gjennomføringen av korsfestelsen. Selv om alt dette skjedde og alt var meget smertefullt, ble Frelserens største smerte under forsoningen utholdt for å hjelpe overtrederen å bli helbredet: "For se, jeg, Gud, har lidt dette for alle, forat de ikke skulle lide hvis de ville omvende seg. Men hvis de ikke vil omvende seg, må de lide, ja, som jeg led. Hvilken lidelse fikk meg, ja, Gud, den største av alle, til å skjelve av smerte og blø fra hver pore, til å lide både legemlig og åndelig" (L&p 19:16­18). Det er interessant å legge merke til at, bortsett fra i Jobs bok og noen få andre steder, er det meget får skriftsteder om fysisk eller jordisk smerte. Den smerte som ofte omtales i Skriften, er Herrens og hans profeters smerte og kvaler for de ulydige sjeler. Alma den yngre gir et levende eksempel i beretningen om sin omvendelse. Alma hadde vært i opprør i så sterk grad at han og Mosiahs sønner gikk omkring og "forsøkte å ødelegge Guds kirke" (Alma 36:6). Kan dere tenke dere hvilken smerte og hjertesorg Almas foreldre følte, og enda mer vår himmelske Fader og Jesus, som til slutt sendte en engel for å si til ham: "Om du vil bli ødelagt selv, så forsøk ikke å ødelegge Guds kirke" (Alma 36:9). Det var smertefullt nok at Alma valgte å være ulydig, men han fikk også andre til å gjøre opprør mot Guds ord. Alma beskrev hva han følte da han så og hørte engelen. Han sa at smerten ved å huske sitt opprør og alle sine synder og overtredelser var som "helvetes kvaler" (Alma 36:13). Almas smerte var mer enn fysisk smerte. Han ble "plaget av en evig pine" (Alma 36:12) på grunn av sin ulydighet og sitt opprør mot Gud. Etter å ha blitt klar over hvor alvorlige hans synder var og deretter vendt seg til Gud, sa han: "Intet kunne være så heftig og så bittert som min smerte . . . På en annen side kan der ikke være noe så vidunderlig og søtt som min glede" (Alma 36:21). Hans glede kom på grunn av hans angerfulle omvendelse. Fra den tiden av gikk Alma og alle som var sammen med ham, også Mosiahs sønner, rundt og forsøkte å "utbedre all den skade de hadde gjort kirken, idet de bekjente sine synder" (Mosiah 27:35) og forsøkte å bringe sjeler til Kristus. Kun ved omvendelse og ved å be Herren om tilgivelse ble Alma i stand til å legge sin smerte bak seg og motta evangeliets glede og lys. Herren lærte nephittene at kunnskap om sannheten, hengiven tro og sann omvendelse fører til en forandring i hjertet. Alma opplevde en mektig forandring i hjertet. I dette jordelivet må vi alle oppleve smerte i en eller annen form. Smerte kan komme fra en ulykke eller fra en smertefull medisinsk tilstand. Vi kan føle dyp smerte ved den sorg som behørig kommer når vi mister en vi er glad i eller når en vi er glad i slutter å være glad i oss. Smerte kan komme ved å føle seg ensom eller nedtrykt. Den kommer ofte som et resultat av at vi ikke etterlever Guds bud, men den kommer også til dem som gjør alt de kan for å holde sitt liv på linje med Frelserens eksempel. Skriften lærer oss at "det [er] en motsetning i alt" (2. Nephi 2:11). På samme måte som vi alle får tider med glede og lykke, får også alle dødelige smerter. Hvordan kan vi forstå disse stundene i livet når vi opplever fysisk eller følelsesmessig smerte? Eldste Spencer W. Kimball har sagt: "Vi visste før vi ble født at vi skulle komme til jorden for å få et legeme og at vi ville oppleve gleder og sorger, smerte og trøst, velvære og besværligheter, helse og sykdom, suksesser og skuffelser, og vi visste også at vi skulle dø. Vi godtok alle disse mulighetene med et frydefullt hjerte, ivrige etter å godta både det gunstige og det ugunstige . . . Vi var villige til å komme og ta livet som det kom." ("Tragedy or Destiny", Improvement Era, mars 1966, s. 217.) Eldste Orson F. Whitney skrev: "Ingen smerte vi lider, ingen prøvelse vi opplever er bortkastet. Den underviser oss, er til hjelp når det gjelder å utvikle egenskaper som tålmodighet, tro, kraft og ydmykhet. Alt vi lider og alt vi utholder, spesielt når vi utholder det i tålmodighet, bygger opp vår karakter, renser vårt hjerte, utvider vår sjel og gjør oss mer følsomme og nestekjærlige, mer verdige til å bli kalt Guds barn . . . og det er ved sorg og lidelse, slit og trengsel vi får den utdannelse som vi kom hit for å skaffe oss." (Sitert i Improvement Era, mars 1966, s. 211.) Når vi opplever smerte, er den som pleier oss en meget viktig del av rekonvalesensen. Påpasselige leger, sykepleiere, terapeuter, en kjærlig ektefelle, foreldre, barn og venner trøster oss når vi er syke og påskynder helbredelsen. Det er tider da vi, uansett hvor uavhengige måtte være, må overlate til andre å ta seg av oss. Vi må overgi oss til dem. Våre pleiere er dem som bidrar til helbredelsesprosessen. Herren er vår endelige pleier. Vi må overgi oss til Herren. Ved å gjøre det, oppgir vi alt som måtte forårsake vår smerte og overlater alt til ham. "Kast på Herren det som tynger deg, han skal holde deg oppe" (Salme 55:22). "Måtte Gud forunne eder at eders byrder blir lette gjennom gleden over hans Sønn" (Alma 33:23). Ved tro på og tillit til Herren og ved å følge hans råd kan vi gjøre oss berettiget til å få del i Jesu Kristi forsoning så vi en gang kan vende tilbake og bo sammen med ham. Når vi setter vår tro og lit til Herren, må vi bekjempe vår smerte fra dag til dag og av og til fra time til time, ja øyeblikk til øyeblikk, men til slutt vil vi forstå det fantastiske rådet profeten Joseph Smith fikk mens han kjempet med smerten ved å føle seg glemt og isolert i Liberty-fengslet: "Min sønn, fred være med din sjel; din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk; og så, hvis du er utholdende, skal Gud opphøye deg i det høye; og du skal triumfere over alle dine fiender" (L&p 121:7­8). Mine kjære brødre og søstre, hold dere nær til Frelseren når smerte, prøver og prøvelser kommer i livet. "Vent . . . på Herren . . . Vent . . . på ham" (Jesaja 8:17, 2. Nephi 18:17). "De som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette" (Jesaja 40:31). Helbredelse kommer til Herrens tid og på Herrens måte. Vær tålmodig. Vår Frelser venter på at vi skal komme til ham ved vårt skriftstudium, vår meditasjon og våre bønner til vår himmelske Fader. Det følger store velsignelser og mye å lære av å overvinne motgang. Når vi styrkes og helbredes, kan vi så oppløfte og styrke andre med vår tro. Må vi være redskaper i Herrens hender til å velsigne dem som har smerter. Jeg gir dere mitt vitnesbyrd om at Gud lever, at Jesus er Kristus og at han venter at vi skal komme til ham så han kan gi oss råd og barmhjertig omsorg. Må Herrens velsignelser være over hver enkelt av oss når vi arbeider med livets prøvelser for oss personlig og for våre kjære, er min bønn i Jesu Kristi navn, amen.