The Christus statueThe Church of Jesus Christ of Latter-day Saints Search | Feedback | Site Map | Help | Country Sites |
Hjem Broadcast General Conference Archives
Conferences
oktober 1998
Utvikle guddommelige egenskaper

Utvikle guddommelige egenskaper

Eldste Joseph B. Wirthlin
i De tolv apostlers quorum

Vi vil nå nye nivåer av åndelighet og få vårt liv i større harmoni med Jesus Kristus basert på hvor fullstendig vi får gjort tro, håp og kjærlighet til en naturlig del av vårt liv.

Eldste Joseph B. Wirthlin

Vi merker ofte av viktige datoer på kalenderen, som f.eks. helligdager og fødselsdager. Datoer som kommer igjen hvert år, hjelper oss å måle vår fremgang. En årlig foreteelse, nyttårsdagen, er en tid for refleksjon og beslutninger.

Vår dåpsdato, som minner oss om vår åndelige gjenfødelse, er en årlig anledning som det er spesielt verd å legge merke til. Vi stopper opp for å registrere datoen for vår tempelbesegling som en spesiell dag fordi denne ordinansen binder oss for evig sammen med våre aller kjæreste. Intervjuer om verdighet, spesielt det årlige intervjuet for å få tempelanbefaling, gir oss nok en anledning til å se nærmere på vår fremgang når det gjelder å utføre den enestående forvaltning som vår Fader i himmelen har gitt hver enkelt av oss. Vi må sannelig våke over og ta oss av vår egen sjel. Ved disse anledninger fornyer vi pakter, bekrefter forpliktelser og setter oss evige mål.

Enkelte viktige begivenheter inntreffer bare en gang i livet. F.eks. vil vi om mindre enn 15 måneder ­ nærmere bestemt 454 dager ­ oppleve en nyttårsdag da alle de fire sifrene i kalenderåret vil bli forandret samtidig. Offentlige meningsmålinger viser at denne enestående forandringen på kalenderen "fremstår som stadig større i folks bevissthet". Oversikter viser at menneskene ser frem til tidspunktet som "noe meget positivt". En prognosemaker sier at tusenårsskiftet "vil bli en viktig milepæl for folk, en anledning til å stoppe opp og begynne på nytt".1

FRELSERENS VIRKE PÅ JORDEN

Frelserens fødsel på jorden er en begivenhet av uvurderlig betydning som fant sted for nesten 2 000 år siden. I en stor del av verden angis tidsregningen som før og etter den kjente tid for hans fødsel. Han forkynte omvendelsens evangelium og opprettet sin kirke, sonet for alle menneskers synder og ble korsfestet. Han oppsto og åpnet veien så alle kan overvinne døden og få våre synder tilgitt hvis vi omvender oss. Hans læresetninger satte normer for menneskenes oppførsel som vil vare evig.

Kanskje i et forsøk på å unnslippe vår tids utfordringer forkynner enkelte at Frelserens annet komme er meget nær forestående. Kanskje, men Herren kunne ikke ha uttalt seg tydeligere da han sa om sin seierrike tilbakekomst til jorden: "Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Fader."2 Han forkynte denne sannhet på Oljeberget og gjentok den i åpenbaring i nyere tid gjennom profeten Joseph Smith med ordene "timen og dagen vet intet menneske".3

Ja, tiden skal komme da "Kristus personlig vil regjere på jorden".4 Selvfølgelig er vi nærmere den tiden nå enn i 1831, da Herren formante Kirkens eldster til å "arbeid[e] i min vingård for siste gang ­ for siste gang kall[e] på jordens innbyggere . . . For det store Millenium som jeg har talt om ved mine tjeneres munn, skal komme".5

Vi kjenner ikke den nøyaktige tid for Frelserens annet komme, men vi vet at vi lever i de siste dager og er nærmere det annet komme enn da Frelseren levde sitt jordeliv i tidens midte. Vi skulle bestemme oss for å begynne på en ny tid med personlig lydighet for å forberede oss til hans tilbakekomst. Jordelivet er kort. Vi har alle mye å gjøre for å forberede oss til å møte ham. Vi som siste-dagers-hellige "tror alt, vi håper alt . . . Vi trakter etter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt".6 Hva tror vi som vil motivere oss til å gå fremover? Hva håper vi på? Hva er det dydige, skjønne, prisverdige og gode som vi trakter etter? Jeg tror at vi skulle strebe etter å utvikle Frelserens karaktertrekk i oss selv.

TRO, HÅP OG KJÆRLIGHET

Jeg tenker på apostelen Paulus' ord: "Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."7 Disse guddommelige egenskaper skulle feste seg i vårt hjerte og sinn og veilede oss i alle våre handlinger. Vi leser i Moroni: "Hold derfor fast ved kjærligheten, som er det største av alt . . . Den som finnes i besittelse av den på den ytterste dag, skal det bli vel med."8 Kjærlighet kan være det ytre uttrykk for tro og håp. Hvis vi søker og får disse tre grunnleggende elementer i celestial karakter, vil de bli med oss i dette liv og gjennom sløret inn i det neste liv. Husk at "den samme ånd som er i besittelse av eders legemer på den tid I går ut av dette liv, har makt til å besitte eders legeme i den evige verden".9 Vi skulle ikke vente en eneste dag med å øke våre personlige anstrengelser for å styrke disse dydige, skjønne og prisverdige egenskapene.

Når vi holder Herrens bud, holder tro, håp og kjærlighet seg i oss. Disse dyder "falle[r] på [vår] sjel som himmelens dugg"10, og vi forbereder oss til å stå med tillit frem for vår Herre og Frelser, Jesus Kristus, "feilfri . . . og lyteløs[e]".11

Når jeg studerer og mediterer over Skriften, ser jeg at det å utvikle tro, håp og kjærlighet i oss selv er en gradvis prosess. Tro avler håp, og sammen hjelper de kjærligheten frem. Vi leser i Moroni: "Derfor må man ha tro, og hvis man har tro, må man også ha håp, og hvis man har håp, må man også ha kjærlighet."12 Disse tre dyder kan bygge på hverandre i begynnelsen, men straks vi har oppnådd dem, blir de avhengige av hverandre. Hver enkelt av dem er ufullstendig uten de andre. De støtter og forsterker hverandre. Moroni forklarte: "Og hvis I ikke har kjærlighet, kan I på ingen måte bli frelst i Guds rike. Heller ikke kan I bli frelst i Guds rike uten tro, og heller ikke uten håp."13

Dette er de dydige, skjønne og prisverdige karaktertrekkene vi søker. Vi kjenner alle Paulus' læresetning om at "kjærligheten faller aldri bort".14 Vi trenger virkelig usvikelig åndelig styrke. Moroni skrev ned åpenbaringen om at "tro, håp og kjærlighet fører [oss] til [Herren], all rettferdighets kilde".15

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Herrens gjenopprettede kirke på jorden i dag, leder oss til Frelseren og hjelper oss å utvikle, gi næring til og styrke disse guddommelige egenskapene. Han åpenbarte faktisk hvilke kvalifikasjoner som kreves for å arbeide i hans tjeneste, med disse ord: "Ingen kan være med å fremme dette verk uten at han er ydmyk og full av kjærlighet, har tro, håp og nestekjærlighet."16

Mormon forkynte at "kjærligheten [er] Kristi rene kjærlighet" og formante oss til å "be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har gitt alle som er hans Sønns, Jesu Kristi sanne etterfølgere".17 Legg merke til at kjærlighet gis bare til dem som søker den, bare til dem som oppriktig ber om den, bare til dem som er Kristi disipler. Før vi kan bli fylt med denne rene kjærlighet, må vi begynne med begynnelsen, med evangeliets første prinsipp. Vi må ha "1) tro på den Herre Jesus Kristus".18

TRO

"Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser."19 "Tro er ikke å ha en fullkommen kunnskap om noe, hvis [vi] derfor har tro, håper [vi] på noe som ikke er sett, som er sant."20 Siste-dagers-hellige kan fryde seg over styrken i vår tro fordi vi har evangeliets fylde. Hvis vi studerer, mediterer og ber, vil vår tro på noe som ikke er sett, men som er sant og av Gud vokse. Selv om vi starter med bare "tro i den minste grad . . . selv om [vi] ikke kan mer enn ønske å tro",21 kan et lite troens frø, med kjærlig oppmerksomhet vokse til et livfullt, sterkt, fruktbart vitnesbyrdets tre.

Tro på den Herre Jesus Kristus motiverer oss til å omvende oss. Ved omvendelse, muliggjort ved Herrens forsoning, kan vi føle den beroligende fred som er tilgivelse for våre synder, svakheter og feil. Med tro på en åndelig gjenfødelse blir vi døpt og får Den hellige ånds gave.

Vi streber etter å holde Guds bud med tro på at lydighet skal hjelpe oss å bli som ham. På grunn av vår Frelsers oppstandelse har vi tro på at døden ikke er slutten på livet. Vi har tro på at vi nok en gang skal få behagelig selskap og varme omfavnelser av kjære som har forlatt jordelivet.

HÅP

Mormon spurte de hellige på sin tid: "Og hva skal I håpe på?" Han ga dem dette svaret: "Se, jeg sier eder at I skal håpe ved Kristi forsoning og hans oppstandelses kraft på å bli oppreist til evig liv som følge av eders tro på ham, i overensstemmelse med hans løfte."22 I Ether lærer vi at "den som tror på Gud, med visshet håpe[r] på en bedre verden, ja, endog en plass ved Guds høyre hånd. Og dette håp kommer av tro og er et anker for menneskenes sjel".23

Selv når motgangens vinder blåser, holder vår Fader oss forankret til vårt håp. Herren har gitt dette løfte: "Jeg skal ikke etterlate dere farløse,"24 og han vil "hellige [våre] lidelser til [vårt] gavn".25 Selv når våre prøvelser virker overveldende, kan vi hente styrke og håp fra Herrens sikre løfte: "Frykt ikke! . . . For denne krigen er ikke deres, men Guds."26

KJÆRLIGHET

Når troen har vokst til et fast, varig vitnesbyrd og gir oss håp i vår himmelske Faders plan for lykke, når vi ser med troens øye at vi er barn av en kjærlig Fader som har gitt oss sin Sønn som gave for å forløse oss, opplever vi en mektig forandring i vårt hjerte.27 Vi føler oss "manet til å synge den forløsende kjærlighets sang",28 og vårt hjerte flyter over av kjærlighet. Når vi vet at Guds kjærlighet "er det mest ettertraktelsesverdige av alt . . . og det som gleder sjelen mest",29 ønsker vi å dele vår glede med andre. Vi ønsker å tjene dem og velsigne dem.

FAMILIEN

I "Familien ­ en erklæring til verden" sies det klart hvor hellig familien er og at "mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn".30 Barn skulle i tidlig alder lære hvor hellige templene er og at deres endelige mål skulle være å komme til templet og nyte godt av velsignelsene som vår himmelske Fader har i vente for dem. Alle aspekter av dette hellige mål er tilgjengelige for barn i Kirken som, når tiden er inne, vil forstå at dette er den største velsignelse de kan få i dette liv.

TEMPLER

Idealene tro, håp og kjærlighet kommer tydeligst frem i de hellige templer. Der lærer vi om hensikten med livet, styrker vårt engasjement som Kristi disipler ved å inngå hellige pakter med ham og besegler familien sammen for evigheten på tvers av generasjoner. Ved å motta vår egen begavelse i templet og reise ofte tilbake for å utføre hellige ordinanser for våre avdøde slektninger øker vi vår tro, styrker vårt håp og utdyper vår kjærlighet. Vi mottar vår egen begavelse med tro på og håp om at vi skal forstå Herrens plan for sine barn, finne det guddommelige potensialet i hver enkelt av oss som vår himmelske Faders barn og være trofaste til enden når det gjelder å holde paktene vi inngår. Å utføre tempelordinanser for de døde er en tilkjennegivelse av kjærlighet, å gi viktige velsignelser til dem som har gått foran oss, velsignelser som ikke var tilgjengelige for dem mens de levde på jorden. Vi har anledning til å gjøre for dem det de ikke kan gjøre for seg selv.

Da president Gordon B. Hinckley kunngjorde et uvanlig stort antall nye templer i april, sa han at "tempelordinansene blir de største velsignelser Kirken kan tilby".31 Han gir disse største velsignelser til flere siste-dagers-hellige enn noen gang før. I Herrens hus kan trofaste medlemmer av Kirken bli begavet "med kraft fra det høye",32 kraft som vil gjøre oss i stand til å motstå fristelser, hedre pakter, etterleve Herrens bud og bære brennende, fryktløse vitnesbyrd om evangeliet for familie, venner og naboer.

I juli fikk vi anledning til å være sammen med president Hinckley ved innvielsen av Monticello Utah tempel, det første av den nye generasjon av mindre templer som Herren har ledet vår profet til å få oppført nærmere de hellige. Hvilken stor åndelig opplevelse det var å være blant trofaste hellige som aldri hadde ventet at det skulle komme et tempel i deres by. Dette er mennesker med stor tro. Noen av dem er etterkommere av Hole-in-the-Rock-pionerene som kjempet, arbeidet og ofret gjennom mange års slit for å opprette Sion på høyslettene i det syd-østre Utah.33

Brødre og søstre, det skjer store ting i Kirken! Vi går frem som aldri før. President Hinckleys lederskap utfordrer oss til å komme på høyde med situasjonen. Vi vil nå nye nivåer av åndelighet og få vårt liv i større harmoni med Jesus Kristus basert på hvor fullstendig vi får gjort tro, håp og kjærlighet til en naturlig del av vårt liv. Vi får sikkert utfordringer og prøvelser, men med større forsikring enn noen gang vil vi få større fred og glede, for han lovet oss sin fred.34

VITNESBYRD

Som et spesielt vitne bærer jeg vitnesbyrd for dere om at Jesus er Kristus og at Frelseren gjennom sin profet, president Gordon B. Hinckley, presiderer over sin kirke. Må vi som forberedelse til hans tilbakekomst til jorden utvikle hans guddommelige egenskaper, er min bønn i Jesu Kristi navn, amen.

NOTER

1. Outlook, NFO Research, Inc., sommeren 1998.
2. Matteus 24:36.
3. L&p 49:7.
4. 10. trosartikkel.
5. L&p 43:28, 30.
6. 13. trosartikkel.
7. 1. Kor. 13:13.
8. Moro. 7:46­47.
9. Alma 34:34
10. L&p 121:45.
11. 1. Peter 1:19.
12. Moro. 10:20.
13. Moro. 10:21.
14. 1. Kor. 13:8.
15. Ether 12:28.
16. L&p 12:8.
17. Moro. 7:47­48.
18. 4. trosartikkel.
19. Heb. 11:1, uthevelse tilføyet.
20. Alma 32:21.
21. Alma 32:27. Se også vers 28­43.
22. Moro. 7:41.
23. Ether 12:4.
24. Joh. 14:18.
25. 2. Ne. 2:2.
26. 2. Krøn. 20:15.
27. Se Alma 5:14.
28. Alma 5:26.
29. 1. Ne. 11:22­23.
30. "Familien ­ en erklæring til verden", Lys over Norge, juni 1996, s. 10.
31. "Nye templer som sørger for evangeliets største velsignelser", Lys over Norge, juli 1998, s. 89.
32. L&p 95:8.
33. Se Church News, 1. aug. 1998, s. 4.
34. Se Johannes 14:27.

 
© 2008 Intellectual Reserve, Inc. All rights reserved.   Rights and use information.  Privacy policy