"Rikets fullkommengjørende vei" Eldste Dale E. Miller i De sytti Når vi bruker vår tid, våre talenter og midler for å bygge opp Sion, blir våre hjerter renset, vår visdom øker, celestiale vaner begynner å dannes. Profeten Joseph Smith talte om fordums profeter som ble fylt med en usigelig glede når de i syn så vår tid. De profeterte, de sang, de priset og de skrev om denne kulminerende tidsepoke. Gud utøser i sannhet sin ånd i rikt monn over sitt rike på jorden. Vi erklærer for verden at Herrens rike på ingen måte er et lukket samfunn. Herren innbyr alle mennesker til å reise på denne guddommelige sannhets fullkommengjørende vei. Han lover glede og evigvarende lykke som belønning. Inngangsbilletten er et knust hjerte, en angrende ånd og villighet til å fortsette i hans fotspor. Lytt til Herrens røst angående denne saken: "Se, jeg taler til alle som har gode attråer, og som tar fatt i sin sigd for å høste. Se, jeg er Jesus Kristus, Guds Sønn. Jeg er verdens liv og lys. . . sannelig, sannelig sier jeg deg, at så mange som mottar meg, vil jeg gi makt til å bli Guds sønner, ja, de som tror på mitt navn" (Lære og pakter 11:27­28, 30). Brødre og søstre, å bruke vår sigd for å hjelpe til med å bygge opp Herrens rike skulle være vår viktigste oppgave i livet. Det er rimelig å anta at vi alle var enige om dette i vår foruttilværelse. Når det gjelder de viktige avgjørelsene som angår utdannelse, karriere, ekteskap, selve bruken av tid, talenter og midler, skulle vi ydmykt vurdere hvordan vi best kan tjene Mesteren, bygge opp hans rike og bli fullkommengjort i ham. Vårt arbeid med å bygge opp Sion foregår på forskjellige måter. I en betydning er Sion geografisk og har et sentrum, mens dets grenser blir utvidet for til slutt å fylle jorden. Vi utvider Sions grenser når vi deler evangeliet med andre. Det er en del av vårt arbeid her. En annen betydning viser Sion som en organisasjon, hvor vi arbeider for å styrke Sions staver gjennom våre kall. I sin tur trenger hver stav dypt ned i evangeliets jordbunn og utgjør et forsvar og tilfluktssted, slik at Kristi disipler tillitsfullt kan stå imot motstanderens snarer. Staver utgjør fundamentet når det gjelder å fullkommengjøre Guds folk på jorden. Skriften viser til Sion i en tredje sammenheng, en helt personlig betydning. Det er prosessen som finner sted inne i oss for å fullkommengjøre oss. De som er villige til å tjene, innbys til å arbeide i Herrens vingård, hvor de trofast forandrer seg for å bli rene av hjertet. Symbiosen mellom kirke og medlem er uhyre nyttig. Når vi bruker vår tid, våre talenter og midler for å bygge opp Sion, blir våre hjerter renset, vår visdom øker, celestiale vaner begynner å dannes, og Den hellige ånd bereder oss til å motta Faderens og Sønnens nærvær. Når vi bruker vår sigd, høster vi dobbel porsjon ­ for oss selv og for riket. Derfor er følgende selvransakende spørsmål av stor evig betydning: Er jeg kvalifisert til å kalles ren av hjertet? Kan jeg uten reservasjon slutte meg til røstene i kong Benjamins forsamling, de som sa: "Ja, vi tror hvert ord du har talt til oss, og vi vet også at de er visse og sanne ved den allmektige Herres Ånd som har bevirket en stor forandring i oss, eller i våre hjerter, så vi ikke er tilbøyelige til å gjøre ondt mer, men til stadig å gjøre godt" (Mosiah 5:2). Hvis president Hinckley skulle be oss gi et svar ved avslutningen av denne konferansen, slik kong Benjamin gjorde overfor sitt folk, kunne vi da si at vi har følt en stor forandring i våre hjerter? Har vi blitt styrket tilstrekkelig til at vi ikke mer er tilbøyelige til å gjøre det som mishager Gud, og forandret oss slik at vi stadig prøver å gjøre godt? Disse tidlige nephittiske hellige gir oss et mektig forbilde på vår egen mulighet, som kirke og som enkeltpersoner. Herren arbeider med oss på begge plan. Mens vi beveger oss i retning av fullkommenhet, er det lett å føle at vi kommer til kort. Vi kan føle oss trygge på at Herren kjenner oss inngående. Han kjenner vårt hjertes hensikt. Han vil visselig vise oss veien når vi ydmyker oss, er lydige og stadig prøver å forbedre oss. Selv nå forbereder han oss på måter vi ennå ikke kan se. Vår forstands øyne vil åpnes når vi holder budene og søker å tjene ham. Vi har mulighet for til slutt å bli fullkommengjort i Kristus. Det er en guddommelig arv, en gave fra Gud. Som en veiledning påpekte president Kimball tre vesentlige ting for å bringe Sion inn i våre hjerter og vår nærhet: "For det første må vi eliminere den individuelle tendens til egoisme som binder sjelen, innsnevrer hjertet og formørker sinnet. For det annet må vi samarbeide fullt og helt og arbeide i harmoni med hverandre. Det må være enstemmighet i våre avgjørelser og enhet i våre handlinger . . . For det tredje må vi legge på alteret og ofre alt det som Herren krever av oss. Vi begynner med å ofre 'et sønderknust hjerte og en angergiven ånd'. Vi følger opp dette ved å gjøre vårt aller beste på de områder vi blir kalt til å arbeide. Vi lærer vår plikt og utøver den fullstendig. Til slutt innvier vi vår tid, våre talenter og våre midler etterhvert som vi blir kalt på av våre ledere og etter som Åndens hvisken tilskynder oss." (Lys over Norge, oktober 1978, s. 145­146.) Hjemmet er som et stort laboratorium hvor uselviskhet praktiseres og undervises. Og jeg kan ikke komme på noen bedre resept enn stadig å ha for øyet de råd som gis i "Familien ­ En erklæring til verden", av Det første presidentskap og De tolv apostlers råd. To setninger i denne dyptgripende erklæringen danner en fullkommengjørende vei i våre hjem. For det første: "Foreldre har en hellig plikt til å oppdra sine barn i kjærlighet og rettferdighet, til å dekke deres fysiske og åndelige behov, til å lære dem å elske og tjene hverandre, til å overholde Guds bud og å være lovlydige borgere hvor de enn bor." Og for det annet: "Lykke i familien oppnås med størst sannsynlighet når den er grunnlagt på vår Herre Jesu Kristi læresetninger." Dette skaper en nesten uendelig liste av emner til familieråd og hjemmeaftener. (Lys over Norge, jan. 1996, s. 101.) Brødre og søstre, dette riket er ikke lik noen annen organisasjon på jorden. For å benytte et forretningsuttrykk: Den har et enormt konkurransefortrinn. Bare denne vil føre oss til evig liv. Bare denne er grunnlagt på en fast klippe, åpenbaringens klippe. Bare denne har den Herre Jesu Kristi gjengitte evangelium i sin helhet. På det personlige plan inspirerer den til en disiplin som renser oss. Den påskynder oss til å gjøre mer enn det vi finner behagelig, så vi kan vokse. Den fremmer utvikling av store åndelige gaver og innsikt som vi kan ta med oss til det neste liv. Den sørger for dåp ved ild. Den gir oss personlig kraft på måter som bare kan komme fra Gud. I takknemlighet og glede er jeg et vitne om at dette er Guds rike på jorden, slik det har blitt profetert gjennom tidsaldrene. Det er den eneste sanne vei som leder oss på vår reise tilbake til en kjærlig himmelsk Fader, etter at vi har blitt forløst gjennom hans Enbårnes forsoning. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn, amen.