Herlige er Herrens åpenbaringer Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum Vi må ta imot, studere og sette pris på de åpenbarte sannheter som vi har. Vi må forkynne evangeliet gavmildt og vennlig til alle vår Faders barn. En av de mest ekstraordinære hendelser i menneskehetens historie fant sted en vårdag i 1820, da Joseph Smith jr. gikk inn i en lund nær familiens farm for å be Gud om veiledning, lys og sannhet. Mens han knelte ned i ydmyk, oppriktig bønn, sier han selv at han "så . . . en lysstøtte rett over mitt hode, klarere enn solen, stige ned inntil den hvilte på meg . . . Da lyset hvilte på meg, så jeg to personer, hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over meg i luften. En av dem talte til meg, kalte meg ved navn og sa, idet han pekte på den annen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!"1 I samme øyeblikk ble verden forandret. Himmelen, som lenge hadde vært taus, ble nok en gang åpnet, og åpenbart lys og sannhet ble utgydt, noe som til slutt førte til at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble organisert på jorden. Dette var en utrolig tid, da åpenbaringens ånd virket kraftig på profeten Joseph Smith. Ofte var andre sammen med ham når han mottok åpenbaringer, og de bar vitnesbyrd om den ånd og de ytre tilkjennegivelser som var til stede ved disse anledninger. De nevnte alle en hvithet eller klarhet som omga Joseph. Da det 76. kapittel av Lære og pakter ble gitt, skrev f.eks. Philo Dribble at Joseph "syntes å være kledd i et element av strålende hvitt, og ansiktet hans skinte som om det var gjennomsiktig."2 Og Brigham Young vitnet om at "de som kjente [Joseph], visste når åpenbaringens ånd var over ham, for ansiktet hadde et spesielt uttrykk når han var under denne innflytelse. Han forkynte ved åpenbaringens ånd, og underviste og ga råd ved den, og de som kjente ham, kunne se det med en gang, for ved slike anledninger var det en spesiell klarhet og gjennomsiktighet i ansiktet hans."3 Enkelte som fikk dele denne enestående erfaringen med åpenbaring med ham, ble imponert over hvor lett disse åpenbaringene fra Herren kom, og at det ikke var nødvendig å redigere dem, bortsett fra mindre rettelser som rettskrivning og tegnsetting. Parley P. Pratt sa: "Setningene ble uttalt langsomt og meget tydelig, og med en pause mellom dem, lang nok til at de kunne nedskrives for hånd av en vanlig skriver . . . Han nølte aldri og trengte ikke å gjennomlese eller få opplest det som var skrevet, for å holde flyten i det som kom, og ingen av disse åpenbaringene gjennomgikk revisjoner eller fikk noe skrevet mellom linjene eller korrigert. Slik han dikterte, ble de stående, så mange som jeg har vært vitne til, og jeg var til stede og var vitne til at flere åpenbaringer, hver på flere sider, ble diktert."4 Interessant nok var det de som kjente Joseph best, som var mest forundret over denne prosessen. De forsto bedre enn noen andre begrensningene i hans formelle utdannelse og hans naturlige evner. Derfor så de klarest hvor mirakuløst Gud talte gjennom sin levende profet. Josephs hustru, Emma, bar et vitnesbyrd som lignet på Parley P. Pratts, for hun fortsatte å være forundret over prosessen åpenbaringene kom gjennom. Flere år etter profetens død sa hun: "Jeg er sikker på at ingen mann kunne ha diktert disse manuskriptene uten at han var inspirert. Når jeg var Josephs skriver, dikterte han til meg time etter time, og når vi kom tilbake etter måltider, eller etter avbrytelser, kunne han straks begynne der han hadde sluppet, uten hverken å se manuskriptet eller få noen del av det opplest."5 Mine kjære brødre og søstre, setter vi pris på åpenbaringens herlige mirakel? Ved åpenbaring har vi fått Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle, som inneholder Guds ord til oss, hans barn. Å, hvor herlige er ikke åpenbaringene vi har fått fra Herren! Jeg har ofte sagt at enten var Joseph Smith Herrens redskap til å gjengi Jesu Kristi evangelium i sin fylde, eller så var han det ikke. Det finnes ikke noe mulig kompromiss i denne lære. Jeg hever min røst til hele verden for å vitne om at jeg uten reservasjon eller tvil vet at Joseph Smith åpnet denne evangelieutdeling ved guddommelig åpenbaring og begynte gjenopprettelsen av Jesu Kristi sanne kirke på jorden. Blant de herligste åpenbaringer mennesket noen gang har fått, er det 76. kapittel av Lære og pakter, som ofte bare kalles "Synet". Dette synet kan ha vært en av profeten Josephs mektigste og viktigste åndelige opplevelser. Mens han og Sidney Rigdon ba for å forstå de rettferdiges og de urettferdiges oppstandelse, kom dette strålende syn ­ eller faktisk hele seks syn ­ over dem med stor kraft. Joseph og Sidney samtalte i bokstavelig forstand med Herren i omkring halvannen time, mens Frelseren viste dem det som Joseph senere beskrev som "evigheten åpenbart i et syn fra Gud om det som var, det som nå er og det som skal komme".6 Da det begynte, så de to mennene Guds Sønns herlighet ved Faderens høyre hånd og ble drevet til å utbryte: "Og nå, etter de mange vitnesbyrd som er gitt om ham, er dette vitnesbyrd som vi gir om ham, det siste av dem alle: At han lever! For vi så ham, ja ved Guds høyre hånd, og vi hørte røsten idet den vitnet om at han er Faderens Enbårne."7 Deretter så Joseph og Sidney Lucifer i den førjordiske verden da han falt fra Guds nærhet på grunn av opprør. De så fortapelsens sønner og hvordan det skal gå med dem i de evige verdener. Deretter så de syn av det celestiale, det terrestriale og det telestiale rike, og de fikk vite hva som kreves for å oppnå hvert av disse riker, samt forskjellene i herlighet mellom dem. De fikk vite at de som gjør seg fortjent til celestial herlighet, "skal dvele i Guds og Kristi nærvær, evinnelig og alltid".8 Hvilken storslagen opplevelse for profeten Joseph og Sidney. I over en time viste Herren dem vårt førjordiske liv, jordelivet og livet etter døden. På grunn av denne åpenbaringen ble menneskets forståelse av vår himmelske Faders plan for vår evige lykke og fred utvidet og styrket i bemerkelsesverdig grad. Selvfølgelig må vi være klar over at Joseph fikk instruks om ikke å skrive ned alt han så i synet. De hellige på den tiden var ikke beredt til å motta all den nye informasjonen som han fikk. Men når vi ser på profetens senere læresetninger, virker det som han underviser i bruddstykker av denne store åpenbaringen ­ litt her og litt der ­ mens de hellige vokste i sin åndelige forståelse. Det er derfor Herren stadig legger vekt på opplæring ­ spesielt åndelig opplæring. Vi kan ikke bli frelst i uvitenhet,9 men Herren kan kun åpenbare lys og sannhet for oss i den grad vi er forberedt til å ta imot det. Og således er hver enkelt av oss forpliktet til å gjøre alt vi kan for å øke vår åndelige kunnskap og forståelse ved å studere Skriften og de levende profeters ord. Når vi leser og studerer åpenbaringene, kan Ånden bekrefte sannheten av det vi lærer i vårt hjerte. På denne måten taler Herrens røst til hver enkelt av oss.10 Når vi grunner på læresetningene i evangeliet og anvender dem i vårt daglige liv, blir vi bedre beredt til å motta ytterligere lys og sannhet. I dag håper jeg vi er beredt og ivrige etter å forstå det president Gordon B. Hinckley lærer oss, for han vil sammen med apostlene lære oss hvordan vi kan greie oss og hvordan vi skal leve i denne urolige tiden. Som det loves i Skriften: "I har ennå ikke forstått hvor store velsignelser Faderen har . . . beredt for eder . . . I kan ikke tåle alt nå; allikevel, vær ved godt mot, for jeg vil lede eder. Riket er eders, og dets velsignelser er eders, og evighetens rikdommer er deres."11 Hvor takknemlig jeg er for åpenbaring som har økt min forståelse av vår himmelske Fader, hans kjære Sønn, Jesus Kristus, og deres evangelium. Denne kunnskap har vært til velsignelse for meg og min familie. For flere år siden satt vi sammen i Kirtland tempel og forsøkte å forestille oss hvordan det må ha vært for profeten Joseph og Oliver Cowdery å se i en åpenbaring av sannhet "Guds skinnende trone hvor Faderen og Sønnen hadde sitt sete"12 eller å se "Herren stående på talerstolens brystvern" og høre ham si: "Eders synder er eder forlatt, I er rene for meg, derfor, oppløft eders hode og fryd eder."13 Kan dere tenke dere, brødre og søstre, hva Joseph og Oliver må ha følt da Moses, Elias og Elijah viste seg for dem og ga dem nøkler, evangelieutdelinger og beseglende krefter ­ ikke ulikt det som skjedde på forklarelsens berg omkring to tusen år tidligere. Jeg tror ikke noen som søker lys og kunnskap, kan lese i åpenbaringen gitt til president Joseph F. Smith i oktober 1918 uten å føle ånden og kraften i åpenbart sannhet. Det 138. kapittel i Lære og pakter inneholder læren om menneskets evige vesen og hensikten med denne kirkes store verk. President Smith sa: "Mine øyne [ble åpnet], Herrens ånd hvilte på meg, og jeg så de døde hærskarer, både små og store. Utallige av de rettferdige ånder var forsamlet på ett sted, de som hadde vært trofaste i Jesu vitnesbyrd mens de levde her på jorden . . . Alle disse hadde forlatt dette jordeliv, urokkelige i håpet om en strålende oppstandelse ved Gud Faderens og hans enbårne Sønns, Jesu Kristi nåde. Jeg så at de var fylt av glede og lykksalighet og at de frydet seg sammen fordi dagen da de skulle bli utfridd var nær forestående . . . Mens denne store hærskare ventet, talte med hverandre og så frem til timen for sin utfrielse fra dødens lenker, viste Guds Sønn seg . . . Og der forkynte han for dem det evige evangelium, læren om oppstandelsen og menneskehetens forløsning fra fallet og fra individuelle synder under forutsetning av omvendelse . . . Og de hellige gledet seg fordi de ville bli forløst, de bøyet kne og anerkjente Guds Sønn som sin Forløser og Utfrier fra døden og fra helvetes lenker. Deres ansikter skinte, og utstrålingen fra Herrens nærvær hvilte over dem, og de lovpriste hans hellige navn med sang . . . Således ble evangeliet forkynt for dem som døde i sine synder, uten kunnskap om sannheten, eller i overtredelse, ved å forkaste profetene. Disse ble undervist i tro på Gud, omvendelse fra synd, stedfortredende dåp til syndenes forlatelse, Den hellige ånds gave ved håndspåleggelse, og i alle evangeliets øvrige prinsipper som de måtte kjenne . . . Og slik ble det gjort kjent blant de døde, både små og store, de urettferdige såvel som de trofaste, at forløsning var tilveiebragt gjennom Guds Sønns offer på korset."14 President Smith så arbeidet til profeter, både fordum og i nyere tid, "innvarsle det store arbeid som skulle utføres i Herrens templer i evangelieutdelingen i tidenes fylde, så de døde kunne bli forløst og barna beseglet til sine foreldre, forat ikke hele jorden skulle bli slått med en forbannelse og lagt øde ved hans komme."15 Han "så de trofaste eldster i denne evangelieutdeling, når de forlater det dødelige liv, fortsetter sitt arbeid med å forkynne omvendelsens og forløsningens evangelium, gjennom Guds enbårne Sønns offer blant dem som er i mørke og under syndens trelldom i den store verden hvor de dødes ånder befinner seg. De døde som omvender seg, vil bli forløst ved å adlyde ordinansene i Guds hus, og etter at de har sonet straffen for sine overtredelser og er vasket rene, skal de motta en belønning i overensstemmelse med sine gjerninger, for de er arvinger til frelse."16 Hvilket stort evig lys og hvilken kunnskap får vi ikke av de herlige åpenbaringer fra Gud til hans trofaste profeter. Hvor takknemlige vi skulle være for den forståelse vi har fått på grunn av alle åpenbaringene som har blitt gitt oss i denne siste store evangelieutdelingen. Uansett hvor jeg reiser i verden, er det trofaste medlemmer av Kirken som, i likhet med meg, vet at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er sann fordi det har blitt åpenbart til oss ved Åndens kraft. Enhver som oppriktig ønsker å vite det, kan også få disse sannheter bekreftet ved den sanne Åndens kraft. Mine brødre og søstre, vi må ta imot, studere og verdsette de åpenbarte sannheter som vi har. Vi må forkynne evangeliet gavmildt og vennlig til alle vår Faders barn så alle sjeler kan vandre i det gjengitte Jesu Kristi evangeliums lys og sannhet. Må Herren velsigne hver især av oss med større kunnskap og sterkere vitnesbyrd, og må vi være åpne og mottagelige for åpenbaringens ånd som den har virket kraftig på våre tidligere profeter, og som den fremdeles vil virke kraftig på våre profeter i fremtiden, er min ydmyke bønn i den Herre Jesu Kristi navn, amen. NOTER: 1. Joseph Smith-Historie 1:16-17. 2. "Early Scenes in Church History", Four Faith Promoting Classics, 1968, s. 81. 3. Journal of Discourses 9:89. 4. Autobiography of Parley P. Pratt, [1985], s. 48. 5. "Last Testimony of Sister Emma", Saints Herald, 1. okt. 1879, s. 289. 6. Times and Seasons, 1. februar 1843, s. 82. 7. Lære og pakter 76:22-23. 8. Lære og pakter 76:62. 9. Se Lære og pakter 131:6. 10. Se Lære og pakter 18:34, 36. 11. Lære og pakter 78:17-18. 12. Lære og pakter 137:3. 13. Lære og pakter 110:2, 5. 14. Lære og pakter 138:11-12, 14-15, 18-19, 23-24, 32-35. 15. Lære og pakter 138:48. 16. Lære og pakter 138:57-59.