Eldste Neal A. Maxwell
i De tolv apostlers quorum
Arbeid er alltid en åndelig nødvendighet, selv om det for enkelte ikke er nødvendig økonomisk sett.
Brødre, i de årene jeg hadde Det aronske prestedømme, var jeg griserøkter. Dengang for lenge siden lærte jeg mye om arbeid i forbindelse med et 4-H-prosjekt som omfattet raserene Duroc-griser. Som bevis for at det som følger ikke bare er oppblåste minner, vil jeg i all korthet, med eldste Nelsons hjelp, vise dere dette teppet med nærmere 100 sløyfer som mine prisbelønte griser vant på forskjellige utstillinger gjennom flere år.
Oppe ved eldste Nelsons hånd er det en rosa sløyfe som jeg vant for 60 år siden. Det var den aller første jeg vant. Jeg tror dommeren hadde et ømt hjerte, og grisen var ikke så flott, men han visste at jeg trengte oppmuntring og ga meg derfor 4.-premien. De fiolette sløyfene var for 1.-plasser på senere utstillinger.
Tusen takk, eldste Nelson!
Brødre, jeg lærte ved egen erfaring at man måtte holde øye med de varierende prisene på svinekjøtt på det lokale kjøttpakkeriet. Min regnskapskyndige far hjalp meg med å føre omhyggelig regnskap over fortjeneste og tap. Som i alt annet endte mine foreldre, som til de grader støttet meg, opp med å utføre noe av jobben selv. Jeg har en spesiell mor som ble født for 95 år siden i dag. Hun viste meg hvordan jeg skulle utføre arbeidet, og hun elsket meg høyt nok til å rette på meg.
For å få rimelig grisefôr kjøpte jeg med jevne mellomrom store kvanta 3 dager gammelt brød i et bakeri for bare en penny pr. stk. Og hvis jeg innfant meg på det lokale meieriet på riktig tidspunkt, kunne jeg også få 270 liter skummet melk gratis! Nå betaler jeg, ironisk nok, 2,5 dollar for snaue 4 liter. Ved å spare utgifter på denne måten, kunne jeg kjøpe det nødvendige kornet til grisene for de knappe kontantene jeg hadde.
Det forekom ofte at en drektig purke fødte ungene sine etter midnatt. Arbeidet med å ta hånd om alt dette og mer til, var et virkelig slit. Likevel følte jeg tilfredsstillelse midt oppi det hele, også fordi jeg bidro til familiens kosthold. De fleste unge menn på min alder hadde lignende arbeid. Dengang var vi alle fattige, og vi var ikke klar over det. Arbeid var noe som ble forventet. I dag er det noen som forventer å få alt.
Men griseoppdrett var også forbundet med virkelige sosiale ulemper. Sjenert som jeg var, husker jeg godt at skolens rektor kom inn i klassen min og sa høyt så alle hørte det: "Neal, din mor har ringt. Grisene dine har stukket av!" Jeg ville helst krype under pulten, men i stedet sprang jeg hjem for å hjelpe til med å fange inn grisene.
Min far var kjærlig, men nøye. Han merket seg at selv om jeg arbeidet iherdig, ble ofte ikke arbeidet utført nøye nok. Jeg tok det ikke så altfor nøye. En sommerdag bestemte jeg meg for å glede far med å sette ned noen tiltrengte gjerdestolper, godt festet i bakken og helt på linje. Jeg jobbet hardt hele dagen, og speidet forventningsfullt nedover den veien far ville komme. Da han kom, fulgte jeg spent med mens han inspiserte gjerdestolpene grundig, han kontrollerte dem til og med med vater før han erklærte dem fullt tilfredsstillende. Så kom rosen. Mitt ansikts sved hadde fortjent fars ros, og det smeltet i sin tur mitt hjerte.
Tilgi disse korte og innledende selvbiografiske bemerkningene jeg har brukt for å uttrykke dyp takknemlighet for at jeg lærte å arbeide i ung alder. Til tross for det, la jeg såvisst ikke alltid skulderen til hjulet "med en sang i hjertet", men jeg lærte noe om skuldre og hjul, og det kom til nytte senere i livet, da hjulene ble større. Noen av vår tids ellers gode unge menn har den misoppfatning at det å legge skulderen til hjulet er det samme som å legge hendene på et ratt!
Vår himmelske Fader beskrev sin store plan for sine barn slik: "For se, dette er min gjerning og min herlighet å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv" (Moses 1:39, uthevelse tilføyet). Tenk over betydningen av at Herren bruker ordet gjerning. Det han gjør så kjærlig og forløsende, er ikke desto mindre et arbeid selv for ham. Vi snakker likeledes om å "arbeide på vår frelse", om "innhøstningsloven" og om "ansikts sved" (se Moses 5:1, også JSo 1. Mosebok 4:1). Dette er ikke tomme ord. De fremhever derimot betydningen av å arbeide. Arbeid er faktisk alltid en åndelig nødvendighet selv om det for noen ikke er en økonomisk nødvendighet.
Jeg taler derfor til dere som gode unge menn, også til 7 fine sønnesønner som hører på i kveld, blant dem to misjonærer og to nyordinerte diakoner. Jeg minner dere på at arbeidets evangelium er en del av "evangeliets fylde". Selv om misjonærarbeid gir stor glede, er det arbeid. Selv om tempelarbeid gir glede, er det arbeid. Noen av våre nærmest ubeskjeftigede unge arbeider riktignok, men dessverre mest med å forsøke å behage seg selv.
Noen av våre ellers fine ungdommer gis dessverre ikke utfordringer, de får nærmest alt servert på et fat. De gis goder som bil med full tank og forsikring alt betalt av foreldre som ofte forgjeves lytter etter noen høflige og verdsettende ord.
Unge menn, deres ulike former for arbeid vil variere, forståelig nok, med livsfase og forhold og også med hensyn til nedlagte timer på lekser, familieoppgaver, arbeid i Kirken, deltidsjobb og arbeid på tjenesteprosjekter. Alle former for arbeid kan utvikle dine talenter. Vær likevel på utkikk etter varsellamper. Hvis du f.eks. har en deltidsjobb, bruker du da hele lønnen på deg selv? Betaler du tiende? Sparer du noe til misjon? President Spencer W. Kimball ga oss et fyndig råd: "[Hvis den unge mannen] tillates å bruke alt han får på seg selv, kan denne egoistiske ånden følge ham i graven." (Teachings of Spencer W. Kimball (1982), s. 560.)
Lekser fra skolen er naturligvis noe som må gjøres, men skyver mentalt arbeid helt og holdent ut åndelig innsats? Din gjennomsnittskarakter er meget viktig, men hva er din gjennomsnittskarakter for kristentjeneste?
Det å arbeide i Kirken kan utvikle vitale egenskaper, og behovet for slikt arbeid vil aldri opphøre. Men utfører du det bare mekanisk?
Oppgaver i familien er også meget viktig, men utfører du virkelig noe utover bare det å holde ditt eget rom ryddig og plukke opp dine egne klær?
Uansett våre forskjellige arbeidsoppgaver, vil det tyngste du og jeg noensinne kan gjøre, være å avlegge vår selviskhet. Det er et tungt løft å ta!
Balansert arbeidsinnsats kan organiseres. Men noen former for arbeid har en tendens til å dominere over andre, som at fedre er på kontoret for lenge for ofte. Derved oppmuntres de foretrukne oppgavene som i eldste Spencer Condies omskrivning av Strauss' advarsel til orkesterdirigenter: "Nikk aldri oppmuntrende til messingblåserne, da vil du aldri høre strengeinstrumentene igjen!"
Vær forsiktige, fedre, når dere i for sterk grad ønsker at deres barn skal ha det bedre enn dere selv hadde det. Gjør imidlertid ikke utilsiktet saken verre ved å ta bort kravet om en rimelig arbeidsinnsats som en del av barnas erfaringsgrunnlag og derved utestenge dem fra nettopp det som hjalp dere til å bli den dere er!
Det må innrømmes at noen taktiske situasjoner har forandret seg. De fleste unge menn har ingen kuer å melke, griser å fôre osv. Ja, noe av vår tids arbeid kan synes kunstig og unaturlig. Ikke desto mindre, unge menn, ha tålmodighet med deres foreldre når de prøver å gi dere overkommelige og meningsfylte arbeidsoppgaver. Hvor velsignet vi ville vært i så henseende hvis flere sønner kunne arbeidet side om side med sine fedre, om så bare av og til. Fedre og sønner, hvis slikt lagarbeid ikke allerede er i gang, vær så snill å velge bare én utviklende oppgave å utføre sammen i løpet av de kommende tre måneder.
Unge menn, jeg vet ikke hvilke gaver hver av dere har, men dere har dem! Jeg ber dere, ta i bruk disse gavene og utvikle deres talenter samtidig som dere bærer ut søppelbøtter, slår plener, raker løv eller måker sne for enker, enkemenn eller en syk nabo.
Hvis du kan arbeide, har du en fordel i livet, og erfaring med å utmerke deg er en spesiell fordel.
La oss alle være snare til å rose våre unge og rundhåndet med ros for det arbeid de gjør, spesielt når de gjør en god jobb!
Den oppvoksende generasjon vil være avgjørende for om de siste-dagers-hellige vil fortsette å være kjent for sin arbeidsmoral. For lenge siden ga president Brigham Young dette råd:
"Jeg ønsker å se våre eldster så fulle av rettskaffenhet at [deres arbeid] vil bli foretrukket . . . Hvis vi etterlever vår religion og er verdige til å kalles siste-dagers-hellige, er vi nettopp slike mennesker som alle foretak kan betros i fullkommen trygghet. Hvis ikke, viser det at vi ikke etterlever vår religion." (Læresetninger fra Kirkens presidenter, s. 24.)
Når den tid kommer, unge menn, så velg dere et yrke. Vit at om du blir nevrokirurg, skogforvalter, mekaniker, gårdbruker eller lærer, er et spørsmål om preferanse og ikke prinsipp. Selv om disse yrkesvalgene så absolutt er meget viktige, er de ikke deres virkelige karriere. Brødre, dere oppholder dere her som Guds sønner som har blitt bedt om å ta veien som fører hjem. Der vil begravelsesagenter oppdage at de ikke har det eneste yrke som blir overflødig. Men evnen til å arbeide og arbeide med visdom blir aldri overflødig. Og heller ikke evnen til å lære. Men, mine unge brødre, jeg har ikke oppdaget noen lettvinte snarveier til det celestiale rike. Det finnes ingen hurtigheis som kan føre oss dit.
Enten dere har Det aronske eller Det melkisedekske prestedømme, har det ikke på noe tidspunkt vært viktigere for dere å vite hvem dere er enn i dagens verden. For lang, lang tid tilbake har hver enkelt av dere vært delaktig i et stort og ennå pågående drama. Dere var hos Gud i begynnelsen (L&p 93:29). Dere var med i det store førjordiske råd, da dere som hans åndesønner ropte av glede over utsikten til denne jordiske erfaringen med å fremme vår himmelske Faders frelsesplan.
Det ligger fortsatt store begivenheter foran de trofaste, deriblant en dag da hvert kne skal bøyes og hver tunge bekjenne at Jesus er Kristus, og da alle vil erkjenne at Gud er Gud, og at han er fullkommen i sin rettferdighet og nåde (se Mosiah 27:31, 16:1, Alma 12:15). De som elsker Herren, vil arve hans celestiale rike, der intet øye har sett og intet øre hørt det Gud har beredt for dem. (1. Kor. 2:9.) Jesus har allerede arbeidet med å berede et så enestående sted for oss.
Mine brødre, gammel som ung, overveldende er det eneste ord som kan beskrive deres åndelige historie og deres mulige fremtid. Det vil alltid finnes en mengde arbeid å utføre, spesielt for dem som vet hvordan Herrens arbeid skal utføres. Jeg gir med glede min fulle tilslutning til det president Hinckley har sagt, nemlig at . . . "vi har den fineste generasjon av unge mennesker i hele Kirkens historie". (Teachings of Gordon B. Hinckley [1997], s. 714. Se også Lys over Norge, juli 1992, s. 65.)
Jeg har tro på deres fremtidsmuligheter. Dere er spesielle ånder som er sendt for å utføre spesielle oppgaver. Det er mot disse oppgavene jeg har forsøkt å gi dere et vennskapelig puff i kveld.
Jeg elsker dere! Gud velsigne dere og holde dere på veien som vil føre dere hjem, er min bønn i Jesu hellige navn, amen.
Previous
