Misjonærtjeneste Eldste Earl C. Tingey i De syttis presidentskap Spenningen og begeistringen ved å være heltidsmisjonær er en av de største velsignelser en ung mann i Det aronske prestedømme kan trakte etter. I kveld vil jeg tale til alle unge menn i Det aronske prestedømme som forbereder seg på å reise på misjon, alle heltidsmisjonærer og alle fedre og bestefedre som motiverer og forbereder unge menn til å tjene. For noen måneder siden besøkte jeg Far West i Missouri. En gang var det et hjem og et tilfluktssted for tre­fire tusen medlemmer av Kirken. I dag er disse husene borte, bare gressmarkene er igjen. I juli 1838 mottok profeten Joseph Smith en åpenbaring om at De tolv skulle forlate Far West 26. april 1839 for å innlede misjonærarbeid i Storbritannia.1 I Discourses of Wilford Woodruff leser vi: "Da den åpenbaringen ble gitt, var det forholdsvis fredelig og rolig i dette landet. Men innen den tiden da apostlene skulle oppfylle åpenbaringen, hadde alle hellige blitt utdrevet . . . President Young spurte De tolv som var sammen med ham: 'Hva skal vi gjøre med hensyn til å oppfylle denne åpenbaringen?'"2 Noen av brødrene sa at Herren ville akseptere De tolvs intensjon og at han ikke ville kreve deres liv for å få oppfylt åpenbaringen. Wilford Woodruff fortsetter: " . . . Herrens ånd hvilte på De tolv, og de sa: 'Herren Gud har talt, og vi vil oppfylle åpenbaringen og befalingen.' Og dette var også oppfatningen til president Young og de som var med ham." Lydige mot åpenbaringen dro De tolv avsted på sin misjon. Wilford Woodruff var så syk at han knapt kunne stå på bena. Heber C. Kimball skrev at Brigham Young var så syk at han var ute av stand til å gå 140 meter uten hjelp. Han forlot kone og barn som var syke og sengeliggende. Da han dro hjemmefra, hadde Brigham Young et langt teppe over skuldrene fordi han ikke hadde noen frakk.3 Den 28. august 1852, fem år etter at de hellige hadde kommet til Saltsjødalen, sammenkalte Brigham Young til en spesiell konferanse hvor ca. 100 menn ble kalt til å reise på misjon til fjerne himmelstrøk. Oppdraget som ble gitt misjonærene av George A. Smith i De tolv, lød: "De misjoner vi vil kalle til under denne konferansen, skal generelt sett ikke være av så lang varighet: fra 3 til 7 år er antagelig så lang tid som en mann vil være borte fra sin familie."4 Våre misjonærer i dag hverken virker eller reiser ut under slike ekstreme forhold. De reiser relativt bekvemt og uten store vanskeligheter, de er godt kledd, har tilstrekkelig med mat og reiser med jetfly. For tiden virker over 58.000 heltidsmisjonærer i 136 land og territorier. Innen juli vil vi ha 331 misjoner. Spenningen og begeistringen ved å være heltidsmisjonær er en av de største velsignelser en ung mann i Det aronske prestedømme kan trakte etter. De fleste misjonærer får spesialopplæring ved et av de 15 opplæringssentrene for misjonærer rundt om i verden. Det største, i Provo, har for tiden ca. 3.000 misjonærer innkvartert. Jeg tenkte dere ville være interessert i noen tall som jeg fikk oppgitt under et besøk nylig ved misjonærenes opplæringssenter (MTC). På en måned spiser misjonærene ca. 2.270 kg frokostblanding. Det er over to tonn. Av dette er ca. 1000 kg "Lucky Charms". "Lucky Charms" er en populær frokostblanding. Kanskje en av de beste forberedelsene til misjon er å spise "Lucky Charms". Dere foreldre som prøver å pense deres unge menns spisevaner inn på det dere mener er mer næringsrik mat, burde kanskje få vite at på én måned satte misjonærene til livs bare 8 kg "All Bran". Unge menn i Det aronske prestedømme, la meg foreslå seks måter å forberede dere til misjon på: For det første, forankre ditt personlige vitnesbyrd om at Jesu Kristi evangelium er sant. Vit ved deg selv at du bærer prestedømmet og at Jesus Kristus er din Frelser. For det annet, studer og fordyp deg i Mormons bok i den grad at du kan erklære at Joseph Smith mottok den fra engelen Moroni, og at profeten Joseph Smith oversatte boken fra gullplatene. For det tredje, vær ren og sann. For de av dere som har snublet, er det mulig å omvende seg hvis dere vil gå til biskopen og søke hans hjelp og råd. For det fjerde, betal tiende og offergaver så du kan bære vitnesbyrd om dette strålende prinsipp i evangeliet. Spar penger så du kan reise på misjon. En misjon er ikke gratis, og alle misjonærer skulle regne med å bidra finansielt til det misjonen koster. For det femte, lær å arbeide. Vær villig til å stå tidlig opp om morgenen, arbeide iherdig hele dagen og gå til sengs i tide. Når du forbereder deg til misjon, så lær deg å arbeide. Og for det sjette, vær hjemmelærer i wardet for å lære å kjenne gleden ved å tjene. Til alle heltidsmisjonærer har jeg flere forslag: For det første, åpne munnen. Herren sier til oss: "Og må du til alle tider opplate din munn, og med fryd forkynne mitt evangelium."5 Snakk med alle, kjøpmenn, medpassasjerer på bussen, folk på gaten og alle du møter. For det annet, arbeid iherdig. Misjonærarbeid resulterer i mange avvisninger. Det er lett å bli motløs. "Og I er kalt til å samle mine utvalgte, for mine utvalgte hører min røst, og de forherder ikke sine hjerter."6 For det tredje, vær lydig, trofast og sann. Misjonærer har ledsagere for å være beskyttet. En misjonær beskytter sin ledsager best når han er lojal overfor Herren og hjelper sin ledsager. Ved å overholde misjonsreglene er du fri til å oppnå Åndens hjelp. For det fjerde, undervis og bær vitnesbyrd. "Og I skal gå ut to og to i mitt navn, og ved min Ånds kraft forkynne mitt evangelium, idet I oppløfter eders røst som med en basuns lyd og forkynner mitt ord likesom Guds engler."7 Og for det femte, når du avslutter din misjon, så bevar misjonærens ånd, utseende og tillit. Brigham Young sa en gang til hjemvendte misjonærer: "Kom hjem med hevet hode. Hold dere rene fra isse til fotsåle. Være rene av hjerte."8 Til fedre og bestefedre til unge menn i Det aronske prestedømme: Motiver og oppmuntre deres sønner og barnebarn til å reise på misjon. Skap et rettferdig hjem og en atmosfære med fred og stabilitet hvor unge menn kan oppdras og bli forberedt til å tjene. Foregå selv med et godt eksempel når det gjelder å holde budene. Betal tiende og offergaver, vær tilstede på nadverdsmøtene, les i Skriften og hold familiens hjemmeaften så deres sønner vil være forberedt til sin misjon. Du og din hustru skulle forberede dere til å reise ut som misjonærektepar når den tid kommer. Vi trenger mange, mange flere misjonærektepar. Gledene og velsignelsene ved en heltidsmisjon er så hellige for den enkelte at det er vanskelig å gi fullgodt uttrykk for dem. 35 år etter at jeg var på min første misjon, fikk jeg et brev fra en familie som jeg hadde undervist, men ikke døpt. Brevet fortalte at deres familie med fire småbarn som jeg en gang kjente, nå hadde fire tempelekteskap, tre heltidsmisjonærer, tre biskoper, en Hjelpeforenings-president og et dusin barnebarn som vokste til og utviklet seg i evangeliet. Dere kan vel tenke dere hvilken glede og begeistring jeg følte ved å vite at jeg hadde bidratt til å finne dem og undervise dem i Jesu Kristi evangelium. La meg til slutt bære mitt vitnesbyrd om velsignelsene ved misjonærarbeid. I fjor døde min far i en alder av 88 år. Som ung ble han kalt på misjon under den store depresjonstiden, da få hadde anledning til å reise ut. Det var hardt og vanskelig. Han sa alltid at beslutningen han tok om å reise på misjon, var den beste han noensinne hadde tatt. Da han døde, forlot han 10 barn, hvorav 9 lever, 56 barnebarn og 116 oldebarn. Av hans etterkommere har 32 vært på heltidsmisjon, og 15 inngiftede ektefeller hadde vært på misjon. Det blir 47 heltidsmisjonærer, eller nesten 100 års heltids-misjonærarbeid. Alt dette er delvis et resultat av at én mann reiste på heltidsmisjon. Jeg vil være min far evig takknemlig for at han reiste på misjon, og for at jeg ble motivert og lært å følge hans eksempel. Jeg bærer vitnesbyrd om dette store privilegium som vi alle har i Kirken ­ å være misjonærer. Det å være en misjonær er uløselig knyttet til det ansvar å bære prestedømmet. Jeg ber om at vi alle vil oppfylle den forpliktelse vi har overfor Herren, i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. L&p 118. 2. The Discourses of Wilford Woodruff, red. G. Homer Durham (1969), s. 309. 3. Se Orson F. Whitney: Life of Heber C. Kimball (1888), s. 275­76; Wilford Woodruff: Leaves from My Journal, 2. utg. (1882), s. 69. 4. "Minutes of Conference", Deseret News, 18. sept. 1852, s. 1. 5. L&p 28:16. 6. L&p 29:7. 7. L&p 42:6 8.Discourses of Brigham Young, red. John A. Widtsoe (1971), s. 328.