Eldste James M. Paramore
i De sytti
Du kan gjøre så mye godt at du vil bli forbauset når du selv forandres og ser andre blir forandret.
Jeg hilser dere som bærer prestedømmet i Kirken her på jorden. Det er en ære å være sammen med dere her i kveld. Det prestedømmet som befinner seg her og over hele verden, er makeløst. For noen måneder siden var jeg i Kirkens kontorbygning og ventet på heisen, da tre menn kom inn og spurte vedkommende ved skranken: "Er det her brødrene er?" Mannen bak skranken smilte, og jeg tenkte: "Er ikke dette en storartet hilsen."
Overalt hvor jeg reiser, er vi brødre. Det skjer umiddelbart, og det er betryggende. Hver gang jeg kommer hjem etter endt oppdrag, takker jeg Gud for dette broderskap og den kjærlighet og de gode gjerninger jeg ser. Dere er helt utrolige, mine venner.
Menn i prestedømmet, jeg minnes en fortelling om en lærer som spurte klassen hva deres far hadde lært dem om selvhjulpenhet i løpet av sommerferien. Etter at flere hadde fortalt sin historie, spurte hun Johnny hva hans far hadde gjort, og Johnny svarte: "Min far lærte meg å svømme. Han tok meg med midt utpå Utah Lake, kastet meg overbord og ba meg svømme i land." "Da var han sannelig modig," sa læreren. Og Johnny svarte: "Det gikk ganske fint etter at jeg kom meg ut av sekken." Mine kjære unge venner, livet vil være en utfordring, men vår himmelske Fader har gitt oss hjelpemidler så vi kan komme oss trygt igjennom. La oss snakke om det en liten stund.
Herren vil at dere skal ha de mest storslagne erfaringer når dere foretar reisen her på denne jorden. Dette kan være en fantastisk reise fylt med tusener av strålende erfaringer og åndelige bekreftelser hvis dere finner veien gjennom de mange valgmuligheter dere får underveis. Veien som er gitt av vår Fader i himmelen, er klart markert, men verdens veier og livsmønstre kan bedra dere. Husk at "dere er en utvalgt ætt og et kongelig prestedømme" (1 Pet. 2:9 KJv.). Dere er de redskaper som vil formidle sannhet, godhet og evig liv til hele verden. Vi er alle en del av dette. Som Herren sa til profeten Joseph Smith i 1831, trenger vi alle "hjertet og et villig sinn" (L&p 64:34).
Unge menn, livet er evig. Herren Jesus Kristus og hans tjenere gir håp og vitner for verden at reisen vi foretar, går fra vår Faders nærhet til jorden og hjem igjen til vår himmelske Fader for å leve i all evighet. Alle bringer vi disse gode nyheter til verden. Det er et himmelsk budskap om evig liv og evige forbindelser, også evig ekteskap og evige familier. Ikke noe overgår dette i mening, verdi og løfter.
Med denne kunnskap og kjærlighet kan vi forvandle håp og drømmer og hjelpe andre til å finne evige sannheter og den indre fred og trygghet som følger med.
Ta for eksempel min venn Bob og den omsorg han hadde for en eldste som røkte. Nesten hver eneste morgen besøkte han et medlem av sitt quorum og ba sammen med ham for å hjelpe ham til å slutte å røke, og ga ham en eske pastiller eller en pakke tyggegummi for å hjelpe ham gjennom dagen. Senere opplevde Bob å se at han og hans hustru holdt hverandre i hånden over alteret i templet da de ble viet for all evighet. Hva var det som forandret seg og medvirket til at alt dette skjedde? Evangeliet og "hjertet og et villig sinn".
Unge menn, jeg vil gjerne dele noen få tanker med dere som kan hjelpe dere til å få "hjertet og et villig sinn". For det første vitner vi for verden om at det finnes en Gud, og at han har sendt sin elskede Sønn for å fastslå betydningen av denne reisen til jorden og tilbake. Han har gitt oss planen for å kunne foreta en vellykket reise. Vi trenger bare å "sette vår lit til Herren av hele vårt hjerte, og ikke stole på vår forstand" (Ordspr. 3:5). Menneskenes filosofier vil alltid finnes, men de gir ikke noe løfte om evig liv, og heller ikke om fred på denne jord. Sett all din lit til Herren. Hans hellige skrift og profeter vitner om ham og viser veien.
For det annet, Gud har gjennom sin Sønn, Jesus Kristus, trukket opp grenser. Dette er de befalinger han gir oss så vi lettere kan reise trygt. Når vi med "hjertet og et villig sinn" er lydige mot disse befalingene, gjennomgår vi en forvandlingsprosess som får oss til å tenke annerledes, føle annerledes, kle oss annerledes, leve annerledes, spise og drikke annerledes og tjene andre på en annen måte. Alma den yngre sa at "de blir nye skapninger" (Mosiah 27:26). Disse grensene beskytter oss og er avgjørende for en trygg reise.
Da jeg var fem år, hjalp min mor meg å lære om grenser da hun sa nesten hver dag: "Jimmy, gå ikke bort til kvikksanden," bare vel hundre meter fra vårt hjem. Men kan dere gjette hva Jimmy og hans unge venner gjorde? Vi gikk bort dit. Da vi nærmet oss, gikk en av mine venner ut på den temmelig våte sanden som så litt mørkere ut. Den var nesten lik den andre sanden. Med det samme kunne han ikke flytte bena, og vi lo. Men så sank bena litt dypere ned i kvikksanden, og han fikk panikk. Han kunne ikke komme seg ut, og begynte å skrike. Alle vi andre løp så fort vi kunne bort til en cowboy som bodde like ved, mens vi ropte og skrek alt vi kunne. Han grep straks et tau, og sammen løp vi tilbake til gutten som nå sto i kvikksand til livet. Han kastet en lasso om gutten, og vi holdt fast i tauet mens han la ut en stokk og klatret opp på den for å trekke gutten ut av kvikksanden.
Vi lærer at når vi krysser Herren grenser, havner vi i en slags kvikksand. Verdens veier er ofte som kvikksand, og de kan føre til så mye ødeleggelse. De søker å få oss bort fra Herrens grenser Hans bud. Disse verdens veier (narkotika, drikking, røking, samboerskap, en del musikk osv):
synes veldig forlokkende.
synes å være noe helt normalt.
synes å være akseptable for alle, og
forherliges på fjernsyn, i filmer, på Internet, video etc.
Disse tingene fører oss utenfor de grenser Herren har satt. Hvis vi følger etter, medfører det fortvilelse og ødelagt helse, økonomiske og andre problemer.
Herrens grenser fremsettes i heftet Til styrke for ungdom. De er klare og utgjør en stor velsignelse for alle som respekterer dem. Vi går ut som misjonærer og som medlemmer for å hjelpe menneskene til å finne og verdsette Herrens bud eller grenser. Hvis det gjøres med "hjertet og et villig sinn", eller med andre ord, med iver, glede og begeistring, slik president Hinckley går ut til verden, vil det gjøre oss annerledes og takknemlige for hver en anledning vi benytter oss av.
For det tredje, til dere unge og, ja også til eldre, vil jeg si: Ha målet i tankene når du begynner. Hvor ønsker du å være når du er 19 år eller i pensjonsalder? På misjon? Bestem deg for det i kveld og jeg lover deg at det vil forandre ditt liv og andres liv når Gud veileder deg på din misjon. Alt han forlanger, er "hjertet og et villig sinn". Du kan gjøre så mye godt at du vil bli forbauset når du selv forandres og ser andre blir forandret.
Dere kan sikkert forestille dere min overraskelse på et vitnesbyrdmøte i Bari i Italia, da en ung mann sto opp og sa: "Hvis det ikke hadde vært for misjonærene, ville jeg ikke ha vært her i dag." Deretter fortalte han hvordan hans mor og besteforeldre var blitt funnet i Paris i Frankrike av eldste Ben Walton og James Paramore for 30 år siden. Etter mange møter ble familien døpt. Og nå var denne sønnen på misjon. Senere fikk jeg vite at i årenes løp var over 170 mennesker blitt døpt av denne familien. Jeg hadde det privilegium å reise på misjon, og disse to og et halvt år var avgjørende for mitt vitnesbyrd, og jeg er Gud evig takknemlig.
Det er mitt vitnesbyrd at Gud lever, at hans Sønn er denne jordens Forløser, og at hans evangelium vil velsigne hele menneskeheten overalt i verden. Måtte vi alle:
Sette vår lit til Gud og hans Sønn.
Leve innenfor de grenser de har gitt.
Ha målet i tankene når vi begynner, og gjøre det med "hjertet og et villig sinn".
Husk hva Herren sa: "Den som ærer meg, vil jeg ære" (1 Sam. 2:30). Måtte vi reise på denne måten, i Jesu Kristi navn, amen.
Previous
