Vi søker etter dette President James E. Faust Annenrådgiver i Det første presidentskap Vi håper at dere er "pålitelige i hva som helst" dere blir "betrodd" [Alma 53:20] . . . Jeg ber om større samsvar mellom tro og handlinger. Brødre, det er en glede å være her sammen med dere i kveld. Få ansvarsoppgaver veier tyngre enn det å tale til denne store forsamling av prestedømsbærere, for prestedømmet er den mektigste styrke på jorden. Som B. H. Roberts minner oss om: "Prestedømmet er noe høytidelig. Å få kraft delegert til seg av Den allmektige Gud ­ å få myndighet til å tale og handle i hans navn, og å ha den med den samme bindende kraft som om Gud selv talte eller handlet, er både en ære og et ansvar."1 For meg ser dere unge menn ut som Helamans unge soldater som "var overmåte tapre og modige, sterke og virksomme". Vi håper at dere, som dem, er "pålitelige i hva som helst" dere blir "betrodd".2 I kveld ber jeg om større samsvar mellom tro og handlinger. Jeg bruker den trettende trosartikkel som tekst. "Vi tror at vi må være ærlige, trofaste, kyske, kjærlige, dydige, og at vi må gjøre godt mot alle mennesker. Vi kan i sannhet si at vi følger Paulus' formaning ­ vi tror alt, vi håper alt, vi har tålt meget, og vi håper å bli i stand til å utholde alt. Vi trakter etter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt."3 Brødre, har Kristi ånd, som vi har påtatt oss, innvirkning på hvordan vi opptrer på jobben? Brigham Young sa: "Jeg vil at de hellige skal vokse i rettskaffenhet helt til f.eks. våre mekanikere er så ærlige og pålitelige at jernbaneselskapet vil si: 'Gi oss en "siste-dagers-hellig"-eldste til ingeniør. Da trenger ingen å frykte for å reise, for hvis han vet om en fare, vil han ta alle nødvendige forholdsregler for å redde livet til dem som er betrodd ham.' Jeg ønsker å se våre eldster så fulle av rettskaffenhet at dette selskap vil foretrekke dem som lokomotivbyggere, vakter, ingeniører, kontormedarbeidere og direktører. Hvis vi etterlever vår religion og er verdige til å kalles siste-dagers-hellige, er vi nettopp slike mennesker som alle foretak kan betros i fullkommen trygghet. Hvis ikke, viser det at vi ikke etterlever vår religion."4 Det president Young formante prestedømsbærerne til på sin tid, er akkurat like viktig i vår tid. Kristi ånd skulle gjennomsyre alt vi gjør, enten det er på jobben, på skolen eller hjemme. President Spencer W. Kimball har lært oss å "ta engangs-beslutninger om å gjøre det som er rett". Han tok viktige beslutninger tidlig i livet så han ikke hele tiden måtte ta disse beslutningene om og om igjen. Han sa: "Vi kan skyve noen ting vekk fra oss en gang for alle og være ferdig med dem . . . uten å behøve å gruble og bestemme oss om igjen hundre ganger hva vi vil gjøre og hva vi ikke vil gjøre."5 Under Den annen verdenskrig så jeg noen meget spesielle unge menn fra trofaste siste-dagers-hellige familier senke sine normer litt etter litt og miste noe av sin åndelighet. Enkelte steder i utlandet var det ikke trygt å drikke vannet, og rensende kjemikalier fikk vannet til å smake verre. Noen begynte å drikke kaffe for å dempe smaken. Fra tid til annen ga hæren oss sigaretter og en rasjon brennevin. Enkelte tok ikke ut rasjonene sine i det hele tatt. Andre tok dem ut for å bytte dem i varer og penger selv om de ikke røkte eller drakk. Noen tok dem ut for å eksperimentere og ble avhengige for resten av livet. Vanene de la seg til under krigen, fratok dem deres åndelige potensial og mange av Herrens velsignelser. De som bærer Guds prestedømme, skulle være menn med ulastelig karakter. Jeg har alltid beundret fader Abrahams integritet da han dro tilbake fra Egypt til Palestina. Han kom sammen med sin nevø Lot. Snart oppsto det strid mellom dem som gjette Abrahams kveg og dem som gjette Lots kveg. "Da sa Abraham til Lot: Jeg ber deg, la det ikke være trette mellom meg og deg, og mellom mine gjetere og dine gjetere! Vi er jo brødre".6 Abraham tilbød Lot å velge land, enten til venstre eller til høyre. Lot valgte det mest produktive landet mot øst, og så tok Abraham landet mot vest. Med tiden ble Lot og hele hans husholdning tatt til fange i krig og ført bort til Dan, mer enn 160 km nordover. Da Abraham hørte hva som hadde skjedd med ham, bevæpnet han 318 av sine tjenere og dro ut etter ham. Han reddet ikke bare Lot og hans familie, men ga dem også deres eiendom i Sodoma tilbake. Kongen i Sodoma kom tilbake fra eksil, og i takknemlighet tilbød han Abraham byttet de hadde tatt. Men Abraham avslo dette og sa: "Ikke så mye som en tråd eller en skorem vil jeg ta av alt som er ditt, for at du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik."7 I disse episodene viste Abraham sin rettferdighet, integritet og tro. Og Herren belønnet ham med både åndelige og jordiske velsignelser så han til slutt var langt rikere enn Lot. Ærlighet er en viktig del av karakteren. Vi har alle sett mennesker som tror de hverken er ansvarlige overfor menneskenes eller Guds lover. Det virker som de føler at reglene for menneskers oppførsel ikke gjelder dem. En populær filosofi er: "Hva kan jeg gjøre uten å bli tatt?" Som det ble sagt en gang: "Forskjellen mellom et moralsk menneske og et hederlig menneske er at den sistnevnte beklager en vanærende handling selv når den har virket."8 Ærlighet begynner mens vi er unge. Da jeg var 11 år, så jeg med iver frem til den magiske 12-årsdagen da jeg kunne bli diakon og speider. Min mor hjalp meg å lære trosartiklene, speiderloven og -mottoet og andre ting som krevdes, så jeg skulle få en god start når denne spesielle fødselsdagen kom. Siden jeg ikke hadde noen søstre, fikk mine brødre og jeg noen av arbeidsoppgavene inne såvel som ute, som å melke og stelle dyrene. En dag overlot mor til meg å vaske opp og gjøre rent på kjøkkenet mens hun tok seg av en syk nabo. Jeg gikk med på å utføre disse pliktene, men utsatte oppvasken. Tiden gikk, og oppvasken sto der. Jeg fikk faktisk ikke begynt på oppvasken. Da mor kom hjem og så kjøkkenet, tok hun på seg forkleet og gikk bort til vasken. Hun sa bare fire ord, som stakk verre enn et dusin hvepser. Det var de fire første ordene i speiderloven: På ære og samvittighet. Den dagen bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle gi mor anledning til å si disse ordene til meg flere ganger. Vi skulle sette vår ære i å være ærlige i alt vi gjør. Enkelte unge bryr seg ikke om sin gjeld til foreldrene. "Kan jeg få låne 30 kroner til kino?" I dette ligger det et løfte om å betale tilbake pengene, men løftet gis så flyktig at det glemmes like fort som det blir uttalt. Vi må være forsiktige med å misbruke kreditt. Bruk av kredittkort har mange steder økt forbruksgjelden enormt. Jeg kommer til å tenke på en historie om "en eldre farmer [som] skrev som følger til et postordrefirma: 'Vennligst send meg en av bensinmotorene som står på side 787, og hvis den er bra, sender jeg dere en sjekk.' Til slutt fikk han følgende svar: 'Vennligst send sjekk. Hvis den er god, sender vi motoren.'"9 Tidens samfunn styrter hals over hode fremover for å samle denne verdens materielle goder. Dette får mange til å tro at de kan forandre innhøstningsloven og høste uten å betale prisen i form av ærlig arbeid og innsats. De vil ha fremgang straks, de spekulerer i økonomiske planer med høy risiko som lover rikdom med en gang. Dette fører altfor ofte til økonomiske tilbakeslag, og noen ganger også økonomisk ruin. I Ordspråkene leser vi: "En trofast mann får rik velsignelse. Men den som løper etter å bli rik, han blir ikke ustraffet."10 Som medlemmer av Kirken, og spesielt som prestedømsbærere, tror vi på kyskhet. Det finnes ingen forskjellig eller dobbelt norm for moralsk renhet for menn og kvinner i Kirken. Jeg tror faktisk at prestedømsbærere har et større ansvar for å overholde moralnormene før vielsen og være trofast etter den. Herren har sagt: "Vær rene, I som bærer Herrens kar."11 Dette vil si å være ren i tanke, såvel som i gjerning. Profeten Joseph Smith sa: "Hvis vi vil komme til Gud, må vi holde oss rene slik som han er ren."12 Hvis mann og hustru vil holde seg rene og kyske, fullstendig hengivne overfor hverandre i livets motgang og medgang, vil deres kjærlighet til hverandre utvikle seg til noe overjordisk. En tidlig siste-dagers-hellig apostel, Parley P. Pratt, sa: "Av denne enhet i kjærlighet følger alle andre forhold, felles gleder og hengivenhet i alle områder av den menneskelige eksistens."13 Som profeten Joseph skrev i den trettende trosartikkel, tror vi "at vi må være . . . kjærlige . . . og at vi må gjøre godt". Helt siden Kirkens begynnelse har heltidsmisjonærer gjort godt. Vi er takknemlige for over 58 000 misjonærer som for tiden er i tjeneste. Det første presidentskap får anledning til å møte mange ambassadører, statsministre, regenter og fremtredende offentlige og politiske personer fra hele verden. De sier ofte: "Vi har møtt deres misjonærer. Vi har sett dem mange steder." Av og til avlegger disse fremtredende menneskene opplæringssentret for misjonærer i Provo et besøk og ser de tusener av misjonærer der. Disse tjenestemenn synes alltid å bli meget imponert. Misjonærene fremstår velpleide og verdige. Av og til sier de: "Vi vil gjerne at våre barn skal ha omgang med deres unge på en av deres skoler." Å være misjonær er et varig ansvar. Hjemvendte misjonærer må være eksempler når det gjelder å etterleve prinsippene som de lærte andre på misjonsmarken. President Spencer W. Kimball har sagt: "Vær så snill, dere hjemvendte misjonærer, . . . vær så snill, i fremtreden, prinsipp eller vane, ikke å gå bort fra de store erfaringer på misjonsmarken da dere var som Alma og Mosiahs sønner, som selve Guds engler for menneskene dere møtte, underviste og døpte. Vi forventer ikke at dere skal gå med slips, hvit skjorte og mørkeblå dress hver dag nå som dere er tilbake på skolen. Men det er sannelig ikke for mye å be om at dere må fortsette å være velstelt, at deres personlige vaner reflekterer renhet, verdighet og stolthet over evangeliets prinsipper som dere forkynte. Vi ber dere om dette til beste for riket og alle dem som har vært stolte av dere og som fortsatt er det."14 Paulus' formaning omfatter håpet om å "bli i stand til å utholde alt". Eldste Clinton Cutler var et eksempel på hvordan håp, utholdenhet og standhaftighet frembringer himmelens velsignelser. Han ble i bokstavelig forstand et redskap i Herrens hender. Clint og Carma Cutler var kjærester i den videregående skolen. De begynte sitt liv som gifte mens de studerte med basketball-stipend. Men de fikk snart økonomiske problemer, så Clint begynte å arbeide for telefonselskapet. Hans første jobb var å vaske, smøre og vedlikeholde selskapets lastebiler. Det førte videre til arbeid ved hovedkontoret som reparatør. I tre og et halvt år hadde Clint heltidsjobb og studerte på heltid. Han tok eksamen i desember 1960, med laud. På den tiden hadde han fire barn. Nå fulgte en rekke forflytninger og forfremmelser. I 1963, mens han tjenestegjorde i Riverdale i Utah, ble Clint kalt til biskop. Tre år senere flyttet de til Midvale i Utah, der Clint ble kalt til annenrådgiver i stavspresidentskapet. Etter tre år til ble Clint forflyttet til Denver, der han ble kalt til president for Littleton Colorado stav. De flyttet flere ganger, en gang til Boise i Idaho, der han ble kalt til president for Boise Idaho vest stav. En annen forflytning bragte dem tilbake til Salt Lake City, der Clint ble kalt til regionalrepresentant. Den siste forfremmelsen, i 1984, var til markedsdirektør. Det virket som selskapet forflyttet ham dit som Herren trengte ham. Da han ble pensjonist, flyttet de tilbake til Utah, og snart ble Clint kalt til president for Washington Seattle misjon. I april 1990 fikk han sitt siste kall, som generalautoritet i De syttis annet quorum. Hans kall fikk sin ende da han døde 9. april 1994, etter en tapper kamp mot kreften. Jeg ønsker ikke å antyde at hverken kall til presiderende stillinger eller forfremmelser i jobben er et mål på trofasthet og verdighet. Det er det ikke, og har aldri vært det. Vi har alle blitt rikt velsignet av de ydmyke, trofaste lærerne som har undervist oss i evangeliet ved formaninger og ved eksempel. Men eldste Cutlers eksempel viser at tro, håp og utholdenhet hjelper vår Fader i himmelen å styrke oss og stimulerer våre evner og anledninger, uansett hvor ordinære de måtte være. Medlemmer av Kirken skal søke etter det som er skjønt. Vi søker ikke noen ferniss som er påført med en verdslig kost, men den rene, indre skjønnhet som Gud har sådd i vår sjel. Vi skulle søke etter det som gir høyere tanker og finere impulser. Som president John Taylor sa en gang, er mennesket "hvis det utvikler sine anledninger, bestemt til høyere og større velsignelser og herlighet enn dem som er forbundet med denne jord og dens nåværende tilstand . . . Det kan stå rent, dydig, intelligent og hederlig, som en Guds sønn, og søke og bli ledet og styrt av sin Faders råd".15 Vi kan i sannhet si med president Brigham Young at vi håper "å være vennlig og god, anstendig og sannferdig, . . . full av tro og integritet . . . [for] godhet sprer en glorie av skjønnhet rundt alle som er i besittelse av den, og får deres ansikt til å skinne av lys og gjør deres selskap ønskverdig på grunn av denne egenskapen".16 Gjennom Kirkens historie har vi "tålt meget". Når vi ser mot fremtiden, håper vi "å bli i stand til å utholde alt. Jeg er sikker på at vi vil gjøre det, selv om ingen vet helt sikkert hva som måtte ligge foran oss. Hvordan skal vi utholde alt? Svaret er forunderlig enkelt: Vi skal gjøre det ved tro, ved enhet og ved å følge Guds profeter. Slik har det vært tidligere, og slik vil det bli i fremtiden. I sin uendelige visdom har Gud, siden jordens begynnelse, ledet sitt folk ved profeter. Men det er bare én person som kan utøve alle myndighetsnøkler til enhver tid. I vår tid er denne profeten president Gordon B. Hinckley. Når vi ser Kirkens enestående verdensomspennende programmer, hvem kan da tvile på president Hinckleys profetiske lederskap? Vi ber alle om at Gud må fortsette å holde ham oppe og foredle ham på alle måter. Når vi fullt ut oppholder president Hinckley og dem som samarbeider med ham som profeter, seere og åpenbarere, vil vi få hjelp til å utholde alt. Jeg ber om at vi må gjøre det, i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. New Witnesses for God, 3 bind [1911], 1:195. 2. Alma 53:20. 3. 13. trosartikkel. 4. Læresetninger fra Kirkens presidenter ­ Brigham Young, s. 24. 5. The Teachings of Spencer W. Kimball, red. Edward L. Kimball, s. 164. 6. 1. Mosebok 13:8 7. 1. Mosebok 14:23. 8. H. L. Mencken: Dictionary of Humorous Quotations, red. Evan Esar (1949), s. 141. 9. Jacob M. Braude: Braude's Treasury of Wit and Humor (1964), s. 45. 10. Ordspråkene 28:20. 11. L&p 38:42. 12. Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 171. 13. Writings of Parley P. Pratt, red. Parker Pratt Robinson (1952), s. 54. 14. The Teachings of Spencer W. Kimball, s. 593. 15. The Government of God, (1852), s. 29-30. 16. Læresetninger fra Kirkens presidenter ­ Brigham Young, s. 219.