Er du blitt frelst? Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum Slik siste-dagers-hellige bruker betegnelsene frelst og frelse, er det minst seks forskjellige betydninger. Hva svarer vi når noen spør oss: "Er du blitt frelst?" Dette spørsmålet, som er så vanlig i enkelte kristnes samtaler, kan virke forvirrende på medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige fordi det ikke er vanlig for oss å snakke slik. Vi er tilbøyelige til å snakke om "frelst" eller "frelse" som noe som ligger i fremtiden, og ikke noe som allerede har skjedd. Gode kristne mennesker legger av og til forskjellige meninger i enkelte viktige ord i evangeliet som frelst eller frelse. Skal vi svare ut fra hva spørreren trolig mener når han spør om vi er blitt "frelst", må svaret bli "ja". Skal vi svare ut fra de forskjellige betydninger vi legger i ordene frelst og frelse, vil svaret bli enten "ja" eller "ja, på visse betingelser". I Slik jeg forstår hva gode kristne som bruker disse uttrykkene, mener, er vi "frelst" når vi oppriktig erklærer eller bekjenner at vi har tatt imot Jesus Kristus som vår personlige Herre og Frelser. Denne betydning har sin grunn i ord som apostelen Paulus forkynte for sin tids kristne: "Dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse." (Romerbrevet 10:9­10.) For siste-dagers-hellige betegner ordene frelst og frelse i denne undervisningen et någjeldende paktsforhold med Jesus Kristus som sikrer oss frelse fra følgene av synd, hvis vi er lydige. Enhver oppriktig siste-dagers-hellig er "frelst" i denne betydningen. Vi har blitt omvendt til Jesu Kristi gjengitte evangelium, vi har gjennomgått omvendelse og dåp, og vi fornyer våre dåpspakter ved å ta del i nadverden. II Slik siste-dagers-hellige bruker betegnelsene frelst og frelse, er det minst seks forskjellige betydninger. I henhold til noen av dem er vår frelse sikker ­ vi er allerede frelst. I andre betydninger må frelse omtales som noe som ligger i fremtiden (f.eks. 1. Korinterbrev 5:5), eller som er betinget av en fremtidig begivenhet (f.eks. Markus 13:13). Men i alle disse betydninger, eller typer av frelse, kommer frelse i og ved Kristus. For det første har alle mennesker blitt frelst fra en permanent død ved Jesu Kristi oppstandelse. "For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus" (1. Korinterbrev 15:22). Når det gjelder frelse fra synd og følgene av synd, er vårt svar på spørsmålet om vi er blitt frelst: "Ja, på visse betingelser." Vår tredje trosartikkel forklarer vår tro: "Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser." (3. trosartikkel.) Mange vers i Bibelen forteller at Jesus kom for å ta bort verdens synder (f.eks. Johannes 1:29, Matteus 26:28). Det nye testamente omtaler ofte Guds nåde og frelse ved nåde (f.eks. Johannes 1:17, Ap.gj. 15:11, Efeserbrevet 2:8). Men det inneholder også mange konkrete bud om personlig oppførsel, og mange referanser til hvor viktig arbeid er (f.eks. Matteus 5:16, Efeserbrevet 2:10, Jakobs brev 2:14­17). Dessuten forkynte Frelseren at vi må holde ut til enden for å bli frelst (se Matteus 10:22, Markus 13:13). Basert på Bibelens læresetninger som et hele og på klargjøringene som har kommet ved åpenbaring i nyere tid, vitner vi om at det å bli renset fra synd gjennom Kristi forsoning er betinget av den enkelte synders tro, som må tilkjennegis ved lydighet mot Herrens bud om å omvende seg, bli døpt og motta Den hellige ånd (se Ap.gj. 2:37-38). "Sannelig, sannelig sier jeg deg," forkynte Jesus. "Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike" (Johannes 3:5, se også Markus 16:16, Ap.gj. 2:37-38). Troende som har hatt denne gjenfødelse som kreves, ved noen som har myndighet, er allerede blitt frelst fra synd på visse betingelser, men de vil ikke bli endelig frelst før de har fullført sin prøvestand på jorden, noe som krever stadig omvendelse, trofasthet, tjeneste og at vi holder ut til enden. Enkelte kristne anklager siste-dagers-hellige som svarer slik, for å fornekte Guds nåde ved å hevde at de selv kan gjøre seg fortjent til frelse. Vi besvarer deres anklage med ordene fra to profeter i Mormons bok. Nephi forkynte: "For vi arbeider flittig . . . for å overbevise våre barn . . . til å tro på Kristus og bli forsonet med Gud, for vi vet at det er ved nåde vi blir frelst, når vi har gjort alt det vi kan" (2. Nephi 25:23). Og hva er "alt det vi kan"? Det omfatter visselig omvendelse (se Alma 24:11) og dåp, å holde budene og å holde ut til enden. Moroni ba: "Ja, kom til Kristus og bli fullkomne i ham og fornekt eder all ugudelighet, og hvis I fornekter eder all ugudelighet og elsker Gud av hele eders makt, sinn og styrke, da er hans nåde tilstrekkelig for eder, så I ved den kan bli fullkomne i Kristus" (Moroni 10:32). Vi blir ikke frelst i våre synder, som ved å bli frelst ubetinget ved å bekjenne Kristus og så, uunngåelig, begå synder resten av livet (se Alma 11:36-37). Vi blir frelst fra våre synder (se Helaman 5:10) ved ukentlig fornyelse av vår omvendelse og renselse ved Guds nåde og hans velsignede frelsesplan (se 3. Nephi 9:20-22). Spørsmålet om hvorvidt en person er blitt frelst, uttrykkes av og til som om vedkommende er blitt "født på ny". Å bli "født på ny" er et kjent uttrykk i Bibelen og Mormons bok. Som tidligere nevnt, forkynte Jesus at hvis ikke et menneske ble "født på ny" (Johannes 3:3), av vann og Ånd, kunne det ikke komme inn i Guds rike (se Johannes 3:5). Mormons bok har mange læresetninger om at det er nødvendig å bli "født på ny" eller "født av Gud" (Mosiah 27:25, se v. 24-26, Alma 36:24. Når vi forstår disse skriftstedene, er vårt svar på om vi er blitt født på ny, et klart "ja". Vi ble født på ny da vi inngikk et paktsforhold med vår Frelser ved å bli født av vann og Ånd og ved å påta oss Jesu Kristi navn. Vi kan fornye denne gjenfødelsen hver søndag når vi tar del i nadverden. Siste-dagers-hellige bekrefter at de som er blitt født på ny på denne måten, er åndelig avlede sønner og døtre av Kristus (se Mosiah 5:7, 15:9-13, 27:25). Men for å realisere de tiltenkte velsignelser ved denne status som gjenfødt, må vi likevel holde våre pakter og holde ut til enden. I mellomtiden er vi, ved Guds nåde, blitt født på ny som nye skapninger med nye åndelige foreldre og utsikter til en enestående arv. En fjerde betydning av å bli frelst er å bli frelst fra det mørke som uvitenhet om Gud Faderen og hans, Sønn Jesus Kristus, er, og om hensikten med livet og menns og kvinners fremtid. Evangeliet som er blitt gjort kjent for oss ved Jesu Kristi læresetninger, har gitt oss denne frelse. "Jeg er verdens lys!" forkynte Jesus. "Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys" (Johannes 8:12, se også Johannes 12:46). For siste-dagers-hellige kan det å bli "frelst" også bety å bli frelst eller befridd fra den annen død (som er den endelige åndelige død) ved forsikring om et herlighetsrike i den kommende verden (se 1. Korinterbrev 15:40-42). På samme måte som oppstandelsen er universell, forsikrer vi at alle som noensinne har levd på jordens overflate ­ med meget få unntak ­ er sikret frelse i denne betydning. Som vi leser i nyere tids åpenbaring: "Og dette er evangeliet, det glade budskap . . . At han kom til verden, ja, endog Jesus, for å bli korsfestet for verden, og for å bære verdens synder, og for å helliggjøre verden og rense den fra all urettferdighet; forat gjennom ham alle som Faderen hadde gitt i hans makt og skapt av ham, kunne bli frelst; han som herliggjør Faderen og frelser alle sine henders gjerninger, unntatt fortapelsens sønner som fornekter Sønnen etter at Faderen har åpenbart ham." (L&p 76:40-43, uthevelse tilføyet.) Profeten Brigham Young forkynte denne lære da han sa at "enhver som ikke synder bort nådens dag og blir en djevelens engel, vil komme frem og arve et herlighetsrike" (Læresetninger fra Kirkens presidenter ­ Brigham Young, s. 288). Denne betydningen av "frelst" adler hele menneskerasen ved vår Herre og Frelser Jesu Kristi nåde. I denne betydning av ordet skulle alle svare: "Ja, jeg er blitt frelst. Ære være Gud for evangeliet og Hans Sønns gave og nåde!" Og endelig, på en annen måte som er kjent og enestående for siste-dagers-hellige, brukes ordene frelst og frelse også om opphøyelse eller evig liv (se Abraham 2:11). Dette kalles av og til "frelsens fylde" (Bruce R. McConkie: The Mortal Messiah, 4 bind, [1979-81], 1:242). Denne frelse krever mer enn omvendelse og dåp ved behørig prestedømsmyndighet. Den krever også at man slutter hellige pakter, deriblant evig ekteskap, i Guds templer, og er trofast mot disse paktene ved å holde ut til enden. Bruker vi ordet frelse i betydningen "opphøyelse", er det altfor tidlig for noen som helst av oss å si at vi er blitt "frelst" i jordelivet. Denne enestående status kan kun komme etter den endelige dom ved Ham som er den store dommer over levende og døde. Jeg har antydet at et kort svar på spørsmålet om hvorvidt et trofast medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er blitt frelst eller født på ny, må være et inderlig ja. Vårt paktsforhold med vår Frelser plasserer oss i denne "frelst"- eller "født på ny"-tilstand som de som stiller spørsmålet, mener. Enkelte profeter i nyere tid har også brukt "frelse" eller "frelst" i den samme nåtidige betydning. President Brigham Young sa: "Vi trenger frelse og Den hellige ånds innflytelse nå hver dag for å holde oss på frelsens grunn . . . Jeg ønsker frelse nå . . . Livet er vårt, og vi skal ta imot det i dag, og ikke vente til tusenårsriket. La oss leve slik at vi blir frelst i dag" (Discourses of Brigham Young, red. John A. Widtsoe [1954], s. 15-16). President David O. McKay talte om det åpenbarte Jesu Kristi evangelium i den samme presensform med hensyn til "frelse her - her og nå". (Gospel Ideals [1953], s. 6). III Jeg vil til avslutning drøfte et annet viktig spørsmål som medlemmer og ledere i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige blir stilt av andre: "Hvorfor sender dere misjonærer til å forkynne for andre kristne?" Av og til stilles spørsmålet av nysgjerrighet, andre ganger i harme. Min mest minneverdige opplevelse med dette spørsmålet fant sted for noen år siden i det vi da kalte Øst-blokken. Etter mange års kommunisme som var fiendtlig innstilt til religion, fikk disse landene plutselig og ved et mirakel en viss religionsfrihet. Da den døren ble åpnet, sendte mange kristne trossamfunn misjonærer. Som en del av vår forberedelse til å gjøre det, sendte Det første presidentskap medlemmer av De tolv apostlers quorum til møter med offentlige ledere og kirkeledere i disse landene. Vårt oppdrag var å presentere oss og forklare hva våre misjonærer skulle gjøre. Eldste Russell M. Nelson og jeg besøkte lederen for Den ortodokse kirke i et av disse landene. Her var en mann som hadde vært med på å holde kristendommens lys brennende gjennom de mørke tiårene med kommunistisk undertrykkelse. Jeg skrev i dagboken min at han var en varm og elskverdig mann, som gjorde inntrykk på meg som en Herrens tjener. Jeg nevner dette så dere ikke skal tro at det var noen ånd av arroganse eller strid i vår samtale, som varte nesten en time. Vårt besøk var hyggelig og hjertelig, fylt av den godvilje som alltid skulle kjennetegne samtaler mellom menn og kvinner som elsker Herren og søker å tjene ham, hver enkelt etter sin egen forståelse. Verten fortalte oss om hans kirkes aktiviteter i tiden med kommunistisk undertrykkelse. Han beskrev de forskjellige problemer hans kirke og dens arbeid sto overfor da de kom ut av denne perioden og søkte å gjenvinne sin tidligere stilling i landet og i folkets hjerter. Vi presenterte oss og fremla våre fundamentale trosoppfatninger. Vi forklarte at vi snart ville sende misjonærer til hans land, og fortalte ham hvordan de skulle utføre sitt arbeid. Han spurte: "Vil deres misjonærer forkynne kun for vantro, eller vil de også forsøke å preke for troende?" Vi svarte at vårt budskap var til alle, troende så vel som vantro. Vi ga to årsaker til dette svaret ­ et gjaldt prinsippet og det andre det praktiske. Vi fortalte ham at vi forkynte for troende så vel som vantro fordi vårt budskap, det gjengitte evangelium, er et viktig bidrag til hele menneskehetens kunnskap, lykke og fred. Det praktiske var at vi forkynner for troende så vel som vantro fordi vi ikke kan se forskjell på dem. Jeg husker at vi spurte denne fremtredende lederen: "Når du står foran en forsamling og ser inn i menneskenes ansikter, kan du da se forskjell på dem som er virkelig troende og dem som ikke er det?" Han smilte skjevt, og jeg følte en innrømmelse av at han hadde forstått poenget. Gjennom misjonærer og medlemmer går det gjengitte evangelium ut til hele verden. For ikke-kristne vitner vi om Kristus og gir dem sannhetene og ordinansene i hans gjengitte evangelium. For kristne gjør vi det samme. Selv om en kristen er blitt "frelst" i den kjente, enkle betydning vi har snakket om tidligere, lærer vi dem at det er mer å lære og mer å oppleve. Som president Hinckley sa nylig: "[Vi er] ikke diskusjonslystne. Vi debatterer ikke. Vi sier faktisk ganske enkelt til andre: 'Ta med dere alt det gode dere har, og la oss se hva vi kan legge til det'" ("The BYU Experience", tale under en andakt på BYU, 4. nov. 1997). Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige tilbyr alle Guds barn anledning til å lære fylden av Jesu Kristi evangelium slik det er blitt gjengitt i de siste dager. Vi tilbyr alle anledning til å motta alle de frelsende og opphøyende ordinanser. Vi innbyr alle til å høre dette budskap, og vi innbyr alle som mottar Åndens bekreftende vitnesbyrd, til å lytte til det. Dette er sant, og det vitner jeg om i Jesu Kristi navn, amen.