Søster Anne G. Wirthlin
Førsterådgiver i Primærforeningens generalpresidentskap
Ved veiledning fra kjærlige foreldre og hengivne lærere kan små barn bli kjent med Skriften og den ånd som ledsager den.
Mens Frelseren underviste det nephittiske folk, bekreftet han ordene fra profeten Jesaja, som profeterte om Israel i de siste dager:
"Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg . . . For bergene skal vike bort og høydene flyttes, men min godhet skal ikke vike fra deg, heller ikke skal mitt folks pakt rokkes, sier Herren" (3. Nephi 22:7, 10).
Frelseren åpenbarte deretter en av måtene hvorpå hans fredspakt skulle bevares for de rettferdige i de siste dager:
"Alle dine barn skal belæres av Herren, og stor skal dine barns fred være" (3. Nephi 22:13).
Disse Frelserens ord er tema for Primær og oppfylles i Primærs erklærte formål: å undervise barn i Jesu Kristi evangelium og hjelpe dem å lære å etterleve det.
Når vi er vitne til det som skjer i de siste dager, kan vi ikke være i tvil om at Herren i dette skriftstedet taler direkte til oss. Vi er Israel i de siste dager. Vi er de som må lære våre barn om ham. Varig fred er ikke avhengig av ytre krefter som er utenfor vår kontroll.
"Lær av meg og lytt til mine ord, gå frem i min Ånds ydmykhet, og du skal ha fred i meg" (L&p 19:23).
Herrens ord som ble uttalt for mange hundre år siden, er ord med håp og forsikring som gir trøst til rettskafne foreldre som lærer sine barn om ham. De taler til oss på en tid da fred i barns hjerter ikke synes å være annet enn en flyktig drøm, men Frelseren har forsikret oss om at den kan bli en realitet hvis vi underviser våre barn. Primær støtter foreldrene i dette viktige ansvaret.
Mens jeg var i Brasil på oppdrag i forbindelse med lederopplæring, fikk jeg anledning til å besøke barnestuen i en Primærforening. Ca. 8 barn satt rundt et bord sammen med læreren sin. Jeg så på i ærefrykt mens disse små, to-tre år gamle barna, en kort stund satt helt betatt av et bilde læreren holdt av Frelseren sammen med barn. Jeg hørte henne fortelle dem hvor glad han er i barn og hvor høyt han elsker hvert enkelt av dem. Hun lærte dem at vår himmelske Fader også elsker dem. Jeg så dem lytte, og jeg følte at de forsto mye mer enn jeg kunne ha tenkt meg var mulig. De hørte hennes ord og følte hennes kjærlighet. I denne gode og enkle stunden fikk disse barna lære svaret på livets viktigste spørsmål: "Hvem er jeg?" I deres rene, barnlige tro var deres ånd mottakelig for de sannheter de lærte. Denne opplevelsen vil de få igjen i barnestuen søndag etter søndag. Dette er viktige undervisningsstunder for små barn på en tid da de er rede til å lære.
Forskning i den senere tid på utviklingen av et barns hjerne har gitt ny innsikt i hvordan og når barn lærer. Jeg siterer fra en fersk undersøkelse: "Fra fødselen av formerer et barns celler seg meget raskt og oppretter forbindelser som kan danne et helt livs erfaring. De første tre årene er avgjørende." (J. Madeline Nash: "Fertile Minds", Time, 3. feb. 1997, s. 49.)
Er det overraskende at vår Fader i himmelen formet meget små barns sinn slik at de er i stand til å lære på en tid da de trenger å bli lært hvem de er og hva de må gjøre? Tiden fra fødselen til 10 år er den beste til å tilegne seg språket som vil bli grunnlaget for å forstå fremtidig kunnskap og sannhet. Dette grunnlaget dannes av ordene de hører og inntrykkene de får fra verden omkring seg. Det er en ideell tid for foreldre å lese for sine barn fra Skriften. De vil begynne å lære Skriftens språk.
Dere har kanskje lagt merke til barn på vei til Primær med Skriften i hånden. Primær-barna undervises i år ut fra Skriften, og de lærer å bruke den. Vårt tema for samlingsstunden er "Jeg vet at Skriften er sann". En søndag morgen var jeg til stede i samlingsstunden i en Primærforening, og jeg la merke til at barna hadde Skriften oppslått på fanget. Primær-presidentskapet og lærerne hjalp dem å finne historier om profetene i Skriften. Jeg ble bedt om å gi barna del i et favorittskriftsted. Da jeg var ferdig, holdt en fireåring på første rad opp standardverkene sine og sa: "Det skriftstedet står i min bok også." Ved veiledning fra kjærlige foreldre og hengivne lærere kan små barn bli kjent med Skriften og den ånd som ledsager den.
En Primær-leder fortalte hvor takknemlig hun var for at Primær fokuserer på Skriften i år. Hun sa at hun og hennes mann leser fra Skriften for sine barn - 2, 3 og 4 år gamle - hver kveld før de går til sengs. Jeg ba henne fortelle meg mer. Jeg må innrømme at jeg spurte henne om så små barn kunne forstå Skriftens språk. Hun sa at hun og hennes mann hadde de samme tvil da de for første gang begynte å lese for sine barn. Men hun sa at etter den første uken var det ikke noen tvil om språket. Barna elsker å lese sammen og føle Ånden, og det er forbausende hvor mye de forstår.
Et meget lite barns potensial for å lære og forstå er langt større enn vi er tilbøyelige til å tro. Den spennende muligheten er at mens barn lærer nye ord hver dag, kan de lære Skriftens språk. Med tiden vil de, med veiledning fra foreldre og lærere, vokse i sin forståelse av at vår himmelske Fader taler til dem gjennom Skriften, at Skriften kan hjelpe dem å finne svar på sine problemer.
En venninne fortalte om en erfaring hun hadde med sin sønn Alex da familien flyttet til et annet sted. Flyttingen var ikke lett for Alex. Det var vanskelig for ham å gå på en ny skole. Det plaget ham så at han var så mye borte fra hjemmet og familien at han ikke hadde lyst til å gå på skolen. En dag leste moren for ham skriftstedet som står i 2. Timoteus 1:7:
"For Gud ga oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd."
Hun sa: "Jeg fortalte Alex hvordan dette verset hadde hjulpet meg mange ganger når jeg var redd." Ved sin kjærlighet og ved å fortelle om sin personlige erfaring med Skriften, hjalp hun Alex å overvinne sin frykt, men enda viktigere var det at hun gjorde det mulig for ham å få en erfaring med Skriften og forstå hvordan den kunne være en kraft i hans liv.
Nephi sa: "For min sjel fryder seg over skriftene, mitt hjerte gransker dem og jeg skriver dem til mine barns lærdom og nytte" (2. Nephi 4:15).
Hvordan kan vi engasjere våre barn i å lære av Skriften så profetenes læresetninger vil gjøre utslag for dem? Vi har blitt rådet til å lese i Skriften sammen som familie. Når lesing og utveksling av skriftsteder er en tradisjon i våre familier, er det mer sannsynlig at våre barn gjør det til en personlig vane.
Mens våre barn var små, følte vi at det var viktig å opprette denne tradisjonen i vår familie. Vi bestemte oss for å lese Mormons bok med det mål å lese ut boken før skoleåret var omme. Vi leste et kapittel hver morgen før frokost, og vi nådde målet. Selv om jeg ikke ønsker å redusere betydningen av det gode vi alle fikk ut av denne erfaringen, reflekterte vi på slutten over om vi kanskje hadde fokusert mer på målet enn på hva vi lærte i prosessen. I den travle stunden om morgenen som ble avsluttet ved frokostbordet, hadde vi liten tid til å utveksle tanker eller grunne på hvilken betydning Guds ord hadde for oss. Da Frelseren underviste nephittene, sa han: "Gå . . . hjem og tenk over hva jeg har sagt og be Faderen i mitt navn at I må forstå, og bered eders sinn til i morgen, så kommer jeg til eder igjen (3. Nephi 17:3).
Frelseren har gitt oss et mønster å følge når vi studerer Skriften. Vi hører ordet, vi grunner på betydningen, vi ber vår himmelske Fader hjelpe oss å forstå, og da er vårt sinn og hjerte beredt til å motta de lovede velsignelser. Å grunne på noe er mer enn å lese ord. Det er å søke etter meninger som vil hjelpe oss i forholdet til hverandre når vi foretar valg i livet. Det er å tillate ordet å flytte fra vårt sinn til vårt hjerte. Ånden bærer vitnesbyrd for vårt hjerte når vi i ydmykhet søker å kjenne det som hører vår himmelske Fader til. Og når vi har dette vitnesbyrd og denne kunnskap, tenker og lever vi og omgås hverandre på mer Kristus-lignende måter.
Våre barn ser opp til oss som foreldre og bruker vårt eksempel som veiledning. Når vi konsekvent etterlever det som Skriften lærer, gir vi dem en sikker forankring som vil veilede dem når det gjelder å skjelne sannheten i en verden med motstridende verdinormer. Med Skriften som referansepunkt kan vi hjelpe dem å bearbeide sine erfaringer og konsekvensene av sine valg. Ved å gjøre det, hjelper vi dem til alltid å holde det evige perspektiv i fokus så de aldri glemmer hvem de er og hvor de er på vei.
Profeten Joseph ble beredt til arbeidet han skulle utføre, av hengivne, kloke foreldre som elsket Herren. De leste fra Skriften og underviste sine barn i den. Da den unge Joseph var forvirret og trengte veiledning, var det derfor naturlig for ham å henvende seg til Skriften. Han sa:
"Da jeg var tolv år, ble mitt sinn alvorlig motivert av den meget viktige omsorg for min udødelige sjels velferd som fikk meg til å granske Skriften i den tro som jeg hadde lært, at den inneholdt Guds ord." (The Personal Writings of Joseph Smith, red. Dean C. Jessee, [1984], s. 4-5).
President Hinckley har gitt foreldre dette råd: "Les for deres barn. Les historien om Guds Sønn. Les for dem fra Det nye testamente. Les for dem fra Mormons bok. Det vil ta tid, og dere har det meget travelt, men det vil vise seg å bli til stor velsignelse for dere, såvel som dem. I deres hjerter vil det vokse frem en sterk kjærlighet til verdens Frelser, det eneste fullkomne menneske som har vandret på jorden. Han vil for dem bli et meget virkelig levende vesen, og mens de vokser og blir menn og kvinner, vil hans store sonoffer få en ny og større mening for dem." (Sitert i Church News, 6. des. 1997, s. 2.)
Det kan ikke finnes noen større glede enn å vite at våre barn elsker Herren, ingen større fred enn den som kommer når vi føler hans kjærlighet og forstår betydningen av hans sonoffer. Denne ånd får vi når vi deler hellige ting fra vårt hjerte med hverandre som binder oss sammen som familier. Johannes sa det godt: "Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten" (3. Johannes 1:4).
Det er mitt vitnesbyrd at dette vil bli vår velsignelse når vi følger vår profets råd. I Jesu Kristi navn, amen.
Previous
