Eldste Ronald E. Poelman
i De sytti
Dere og jeg tilhører nå de generasjoner som har fått det privilegium å kjenne tiendeloven og etterleve den. Velsignelsene vi får ved å etterleve denne loven, er både timelige og åndelige.
Amerika var midt i den økonomiske depresjonen i 1930-årene. Jeg var et av flere små barn i vår familie, og vår far hadde vært uten jobb i mange måneder. Det fantes ingen offentlig hjelp for de arbeidsledige, og Kirkens velferdsprogram var ennå ikke i drift. Vi hadde mange behov. Enkelte ville kanskje sagt at vi var lutfattige. Selv om jeg bare var et barn, følte jeg mine foreldres uro og bekymring.
Hver morgen knelte vi ned sammen som familie, og alle fikk lede bønnen etter tur. En minneverdig morgen var det mors tur. Hun beskrev noen av våre umiddelbare behov, og deretter takket hun vår himmelske Fader for anledningen til å etterleve tiendeloven. Jeg fant straks trøst og trygghet. Det var et privilegium å etterleve tiendeloven, og det ville gi velsignelser. Jeg tvilte ikke på dette, for mor visste det. Disse følelsene har blitt sterkere hele mitt liv.
Første gangen jeg betalte tiende, var beløpet fem cent. Sammen med min far gikk jeg til biskopens kontor, og høytidelig tok han imot mine småmynter og skrev ut kvitteringen. Deretter reiste han seg, kom frem fra skrivebordet sitt og satte seg ved siden av meg. Med hånden på skulderen min ga han meg den lille, men viktige papirlappen og sa: "Ronald, dette er en god begynnelse, og fortsetter du slik du har begynt, kan du bli en fullkommen tiendebetaler." Tanken på å bli fullkommen i noe virket langt utenfor min rekkevidde. Jeg gikk hardt inn for bare å være en god gutt. Men med disse ordene inspirerte biskopen meg til å strebe etter å bli fullkommen i dette grunnleggende aspekt ved evangeliet. Velsignelsene, både timelige og åndelige, har vært rike.
I årene som har gått, har mitt vitnesbyrd om tiendebetaling som et privilegium ofte blitt bekreftet. Overholdelse av denne og andre lover har gjort meg i stand til å bli ordinert til det hellige prestedømme, motta min begavelse i Herrens hus, avtjene en heltidsmisjon og bli beseglet til familiemedlemmer for tid og evighet. Dessuten har jeg fått anledning til å komme tilbake til templet gjentatte ganger for å betjene andre og bli undervist om det som er av evig betydning.
Tiendelovens hellige betydning ble bekreftet av Frelseren selv etter oppstandelsen og mens han virket blant folket i det som nå er kjent som Amerika.
Mormons bok forteller at Frelseren underviste nephittene ut fra de hellige skrifter de hadde, men talte om andre hellige skrifter som de ikke hadde, og befalte dem å skrive ned ordene som Faderen hadde gitt Malaki, deriblant disse ord:
"Vil et menneske berøve Gud? Likevel har I berøvet meg. Men I sier: Hvori har vi berøvet deg? I tiende og ofringer.
Bring hele tienden inn i forrådshuset, så det kan være føde i mitt hus, og prøv meg nå derved, sier Hærskarenes Herre, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser og utøse velsignelser over eder så I ikke har plass nok til å ta imot dem" (3. Nephi 24:8, 10).
Frelseren understreket videre hvor viktig dette budet er for oss da han sa til nephittene: "Disse skrifter som I ikke hadde hos eder, befalte Faderen meg å gi eder, for det var etter hans visdom at de skulle gis til kommende slekter" (3. Nephi 26:2).
Dere og jeg tilhører nå de generasjoner som har fått det privilegium å kjenne tiendeloven og etterleve den. Velsignelsene vi får ved å etterleve denne loven, er både timelige og åndelige, som mange iblant oss kan vitne om.
I disse siste dager har Herren sagt: "Se, nå heter det i dag inntil Menneskesønnens komme, og sannelig det er en offerdag, og en dag for mitt folk til å gi tiende" (L&p 64:23).
Kan tiende regnes som et offer? Ja, spesielt hvis vi forstår at betydningen av de to latinske ordene som det engelske ordet "sacrifice" kommer fra, sammen betyr "å gjøre hellig". Det som vi gir tilbake til Herren som tiende, blir virkelig gjort hellig, og de lydige blir oppbygget.
Mye tidligere understreket Herren hvor hellig tienden er, overfor Moses med disse ord, som er nedskrevet i 3. Mosebok:
"All landets tiende . . . hører Herren til. Den er helliget Herren" (3. Mosebok 27:30).
Som ungt ektepar ventet min hustru og jeg vårt første barn. Jeg studerte jus ved universitetet og arbeidet på en bensinstasjon om kvelden. Vi hadde svært lite penger. Vi hadde møblert vår lille kjellerleilighet med noen brukte møbler og mange trekasser.
Da fødselen nærmet seg, hadde vi samlet sammen alt vi ville trenge, bortsett fra at vi ikke hadde noen seng til den lille og manglet penger til å kjøpe en.
Vi hadde for vane den gangen å betale tiende hver måned på fastesøndagen. Da denne dagen nærmet seg, drøftet vi muligheten av å utsette tiendebetalingen så vi kunne betale første avdrag på en barneseng. I fastens ånd, og etter å ha bedt, bestemte vi oss for å betale tienden og sette vår lit til vår himmelske Fader.
Noen dager senere gikk jeg i byens forretningsdistrikt og møtte helt uventet min tidligere misjonspresident, som spurte om jeg studerte eller jobbet. Jeg svarte at jeg gjorde begge deler.
Var jeg gift? "Ja!"
Hadde jeg barn? "Nei, men vårt første barn vil bli født om bare noen uker."
"Har du seng til den lille?" spurte han. "Nei," svarte jeg nølende, forbløffet over det direkte spørsmålet.
"Nåvel," sa han, "jeg er nå i møbelbransjen, og det ville være en glede for meg å levere en babyseng til deres leilighet som en gave."
Jeg følte sterk lettelse, takknemlighet og vitnesbyrd.
Gaven dekket et timelig behov, men er fremdeles en gripende påminnelse om den åndelige erfaring som ledsaget den og nok en gang bekreftet at tiendeloven er et bud med et løfte.
De virkelig alvorlige utfordringene i livet krever ikke så mye timelige ressurser, men Åndens gaver. Blant slike utfordringer kan det være sykdom, lidelse eller at en vi er glad i dør, et opprørsk og ulydig familiemedlem, falske beskyldninger og andre alvorlige skuffelser. Under slike prøvelser trenger vi sterkere tro, inspirasjon, trøst, mot, tålmodighet og evnen til å tilgi. Disse velsignelsene kan utøses fra himmelens sluser.
Jeg kommer til å tenke på de gode og trofaste menneskene som trodde på Alma den eldres forkynnelse og kom inn i Guds fold. Mormons bok forteller at de var lydige og rettferdige (se Mosiah 18). Til tross for sin godhet gjennomgikk de store lidelser som deres fiender påførte dem. Da de utøste sitt hjerte for Gud, svarte han dem med trøstende ord, og forsikret dem om at han skulle se til dem i deres lidelser (se Mosiah 24:14).
Så leser vi: "Herren styrket dem så de kunne bære sine byrder med letthet, og de underkastet seg Herrens vilje med glede og tålmodighet" (Mosiah 24:15).
Måtte vi på samme måte bli styrket og ydmyke.
Selv om vi etterlever tiendeloven, vil vi i sannhet oppleve jordelivets prøvelser og trengsler. Men hvis vi har god anseelse hos Herren, kan vi, når vi står overfor motgang, være forsikret om at vi vil bli velsignet med tro, styrke, visdom og hjelp fra andre til alt som er nødvendig, ikke bare for å bli herre over disse opplevelsene, men også lære av dem og vokse.
Vår profet-leder, president Gordon B. Hinckley, har sagt: "Jeg kan vitne om tiendeloven og dens velsignelser fordi jeg har opplevd dem. Og alle menn og kvinner i denne kirken som betaler en ærlig tiende, er ærlig mot Herren, kan vitne om det guddommelige i dette prinsippet." (Ensign, juli 1996, s. 73.)
Som et av disse medlemmer av Kirken tilføyer jeg mitt vitnesbyrd. Velsignelsene ved å etterleve tiendeprinsippet gir fred i sinnet, større tro, inspirasjon og et ønske om å etterleve alle vår himmelske Faders bud mer fullstendig.
Til slutt, og aller viktigst, vitner jeg om at jeg vet at Gud lever, at han er vår Fader og elsker oss. Jesus fra Nasaret er Guds Sønn og vår Frelser og Forløser. I dag ledes vi av en levende profet, Gordon B. Hinckley.I Jesu Kristi navn, amen.
Previous
