Eldste Donald L. Staheli
i De sytti
Herren er oppmerksom på at mange av oss har tilbøyelighet til å vike bort fra hans råd når alt går bra for oss, men når vanskelighetene kommer, tyr vi til ham og hans velsignelser.
Mine brødre og søstre, jeg føler ydmykhet og takknemlighet for det kall som fører meg frem foran dere i dag. Jeg er velsignet med en enestående hustru og familie. Jeg holdes oppe ved Brødrenes styrke, de som jeg nå har den velsignelse å arbeide sammen med. Men viktigst av alt er mitt høyt skattede vitnesbyrd om og mitt forhold til min Frelser. Jeg bærer vitnesbyrd om at han lever og at han leder sin kirke gjennom vår kjære profet og president, Gordon B. Hinckley.
Etter at jeg dette siste året har foretatt overgangen fra forretningslivet til å forsøke å være en trofast tjener for vår himmelske Fader på heltid og et spesielt vitne for Jesus Kristus, har dette blitt en meget kjær erfaring for meg. Den har gjort meg mer oppmerksom på det ansvar, de velsignelser og anledninger som evangeliet gir oss alle, såfremt vi vil være lydige mot dets prinsipper.
President Boyd K. Packer har ved flere anledninger slått fast at "vi alle har rett til inspirasjon og veiledning fra Den hellige ånd". Og så tilføyer han: "Vi lever alle langt under de privilegier vi er gitt." Jeg har grunnet på hva denne uttalelsen medfører, og for meg synes det klart at mange av oss går glipp av noen åndelige anledninger og velsignelser ved å nedprioritere "det som er viktigst i livet, til fordel for mindre viktige ting".
Hvis vi ble spurt hva som var viktigst i vårt liv, ville de fleste av oss raskt svare: "Vår familie og de anledninger evangeliet gir oss til å være en celestial familie være sammen for evig." Likevel fører hverdagens press oss ofte og umerkelig bort fra det vi så stolt hevder å trakte etter. Og i prosessen blir prioriteringer som virkelig skulle ha den største betydning for oss, mindre viktige i forhold til noe som synes viktig i øyeblikket, men som ikke har noen relevans for vårt langsiktige mål. Og i mange tilfeller vil fristelser og press til å trakte etter mindre viktige ting føre oss på gale veier.
President Spencer W. Kimball ga oss en advarsel: "Verden er opptatt av så mange og så innviklede forhold at selv meget gode mennesker avledes fra å følge sannheten fordi de bryr seg for meget om det som er av verden."1
Jeg har fått en god del lærepenger i livet når det gjelder lydighet, og en av de mest minneverdige fikk jeg som gutt av min hund og min mor. Da jeg var ca. åtte år, kom far hjem med en hvalp som jeg straks ga navnet Spot. Vi ble perlevenner mens jeg forsøkte å lære ham noen triks og å lyde mine befalinger. Han lærte godt, bortsett fra at han ikke klarte å bekjempe en overveldende lyst til å fly etter og bjeffe mot biler som kom nedover den støvete gaten der vi bodde i en liten landsby i syd-Utah. Hvor iherdig jeg enn prøvde, greide jeg ikke å få Spot til å slutte med denne uvanen. En dag kom en nabo kjørende i full fart med sin store lastebil. Han kjente Spot og hans uvane. I det samme Spot denne gangen nærmet seg lastebilen på sin vanlige aggressive måte, svingte mannen mot Spot og kjørte over ham med det ene bakhjulet.
Med tårene strømmende nedover kinnene løftet jeg Spot forsiktig opp i armene mine og sprang mot huset mens jeg ropte på mor og min bror. Mens vi vasket blodet av hodet hans, forsto vi snart at Spots ulydighet hadde fått fatale følger. Etter at Spot var blitt begravet og tårene tørret, ga mor meg en av de viktigste lærdommer for livet. Hun forklarte prinsippet lydighet og hvilken betydning det hadde for mitt eget liv. Hun gjorde klart at tilsynelatende små ulydige handlinger kan resultere i langvarige konsekvenser som sorg, anger og endog fatale følger.
Etter hvert som vi vokser i evangeliet, lærer vi verdien av å være lydig mot prinsipper som stadig holder oss på linje med vår Frelsers og våre profeters læresetninger. Ved at vi er lydige mot deres læresetninger, begynner vi å forstå hva Frelseren mente da han sa: "For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det."2
Vi har alle med jevne mellomrom utfordringer med ulydighet, men vi kan fatte mot ved president Hinckleys oppmuntrende ord om: " . . . at Herren ikke vil gi oss bud som vi ikke har kraft til å etterleve. Han vil ikke be oss om å gjøre noe som vi ikke har evne til."3
Vi vil alle, og spesielt dere unge, gjøre klokt i å huske profetens råd når dere blir fristet av jevnaldrendes press i hverdagen. Når vi modnes til unge voksne og videre i livet, blir det å takle press og prioritere mellom arbeid, kirke og familie en balansegang som krever kontinuerlig revurdering.
Vi burde med jevne mellomrom spørre oss selv: "Hvis jeg fortsetter den kursen jeg nå følger, hvor vil den føre meg, og hva vil skje med min familie?" Legger vi grunnen for en evig familie, eller er vi mer opptatt av stoltheten over egne prestasjoner og en samling verdslige troféer som er viktigere for oss enn det som virkelig skulle ha størst betydning?
Uansett hvor gamle vi er eller i hvilken fase av livet vi befinner oss, er daglig etterlevelse av evangeliets prinsipper den eneste sikre vei til evig lykke. President Ezra Taft Benson sa det så ytterst treffende: "Når lydighet opphører med å være et irritament og i stedet blir vår streben, vil Gud i samme stund begave oss med kraft."
Mormons bok er en uavbrutt saga om de forskjellige folkegrupper hvis lydighet varierte sterkt gjennom tidene. Følgene av deres ulydighet vises klart. Alarmsignalene de fikk, gjelder like meget hver og en av oss.
Skriften sier klart at Herren er oppmerksom på at mange av oss har tilbøyelighet til å vike bort fra hans råd når alt går bra for oss, men når vanskelighetene kommer, tyr vi til ham og hans velsignelser. Han har også varslet oss om følgene av å gå på avveier: "Og det er tjenlig at mitt folk refses inntil de lærer lydighet, selv om det må skje ved at de lider".4
Enten vi refses eller møter utfordringer mens vi kastes om på livets hav, vil lydighet mot vår Frelsers og våre profeters læresetninger gjøre oss kvalifisert til kong Benjamins store løfte til dem som holder Guds bud: "For se, de blir velsignet i alt, både timelig og åndelig, og hvis de holder ut til enden, blir de mottatt i himmelen for å leve med Gud i en evig lykkelig tilstand."5
På Frelserens oppfordring "kom så og følg meg"6 eller hans formaning "dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud"7 skulle vårt svar være klart og utvetydig. Når vi lyder hans kall, er det mitt vitnesbyrd at vi vil ha hans kjærlighet og hans fred i vårt liv, i Jesu Kristi navn, amen.
NOTER
1. "Listen to the Prophets", Ensign, mai 1978, s. 77
2. Matteus 16:25
3. Lys over Norge, nr. 2 1986, s. 64
4. L&p 105:6
5. Mosiah 2:41
6. Lukas 18:22
7. Johannes 14:15
Previous
