Så nær englene President James E. Faust Annenrådgiver i Det første presidentskap Dere vil bli strålende kvinner hvis dere står forenet i den guddommelige sak å gjøre godt, og hvis dere hungrer og tørster etter rettferdighet. Det er en glede å være sammen med alle dere spesielle unge damer. Det er en spesiell ære for oss i kveld å ha president Gordon B. Hinckley og president Thomas S. Monson sammen med oss. Jeg vil gi ros til søster Nadauld, søster Thomas og søster Larsen for deres utmerkede budskap. Unge kvinners kor har sunget fremragende. Vi setter pris på alle som har deltatt på videoen, og på de mange hundre som har svart på anmodningen fra Unge kvinners generalpresidentskap om å skrive til dem og fortelle hvordan dere tjener deres familie. Jeg tror at på grunn av deres rettskaffenhet i foruttilværelsen ble deres ånder holdt tilbake for å komme frem i denne tiden da unge kvinner har så mange muligheter til å gjøre seg gjeldende. Jeg ser noen av mine kjære barnebarn her i forsamlingen, og jeg blir minnet om at de fleste av dere er omtrent på deres alder. Jeg blir også påminnet om noe en sa en gang om besteforeldre: de er mennesker som "skjemmer en bort, som er overengstelige og over femti".1 I kveld vil jeg snakke til dere alle som om dere var mine barnebarn. Når jeg ser inn i de skjønne ansiktene deres, ser jeg den fascinerende, gryende kvinnelighets mystikk. Dere dyrebare unge kvinner, dere må først og fremst være dydige i ordets høyeste betydning. Dyd har mange definisjoner, som moralsk fortreffelighet, riktig handling og tankegang, god karakter eller kyskhet hos kvinner. Det første presidentskap har sagt: "Hvor herlig og nær englene er ikke den ungdom som er ren. De opplever usigelig glede her og evig lykke i livet etter dette. Seksuell renhet er ungdommens dyrebareste eiendom. Den er grunnlaget for all rettferdighet."2 Dette vil si at en ung kvinnes dyd skulle være lik englenes.3 Dere kan ikke bli store kvinner hvis dere ikke også er gode kvinner, "kvinner hvis dyd får dem til å skinne i mengden".4 Dere vil bli strålende kvinner hvis dere står forenet i den guddommelige sak å gjøre godt, og hvis dere hungrer og tørster etter rettferdighet. Frelseren sa: "Søk først Guds rike og hans rettferdighet . . . "5 Hvis vi ikke gjør det, spiller alt annet egentlig ikke noen rolle. Dere blir konstant bombardert med uhemmet seksuell umoral fra TV-skjerm og film, bøker, musikk, ukeblader, Internet og radio. Verden later til å ha glemt det gamle ordspråket "En god hustru ­ hvem finner henne? Langt mer enn perler er hun verd."6 Jeg minner dere dyrebare unge kvinner om at dere er døtre av Gud. Han elsker dere. Dere er hans edleste skaperverk. Deres egen verdighet og selvrespekt skulle hjelpe dere til å huske, som president David O. McKay en gang sa, at enhver "kvinne skulle være dronning over sin egen kropp".7 Unge kvinner skulle forstå at unge menn som de har stevnemøter med, ikke vil akte og respektere dem hvis de har vært delaktig i moralsk overtredelse. La meg si til dem som måtte ha begått overtredelse, at de kan være forsikret om at Gud ikke vil "komme [deres synd] mer ihu"8 hvis de omvender seg. Omvendelsens og tilgivelsens vei begynner med å gå til dine foreldre og til din biskop. Jeg håper at hver eneste en av dere piker vil bli en person av betydelig verd og dyd som yter bidrag til andre både nå og i evigheten. Som kvinne er du født med mange unike evner som ikke er vanlig forekommende hos menn. President Spencer W. Kimball sa om menns og kvinners adskilte roller: "Husk at i den verden vi levet før vi kom hit, fikk trofaste kvinner visse oppgaver, mens trofaste menn ble forutordinert til visse oppgaver i prestedømmet. Selv om vi ikke kan huske enkelthetene, forandrer ikke dette den strålende virkelighet som vi en gang sa oss enige i. Dere er ansvarlige for det som for lenge siden ble forventet av dere, og det samme er de som vi oppholder som profeter og apostler . . . Det gjenstår meget ugjort med hensyn til parallell personlig utvikling ­ for både menn og kvinner."9 Denne uttalelsen sier oss at før vi ble født, som mann og kvinne, påtok vi oss visse forpliktelser, og at vi sa oss villige til å komme til denne jorden med store, verdifulle, men ulike gaver. Vi ble kalt, mann og kvinne, til å utføre store gjerninger, med forskjellig oppdrag og forskjellige måter å utføre dem på. Du sier: "Hvor skal jeg begynne?" Istedenfor å begynne med en ønskeliste over alt du ønsker i livet, vil det store spørsmålet kanskje være hva du ikke er villig til å være foruten. Velg to-tre av livets erfaringer som du er absolutt sikker på at du ønsker deg. Overlat ikke viktige ting til tilfeldighetene. Tenk så over hva du kan bidra med til samfunnet ved å tjene din familie, Kirken og lokalmiljøet. Tenk også over hva livet vil kreve av deg. Alt har en pris. Det forventes mye av oss. Å bli lik med menn, er ikke svaret. Svaret finnes heller i å være den du er og leve opp til ditt guddommelige potensial ved å oppfylle evige forpliktelser. Du kan ikke stole på de mange motstridende røster som skriker opp om hva kvinner skal eller ikke skal gjøre i dagens samfunn. Noen av dem som roper høyest, er ekko av andre som ikke er i harmoni med seg selv og er på kant med livet i sin alminnelighet, mer enn de er ulykkelige i sin rolle som kvinne. La dere ikke bedra i deres søken etter lykke og egen identitet. Overbevisende røster vil kanskje fortelle dere at det dere har sett deres mødre og bestemødre gjøre, er gammeldags, lite utfordrende, kjedelig og en tredemølle. Det var muligens gammeldags og kanskje også rutinepreget. Til tider var det en tredemølle. Men deres mødre og bestemødre har gjort det med en glede som uttrykte den høyeste kjærlighet og den edleste av kvinnelige følelser. De har oppdratt oss og vært våre lærere. De har helliget arbeidet, forvandlet tredemøllen til noe edelt. Husmoryrket er hva du gjør det til. Hver dag gir deg tilfredsstillelse så vel som arbeid som kan være frustrerende, rutinepreget og lite utfordrende. Men slik er det også på advokatkontoret, legekontoret, laboratoriet eller i forretningen. Det finnes imidlertid ikke noen viktigere jobb enn å skape et hjem. C.S. Lewis sa det slik: "En husmors arbeid . . . er grunnlaget for alt annet arbeid."10 Karen Graham, som nå er en Unge kvinners president på stavsplan, skriver om hvilken betydning husmoryrkeferdigheter har hatt for henne: "Jeg gikk siste året på high school, var 17 år og laurbærpike, da jeg en dag kom hjem fra skolen og fikk vite at mor hadde dødd plutselig og uventet av hjerneblødning. Mine to eldre søstre var gifte og bodde ikke hjemme. Jeg var derfor den eldste hjemme og måtte ta hånd om huset, min sørgende far og to yngre brødre på 12 og 13 år. De neste 2 1/2 årene tok jeg hånd om huset, vasket alle klær, kjøpte inn mat og tilberedte måltidene . . . Kan du tenke deg å la en 17-åring ha ansvar for husholdningsbudsjettet? Min snille far sa aldri et uvennlig ord. Han klaget aldri når jeg farget alle de hvite skjortene hans rosa i vasken eller når middagen ble svært mislykket. Alle mine venner på skolen la planer for hva de skulle gjøre etter eksamen. Noen skulle begynne ved Utah State University . . . Jeg hadde vurdert å begynne på Ricks College, men slik familiesituasjonen var, valgte jeg å bli hjemme og fortsette å hjelpe til. To år etter at mor døde, begynte jeg å gå ut med Garry, en hjemvendt misjonær. Andre gangen vi var ute, spurte han hva jeg hadde gjort på lørdag . . . Han ble litt overrasket da jeg fortalte at jeg hadde tørket støv, støvsuget, handlet mat og vasket klær hele dagen. Han trodde jeg var en virkelig huslig type. Seks måneder senere tok denne fine mannen meg med til templet, og vi begynte et liv sammen. Han var henrykt over å ha en kone som kunne lage mat og håndtere budsjettet. En kveld det første året vi var gift, hadde vi noen nygifte venner hos oss til middag. Flere av ekteparene begynte å snakke om hvor vanskelig det hadde vært for dem å tilpasse seg ekteskapet. Garry og jeg så vantro på hverandre . . . Tilpasse seg ekteskapet? Hva innebar det? Vårt første år hadde forløpt så knirkefritt! Da vi snakket om det senere, kom vi til at det skyldtes at jeg hadde mestret husmoryrkeferdigheter da vi giftet oss . . . Jeg hadde ikke hatt belastningen med å eksperimentere med eller svi middagsmat, ødelegge vasketøy eller budsjettere husholdningspengene. Jeg hadde gjort all denne eksperimenteringen hos en følsom, tålmodig og klok far. Nå kunne Garry og jeg bare konsentrere oss om forholdet oss imellom, og det var skjønt. Det å skyve mine egne interesser til side og tenke på familiens behov hadde i sannhet blitt en velsignelse for meg senere."11 Hennes tjeneste for sin far i denne vanskelige tiden var en del av den guddommelige gjerning å gjøre godt, den store forberedelsen dere gjør til å bli strålende kvinner. Kvinner i vår tid blir oppfordret av enkelte til å skaffe seg alt: Penger, reiser, ekteskap, å bli mor, og til separate karrierer utenfor hjemmet. For kvinner er de viktige ingredienser for lykke å skape en identitet, tjene Herren, skaffe seg utdannelse, utvikle sine talenter, tjene sin familie og om mulig få sin egen familie. Men dere kan ikke gjøre alt dette godt på en gang. Dere kan ikke spise alle kakene i bakerforretningen på en gang. Da vil dere få vondt i maven. Dere kan ikke være 100% hustru, 100% mor, yte 100% tjeneste i Kirken, 100% i deres yrke og 100% samfunnstjeneste på en og samme tid. Hvordan kan alle disse rollene koordineres? Jeg foreslår at dere tar det fortløpende. Fortløpende er et stort ord som betyr å gjøre en ting av gangen på forskjellige tidspunkt. I Predikantens bok står det: "Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen."12 Det stilles stadig større krav til kvinner som medfører en utfordring for deres tradisjonelle oppgave som omsorgsperson. Men i egenskap av kvinne ligger oppgaven som hustru og mor deres hjerte nærmest og roper på oppfyllelse. De fleste kvinner har et naturlig ønske om å elske og bli elsket av en god mann, og følge kvinnens gudgitte, dypereliggende følelser ­ å være mor og oppdrager. De fleste kvinner er heldigvis ikke nødt til å holde tritt med en karriere på samme måte som en mann. De kan tilpasse seg mer enn én interesse i livets forskjellige faser. Jeg vil oppfordre dere søstre til å utvikle alle deres gaver og talenter for å føre rettferdighetens verk fremover på jorden. Jeg håper dere tilegner dere all den kunnskap dere kan. Bli så dyktige dere kan, men ikke utelukkende i nye karrierer på bekostning av de primære, ellers vil dere kunne oppdage at dere har gått glipp av en av de største anledninger i deres liv. Søster Faust og jeg oppfordret våre døtre til å skaffe seg en utdannelse, ikke bare med tanke på hjem og familie, men også for å forberede seg på å tjene til livets opphold, om nødvendig. Det er fantastisk å gå på universitet eller høyskole, og pengene, anstrengelsen og tiden som går med, gir studenten matnyttig yrkesferdighet. Jeg kan ikke fortelle dere unge kvinner hvilken utdannelse dere bør skaffe dere. Det må hver og en avgjøre selv. Dere har handlefrihet. Dere må alle arbeide hardt for å lære alt dere kan og utvikle deres talenter. Det er ikke enkelt å oppnå noe virkelig verdifullt. Jeg vil bare fortelle dere hva som vil gi dere identitet, verdi og lykke som enkeltperson. Jeg oppfordrer dere også til å nå deres fulle potensial, å bli en person av stor verdi, å bli en strålende kvinne. Siden de fleste av dere har eksempler på strålende kvinner i deres familie, har dere alle et ideal å leve opp til. Som unge kvinner har dere det privilegium å arbeide på prosjekter som inngår i Unge kvinners anerkjennelse. Anna Nichols fra Centerville, Utah, skriver om en spesiell erfaring: "Jeg utførte et laurbærpike-prosjekt i fjor som har ført meg nærmere min bestemor som jeg aldri har kjent. Hun døde av ondartet kreft da mor var ca. 5 år gammel. Mor har en samling gamle lysbilder og brev som bestemor hadde tatt vare på. Jeg gikk igjennom dem og fant frem til bilder av henne og familien, og brev som hun hadde skrevet til sin søster og fortalt om sine tanker og følelser før hun døde. Jeg satte alt inn i en minnebok om henne og forærte den til bestefar. Det var med ærefrykt jeg iakttok ansiktet hans mens han vendte blad for blad og fortalte historien bak hvert bilde. Vi gråt sammen. Jeg forsto at han savner henne dypt, og at hun ved denne boken til dels har kommet inn i hans liv på nytt. På grunn av denne boken har jeg et personlig forhold til min bestemor. Jeg føler hennes ånd hos meg. Jeg vet at hun har beskyttet meg og hjulpet meg når jeg har trengt det. Når jeg nå besøker bestefar, snakker vi alltid om henne og utveksler historier. Jeg ser alltid frem til disse stundene som jeg kan tilbringe sammen med ham.13 Jeg vil gjenta at hva dere enn gjør, så lær å søke Guds rike og hans rettferdighet først.14 Aksepter uten forbehold Frelseren for det han var, Joseph Smith for det han var og president Gordon B. Hinckley for det han er. Gud vil ikke opphøye noen, mann eller kvinne, som ikke vil oppholde ved tro, bønn og gjerninger dem som Gud har kalt og ordinert til å presidere over dem. Så, mine kjære unge venner, opphold prestedømsmyndigheten i Kirken og i deres hjem. Noen kvinner føler at det undergraver deres handlefrihet å bli ledet av prestedømmets myndighet. Det skyldes misforståelse. Prestedømsmyndighet skulle utøves uten tvang eller urettferdig herredømme. President Stephen L. Richards har uttalt: "Vår samstemmighet kommer fra universell enighet om rettferdige prinsipper og samstemt reaksjon på vår Faders ånds påvirkning. Den motiveres ikke av frykt, unntatt frykten for å krenke Gud, vårt verks opphav."15 Å følge Kirkens prestedømme er et uttrykk for tro på at Herren vedvarende veileder sin kirke. Det innebærer å villig akseptere prinsippet om guddommelig handlefrihet. Dere vil alle på et eller annet tidspunkt måtte følge deres naturlige kvinnelige instinkter, som profeten Joseph sa er i henhold til deres natur. Han sa: "Hvis dere lever opp til de privilegier dere har, kan det ikke forhindres at dere vil omgås engler."16 Dere skulle villig følge disse instinktene og tilskyndelsene til å gjøre godt. Hold din sjel helt i ro og lytt til Den hellige ånds hvisken. Følg de edle, intuitive følelsene som ble dypt rotfestet i din sjel av Gud i foruttilværelsen. På denne måten vil du rette deg etter Guds hellige ånd og bli helliget ved sannhet. Derved vil du for evig bli hedret og elsket. Meget av din gjerning består i å berike menneskeheten med din store evne til omsorg og barmhjertighet. Så til slutt ­ hvordan mener jeg dere kan bli strålende kvinner? Dere skulle utvikle og villig bruke deres edle kvinnelige instinkter for omsorg og barmhjertighet, først og fremst i familien og dernest blant andre. Måtte dere alltid hungre og tørste etter rettferdighet innenfor det åpenbarte Jesu Kristi evangeliums ramme. Måtte dere ha et evig perspektiv når dere utfører deres gudgitte oppgave med å gjøre godt, så den ikke bare vil lede dere til å bli strålende kvinner, men i siste instans til å bli dronninger i evigheten. Jeg ber om at Herren må velsigne hver enkelt av dere dyrebare søstre med å være, som salmisten sier, "hans engler, dere veldige i makt som fullbyrder hans ord".17 Jeg ber om at dere må oppnå de rettferdige ønsker dere har i deres hjerte, i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Sitert i Evan Esar: 20.000 Quips and Quotes (1968), s. 357. 2. "The Message of the First Presidency of the Church", Improvement Era, mai 1942, s. 273. 3. Se Collected Discourses of George Q. Cannon, 5. okt. 1890. 4. The Teachings of Spencer W. Kimball, red. Edward L. Kimball (1982), s. 398. 5. Matteus 6:33. 6. Ordspr. 31:10. 7. Gospel Ideals (1953), s. 471. 8. L&p 58:42. 9. Spencer W. Kimball, "De rettferdige kvinners rolle", Lys over Norge, mai 1980, s. 147. 10. Letters of C.S. Lewis (1966), s. 262. 11. Karen Graham til Unge kvinners presidentskap, 16. okt. 1997. 12. Pred. 3:1. 13. Anna Nichols til Unge kvinners presidentskap (udatert). 14. Se Matteus 6:33. 15. Conference Report, okt. 1938, s. 116. 16. Profetens Joseph Smiths læresetninger, s. 171. 17. Salme 103:20.