Eldste Joseph B. Wirthlin
i De tolv apostlers quorum
Vår prøvetids dager er talte, men ingen av oss kjenner antallet. Hver dag til forberedelse er dyrebar.
Mine kjære brødre og søstre, jeg er takknemlig over igjen å kunne være sammen med dere på en generalkonferanse i Kirken. Jeg ber om Den hellige ånds veiledning. Jeg har lyst til sammen med dere å overveie hvor viktig jordelivet er som en tid til å forberede seg. Amulek vitnet slik: "Dette liv er den tiden menneskene har fått for å berede seg til å møte Gud. Ja, se, denne livsdag er dagen menneskene har til å utføre sitt arbeid."
1
Som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har vi en spesiell forståelse av våre sjelers evige natur. Vi vet at vi hadde en førjordisk tilværelse. Vi godtok vår himmelske Faders store plan for lykke og valgte å følge vår Herre og Frelser, Jesus Kristus. Prinsipper som vi vedtok og strevde for å oppnå, var (1) handlefrihet, evnen til å velge godt eller ondt, (2) fremgang, evnen til å lære og til å bli vår himmelske Fader lik og (3) tro, tro på vår Faders plan og på Jesu Kristi forsoning som gjør oss i stand til å vende tilbake til Guds nærhet. Følgelig ble vi tillatt å komme til jorden. Mesteren sa om jordelivet: "Vi vil prøve dem ved dette, for å se om de vil gjøre alt hva Herren, deres Gud, befaler dem."2
Vi forstår at vi kommer til å ha et liv etter døden av uendelig varighet, og at vi bestemmer hva slags liv dette vil bli ved våre tanker og handlinger på jorden. Jordelivet er svært kort, men umåtelig viktig.
Fra Skriften lærer vi at "Herrens vei [er] en evig omgang"3 og at Gud "kjenner alle ting, da han er fra evighet til evighet".4 Vi er også evige personer. Vårt opphold her på jorden er et vesentlig trinn i vår kjærlige himmelske Faders plan for lykke for sine barn. "[Vi] er til for å nyte glede."5 Profeten Joseph Smith forkynte at "lykke er hensikten og formålet med vår eksistens . . . hvis vi . . . er dydige, rettskafne, trofaste og hellige og holder alle Guds bud".6
Denne stunden, dette selvsamme øyeblikk, er en del av vår evige fremgang mot å vende tilbake til vår himmelske Faders nærhet sammen med våre familier. President Gordon B. Hinckley har sagt:
"Vi er her [i dette liv] med en fantastisk arv, en guddommelig gave. Hvor annerledes ville ikke denne verden være hvis hvert menneske forsto at alt vedkommende gjør, har evige konsekvenser. Hvor mye mer givende vil ikke årene være om . . . vi forstår at vi hver dag former det materialet som evigheten består av."7
Denne forståelsen hjelper oss å ta kloke avgjørelser med hensyn til de mange valg som hører dagliglivet til. Når vi ser livet ut fra et evig perspektiv, får vi hjelp til å konsentrere vår begrensede jordiske styrke på saker som betyr mest. Vi kan unngå å sløse bort livet ved å samle oss "skatter på jorden, hvor møll og rust tærer".8 Vi kan samle skatter i himmelen og ikke bytte bort vår evige åndelige fødselsrett.
Dette er tiden for vår jordiske prøve. Vi kan sammenligne vår evige reise med et løp som består av tre runder rundt banen. Vi har klart å fullføre første runde og har hatt fantastisk fremgang. Vi har begynt på annen runde. Kan dere tenke dere at en løper av verdensformat ville stoppe ute på banen på dette tidspunkt for å plukke blomster eller jage etter en hare som krysset foran ham? Likevel er det det vi gjør når vi besetter vår tid med verdslige gjøremål som ikke fører oss nærmere tredje runde mot evig liv, som er den største av alle Guds gaver.9
Både i den gamle og den nye verden befalte Frelseren mens han virket der: "Vær da fullkomne."10 Det greske ordet som er oversatt med fullkommen i Bibelen, betyr "fullstendig, ferdig, fullt utviklet". Vår himmelske Fader ønsker at vi skal bruke denne jordiske prøvestand til å "utvikle" oss fullstendig, til å gjøre mest mulig ut av våre talenter og evner. Hvis vi gjør dette, vil vi når den endelige dom finner sted, oppleve den glede å stå fremfor vår Fader i himmelen som "fullstendige" og "ferdige" sønner og døtre, polert ved lydighet og verdige den arv som han har lovet de trofaste.
Frelseren har vist oss et forbilde og befaler at vi "skal gjøre slik som [han] har gjort mot" oss.11 Den mektige innbydelsen som Moroni ga som en siste formaning da han avsluttet sitt jordiske virke, har alltid gjort inntrykk på meg: "Kom til Kristus og bli fullkomne i ham og fornekt eder all ugudelighet."12
Alma forklarte sine tilhengere at dåpen krever at vi tjener andre, at vi "er villige til å bære hverandres byrder, . . . sørge med dem som sørger, . . . trøste dem som trenger trøst, og . . . stå som Guds vitner til alle tider".13 Vi kan ikke utarbeide vår frelse alene. Vi kan ikke vende tilbake til vår himmelske Faders nærhet uten å hjelpe våre brødre og søstre. Straks vi forstår at vi alle bokstavelig talt er brødre og søstre i Guds familie, skulle vi også føle en forpliktelse for hverandres ve og vel, og vise vår kjærlighet ved gode gjerninger og omtanke. Nestekjærlighet, "Kristi rene kjærlighet"14 må motivere all vår omgang med alle vår himmelske Faders barn.
Etter som vi gjør fremgang og blir mer lik Frelseren, kan vi styrke enhver gruppe vi har omgang med, innbefattet familie og venner. Herren plasserer oss i disse helliges samfunn, hvor vi kan lære og kan anvende prinsipper i evangeliet i vår hverdag. Disse gruppene er på samme tid både en skole, et sted hvor vi settes på prøve, og et laboratorium, hvor vi både lærer og anvender mens vi prøver å etterleve evangeliet.
Da Paulus skrev til korinterne, ba han innstendig om enhet i Kirken og tryglet medlemmene om å tjene hverandre, "for at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med".15 Vi er bare så sterke som hvert lem på Kristi legeme [eller kirke]. Vi skulle gjøre alt vi kan for å hjelpe ethvert medlem til å forstå sitt guddommelige potensial som "Guds arvinger og Kristi medarvinger".16
Når vi tjener andre, må vi huske president Hinckleys råd om å rekke ut en fellesskapets hånd og ha kjærlighet til de hundretusener av konvertitter som hvert år slutter seg til Kirken. Det beste redskap Herren har til å ønske nye konvertitter hjertelig velkommen og til å holde dem "på den rette vei"17, er den kjærlighet hver enkelt av oss viser dem ved å ta oss tid til å presentere oss for nye medlemmer, lære deres navn, lytte til dem og lære noe om dem.
Å slutte seg til en annen kirke og begynne et nytt liv er aldri lett, men ofte skremmende.
Hver og en av oss må være en slik venn som hvert nytt medlem trenger for å holde seg aktiv og trofast i Kirken. Når vennskapsbånd knyttes, er nye konvertitter "ikke lenger fremmede og utlendinger, men . . . de helliges medborgere og Guds husfolk".18 Når mennesker blir døpt, blir "deres navn . . . oppskrevet" og føyd til i Kirkens medlemsregister "for at de skulle huskes og oppdras i Guds gode ord".19
Eldste John A. Widtsoe henviste til den mirakuløse forandring som finner sted i nye medlemmers liv når de på riktig måte blir oppdratt i Guds gode ord, og sa: "Det skjer svært ofte at vanlige mennesker som aksepterer evangeliet fra ydmyke siste-dagers-hellige misjonærers lepper, blir så forandret av disse opplysende sannheter i evangeliet at de ikke lenger er de samme personene."20
På vår ferd gjennom jordelivet, kan vi begå feil og komme ut av kurs. Hvis vi skulle fortsette med våre feil, kommer vi lenger og lenger bort fra der vi burde være.
Vi kan sammenligne vårt liv med reisen til et romskip. Når dets motor blir startet, blir banen nøyaktig overvåket. Ethvert avvik fra den opptrukne kurs blir korrigert straks. Selv en brøkdel av en grad ute av kurs ville føre det mange mil unna bestemmelsesstedet hvis det ikke blir korrigert. Jo lenger man utsetter korrigeringen, jo større blir den nødvendige justering. Kan dere tenke dere hvor langt ut av kurs vi kan komme hvis vi ikke korrigerer kursen?
Herren har gitt oss profeter, Skriften, foreldre og andre kloke ledere som skal lære oss den kurs vi skulle følge. De kan hjelpe oss å overvåke vår fremgang og korrigere retningen vi går i, når det er nødvendig, mye på samme måte som jordstasjoner overvåker en satelitts ferd og holder den på riktig kurs. Vår kurs på jorden er så viktig. Den bestemmes av de avgjørelsene vi tar hver dag. Vi kan ikke skille våre tanker og handlinger nå fra deres virkning på fremtiden.
Vi kan spørre oss selv om vi fortjener velsignelsene knyttet til vår Faders plan med det livet vi nå lever. Vår prøvetids dager er talte, men ingen av oss kjenner antallet. Hver dag til forberedelse er dyrebar.
Jeg har iakttatt navaho-kvinners dyktige hender i det syd-vestlige Amerika mens de har vevet innviklede mønstre på nydelige småtepper. Med stor omhu velger de ut og gjør i stand hver farget tråd og vever den inn på nøyaktig riktig sted. De vever de forskjellige fargene kunstferdig inn i hele det vevede stoffet for å danne tepper som til slutt stemmer med den planen opphavsmannen på forhånd har tenkt ut.
Mye på samme måte vever vi inn i livets vev det mønster som vi vil presentere som vårt ferdige produkt. Vårt liv på jorden veves hver dag idet vi lar våre handlinger bli til noe svært vakkert ved at vi følger Mesterdesignerens plan. Når vi treffer gale valg, må vi leve med en feil i vår sjelsvev eller snu om ved hjelp av omvendelse og ved å fjerne feil plasserte tråder som vi har vevet inn i vår karakter, og erstatte dem med de finere trådene vår Skaper mente at vi skulle bruke.
Vårt livs bildevev blir utformet nå. Herren henviste til vårt liv før jordelivet som vår første prøvestand og lovet hver enkelt av oss at "de som holder sin første prøvestand, skal forøkes; og de som ikke holder sin første prøvestand, skal ikke få herlighet i det samme rike med dem som holder sin første prøvestand. Og de som holder sin annen prøvestand, skal forøkes i herlighet evindelig og alltid".21
Utsettelse og ubesluttsomhet kan hindre våre anstrengelser for å forberede oss til livet etter dette. Eldste Joseph Fielding Smith sa: "Utsettelse, i forbindelse med evangeliets prinsipper, er en tyv som stjeler det evige liv som er liv i Faderens og Sønnens nærhet."22 I Mormons bok finner vi Amuleks inderlige bønn: "Jeg ber eder om ikke å utsette eders omvendelsesdag til enden . . . For den samme ånd som er i besittelse av eders legemer på den tid I går ut av dette liv, har makt til å besitte eders legeme i den evige verden."23
Det har blitt sagt at "livet er en så dyrebar gave, det skulle voktes mot unødig utvanning. Hver dag er ikke bare en dag som alle andre, men mer som en vanndråpe som faller, et gyllent øyeblikk i livets løp som tilføres en stadig rikere livskilde".24
Ubesluttsomhet kan gjøre oss bevegelseshemmet eller lamme oss, hindre oss i vår forberedelse i jordelivet. Vi kan bli som folket i Ninive, som Herren beskrev for Jonas som "mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre."25 Apostelen Jakob sa at "en tvesinnet mann [er] ustø på alle sine veier".26 Et gammelt sveitsisk ordtak beskriver en slik ubesluttsomhet med følgende ord:
Med en fot inne,
med en fot ute,
kan du ikke være inne,
kan du ikke være ute
ikke varm, ikke kold,
ikke firkantet, ikke rund,
mer fattig enn fattig
og alltid bundet.
For slik en mann
vil aldri vite
hvor han skal begynne
eller hvor han skal gå.
27
Vi kan ikke være tvesinnet i vårt forhold til ektemann eller hustru, foreldre eller barn. Vil vi få glede av våre barn etter at de er blitt noe eldre og vi ikke har det så travelt? Hva med de verdifulle vennskapene som falmer på grunn av de omtenksomme, lange brevene vi har planlagt å skrive, men aldri fullfører og sender? Reiser vi trofast og regelmessig til templet?Tenk på de bøkene vi vil lese, impulsene til å gjøre noe godt som vi har tenkt å handle etter, og de gode sakene vi har tenkt å støtte. Pakker vi alltid tursekken vår med det vi setter størst pris på i livet, men kommer oss aldri avgårde på turen? Kommer morgendagen aldri? La oss bestemme oss for å begynne å leve i dag ikke i morgen, men i dag i denne time da vi ennå har tid.
Vi vet at døden er en nødvendig overgang. Den kommer før eller siden til enhver av oss. Vårt dødelige legeme vil vende tilbake til jorden, og vår ånd vil vende tilbake til åndeverdenen. Takket være Frelserens sonoffer skal vi alle oppstå. Enhver av oss vil stå for Jehovas store domstol og bli belønnet etter våre handlinger i jordelivet.
Hvis vi tar enhver jordisk beslutning med denne dom i tankene, vil vi ha benyttet vår jordiske prøvestand klokt, og dens dager vil gi oss fred i dette liv og evig liv i den kommende verden.
Jeg vitner om at disse læresetningene er sanne. Dere kan kjenne evangeliets sannhet ved at Ånden bekrefter det og hvisker det til deres sjel. Herren sa: "Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv."28
Frelseren lever og elsker oss alle. Jeg vet dette av hele mitt hjerte. Vi er barn av en kjærlig Faderi himmelen som har sendt profeten Joseph Smith til å gjengi fylden av evangeliet. Vår Fader i himmelen har også velsignet oss med en levende profet i vår tid til å lede oss tilbake til hans kjærlige armer. President Gordon B. Hinckley er denne profeten. Jeg bærer dette vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen.
NOTER:
1. Alma 34:32
2. Abraham 3:25
3. 1. Nephi 10:19
4. Moroni 7:22
5. 2. Nephi 2:25
6. Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 193
7. Teachings of Gordon B. Hinckley, s. 174
8. Matteus 6:19
9. L&p 14:7
10. Matteus 5:48, se også 3. Nephi 12:48
11. 3. Nephi 27:21
12. Moroni 10:32
13. Mosiah 18:89
14. Moroni 7:47
15. 1. Kor. 12:2526, se også versene 1227
16. Rom. 8:17
17. Moroni 6:4
18. Efes. 2:19
19. Moroni 6:4
20. "Symbolism in Irrigation", Improvement Era , juni 1957, s. 423
21. Abraham 3:26
22. The Way to Perfection, 10 utg. (1953), s. 202
23. Alma 34:3334
24. Thomas J. Parmley, sitert i R. Scott Lloyd, "Alumnus 95, Returns to High School", Church News, 12. juni 1993, s. 13
25. Jonas 4:11
26. Jakobs brev 1:8
27. Sitert av eldste Hans B. Ringger, i "Velg idag", Lys over Norge, juli 1990, s. 22
28. Johannes 7:17, se også versene 1417
Previous
