President Dieter F. Uchtdorf, “Speilbildet i vannet”
Kirkens skoleverks temakveld for unge voksne • 1. november 2009 • Brigham Young University
Mine kjære brødre og søstre, hvis vi tar de to salmene vi nettopp har hørt – «Lover den Herre» og «Gjør hva er rett, og gjør dem til vårt livsmotto – vil vi være på god vei til å komme tilbake til vår himmelske Fader. For et strålende syn dere er! Jeg kan se for meg mange andre vakre ansikter som deres – unge medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i alle verdens nasjoner. Dere ser kanskje ikke helt like ut, men dere har så mye til felles. Dette er en viktig oppgave, og jeg takker president Monson for at han ga meg denne muligheten til å tilbringe noen minutter med dere.
Den stygge andungen
En av de mest avholdte historiefortellere gjennom alle tider er den danske forfatteren Hans Christian Andersen. I en av historiene hans, «Den stygge andungen», oppdager en andemor at en av hennes nyklekkede kyllinger er uvanlig stor og veldig stygg. I begynnelsen lurer moren på om hun har klekket et kalkunegg, men det stygge barnet kan svømme like godt som de andre barna. Dermed trekker hun den konklusjon at stakkaren ganske enkelt er unormal og vansiret.
De andre andungene kan imidlertid ikke la den stygge ungen være i fred. De straffer ham hjerteløst, hakker etter ham, erter ham og gjør livet surt for ham. Til slutt finner den stygge andungen ut at det ville vært best for alle om han forlot familien, og han rømmer sin vei. I den bitre kulden under hans første vinter alene, fryser den stygge andungen nesten i hjel, men klarer på et eller annet vis å overleve. Til tross for alle hans savn, føler han at han blir sterkere, og han elsker å spre vingene og fly, selv om han er alene.
Så en dag ser han en flokk majestetiske fugler i luften over seg, hvite som sne, grasiøse i sine bevegelser og med en vakker, lang hals og store, elegante vinger. For noen praktfulle og heldige skapninger! Den stygge andungen lengter etter å fly sammen med dem. Han er redd de vil drepe ham fordi han er så stygg. Han innser imidlertid at det ville ha vært bedre enn å bli hakket på av de andre dyrene for alltid, eller å fryse i hjel om vinteren. Dermed flyr han etter dem til en vakker innsjø, hvor de lander på vannet.
Idet han lander ser den stygge andungen ned i vannet og ser speilbildet av en praktfull svane. Gradvis, selv om han først ikke kan tro det, innser den stygge andungen at speilbildet er hans eget! Til hans forbauselse ønsker de andre ham velkommen, og de er enige om at han er den vakreste og mest majestetiske av alle svanene. Endelig har han oppdaget hvem han egentlig er.
De store spørsmålene
I likhet med denne unge svanen, har de fleste av oss en eller annen gang følt at vi ikke helt passer inn. Mye av den forvirring vi opplever i dette liv, kommer ganske enkelt av at vi ikke forstår hvem vi er. Altfor mange lever livet i den oppfatning at de er lite verdt, når de egentlig er elegante og evige skapninger av uendelig verdi og med muligheter de ikke kan forestille seg.
Å finne ut hvem vi egentlig er, er en del av dette store eventyr vi kaller livet. Historiens største tenkere har kjempet i det uendelige med disse spørsmålene: Hvor kommer vi fra? Hvorfor er vi her? Hva skjer når vi dør? Og hvordan passer alt dette sammen – hvilken logikk er det i alt?
Når vi begynner å forstå svarene på disse spørsmålene – ikke bare intellektuelt, men også med hjerte og sjel – begynner vi å forstå hvem vi er, og vi føler oss som vandringsmannen som endelig finner veien hjem. Vi føler oss som den unge svanen som endelig har oppdaget hvem han egentlig er. Alt faller på plass.
Utfordringen er at svarene på disse spørsmålene ligger utenfor menneskenes jordiske fatteevne og logikk. Spørsmål som favner åndelige ting, krever åndelige svar. De som forkaster åpenbaring og insisterer på håndgripelige bevis, kan bare spekulere eller benekte at det finnes liv før eller etter dette jordeliv. Dermed vil de kanskje aldri forstå hvem de egentlig er, eller den sanne meningen med livet.
Som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, har vi imidlertid blitt velsignet med svarene på disse spørsmålene, og vi deler dem gladelig med alle som vil lytte. Vi kjenner dem ikke på grunn av noens informerte gjetning eller fordi vi har funnet en vitenskapelig forklaring. Vi har svarene fordi himmelske sendebud har åpenbart disse mysteriene for menneskene. Den samme kunnskapen er tilgjengelig for alle på denne jord som oppriktig søker den gjennom Den hellige ånds kraft.
Dette er ingen liten sak. Gjennom hele historien ville keisere og filosofer ha betalt store summer for det Gud har gitt oss gratis i vår tid. Fordi han er barmhjertig og elsker sine barn, har Gud i disse siste dager igjen gitt oss sannheten om hvor vi kommer fra, hvorfor vi er her og hvor vi skal hen.
Mine kjære unge venner, denne kunnskapen lar dere se deres eget speilbilde i vannet. Den forsikrer dere om at dere ikke er ordinære, utstøtte eller stygge. Dere er guddommelige – vakrere og mer praktfulle enn dere kan forestille dere. Denne kunnskapen forandrer alt. Den forandrer deres nåtid. Den kan forandre deres fremtid. Og den kan forandre verden.
Vi er klar over, mine dyrebare unge medlemmer av Kirken, hvor enn dere måtte være, at dere møter mange utfordringer i deres unge liv. Gjennom deres ledere og kontakt med noen av dere, har jeg skjønt hvor omfattende deres bekymringer er. Blant de mange spørsmål jeg har fått, har jeg valgt ut noen få som jeg tror er noen av de vanskeligste og mest foruroligende som påvirker dere unge hellige over hele verden. I dag håper jeg å overbevise dere om hvordan en kunnskap om hvem dere egentlig er, kan hjelpe dere å lykkes med å løse noen av de vanskeligste problemene dere står overfor.
Å være eller ikke være
Her er det første spørsmålet: «Jeg er ulykkelig og deprimert. Iblant tror jeg at verden ville vært bedre uten meg. Hvorfor skal jeg fortsette å leve?»
La meg være tydelig. Alvorlig depresjon og selvmordstanker er ikke trivielle saker, og skulle tas på alvor. Jeg oppfordrer dem som lider av depresjon eller selvmordstanker, til å søke hjelp fra dyktige fagfolk og ledere i Kirken. Hvis dere kjenner noen som vurderer selvmord, vær en sann venn og sørg for at han eller hun får hjelp. Dere skal vite at vi elsker dere og ønsker dere fremgang og lykke i livet.
Når det er sagt, har de fleste følt seg triste eller utilstrekkelige en eller annen gang. Det er naturlig å oppleve usikkerhet eller sørgmodighet. Spørsmålet «Hvorfor skal jeg fortsette å leve?» er bare en annen måte å uttrykke den eldgamle frasen William Shakespeare skrev for 400 år siden, og som millioner av Hamleter har uttalt over hele verden siden: «Å være eller ikke være, det er spørsmålet.»1
Men Shakespeare tok feil – «Å være eller ikke være» er ikke spørsmålet. Det finnes andre alternativer enn denne enkle motsetningen. Var det opp til meg, skulle Hamlet ha vendt seg mot publikum og sagt: «Som barn av Gud, hva må jeg gjøre og være for å leve opp til dette potensialet? Det er spørsmålet.» Jeg skjønner at en slik redigering fullstendig ville ødelagt et av tidenes største litterære mesterverk. Men om jeg skulle ha skrevet et manus til dere, var det slik jeg ville ha sagt det.
Tenk på hvor dere kommer fra. Dere er sønner og døtre av den største, mest praktfulle person i hele universet. Han elsker dere med en uendelig kjærlighet. Han ønsker det beste for dere. Tror dere vår himmelske Fader ønsker at dere skal føle dere deprimerte og triste? Han ønsker ikke det i det hele tatt. Han har gitt oss budene, som er den kongelige vei til et liv fylt av mening, fred og glede. Vi behøver bare følge den. Å kjenne og etterleve Guds bud fører virkelig til tilfredsstillelse og glede.
Vår fremtid er større enn vi kan forestille oss. Om vi bare forsto hvem vi er og hva vi har i vente, ville vårt hjerte flomme over av så stor takknemlighet og lykke at det ville opplyse selv den mørkeste sorg med vår himmelske Faders lys og kjærlighet. Neste gang dere føler dere ulykkelige, husk hvor dere kommer fra og hvor dere skal hen. Istedenfor å fokusere på ting som demper deres tanker med sorg, velg å fokusere på det som fyller deres sjel med håp. Dere vil forstå at disse tingene alltid henger sammen med tjeneste for Gud og medmennesker. Husk at Herren har gitt dere sitt ord i Skriftene. Be oppriktig til ham. Snakk med ham daglig. Lær av ham, og gå på hans vei. Tjen Gud, og tjen deres medmennesker.
Husk at det er en tid til å gråte, men også en tid til å le, en tid til å sørge og en tid til å danse (se Predikantens bok 3:4). Hvis dere har vært tunge i hjertet en stund, er det kanskje på tide å slippe Guds Sønns lys inn i hjertet. Jeg trygler dere – bare se ned i vannet og se deres sanne speilbilde! Forstå hensikten med at dere ble skapt! Løft blikket mot den fjerne horisont!
Det er godt for dere å le! Det er godt for dere å være glade! Løft deres røst og «pris Herren med sang, med musikk, med dans og med en bønn full av lovprisning og takksigelse» (Lære og pakter 136:28).
Jeg kan ikke tenke meg en himmel med bare triste personer som aldri sier noe eller ikke gleder seg over musikk eller samtaler. Det er ingen himmel for meg. Jeg er sikker på at dere ikke ble skapt til å tilbringe deres liv isolert fra hverandre i bekymring eller fortvilelse. Dere ble skapt til å nyte glede (se 2. Nephi 2:25), så la oss feire en glad og kjærlig himmelsk Faders barmhjertige velsignelser!
Dere trenger ikke tillatelse til å fylle deres hjerte med takknemlighet og lykke. Dette klarer dere fint på egenhånd. Kom sammen som unge mennesker – i deres menigheter eller grener, men også med medlemmer fra andre staver og distrikter. Dans sammen, studer evangeliet sammen, arbeid sammen, tjen deres medmennesker sammen – og ha det moro underveis. Det er min oppriktige bønn at kunnskapen om hvem dere er og hva dere kan bli, vil fylle deres sjel med Guds fredelige kjærlighet, og at dette vil vekke i dere en lykke som er verdig deres sanne arv, for dere er i sannhet prinser og prinsesser, konger og dronninger.
Vil jeg noensinne finne min tvillingsjel?
Et annet spørsmål vi hører fra dere unge, er: «Jeg er så ensom. Vil jeg noensinne finne min tvillingsjel?» Jeg har mye jeg ønsker å si om dette temaet, men la oss begynne med det å finne den det er meningen at dere skal være sammen med – den som er perfekt for dere.
En gammel historie forteller om en ung kvinne som er med på en arkeologisk utgravning, og finner en gammel lampe. Når hun gnir på den, kommer en ånd frem og tilbyr henne ett ønske. Hun tenker seg om et øyeblikk og ber om fred i verden – at folk må elske hverandre og leve i harmoni for alltid.
Ånden vurderer forespørselen og sier til slutt: «Det du ber om, er umulig. Spliden mellom menneskene i verden er for dyp og har eksistert for lenge. Be meg om noe annet. Alt annet enn det.»
Den unge damen tenker seg om og sier: «Et sted der ute er den personen jeg er ment å være sammen med. Jeg vil finne ham – en som er kjekk, omtenksom og har humoristisk sans. En som vil hjelpe til i huset, elsker barn, ikke ser på sport hele tiden, har en god jobb, først tenker på min lykke – en som vil handle sammen med meg og som kan komme overens med familien min.»
Ånden vurderer forespørselen hennes en stund, sukker dypt og svarer så: «La meg se hva jeg kan gjøre med fred i verden.»
Jeg vet at dette kanskje skuffer noen, men jeg tror ikke det finnes bare én som er rett for dere. Jeg tror jeg ble forelsket i min kone Harriet i det øyeblikk jeg så henne. Men om hun hadde giftet seg med en annen, tror jeg at jeg ville ha møtt og forelsket meg i en annen. Jeg er evig takknemlig for at ikke det skjedde, men jeg tror ikke hun var min eneste mulighet til lykke i dette liv, heller ikke var jeg hennes.
En annen feil det er lett å gjøre i denne forbindelse, er å forvente fullkommenhet i den dere er sammen med. Sannheten er at de eneste fullkomne menneskene dere kjenner, er de dere ikke kjenner så godt. Alle har ufullkommenheter. Jeg mener ikke at dere skal senke standarden og gifte dere med noen dere ikke kan bli lykkelige med. Men etter hvert har jeg lært at hvis noen er villig til å akseptere meg – så ufullkommen som jeg er – da må jeg også være villig til å være tålmodig med andres ufullkommenheter. Ettersom dere ikke vil finne fullkommenhet i partneren deres, og partneren deres ikke vil finne den i dere, er eneste mulighet å skape fullkommenhet sammen.
Det finnes dem som ikke gifter seg fordi de føler at «magien» mangler i forholdet. Med «magi» antar jeg de mener tiltrekning. Å forelske seg er en fantastisk følelse, og jeg vil aldri råde noen til å gifte seg med en de ikke elsker. Imidlertid er det slik – og dette er enda en ting som kan være vanskelig å godta – at tiltrekningen trenger kontinuerlig pleie. Når magien vedvarer i et forhold, er det fordi ekteparet jobber med saken, ikke fordi den på mystisk vis dukker opp på grunn av en kosmisk kraft.
Det skal arbeid til. For at noe forhold skal kunne overleve, må begge parter ha sin egen magi med seg og bruke den til å opprettholde kjærligheten. Selv om jeg har sagt at jeg ikke tror på en eneste tvillingsjel for noen, vet jeg dette: Så snart dere vier dere til ekteskapet, blir ektefellen tvillingsjelen, og det er deres plikt og ansvar å anstrenge dere hver dag for å holde det slik. Så snart dere har bestemt dere, er letingen etter en tvillingsjel over. Våre tanker og handlinger går fra å lete til å skape.
Men hva med de som frykter at de aldri vil finne en evig ledsager? For det første, ikke gi opp. Gå på aktiviteter, møt folk og gjør alt dere kan. Jeg vet at stevnemøter kan være vanskelige. Avvisning er noe av det mest smertefulle vi kan oppleve. Tro meg, jeg vet hvordan det føles. Jeg forelsket meg i Harriet lenge før hun forelsket seg i meg.
Men dette hindret meg ikke – ikke det minste. Jeg fant måter å være på samme sted som henne. Når jeg delte ut nadverden i kirken, ordnet jeg det sånn at jeg ga den til hennes familie. Jeg gjorde mitt beste for å imponere henne, men jeg tror hun syntes jeg var litt umoden. Gnisten var ikke der for henne. Jeg var redd jeg aldri skulle klare å overbevise henne om at jeg kunne bli noe mer enn en venn.
Jeg reiste bort, begynte i Luftforsvaret, og reiste så til den andre siden av verden for å få flygeropplæring i USA. Det var ikke før jeg kom tilbake til Tyskland etter fullført jagerpilotopplæring – mange år etter at jeg traff henne første gang – at denne vakre unge damen så på meg og sa de magiske ordene jeg hadde lengtet etter: «Du har blitt mer moden siden sist jeg så deg.»
Etter det handlet jeg raskt, og etter noen få måneder giftet jeg meg med kvinnen jeg hadde elsket i lang tid.
Så ikke gi opp, brødre og søstre. Bare fordi dere har blitt avvist en gang eller to – eller tre eller fire eller noen hundre ganger – mist ikke motet. Brødre, hemmeligheten bak å finne drømmekvinnen er å bli kjent med mange av dem, og når dere blir forelsket og det føles riktig, fri til henne. Hvis hun sier nei, fortsetter dere å lete og be til dere endelig får med dere den unge kvinnen til templets alter. Ikke gi opp.
Søstre, vær snille. Det er greit å takke nei til stevnemøter eller frierier. Men gjør det varsomt. Og brødre, begynn å spørre! Altfor mange av våre unge kvinner går aldri på stevnemøter. Ikke anta at visse jenter aldri vil gå ut med dere. Iblant lurer de på hvorfor ingen inviterer dem ut. Bare spør, og vær forberedt på å gå videre om svaret er nei.
En av trendene vi ser i noen deler av verden, er at våre unge bare «henger sammen» i store grupper istedenfor å gå på stevnemøter. Selv om det ikke er noe galt i å være sammen med andre på deres egen alder, vet jeg ikke om man egentlig kan bli kjent med noen om man alltid er i en gruppe. Noe av det dere trenger å lære, er å kunne føre en samtale med et medlem av det motsatte kjønn. En fin måte å lære dette på er ved å være alene med noen – snakke uten sikkerhetsnett, for å si det sånn.
Stevnemøter må ikke være – og i de fleste tilfeller skulle de ikke være – dyre og overplanlagte begivenheter. Da min kone og jeg flyttet fra Tyskland til Salt Lake City, var noe av det som overrasket oss mest, den omstendelige og iblant stressende prosessen unge mennesker hadde lagt seg til for å be om og takke ja til stevnemøter.
Slapp av. Finn enkle måter å være sammen på. Noe av det jeg likte aller best å gjøre som ung da jeg prøvde å få til stevnemøter, var å følge en ung dame hjem etter et møte i Kirken. Husk at målet ikke skulle være at filmen av stevnemøtet får en million visninger på YouTube. Målet er å bli kjent med en person og lære å utvikle et meningsfylt forhold til det motsatte kjønn.
Det finnes mange flotte unge medlemmer av Kirken som kanskje aldri vil gifte seg. Selv om de er verdige på alle måter, vil de kanskje aldri finne noen som de kan bli beseglet til i Herrens tempel i dette liv. Det er umulig for noen som ikke har opplevd denne fortvilelsen, å fullt ut forstå den ensomhet og smerte de kan føle. Jeg vet om mange kvinner som ønsker mer enn noe annet å bli en hustru og en mor, og de kan ikke forstå hvorfor deres bønner aldri har blitt besvart. Det finnes mange enslige menn som av en eller annen grunn også er alene.
La meg først si at deres bønner blir hørt. Deres Fader i himmelen kjenner deres innerste ønsker. Jeg vet ikke hvorfor noens bønner blir besvart på én måte, mens andres blir besvart på en annen måte. Men dette kan jeg si dere: Dere vil oppnå deres hjertes rettferdige ønsker.
Noen ganger kan det være vanskelig å se bakenfor det som ligger rett foran oss. Vi er utålmodige og ønsker ikke å vente på at våre høyeste ønsker skal bli oppfylt en gang i fremtiden. Likevel er dette korte livet ingenting sammenlignet med evigheten. Og om vi bare kan håpe og utøve tro, og med glede holde ut til enden – og jeg sier med glede holde ut til enden – vil vi der, i vår himmelske fremtid, få oppfylt våre rettferdige ønsker, og det i mye større grad enn vi kan forestille oss nå.
I mellomtiden skulle dere ikke vente på at andre skal gjøre livet deres komplett. Slutt å tvile på dere selv og lure på om det er noe galt med dere. Prøv isteden å strekke dere etter deres potensial som Guds barn. Søk lærdom. Engasjer dere i en meningsfylt karriere, og søk tilfredsstillelse i tjeneste for andre. Bruk deres tid, deres talenter, deres ressurser til å forbedre dere selv og velsigne andre rundt dere. Alt dette er en del av deres forberedelse til å få en evig familie. Engasjer dere i menigheten eller grenen, og søk å foredle deres kall, uansett hva de måtte være.
Det store formål med denne jordiske tilværelse er å lære å fullt ut elske vår himmelske Fader og vår neste som oss selv. Hvis vi gjør dette av hele vår makt, sinn og styrke, vil vår evige fremtid bli strålende og større enn vi har evne til å forestille oss. Vær trofaste, så vil ting ordne seg for dere. Dette er Hans evige løfte til alle som elsker og hedrer Ham.
Kan jeg holde meg trofast?
Et tredje spørsmål unge mennesker har stilt, er: «Kan jeg holde meg trofast?» Det finnes dem som tviler når det gjelder Gud eller Kirken. Andre gir etter for fristelser som lokker dem bort fra den trygghet som disippelskapets rette og snevre vei gir oss.
Som pilot så jeg ofte et interessant værfenomen når jeg fløy mellom Europa og Afrika. Det kalles den intertropiske konvergenssonen – et område med tordenskyer som beveger seg nord- og sydover over ekvator, og fyller horisonten med bølgende, truende søyler av skyer.
Jeg kunne knapt se på disse skyene uten å bli fascinert av dette imponerende skuet. De tårnet i massive svarte formasjoner, og inni dem lyste skarpe lynglimt fra den ene enden til den andre som ubeskrivelige, rasende flammer. For et strålende og fascinerende syn!
Men hva tror dere piloter gjør når de nærmer seg slike uvær? De unngår dem – uansett hvor vakre og spennende de måtte virke. Når fuktigheten stiger i skyene, begynner den å fryse og danne hagl på størrelse med fotballer, som kan slå hull i metall og ødelegge et fly. Voldsom turbulens og elektriske utladninger kan sette flyet og dets systemer ut av spill.
Gjelder ikke det samme prinsippet når dere ser ting som kan gjøre åndelig skade? Fristelse ville ikke ha vært fristelse om den ikke virket tiltrekkende, fascinerende eller morsom. Men som piloten som nærmer seg et uvær, må dere lære å unngå dem, uansett hvor vakre eller spennende de måtte virke.
Fordi vår himmelske Fader elsker sine barn, har han gitt oss budene til å holde oss på trygg avstand fra de skadelige uværene. Han tvinger ingen av sine barn til å gå på hans vei. Han tillater og forventer at dere velger selv. Men vit dette: Noen valg fører til katastrofe. Så velg det rette.
Jeg legger mitt vitnesbyrd til de mange advarsler mot pornografiens fryktelige onde. Styr klar av den. Hold dere unna den. De samme ordene vi brukte til å lære opp våre piloter når det gjaldt tordenvær, vil jeg bruke til dere når det gjelder pornografi: «Unngå, unngå, unngå!»
Ikke tro at dere kan plassere flyets nese bare litt inn i uværet – lek ikke med pornografi. Husk at selv det mest frastøtende og ødeleggende kan virke tiltrekkende i begynnelsen. Styr klar av de tingene som kan sette dere i fare.
Er det sant?
Så neste tema: Hva med tvil og spørsmål? Hvordan kan dere finne ut om evangeliet er sant? Er det i orden å ha spørsmål angående Kirken eller dens lære? Mine kjære unge venner, vi er et spørsmålsstillende folk fordi vi vet at spørsmål fører til sannhet. Det var slik Kirken fikk sin begynnelse – ved at en ung mann stilte spørsmål. Jeg vet faktisk ikke hvordan man kan finne sannheten uten å stille spørsmål. I Skriftene finner dere sjelden en åpenbaring som ikke kom som svar på et spørsmål. Når det oppsto et spørsmål og Joseph Smith ikke var sikker på svaret, gikk han til Herren, og resultatet er de storartede åpenbaringene i Lære og pakter. Ofte gikk den kunnskap Joseph mottok, langt ut over det opprinnelige spørsmålet. Det er fordi Herren ikke bare kan besvare de spørsmålene vi stiller, han kan ikke minst gi oss svar på spørsmål vi skulle ha stilt. La oss lytte til disse svarene.
Kirkens misjonærarbeid bygger på oppriktige undersøkere som stiller dyptfølte spørsmål. Spørsmål er vitnesbyrdets opprinnelse. Noen kan føle seg forlegne eller uverdige fordi de har spørsmål angående evangeliet, men disse følelsene er helt ubegrunnede. Å stille spørsmål viser ikke svakhet, det er en forløper for vekst.
Gud befaler oss å søke svar på våre spørsmål (se Jakobs brev 1:5–6), og ber bare om at vi søker «av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus» (Moroni 10:4). Hvis vi gjør dette, kan sannheten i alle ting bli tilkjennegitt for oss «ved Den hellige ånds kraft» (Moroni 10:5).
Frykt ikke. Still spørsmål. Vær nysgjerrige, men tvil ikke! Hold alltid fast ved troen og det lys dere allerede har mottatt. Ettersom vi ser ufullkomment i jordelivet, vil ikke alt virke logisk nå. Dersom alt virket logisk for oss, ville det faktisk ha vært et tegn på at det hele var oppdiktet av jordiske sinn. Husk at Gud har sagt:
«Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier …
For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker» (Jesaja 55:8–9).
Dere vet imidlertid at ett av formålene med jordelivet er å bli mer lik deres himmelske Fader, både i tanke og gjerning. Når man ser det fra dette perspektivet, kan det å søke svar på deres spørsmål bringe dere nærmere Gud og styrke deres vitnesbyrd istedenfor å ryste det. Det er riktig at «tro er ikke … en fullkommen kunnskap» (Alma 32:21), men hvis dere utøver deres tro og anvender evangeliets prinsipper daglig under alle omstendigheter, vil dere få smake evangeliets søte frukter, og ved denne frukt vil dere vite at det er sant (se Matteus 7:16–20; Johannes 7:17; Alma 32:41–43).
Dere er evige
Det vil alltid være røster som sier at dere er tåpelige som tror dere er svaner, og insisterer på at dere bare er stygge andunger og ikke kan forvente å bli noe annet.
Men dere vet bedre. På grunn av en barmhjertig Guds åpenbarte ord, har dere sett deres virkelige speilbilde i vannet, og dere har følt den evige herlighet av denne guddommelige ånd i dere. Dere er ingen ordinære skapninger, mine kjære unge venner over hele verden. Dere er vidunderlige og evige.
Uansett omstendigheter eller prøvelser i livet, oppfordrer jeg dere til å huske hvem dere er, hvor dere kommer fra og hvor dere skal hen – for svarene på disse spørsmålene vil i sannhet gi dere selvtillit og retning i livet.
Deres himmelske Fader lever. Han kjenner dere. Han taler til dere i disse siste dager gjennom profeter og apostler. President Thomas S. Monson er Herrens profet på jorden i dag. Denne Kirken blir ledet av Frelseren Jesus Kristus. Dette vet jeg. Han er denne Kirkes overhode.
I dag taler jeg til dere med ufullkommenhet – og med tysk aksent – men jeg lover at ordene dere føler i deres hjerte, sinn og sjel, kommer ved Den hellige ånds veltalenhet, renhet og kraft. Og ved Den Hellige Ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting.
Brødre og søstre – mine kjære unge venner, – jeg er glad i dere. Jeg elsker dere av hele mitt hjerte. Jeg er takknemlig for dere. Jeg er takknemlig for deres godhet. Som en Herren Jesu Kristi, vår Frelsers apostel, velsigner jeg hver og en av dere med at dere må finne ut hvem dere egentlig er og hva dere må gjøre for å kunne leve et lykkelig og givende liv.
Det er min bønn og velsignelse at når dere ser deres speilbilde, må dere kunne se forbi ufullkommenheter og usikkerhet, og gjenkjenne den dere egentlig er – strålende sønner og døtre av Den allmektige Gud. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.
© 2009 ved Intellectual Reserve, Inc. Med enerett. Engelsk original godkjent: 10/08. Godkjent for oversettelse: 10/08. Oversettelse av The Reflection in the Water. Norwegian. PD50013492 170
^ Back to top