Eldste L. Tom Perry, “Vi var den beste generasjon,” Mar 2011
Kirkens skoleverks temakveld for unge voksne • 6. mars 2011 • Brigham Young University
Det er alltid en overveldende følelse å stå her og se utover denne flotte og kjekke gruppen unge voksne. Men jeg blir enda mer overveldet av å tenke på at titusener av dere er forsamlet over hele verden.
Dere er Kirkens fremtid
Etter hvert som årene flyr forbi, vil dere se tilbake på denne tiden som en av de mest spennende periodene i deres liv. Jeg har stor tro på og tillit til Kirkens unge voksne. En av de klareste åpenbaringene jeg har mottatt, kom mens jeg forberedte meg til å presidere over det sentral-europeiske området.
I løpet av en søvnløs natt fikk jeg en tilskyndelse om at de unge voksne var Kirkens fremtid i Europa og at jeg måtte fokusere på dem. Det viste seg å bli en av de mest givende periodene i mitt lange virke. Noen meget tilfredsstillende resultater har kommet i løpet av de siste få årene, idet vi har lyttet til deres ideer og bekymringer.
Sammen har vi lært hvordan vi kan hjelpe dere å bringe venner i stort antall til Kirkens møter. Jeg har sett den glødende åndelige kraft blant Kirkens unge voksne. Jeg kjenner deres kapasitet. Jeg har sett hvordan dere styrker hverandre og bringer venner til kunnskap om Jesu Kristi gjengitte evangelium.
Dere er unge, og jeg er gammel. Det er mange år mellom dere og meg. Da jeg var på deres alder, brukte jeg regnestav i matemattikktimene. Jeg skal vise dere hvordan den virker. Jeg snakker med en hastighet på 140 ord i minuttet når jeg holder tale. Hvis jeg setter regnestaven på antall ord jeg bruker, ser jeg hvor lang talen vil bli. For meg går dette mye raskere enn med en moderne kalkulator. Men for å holde tritt med deres skarpe sinn av i dag, har jeg for det meste måttet holde meg oppdatert på dagens moderne hjelpemidler.
For å holde følge med dere har jeg måttet gjøre mange endringer for å kunne bruke den seneste teknologien. Jeg har lært å bruke et comptometer, hullkort, stasjonær og bærbar PC, en PalmPilot, en Blackberry, en iPod, en iPhone, og nå har jeg en iPad. Legg så til Facebook, Twitter, blogger og YouTube. Forestill dere hvordan det er for en 88-åring for å holde tritt med dere!
For en prøvelse det er for min generasjon å leve med og følge med på deres utvikling. Men vi har ett fortrinn fremfor dere. Vi har vært gjennom alle endringene. Vi har fått erfaring gjennom kunnskap om noe av det grunnleggende som fremdeles er av stor verdi som et fundament å bygge på. Dere kan bare lese om det. Jeg vil snakke med dere om noen av disse grunnprinsippene som aldri må vrakes eller settes til side.
Gjør deres generasjon til den beste
For noen år siden beskrev en velkjent forfatter noen av min tids menn og kvinner som “den beste generasjon”. Forfatteren, Tom Brokaw, forklarte:
“Disse menn og kvinner vokste opp under den store depresjonen, da økonomisk fortvilelse hang over landet som en pest. De hadde sett sine foreldre miste sine firmaer, sine gårder, sine arbeidsplasser, sitt håp. De hadde lært å akseptere en fremtid som utspilte seg én dag om gangen. Så, akkurat under et glimt av økonomisk fremgang, brøt det ut krig over hele Europa og Asia … Denne generasjonen ble innkalt til eksérserplassen og bedt om å forberede seg på krig. De forlot gårdene sine og jobbene sine i handlegatene og ga fra seg sine plasser ved samlebåndene og på Wall Street, de sluttet på skolen og gikk rett fra sine akademiske drakter til uniform …
De møtte overveldende odds og kom sent i gang, men de protesterte ikke. I en periode av deres liv da deres dager og netter skulle ha vært fulle av uskyldig eventyr, kjærlighet og arbeidsplassens lærdommer, kjempet de, ofte med nevene, under de mest primitive forhold … De var i luften hver dag, i skrekkens luftrom, og de dro til havs i fiendtlig farvann langt fra sine hjemland …
Da krigen var over, deltok mennene og kvinnene som hadde bidratt, i en frydefull, men kortvarig feiring, for så straks å ta fatt på oppgaven med å gjenoppbygge sitt liv og den verden de ønsket. De var modnere enn alderen tilsa, påvirket av det de hadde vært gjennom, disiplinert av sin opplæring og sine ofre. Rekordmange giftet seg og fødte en ny generasjon … De holdt seg trofast mot sine verdinormer, personlig ansvar, plikt, ære og tro.”1
Da jeg var på deres alder, så jeg frem til de samme tingene som dere ønsker i dag. Vi forventet romantikk, utdannelse, en yrkeskarriere og ekteskap. Isteden ble vi innkalt og sendt til jordens fire hjørner for å delta i en grusom krig for å beskytte våre grunnleggende rettigheter, som frihet til å tenke, handle, forsamles og styre, under beskyttelse av loven. Vår tjeneste var ikke bare for oss selv – den var vårt bidrag til kommende generasjoner. Vi tjente villig. Det krevde stort mot.
Selv om jeg ikke er alene om tittelen, er jeg en av de få overlevende av “den beste generasjon”. Når jeg ser fremover – og når jeg ser på deres fremtid – ber jeg om at dere vil tre frem og påta dere deres ansvar for å bevare vår fortids edle arv. Jeg ber om at dere en gang i fremtiden vil bli kjent som ”den beste generasjon”.
Deres krig vil bli svært annerledes. Jeg er fullt klar over at deres utfordringer vil bli mye større enn våre. Vi visste hvem vår fiende var på slagmarken. De skjøt på oss! Dagens fiende er mye mer uberegnelig. Han møter oss ikke alltid i et frontalangrep. Isteden gjemmer han seg i nesten enhver anordning som finnes. Hans plan er å så en ond idé her og en ond tanke der, og lede oss bort fra de dyder vår strålende historie har lært oss. Med sin finurlige plan har han funnet måter å svekke vår kristne tro på.
I kveld vil jeg tale til dere om den kristne tros svekkede grunnvoll over hele verden.
Vi må styrke vår tro på Frelseren
Dere kan hjelpe vår himmelske Faders barn å vende tilbake til sin kristne grunnvoll ved å utvikle tro på Frelseren og hans veier.
”Pave Benedict XVI beklaget seg over svekkede kirkesamfunn i Europa, Australia og USA. Han sa: ’Vi ser ikke lenger noe behov for Gud, og enda mindre for Kristus … De såkalte tradisjonelle kirkesamfunn ser ut til å være i ferd med å dø.’”2
Vi har gått bort fra tradisjonell religionsutøvelse. Mange sier de er åndelige istedenfor religiøse – hvis en læresetning passer med deres levemåte, vil de godta den og innlemme den i sin tro. Hvis ikke, utvikler de sin egen menneskeskapte tro. Tro og åndelighet blir nå ansett som forbrukerprodukter. Materialismen har tatt overhånd og erstattet Gud. Vi må heve vår røst mot disse farlige trendene som er utarbeidet for å ødelegge menneskenes tro.
Mormons bok har advart oss om og om igjen mot å erstatte vår tillit til Gud med ting som ikke varer. Idet den beskriver en tid da mange av nephittene sviktet sin tro, sier Mormons bok: ”De ble stolte og var oppblåste i sine hjerter på grunn av sine meget store rikdommer. Derfor ble de rike i egne øyne og ville ikke lytte til [profetenes] ord om å vandre rettskaffent for Gud” (Alma 45:24).
Mine unge venner, når dere ser forringelsen av den kristne tro i samfunnet, må deres egen tro bli enda fastere og sikrere. Helaman erklærte: ”Husk at det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge deres grunnvoll, så djevelen, når han sender ut sine mektige vinder, ja, sine piler i hvirvelvinden, ja, når all hans hagl og hans mektige storm slår mot dere, skal det ikke ha noen makt over dere til å trekke dere ned i elendighetens og den evige pines avgrunn fordi klippen dere er bygget på, er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle” (Helaman 5:12).
Nephi minnet oss om følgende: ”Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder [og] det liv som er i Kristus … For den riktige vei er å tro på Kristus” (2 Nephi 25:26–28).
Har vi noe grunnlag for en slik påstand?
Symbolene på Kristi offer har bestått gjennom alle tider
Det mest omtalte faktum i hele historien er beretningen om vår Herre og Frelsers misjon på jorden. Hans misjon har blitt profetert om siden begynnelsen av menneskenes tid på jorden.
La oss bruke bare ett eksempel. I Moses kapittel 5 leser vi:
“Og det skjedde etter at jeg, Gud Herren, hadde drevet dem ut, at Adam begynte å dyrke jorden og ha herredømme over alle markens dyr og ete sitt brød i sitt ansikts sved slik jeg, Herren, hadde befalt ham. Og også Eva, hans hustru, arbeidet sammen med ham …
Og Adam og hans hustru, Eva, påkalte Herrens navn, og fra veien til Edens hage hørte de Herrens røst som talte til dem, og de så ham ikke, for de var utestengt fra hans nærhet.
Og han ga dem bud, at de skulle tilbe Herren sin Gud og skulle ofre de førstefødte av sin hjord som et offer til Herren. Og Adam var lydig mot Herrens bud.
Og etter mange dager viste en Herrens engel seg for Adam og sa: Hvorfor ofrer du til Herren? Og Adam sa til ham: Jeg vet ikke, men Herren befalte meg det.
Og da talte engelen og sa: Dette er et bilde på Faderens Enbårnes offer, han som er full av nåde og sannhet.
Derfor skal du gjøre alt hva du gjør i Sønnens navn, og du skal omvende deg og påkalle Gud i Sønnens navn for evig og alltid” (vers 1, 4–8).
Slik ble ofring innstiftet på jorden som en ordinans i evangeliet, for å praktiseres og utøves i kraft av prestedømmet som forbilde på Menneskesønnens kommende offer, som ga sitt liv for verdens synder.
Ordinansen var alltid ordnet slik at den pekte på bestemte sider av Herrens offer når han skulle komme i tidens midte. Påskeofferet var for eksempel ordnet slik at et lam av hankjønn, årsgammelt og uten lyte, ble utvalgt som offer. Blodet ble utgytt, og de passet på å ikke bryte noen ben – alt sammen symboler på hvordan Frelseren skulle dø.
Det er fantastisk for meg at ofringen fortsatte gjennom alle tidsaldre, fra Adam og frem til Frelserens tid. Selv om menneskene gjennomgikk mange perioder med frafall, holdt de fast ved håpet om at Herren ville sone for alle menneskers synder ved sin enbårne Sønn, og håpet om at hans forsonings blod ville muliggjøre udødelighet.
Praksisen med ofring av offergaver ble i det store og hele avskaffet da Frelseren kom til jorden. Nadverden ble innstiftet for å minne hans tilhengere på at han hadde vært på jorden og utført sin jordiske tjenestegjerning. Vi leser i Lukas 22:19–20:
”Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg.
Likeså tok han kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.”
Igjen forundrer det meg at denne påminnelse ble praktisert, selv gjennom de mørke periodene med frafall, i mange former gjennom alle generasjoner frem til evangeliets gjengivelse, da prestedømsmyndighet igjen var å finne på jorden for å utføre denne hellige, frelsende ordinans.
Gjennom hele den nedtegnede historie finner vi en konstant påminnelse om vår Frelsers misjon. Han kom til jorden med dobbelt statsborgerskap – ett som Gud og ett som menneske. Han kunne da utføre sitt store, lutrende offer for oss alle ved sin forsoning. Kan det finnes noe sterkere bevis på at han er Jesus Kristus, verdens Frelser, enn ganske enkelt å følge læresetningene gjennom alle tider? Han har gitt oss sitt evangelium til veiledning under vårt opphold på jorden.
Vis verden at Jesu Kristi evangelium er sant
President David O. McKay sa:
“Ansvaret for å vise verden at Jesu Kristi evangelium vil løse dens problemer, påhviler dem som tror. … Jeg tror … at ethvert problem på jorden kan løses ved å følge prinsippene i Jesu Kristi evangelium …
Løsningen på verdens store problemer er å finne her i Jesu Kristi Kirke. Det er i rikelig grad sørget for behovene ikke bare til enkeltpersoner, men også til nasjoner og grupper av nasjoner … Jeg vet at det kan virke som vi gjør uberettiget krav på overlegen visdom, men det gjør vi ikke. Det er kun snakk om å anvende Guds plan på verdens problemer. Dere som bærer prestedømmet, har et større ansvar i dag, nå som dere lever i denne kreative periode av verdens historie, enn Kirken noensinne før har hatt. Jeg gjentar. Hvis vi gjør krav på å ha sannheten, er det enhver siste-dagers-helligs plikt å leve slik at når verdens innbyggere kommer som følge av oppropet, for å smake på frukten av livets tre, vil de finne den sunn og god.”3
Det store budskap vi bringer til verden, er at vår Herre og Frelsers evangelium igjen har blitt gjengitt til jorden. Hans kirke finnes igjen på jorden med det hellige prestedømmes kraft og herlighet.
Det er gitt til dem som har blitt ordinert med myndighet til å handle på hans vegne for å bringe læresetningene, ordinansene, prinsippene og myndigheten til å binde på jorden og i himmelen. Dette er Frelserens kirke. Han leder sin kirkes anliggender gjennom sine utvalgte profeter. Hans profeter vil i sin tur forkynne evangeliet for andre og vitne om Jesus som vår Frelser og Forløser. Vår tid er evangelieutdelingen i tidenes fylde, som har blitt omtalt av profetene siden tidens begynnelse. Det er tiden da alt skal oppfylles som har blitt nedtegnet for å komme frem, slik det har blitt sagt av Herrens profeter og nedtegnet i de hellige Skrifter. Det er ingen ny kirke, men en kirke som er gjenopprettet i verden i vår tid.
Dere er den generasjon Herren har spart til denne tid. Dere kom opp av dåpens vann med en pakt og et løfte til Herren om å representere ham i arbeidet med å hjelpe andre å legge av sine verdslige veier og vende tilbake til de velsignelser som ble lovet oss om vi ville følge ham og etterleve hans evangelium. Dere kan hjelpe deres himmelske Faders barn å vende tilbake til sin kristne tro, utvikle tro på ham og vende tilbake til hans veier.
Hva dere kan gjøre
Dere spør kanskje: ”Hva kan jeg gjøre?” I en tale på et nadverdsmøte for noen måneder siden foreslo vår stavspresident, fire ting vi kunne gjøre for å bringe andre tilbake til oss:
Den første er daglig bønn. Jeg liker disse ordene i bibelordboken: ”Så snart vi lærer å kjenne vårt sanne forhold til Gud (nemlig at Gud er vår Fader, og vi er hans barn), blir med ett bønn noe naturlig og instinktivt fra vår side (Matteus 7:7–11). Mange såkalte vanskeligheter i forbindelse med bønn kommer av å glemme dette forholdet. Bønn er den handling som bringer Faderens vilje og barnets vilje i harmoni med hverandre. Hensikten med bønn er ikke å forandre Guds vilje, men å sikre oss selv og andre velsignelser som Gud allerede er villig til å gi oss, men som er avhengige av at vi ber om dem. Velsignelser krever en viss innsats fra vår side før vi kan motta dem. Bønn er en form for arbeid, utpekt som middel til å oppnå de høyeste av alle velsignelser.”4
President Thomas S. Monson har sagt:
”Til dem som kan høre min røst, som strever med små og store utfordringer og vanskeligheter, bønn gir åndelig styrke … Bønn er middelet til å kontakte vår himmelske Fader, som elsker oss. Snakk til ham i bønn, og lytt så etter svaret. Mirakler blir utført gjennom bønn …
Husk å be innstendig.”5
Hold deres daglige bønner, og hjelp andre tilbake til sin kristne tro ved å oppfordre dem til å gå ned på sine knær og be til Gud.
For det annet, daglig skriftstudium. Kan det finnes noe sterkere vitnesbyrd om Jesus Kristus enn dem vi finner i Mormons bok? Av de 239 kapitlene, nevner 233 Frelseren. Er ikke det fantastisk?
Sørg for å ha daglig skriftstudium. Hjelp så andre tilbake til sin kristne tro ved å oppfordre dem også til å studere Skriftene daglig.
For det tredje, tempelverdighet. Noen av dere har vært i templet, andre ikke. Det er viktig å forstå hva som kreves for å få tempelanbefaling. Vi har en klar forståelse av prosessen med å gå til en dommer i Israel og bekrefte for ham vår verdighet til å ha en gyldig tempelanbefaling, og deretter etterleve normene som kreves for å ha denne anbefalingen.
Lev slik at deres rettferdige eksempel viser andre hvordan de kan leve verdig og kvalifisere seg til templets velsignelser.
For det fjerde, daglige tjenestegjerninger. Husk kong Benjamins ord: ”Og se, jeg forteller dere disse ting så dere kan få visdom og dere må lære at når dere er i deres medmenneskers tjeneste, er dere jo i deres Guds tjeneste” (Mosiah 2:17). Herren besvarer bokstavelig talt våre bønner gjennom den tjeneste vi utfører for andre.
Vær et eksempel på Kristus-lignende tjeneste, og hjelp andre tilbake til sin kristne tro ved å oppfordre dem til å gå ut og tjene sine medmennesker.
”Fremad, Kristi stridsmenn”
Da jeg var på deres alder, opplevde jeg noe som hjalp meg å forstå viktigheten av tjeneste. For ti år siden ble opplevelsen gjenfortalt i filmen Spesielle vitner om Kristus. Jeg vil vise den igjen i kveld:
“Jeg opplevde en gang noe som ofte har minnet meg om gleden som kommer av å stille spørsmålet: ‘Hva ville Frelseren ha gjort i denne situasjonen?’
Jeg var med i den første bølgen av marineinfanterister som gikk i land i Japan etter at fredsavtalen var undertegnet etter 2. verdenskrig. Da vi kom inn i den hardt rammede byen Nagasaki, var det en av mitt livs tristeste opplevelser. En stor del av byen var fullstendig ødelagt. Noen av de døde var ikke begravet. Som okkupasjonsmakt etablerte vi et hovedkvarter og begynte å arbeide.
Situasjonen var svært dyster, og noen av oss ønsket å gi mer. Vi gikk til feltpresten og ba om tillatelse til å hjelpe med gjenoppbyggingen av de kristne kirkene. På grunn av statlige restriksjoner under krigen, hadde kirkene nærmest sluttet å fungere. De få bygningene var alvorlig skadet. En gruppe av oss meldte oss frivillig til å reparere og pusse opp disse kapellene på fritiden slik at de kunne bli tilgjengelig for å holde kristne møter igjen.
Vi kunne ikke språket. Det eneste vi kunne klare, var det fysiske arbeidet med å reparere bygningene. Vi fant prestene som ikke hadde vært i stand til å fungere under krigen, og oppfordret dem til å vende tilbake til talerstolene. Vi hadde en fantastisk opplevelse med disse menneskene idet de igjen fikk oppleve frihet til å praktisere sin kristne tro.
Det hendte noe da vi skulle forlate Nagasaki og dra hjem, som jeg alltid vil huske. Da vi gikk om bord i toget som førte oss til skipene som skulle bringe oss hjem, ble vi ertet av de andre marineinfanteristene. De hadde kjærestene sine med seg og tok farvel med dem. De lo av oss og sa at vi hadde gått glipp av alt det morsomme i Japan. Vi hadde bare kastet bort tiden med å arbeide og pusse murer.
Akkurat da de ertet oss som verst, så vi over et lite høydedrag nær togstasjonen, over 200 av disse flotte japanske kristne fra kirkene vi hadde reparert, som kom gående mens de sang ‘Fremad, Kristi stridsmenn’. De kom ned og overøste oss med gaver. Så stilte de seg på linje langs jernbanelinjen. Og idet toget begynte å kjøre, strakte vi oss ut og berørte fingertuppene deres. Vi klarte ikke å si noe, følelsene var for sterke. Men vi var takknemlige for at vi kunne yte et lite bidrag til å gjenopprette kristendommen i et land etter krigen.”6
Engasjer dere i enda større grad
Jeg vet at Gud lever. Jeg vet at vi alle er hans barn og at han elsker oss. Jeg vet at han sendte sin Sønn til verden for å være et sonoffer for alle mennesker, og de som aksepterer hans evangelium og følger ham, vil få evig liv, den største av alle Guds gaver. Jeg vet at han ledet gjengivelsen av evangeliet her på jorden gjennom profeten Joseph Smiths virksomhet. Jeg vet at den eneste varige glede og lykke vi vil finne mens vi er på jorden, kommer ved å følge Frelseren, etterleve hans lov og holde hans bud.
I kveld, mine unge venner, utfordrer jeg dere til å engasjere dere enda mer. Jeg utfordrer dere til å bli “den beste generasjon” ved å hjelpe vår himmelske Faders barn tilbake til sin kristne tro og til den sterke religiøse grunnvoll som er så nødvendig for å nyte fred i sinnet og ekte lykke i denne jordiske prøvestand.
Måtte Gud velsigne dere med mot, frimodighet, entusiasme og ønske om å gjenopprette troen på vår Herre og Frelsers evangelium. Han lever. Dette er mitt vitnesbyrd til dere i Hans hellige navn. I Jesu Kristi navn. Amen.
© 2011 Intellectual Reserve, Inc. Med enerett. Engelsk original godkjent: 6/10. Godkjent for oversettelse: 6/10. Oversettelse avWe Were the Greatest Generation. Norwegian. PD50029874 170
Notes
2. Noelle Knox, “Religion Takes a Back Seat in Western Europe,” USA Today, 11. aug. 2005, http://www.usatoday.com/news/world/2005-08-10-europe-religion-cover_x.htm.