• Print
• Listen
  • MP3
• Watch
  • Windows Media (WMV)
  • MP4
• E-mail

“Livets vei” 

Kirkens skoleverks temakveld for unge voksne • 2. mai 2010 • Brigham Young University – Hawaii

Aloha, brødre og søstre! Det er en glede for søster Burton og meg å få tilbringe noen minutter sammen med dere denne vakre sabbatsdagen her ved Brigham Young University–Hawaii, sammen med unge voksne fra mange land. Det er spennende å se og oppleve de mange kulturene som er representert ved dette universitetet og i denne forsamlingen. Vi skulle ønske at vi personlig kunne besøke de mange andre forsamlingene i stavssentra og Religionsinstitutter over hele verden som har kommet for å ta del i denne sendingen.

Jeg liker lyden og betydningen av ordet aloha! Dere vet kanskje at aloha på det hawaiiske språk har mange forskjellige betydninger, som hengivenhet, kjærlighet, fred, medlidenhet, sympati, medfølelse, barmhjertighet, vennlighet eller nåde. De siste 150 årene har det også blitt brukt i samme sammenheng som de engelske ordene hallo og farvel. Dette gjør det til et vakkert hilsnings- og farveluttrykk.

Vi lever i en tid med motstridende normer

Begrepet aloha er så viktig på Hawaii at «Aloha-ånden» er definert og omtalt i Hawaiis delstatslov. Aloha innebærer å vise varme og hengivenhet uten å vente å få noe til gjengjeld. Det betyr at man bekrefter den enkeltes betydning for samfunnets felles beste. Det betyr også «å høre det som ikke sies, å se det som ikke kan sees og å vite det som ikke kan vites».1 Aloha-ånden omfatter vakre evangelieprinsipper – prinsipper som tro og «døm ikke for at dere ikke skal bli dømt» (Matteus 7:1). Det understreker viktigheten av den enkelte og av medlidenhet. Ville det ikke vært en fantastisk verden om vi alle fullt ut levde i samsvar med aloha-ånden?

Nylig talte general David H. Petraeus ved Brigham Young University–Provo. Han viste sin herlige sans for humor da han innledet talen med å ramse opp 10 grunner til at studenter fra Brigham Young University blir gode soldater. Noen av grunnene var: «Det er ikke noe problem om de ikke vet hvilken grad noen har, de bare kaller dem for bror og søster osv.» «De tar aldri tjuvperm. De kaller det bare å være mindre aktiv.» «De erobrer raskt et mål om man bare forteller dem at det er forfriskninger etterpå.» «De har nyskapende ideer for å takle opprørere – som å gi dem hjemmelærere.» Og sist, men slett ikke minst: «De er verdens mest pålitelige festsjåfører.»2 Det er noe terapeutisk ved å smile av sine egne særheter.

Det er et spesielt privilegium å være sønner og døtre av en levende himmelsk Fader og ha fått muligheten til å kommunisere med ham og derved nedkalle hans Ånd over våre møter og vårt eget liv. Alle er sikkert klar over at det er enorm forskjell på å holde en bønn og å be. St. Augustine skal ha sagt: «Be som om alt avhenger av Gud. Arbeid som om alt avhenger av deg selv.»3 Et gammelt ordtak jeg virkelig liker, lyder: «Mye kneling vil hjelpe deg å stå rakt.» Jeg syns det er helt utrolig at en føderal dommer i USA for noen dager siden konkluderte med at det å oppfordre til en frivillig nasjonal bønnedag, er grunnlovsstridig.

I mange deler av verden, også i USA, anses det å be på offentlige sammenkomster og vise noen form for religiøst symbol i offentlighet, som grunnlovsstridig. I lys av dette syns jeg et lite kjent faktum er svært interessant: I Washington, D.C. må ingen bygning av noe slag være høyere enn Washington-monumentet. Monumentets aluminiumshatt rager ca. 170 meter over bakken. Inngravert på toppen av monumentet, i aluminiumen hvor få kan se det, står de latinske ordene Laus Deo. Laus Deo! To tilsynelatende ubetydelige, ubemerkede ord på det høyeste punktet over hovedstaden i et viktig land. Hva betyr disse to latinske ordene, sammensatt av bare fire stavelser og syv bokstaver? De betyr ganske enkelt: «Gud være lovet.» Flere andre henvisninger til Guddommen og vår himmelske Fader pryder dette praktfulle byggverket.

Gud være lovet. Laus Deo! Måtte vi, i våre personlige og felles lovprisninger til en kjærlig Fader i himmelen, huske den sanne aloha-ånden når vi ber ham om visdom og dømmekraft, og når vi uttrykker til ham vår takknemlighet for den godhet og barmhjertighet han viser som en klok og kjærlig Fader i himmelen. President Thomas S. Monson sier ofte: «Når vi husker på at hver av oss bokstavelig talt er en Guds sønn eller datter, vil vi ikke finne det vanskelig å gå til ham i bønn. Han kjenner oss, han elsker oss, han ønsker det som er best for oss.»4

Abraham Lincoln, USAs 16. president, skal ha sagt: «Når jeg forbereder meg til å tale til folk, bruker jeg to tredjedeler av tiden på å tenke på hva de ønsker å høre og en tredjedel på tenke på hva jeg vil si.»5 Ved hjelp av Lincolns forberedelsesmetode har jeg bedt og grublet på hva dere kan ønske å høre, hva dere trenger å høre og hva jeg burde prøve å formidle til dere. Jeg har prøvd å sette meg i deres sko og forestille meg hvordan det er å være ung i 2010. Mange av dere kan sikkert med rette spørre: «Hva vet vel denne mannen som er 50 år eldre enn meg, om de problemstillinger som møter dagens ungdom?» Det er et godt og veldig betimelig spørsmål! Når sant skal sies, er nok svaret: «Ikke så mye, når det gjelder de daglige aktiviteter og fristelser dere alle opplever.» Det er imidlertid viktige sider av vårt liv som er konstante, alltid har vært konstante og aldri vil forandre seg. Kanskje min erfaring kan gi troverdighet til noen få lærdommer jeg har fått i livets harde skole. Da jeg spurte mine barnebarn i collegealder om hva de mente jeg burde snakke om, svarte de: «Bestefar, gjør det enkelt.» «Bestefar, si det som det er.» Og kanskje aller viktigst: «Bestefar, hold talen kort.» Jeg skal gjøre mitt beste for å innfri deres veldig høye forventninger.

La meg prøve å formidle noen tanker som jeg tror er innlysende for oss alle. Vi lever i en tid hvor det råder uro mellom verdens nasjoner og kulturer. De er i konflikt. Menneskehetens kurs fremover er usikker. Frykt preger altfor ofte unge mennesker. Mange mister troen på den Herre Jesus Kristus, og for mange andre er håp bare en flyktig drøm. Satans uendelige jakt på menneskenes hjerte og sjel fortsetter for full styrke. Den såkalte «X»-generasjonen virker litt usikker og kanskje en smule forvirret på grunn av de blandede signalene de får fra samfunnet generelt.

Vi vet hvilken vei vi må ta

Etter å ha grunnet på hva jeg skulle si og søkt Ånden, hvisket Ånden – eller snarere ropte den – at unge siste-dagers-hellige trenger å bli minnet på at de bokstavelig talt er sønner og døtre av en kjærlig, omsorgsfull og vennlig Fader i himmelen. De må vite at tro på den Herre Jesus Kristus er viktig. De må vite at det ikke finnes noen som helst grunn til frykt eller fortvilelse hvis vi følger Herrens ord. De må vite at håp er og kan være en realitet, at det finnes rikelig med muligheter. Lydighet er en forutsetning for lykke, det er en stor og evig mening med dette livet, og Satan og hans tilhengere vil bli brakt til taushet. Jesu Kristi evangelium er sant. Vi har mange profeter.

Jeg tror virkelig at glasset er halvfullt, ikke halvtomt. Mine unge venner, dette er en storartet tid å leve i. Vi har en stor misjon å utføre og en guddommelig fremtid. Alt dette og mye mer vet vi fordi vi har blitt velsignet med å forstå vår himmelske Faders plan, den planen han utarbeidet spesifikt for vår lykke hvis vi vier oss helt og fullt til Jesu Kristi evangelium.

Charles Dodgson, en engelsk forfatter, matematiker og logiker på 1800-tallet, som skrev under pseudonymet Lewis Carroll, skrev Alice i eventyrland og oppfølgeren Alice – gjennom speilet. Han var også kjent for sine mange treffende sitater, som for eksempel: «Vet du ikke hvor du skal, vil enhver vei føre deg dit.»6 Mye av den samme meningen er uttrykt i Robert Frosts tankevekkende dikt «The Road Not Taken»:

To vegar skildes i haustgul lund,
og ein mann kan ikkje fara to,
så eg fylgde den eine med augo ei stund
og lenge såg mellom tre og runn
til han løynde seg bort på den tette mo,

og så tok eg den andre, kor det no var,
men det var vel den eg likte best
fordi han var grasgrodd og utrødd og rar,
endå båe synte no fotefar
om kanskje den fyrste var sliten mest,

og båe låg der i morgonro
med haustlauv som ingen klistra i leir.
Å, eg rekna med båe ein dag eller to!
Men eg visste kor greinut vegar må gro,
så eg tvila på om vi møttest meir.

Eg skal tala om dette gamal og grå,
ein gong og ein stad langt herfrå,
det var vegar i skogen eg kunne gå –
og eg valde den som var tråkka av få,
og alle ting valde eg då og der.7

Fordi vi er velsignet med kunnskap om Guds plan for hans barns evige lykke, kjenner vi siste-dagers-hellige vårt endelige mål og hvilken rute som vil føre oss trygt frem. Vi vet hvor vi må gå, fordi vi vet både hvor vi kommer fra og hvor vi skal hen.

Guds plan er en plan for lykke

En kort repetisjon av vår himmelske Faders plan kan være hensiktsmessig. Vi er alle Guds barn, og vi levde før vi kom til denne jorden. Planen har til hensikt å gi oss udødelighet og evig liv. Det var bare én evig plan, og da Faderen fremla planen, ropte vi alle av glede. Planen ble fremlagt av Gud selv. Det var ikke flere planer, slik vi noen ganger forledes til å tro. Kjønn var en del av planen. Kjønn er virkelig en vesentlig del av planen. Planen ble innstiftet før verden ble skapt, og ga oss alle en mulighet til å oppnå opphøyelse. Familien er forordnet av Gud, og er av største betydning for planen. Vår himmelske Fader taler til sine barn gjennom levende profeter. Templer, sammen med deres frelsende ordinanser, knytter oss til evigheten. Planen var avhengig av at én viste oss veien og var vår talsmann hos Faderen. Frelseren Jesus Kristus trådte frem og tilbød seg selv slik at vi kunne få handlefrihet. Lucifer (eller Satan) gjorde opprør og ønsket tvang istedenfor handlefrihet for Guds barn. Vi ropte av glede og frydet oss da Jesus Kristus ble valgt og vi fikk anledning til å komme til jorden, til å få en fysisk kropp, til å tilegne oss erfaring og vise oss verdige.

Når vi vandrer på livets vei, forventer vi å følge reglene og veiskiltene langs veien. Profeten Alma i Mormons bok forklarte: «Derfor ga Gud dem befalinger etter å ha kunngjort forløsningsplanen for dem så de ikke skulle gjøre ondt, da straffen for det var den annen død, en evigvarende død ifølge det som angår rettferdighet. Over slike kunne ikke forløsningsplanen ha noen makt, for rettferdighetens gjerninger kunne ikke ødelegges ifølge Guds enestående godhet» (Alma 12:32).

Hvis vi er lydige og trofast holder fast i jernstangen og vandrer på den rette vei, kan vi forvente den store og strålende mulighet til igjen å vende tilbake og leve evig sammen med vår Fader i himmelen, og motta alle velsignelser han har til dem som fullfører denne jordiske tilværelse med heder. Ved å holde fast på Kirkens normer vil dere oppleve større lykke i livet og være et positivt eksempel for menneskene rundt dere. Jeg siterer fra familieerklæringen: «Lykke i familien oppnås med størst sannsynlighet når den er grunnlagt på vår Herre Jesu Kristi læresetninger. Gode ekteskap og familier opprettes og opprettholdes når de bygger på prinsippene tro, bønn, omvendelse, tilgivelse, respekt, kjærlighet, medfølelse, arbeid og sunne aktiviteter.»8 Interessant nok blir disse enkle sannhetene, som bygger på vår himmelske Faders plan for lykke, i stor grad misforstått av mange som ikke deler vår tro.

Vi trenger tid til å overveie, tid til å studere, tid til å meditere over og tid til å grunne på denne storartede planen. Vi trenger tid til å tenke på den lykke vår himmelske Fader har i vente for oss som skissert i hans plan for sine barn. Husk at Herrens plan er en plan for lykke. Jeg liker president Gordon B. Hinckleys måte å uttrykke det på: «Veien vil bli lettere, bekymringene vil bli færre, konfrontasjonene vil bli mindre ubehagelige hvis vi kultiverer en ånd av lykke.»9

«I 2007 spurte to store medieorganisasjoner i USA unge mennesker i alderen 12-24 hva som gjør dem lykkelige.

Studien presenterte blant annet disse funnene:

• • Ungdom ”er avhengige av foreldre som en gjennomgripende kilde til trygghet og lykke.”

• • ”Ungdom vil i stadig større grad søke lykke gjennom åndelighet og tro.”

• • ”En gjenoppblomstring av interesse blant de unge for tradisjonelle familiestrukturer, vil bre om seg.”

«Én av konklusjonene i studiene lyder som følger: ”Selv om våre forundersøkelser viste at dagens ungdom er mer tradisjonelle enn tidligere generasjoner, ble vi overrasket over i hvilken grad ungdom ser frem til sitt eget ekteskap og sin egen familie med stor glede.”»10

Vi kan navigere gjennom livet på en god måte

Jeg elsker å reise, spesielt når jeg har nok tid til å kjøre bil. Et reiseeksempel vil kanskje gi oss en bedre forståelse av den livets vei vi alle ferdes på.

Hvis man for eksempel ønsker å reise fra Vermont på Østkysten av USA til San Francisco på Vestkysten, og bare vil bruke motorveinettet, forteller MapQuest meg at den korteste ruten er 4900 km og vil ta cirka 48 timer i ren kjøretid. Underveis er det hundrevis av muligheter til å velge en annen rute, noe som i hvert tilfelle gjør turen noen kilometer lenger. Som hjelp til å komme trygt frem til målet, er det veiskilt, advarsler, fartsgrenser og markører – og kanskje til og med en GPS i bilen. Hver kilometer på reisen registreres på bilens kilometerteller, og fremgangen måles kilometer for kilometer, time for time. Fra tid til annen trenger vi å hvile, fylle bensintanken og søke næring for både kropp og sjel.

På livets reise fra fødsel til død har vi også mange valg å ta. Vår fremgang måles delvis i alder og prestasjoner. Vi har Skriftene som gir oss veiledning og advarsler, oppmuntring og et kart å rette vårt liv etter. President James E. Faust omtalte ofte Mormons bok som «[vår] evangelieutdelings tekst».11 Jeg tror han mente at Mormons bok er instruksjonsboken for hvordan vi kan gjennomføre livets reise på en god måte. Akkurat som vi har tillit til informasjonen vi får fra veiskiltene langs motorveien, trenger vi et personlig vitnesbyrd om Skriftene.

Nephi minnet oss på hvorfor Skriftene er viktige for livets reise, da han skrev følgende til vår tids lesere:

«Og jeg vet at Gud Herren vil hellige mine bønner til mitt folks gavn. Og de ord jeg har skrevet i min svakhet, vil bli gjort sterke for dem. For de overtaler dem til å gjøre godt, de forteller dem om deres fedre, og de taler om Jesus og overtaler dem til å tro på ham og til å holde ut til enden, som er evig liv.

Og de taler strengt mot synd i overensstemmelse med sannhetens klarhet. Derfor vil ingen bli vred på grunn av de ord jeg har skrevet, hvis han ikke er av djevelens ånd» (2. Nephi 33:4–5).

Dette er noen av de siste ordene Nephi skrev i denne delen av Mormons bok. I disse to versene gir Nephi oss minst fem grunner til å studere Skriftene, akkurat som vi ville studert et veikart som forberedelse til en lang reise gjennom landet.

Den siste profeten som bidro til Mormons bok, forklarte også hvordan vi kan få dette sårt tiltrengte vitnesbyrdet om Mormons bok, da han sa: «Når dere mottar dette, vil jeg be dere innstendig om å spørre Gud den evige Fader, i Jesu Kristi navn om ikke disse ting er sanne. Og hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere ved Den Hellige Ånds kraft» (Moroni 10:4).

Prosessen Moroni skisserte, omfatter først studium og dernest å stille det rette spørsmålet. I dette tilfellet er ikke spørsmålet om det er sant, men snarere om ikke det er sant. For det tredje, vise et oppriktig ønske om å kjenne sannheten. For det fjerde, ha nok tro til å vite at spørsmålet vil bli besvart. Og for det femte, forberede seg til å motta et svar fra Den hellige ånd.

Ettersom vår motorveireise fører oss gjennom store byer med en labyrint av veier i alle retninger og tung trafikk som raser forbi, er det fort gjort å svinge feil og kjøre seg vill eller til og med kjøre inn i en blindvei og måtte stoppe. Frykt og til og med fortvilelse kan fylle oss når vi søker den trygge havn eller den ønskede vei. Slik er det også, mine unge venner, med livet. Vi kan bli fortapte sjeler, gi etter for fristelser og med tiden miste det opprinnelige målet av syne.

Langs livets vei har en velvillig Fader i himmelen i sin storartede plan truffet tiltak for disse omveiene. Han sendte sin enbårne Sønn som vår Forløser og vår Frelser. La det ikke være noen tvil, synd krever anger. Profeten Alma minnet oss på at «Herren [ikke kan] se på synd og på noen som helst måte samtykke i den» (Alma 45:16). Som den forsikring vi kjøper for å beskytte bilen i tilfelle skader eller erstatningsansvar som kan oppstå langs motorveien, kan vi motta, med oppriktig og fullstendig omvendelse, de velsignelser som følger med Jesu Kristi forsoning. Han sørget også for guddommelig utnevnte «redningsmenn» som vi kaller biskoper, som kan hjelpe oss å finne riktig kurs igjen. Husk Herrens løfte: «Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull» (Jesaja 1:18). I denne evangelieutdeling har Herren erklært:

«Se, den som har omvendt seg fra sine synder, er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer i hu.

Ved dette kan dere vite om et menneske omvender seg fra sine synder – se, han vil bekjenne dem og avstå fra dem» (L&p 58:42–43).

Hvis du har tatt en snarvei eller avveket fra den foreskrevne kurs i livet, kan din gode biskop hjelpe deg. Gå til ham – han er glad i deg!

På vår vei gjennom landet tilbyr forskjellige offentlige etater fordeler og privilegier hvis bilen innfrir visse krav. Disse kravene kan gå på ytelse og sikkerhet. Iblant kan det være vektrestriksjoner. Vi må naturligvis ha registreringsskilter. Noen steder får vi også et fortrinn hvis bilen kommer under et visst bensinforbruk. Hvis vi innretter oss og viser ansvar, kan vi bruke spesielle felter for å unngå kø, passere bomringer uten å stanse eller få et annet fortrinn.

I livet forventer vår himmelske Fader at vi inngår avtaler vi kaller pakter. Gjennom hele historien har vår himmelske Fader inngått pakter med sine barn. Dere husker sikkert at pakter ble inngått med Adam, Abraham og Moses. I dag inngår vi, som en del av forventningen om paktsinngåelse, dåpspakter, prestedømspakter og tempelpakter. På alle disse paktene bruker vi fellesbenevnelsen «den nye og evige pakt». Hver pakt jeg har nevnt, er knyttet til en hellig ordinans som er nødvendig for vår opphøyelse. Hvis vi overholder hellige pakter, velsigner vår himmelske Fader oss slik han har lovet. Vi skulle ikke ta lett på våre ordinanser og pakter.

Eldste Russell M. Nelson minnet oss om vår himmelske Faders løfte: «Hans håp for oss er evig liv. Vi kvalifiserer oss til det ved lydighet mot templets pakter og ordinanser – for oss selv, vår familie og våre forfedre. Vi kan ikke bli fullkomne uten dem. Vi kan ikke ønske oss inn i Guds nærhet. Vi må adlyde lovene som disse velsignelsene er betinget av.»12

Mine unge venner, vi vet ikke hvor lang livets vei er eller hvor lang tid det vil ta oss, men det er bare ved å holde ut til enden i et liv som er trygt plantet i evangeliets jord, ved å følge flertallet i Kirken, ved ydmykt å tjene våre medmennesker, leve Kristus-lignende liv og holde disse hellige paktene at vi kan lykkes med å finne lykke innenfor rammen av vår himmelske Faders plan.

For å få størst mulig glede av en lang biltur trenger vi å stoppe litt og nyte lokal kultur og severdigheter. Alt dette er med på å krydre tilværelsen og gjøre reisen mer fornøyelig. Naturens vidundere er skapt for at vi skal verdsette og nyte dem, og hvis vi er oppmerksomme, er det mye å lære.

For å komme trygt frem på livets vei, må vi ta oss tid til å hjelpe andre. Tidligere førstedame Barbara Bush sa: «På slutten av livet vil du aldri angre på at du ikke besto enda en prøve, vant enda en sak eller sluttførte enda en avtale. Du vil angre på tid du ikke tilbrakte med en ektemann, et barn, en venn eller foreldre.»13

Akkurat som man trenger sertifikat for å kjøre bil, trenger man en anbefaling for å kunne nyte de velsignelser som kan oppnås ved å arbeide i Herrens hus.

Guds retningslinjer hjelper oss å lykkes

Albert Schweitzer, den kjente teologen, medisinske misjonæren og filosofen, sa: «Suksess er ikke avgjørende for lykke. Lykke er avgjørende for suksess.»14 Lykke kommer som følge av å følge forskriftene som finnes i vår himmelske Faders evige plan for sine barn. I hverdagens kjas og mas skulle vi huske på det guddommelige formål med vår skapelse.

Nylig hjalp en veldig klok mor i menigheten vår, forsamlingen å forstå hvorfor Herren setter grenser for hvordan vi lever vårt liv. På et nadverdsmøte ba hun oss lukke øynene og se for oss et fredfylt bilde. Jeg vil be dere om å gjøre det samme. Lukk øynene. Forestill dere så et vakkert bilde: Solen skinner på en strand med bølger som ruller mykt innover den hvite sanden. Det er vår, og sanden er ikke for varm. Dere kan løpe barbent og klemme sanden mellom tærne. Det blåser en behagelig bris, perfekt til å fly med drage. Dragen er hjemmelaget, laget av silkepapir, pinner og hyssing. På dragen henger det en fargerik hale som gir stabilitet. Dere har valgt dragesnoren svært omhyggelig. Dette er en flott drage, og dere vil ikke miste den. Samtidig vil dere fly så høyt som mulig.

Nå holder dere dragen opp, løper langs stranden og lar vinden ta tak i dragen og trekke den opp i været. Den er litt ustabil til å begynne med, så den vingler og stuper litt til dere får den høyt nok til at vinden tar skikkelig tak. Så stiger den lett etter hvert som dere slipper ut snoren. Snart er den så høyt at den bare er en liten flekk mot den vakre blå himmelen.

Kan dere se den? Kan dere kjenne at den napper i snoren når vinden tar tak om og om igjen? Dere kan få den til å dale. Dere kan få den til å snurre. Dere kan få den til å stupe og stige ved å styre med snoren. Den tynne, sterke snoren styrer og forankrer dragen til bakken. Kjenn følelsen av å ha kontroll, og nyt den fine dagen.

Jeg har et spørsmål. Hva er det som holder dragen oppe? Er det vinden? Det ser sånn ut. Nå vil jeg be dere om å gjøre noe som kan være vanskelig. Kutt snoren raskt. Slipp dragen. Gi den frihet til å fly lenger og høyere. Vinden har kontrollen og vil holde den trygg.

Men hva skjer nå som snoren er kuttet? Dragen begynner å dale og stupe, vingle og sjangle, og til slutt faller den ned mot bakken. Vinden bærer den et stykke, den mister høyde og dere mister den av syne, men dere vet at den til slutt vil falle i bakken. Den vakre dragen dere har brukt så mye tid på å lage, er ikke lenger på vei mot himmelen, men har falt til jorden, og ingen vind vil løfte den opp igjen. Føler dere skuffelsen og tapet?

Dere kan åpne øynene igjen. Realiteten er at selv om det ser ut som snoren begrenser dragen, er det egentlig den som gir dragen evnen til å sveve og være det den var ment å være.

Jeg har forsøkt å male et ordbilde i deres tanker av en sannhet i evangeliet som er nøkkelen til vår frelse. Dragen representerer hver av oss. Gud skapte oss i sitt bilde, og vi er vakre i hans øyne. Han gjorde godt arbeid, men han tvinger oss ikke til å gjøre noe. Han ga oss imidlertid et sterkt bånd til ham, slik snoren er til dragen. Snoren representerer retningslinjene for lykke og evig liv som finnes i hans vidunderlige plan.

Hold blikket festet på evig liv, det endelige mål

Enhver reise har en begynnelse og en slutt, og vanligvis er det noen stopp på veien. Forhåpentligvis er det få og langt mellom motorstopp og andre problemer. Hvor enn dere befinner dere på livets motorvei, kan det være nyttig og klokt å foreta en objektiv vurdering av deres åndelige livs helse og vitalitet, akkurat som dere ville sjekket lufttrykket i dekkene og hvor mye bensin dere har før dere tar fatt på reisen igjen. Hvis deres åndelige velferd hemmes av synd, utsettelse, likegyldighet, begjær, narkotika, usømmelighet eller noe annet onde, er det på tide å gjøre noe med det. Jeg liker Mor Teresas råd. Hun sa: «Gårsdagen er borte. Morgendagen har ikke kommet. Vi har bare i dag. La oss begynne.»15

La oss begynne. La oss alle begynne med en gang! La oss ikke utsette muligheten til å få full del i den lykke som kommer av å leve et rettskaffent og produktivt liv.

I årenes løp har jeg hatt gleden av å spille golf, på forskjellige tidspunkter, med Jack Nicklaus, Johnny Miller, Mike Weir og Arnold Palmer. Hver av disse er svært imponerende menn og strålende golfspillere. En tilsynelatende ubetydelig hendelse som fant sted mens jeg spilte mot Arnold Palmer, har gjort varig inntrykk på meg. Noen av dere husker kanskje at jeg har fortalt denne historien fra min misjon i Australia før.

Etter å ha slått noen lange slag, sto jeg i nærheten av Palmer mens den unge caddien beskrev noen av hindrene ved hullet vi da spilte mot. Samtalen forløp omtrent slik:

Den unge caddien til Palmer: «Nær greenen og rett til venstre er det en liten bekk som er akkurat ute av syne, og de har latt roughen på høyre side vokse 5 centimeter høyere enn før.»

Palmer til caddien – bestemt, konsist, men hyggelig: «Unge mann, vær så snill å ikke fôre mitt sinn med det som er til venstre og hvilket hinder jeg kan møte til høyre. Den eneste informasjonen som er viktig, er avstanden fra denne ballen til pinnen med flagg på.»

Altfor ofte fokuserer vi på det som er til venstre og det som kan være til høyre, istedenfor det som er rett foran oss. Tidligere helse-, utdannings- og sosialminister John W. Gardner påpekte: «Vi møter fantastiske muligheter som er forkledd som uløselige problemer.»16 Å løse våre åndelige problemer er en mulighet vi alle kan lykkes med.

Det har blitt sagt at «det vi gjør i livet, fortsetter å virke i evigheten».17 Mine unge venner, måtte vi lykkes med vår ferd langs livets motorvei og motta den lykke som kommer av å vie oss helt og holdent til vår himmelske Faders plan for oss. Det er en fantastisk tid å leve i!

Jeg vil uttrykke min kjærlighet og respekt for dere alle og nedkalle himmelens velsignelser så dere må bli velsignet med lykke i deres eget liv idet dere trofast følger Guds plan, og så dere må bli velsignet med dømmekraft til å se det som er godt og sky det som er dårlig, så dere må ha evne til og få varig glede av å tjene i Hans rike, samtidig som dere har fremgang i deres utdannelse og karriere.

Jeg vet at Jesus lever. Jeg vet at han er vår Frelser. Jeg vet at han sonet for våre synder. Jeg er takknemlig for at han er vår talsmann hos vår himmelske Fader. Jeg vet at Skriftene, spesielt Mormons bok, gir oss veiledning for vårt liv slik at vi kan klare livets reise og vende tilbake til vår Fader i himmelen med en fylde av glede. Jeg er takknemlig for levende profeter. Jeg vet at vi er velsignet med en levende profet, Thomas S. Monson. Disse tingene vet og vitner jeg om i Jesu Kristi, vår Frelser og Forløsers hellige navn. Amen.

© 2010 ved Intellectual Reserve, Inc. Med enerett. Engelsk original godkjent: 10/09. Godkjent for oversettelse: 10/09. Oversettelse av The Road of Life. Norwegian. PD50021016 170

^ Back to top