Skip to Content Skip to Navigation

Dere kan få vite

Rosemary M. Wixom
Primærs president på generalplan


Rosemary M. Wixom,  “Dere kan få vite,”  May 2011

Kirkens skoleverks temakveld for unge voksne • 1. mai 2011 • Utah State University

Jeg er takknemlig for å være her i Logan, Utah, ved Utah State University. Da min mann Jack og jeg kjørte gjennom Sardine Canyon og kom inn i denne dalen i kveld, føltes det på mange måter som å komme hjem. La meg fortelle dere hvorfor.

Det var her jeg begynte å få vite

På en vakker høstdag for mange år siden lastet vi opp familiens bil med alle våre eiendeler. Jeg skulle nemlig begynne på college sammen med min tvillingsøster, og mor skulle kjøre oss til Logan slik at vi kunne studere her ved Utah State. Vi hadde sett bilder av dette vakre universitetsområdet. På noen av bildene vokste trærne på skrå. Vi fikk høre at det ikke blåser i Logan; trærne bare vokser slik. Vi gledet oss i hvert fall veldig. Vi hadde alle våre klær og sko, i tillegg til mat til å fylle skapene våre, pakket inn i bilen. Vi kunne så vidt se ut av vinduene. Da vi kjørte inn i denne dalen, hadde jeg sommerfugler i magen. Jeg gledet meg sånn til eventyret som lå foran meg.

Fremme ved universitetet kunne man kjenne spenningen i luften, mens studentene pakket ut av bilene og bar tingene sine inn i internatene og leilighetene. Det var første gang min søster og jeg skulle bo hjemmefra, og vi følte oss myndige, der vi hang våre klær i skapet og ryddet rommet. Vi hadde to plakater til veggene våre. På den ene sto det: ”Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand” (Salomos ordspråk 3:5). Vår eldre bror ga oss den andre plakaten. På den sto det: “Lepper som rører alkohol, skal aldri røre mine.”

Da bilen var tom, sto vi på fortauet foran Moen Hall og holdt de siste gjenstandene fra baksetet. Der sto vi med glass med hermetiske ferskener, mens vi vinket farvel til mor. Så, idet hun kjørte sin vei, innhentet virkeligheten oss. Vi snudde oss mot hverandre, og med tårene strømmende nedover kinnene, sa vi: “Hva har vi gjort? Hva var det vi tenkte? Hvordan kunne noe vi hadde syntes virket så spennende, nå virke så skremmende?” Lite visste jeg om at jeg i dagene og årene som fulgte ved dette universitetet, skulle ta beslutninger som skulle bli utslagsgivende for resten av mitt liv. Det var her jeg oppdaget at jeg hadde mine egne trosoppfatninger og måtte forsvare min tro. Jeg fikk venner for livet. Mine bønner ble mer oppriktige. Mitt vitnesbyrd begynte å vokse. Jeg lærte at det var et personlig valg å forsvare mine normer og anstrenge meg både akademisk og åndelig.

Hvem var jeg egentlig? I disse årene hendte det at jeg følte meg mislykket – og en gang iblant fikk jeg smake håp og suksess. Det var en utvikling fra hjemlengsel – ulidelig hjemlengsel – til forfriskende selvstendighet. Jeg var som Ammon og hans brødre i Mormons bok, som opplevde “sorger, … plager og … ufattelig glede” (Alma 28:8) på samme tid. Jeg forstår nå at jeg trengte å forlate mitt komfortable hjem for å utvikle meg og lære disse livslærdommene. Ikke rart at Cache Valley og dette universitetet er så vakkert for meg. Det var her jeg begynte å bli kjent med meg selv, og i prosessen med å lære meg selv å kjenne, begynte jeg å lære Frelseren å kjenne. I deres liv, hva har dere lært, og hvor lærte dere det?

Min tale i kveld skal handle om “å få vite” og ”å lære å kjenne”.

Finn deg et sted hvor du selv kan få vite

Da vi forlot vår himmelske Faders nærhet og vårt komfortable hjem i den førjordiske tilværelse for å komme til denne jord, var vi klar for å lære og bli prøvet. Nå som vi er her på jorden, sier vi kanskje: “Hva har jeg gjort?” Vi vandrer på en sti. Vi følger vår himmelske Faders plan – frelsesplanen, evangeliets fylde. Og det er en plan for lykke! Joseph Smith sa at frelsesplanen er “en av himmelens beste gaver til menneskeheten”.1

Dette jordelivet som vi en gang trodde ville bli så spennende, kan virke skremmende til tider – og rett og slett tungt! Sløret hindrer oss i å huske det vi en gang visste. Nå vandrer vi i tro, men vi vandrer med kunnskapen om at vi med Herrens hjelp kan få vite det vi en gang visste. Vår himmelske Fader elsker oss så høyt. Vi ble skapt i den hensikt å ikke bare vende tilbake til ham, men faktisk å bli som ham. Nå lærer vi på nytt hvor godt vi kjente ham. Brigham Young sa: “Dere kjenner Gud vår himmelske Fader godt… for det finnes ikke en sjel av dere som ikke har bodd i hans hus og vært sammen med ham år etter år [i den førjordiske tilværelse]. Likevel er dere [nå på denne jord] og forsøker å bli kjent med ham, når faktum er at dere ganske enkelt har glemt det dere en gang visste.”2

Vi kjente ham da, men det er bare ved våre anstrengelser at vi kan bli kjent med ham her. Vi er ikke alene i vårt ønske, for han sa: ”Jeg vil være ved deres høyre og ved deres venstre hånd, og min Ånd skal være i deres hjerter og mine engler rundt om dere og støtte dere” (L&p 84:88).

Alma ble kjent med Frelseren, og så underviste han folket ved Mormons vann. Han forkynte for “dem om omvendelse og forløsning og tro på Herren” (Mosiah 18:7). Det var her folket inngikk en pakt i dåpen om å “stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder … så [de] kunne få evig liv” (Mosiah 18:9). De vokste i tro, de lærte å helligholde sabbatsdagen, de lærte å arbeide med sine hender for å forsørge seg selv, “og de vandret rettskaffent for Gud og delte med hverandre både timelig og åndelig” (Mosiah 18:29; se v. 20–29).

Videre leser vi: ”Og nå skjedde det at alt dette ble gjort i Mormon, ja, ved Mormons vann i skogen som lå like ved Mormons vann. Ja, stedet Mormon, Mormons vann, Mormons skog, hvor skjønne er de ikke for deres øyne som der kom til kunnskap om sin Forløser” (Mosiah 18:30).

Hvorfor blir vi i dette skriftstedet ført til Mormons vann gjennom det omkringliggende landskapet? Hva får denne beskrivelsen oss til å føle for dette stedet – Mormons vann? Kanskje vi burde tenke på våre omgivelser og hvilken rolle de spiller for vårt ønske om å bli kjent med vår Forløser.

Tiden er inne. Hvis dere ikke allerede har gjort det, er tiden inne til å søke det sted hvor dere kan bli kjent med deres Forløser. Hvor er deres Mormons vann? Hvor vakkert er dette stedet i deres øyne?

For å finne dette vakre stedet, kan det være nyttig å stille dere selv følgende fire spørsmål.

1. Bli kjent med Den hellige ånd

Spørsmål nummer 1: Hvordan skal jeg bli kjent med Den hellige ånd?

En ung mann i tenårene opplevde noe spesielt da han var liten gutt, under tre år gammel. Han hadde blitt adoptert inn i en familie som var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Hans omgivelser forandret seg drastisk. Han forlot sitt hjem i Øst-Europa for å bo i det østlige USA – et land med en ny familie, et nytt språk og nye følelser. På søndagene tok hans nye familie ham med til barnestuen. Det var i kirken, i barnestuen at han følte det – en trygghet og en kjærlighet han aldri tidligere hadde følt. Det var første gang han virkelig hadde gjenkjent Ånden. Som tenåring hender det nå at han går ned i gangen til den samme barnestuen for å høre det han hørte, se det han så og føle den samme Ånd som han en gang følte der. Hvor vakker denne barnestuen er i dette barnets øyne, som der fikk kunnskap om Den hellige ånd.

Mormon forteller oss: ”På grunn av saktmodighet og hjertets ydmykhet kommer Den hellige ånds nærvær, og denne Trøster fyller oss med håp og fullkommen kjærlighet” (Moroni 8:26).

Mormon beskrev det Frelseren senere skulle beskrive: “Du skal motta min Ånd, Den Hellige Ånd, ja, Trøsteren, som skal lære deg rikets fredelige ting” (L&p 36:2).

I Almas bok lærer vi hvordan Mosiahs sønner lærte Den hellige ånd å kjenne. Det står:

”De hadde gransket Skriftene flittig så de kunne kjenne Guds ord.

Men dette er ikke alt. De hadde hengitt seg til mye bønn og faste” (Alma 17:2–3).

Så dro de ut for å forkynne. Dette var vanlige unge menn som hadde bemerkelsesverdig mot på grunn av Den hellige ånd og et ønske om å kjenne Guds ord.

Ammon sa: ”En del av denne Ånd bor i meg, og den gir meg kunnskap, og også kraft, i forhold til min tro og mine ønsker som er i Gud” (Alma 18:35).

Lamonis far følte Ånden på grunn av Aarons undervisning og sa: “Jeg vil gi alt jeg eier, ja, jeg vil gi fra meg mitt rike så jeg kan få del i denne store glede” (Alma 22:15).

Både Lamoni og Lamonis far følte Den hellige ånd da de ble undervist i frelsesplanen. Dagens misjonærer, fylt med Den hellige ånd, forkynner det samme budskap over hele verden. Til de av dere som har vært på misjon: Husker dere at dere følte Åndens styrke når dere reiste dere og vitnet om at Jesu Kristi evangelium er sant?

En misjonær på vei til flyplassen sa: “Jeg er redd for å dra hjem. Hva om jeg ikke føler Ånden like sterkt etter min misjon?”

Jeg sa: “Hvis du innbyr Den hellige ånd i ditt liv og lever verdig til den, vil den alltid være med deg.”

2. Få visshet om at Mormons bok er sann

Spørsmål nummer 2: Hvordan vil jeg få vite at Mormons bok er sann?

På en andakt ved BYU–Idaho i juni 2004 fortalte eldste Clayton M. Christensen, professor ved Harvard Business School, om den beslutning han tok om å finne ut om Mormons bok er sann. Etter å ha fullført sine studier ved BYU, fikk han stipend for å studere ved Oxford University i England. Det var da han konkluderte med at han ikke engang visste om Mormons bok var sann. Han hadde lest Mormons bok syv ganger så langt, og for hver av de syv gangene han hadde kommet til slutten av boken, hadde han knelt i bønn og bedt Gud fortelle ham om den var sann, men han hadde ikke fått noe svar. Da han tenkte gjennom hvorfor han ikke hadde fått noe svar, gikk det opp for ham at hver av de syv gangene hadde han lest den på oppdrag, enten fra sine foreldre, en lærer ved BYU, misjonspresidenten eller en Seminar-lærer, og målet var å fullføre boken. Men denne gangen følte han et inderlig behov for selv å få vite om Mormons bok var sann. Så langt hadde han holdt det gående fordi han trodde på mange av Kirkens læresetninger og på sine foreldre, som visste at den var sann, og han stolte på sine foreldre. Men da han kom til Oxford følte han for første gang i sitt liv et inderlig ønske om å få vite om den var sann.

Oxford er et av verdens eldste universiteter. Han bodde i en bygning som ble bygget i 1410. Han sa den var vakker å se på, men grusom å bo i. De hadde gravd ut et lite hull i steinveggen og satt inn en varmeovn der. Han bestemte seg for å lese i Mormons bok hver kveld fra kl. 23 til 24 for å finne ut om den var sann. Han sa han var i tvil om han turte bruke så mye tid, for studiet i anvendt økonometri var svært krevende, og han ville prøve å fullføre studiet på to år, mens de fleste andre brukte tre år, og han visste ikke om han hadde råd til å bruke en time om dagen på dette. Men det gjorde han. Han begynte kl. 23.00 med å knele i bønn ved stolen ved varmeovnen, og han ba høyt. Han fortalte Gud hvor inderlig han ønsket å finne ut om boken var sann, og han sa at hvis han ville åpenbare for ham at den var sann, ville han vie resten av sitt liv til å bygge opp hans rike. Han fortalte Herren at om den ikke var sann, trengte han å vite det også sikkert, for da ville han vie sitt liv til å finne ut hva som var sant. Så satte han seg i stolen og … leste den første siden av Mormons bok, og da han hadde lest ned siden, stoppet han opp og tenkte på hva han hadde lest på den siden, og han tenkte med seg selv: ”Kan dette være skrevet av en sjarlatan som prøvde å narre folk, eller ble dette virkelig skrevet av en Guds profet? Og hva betyr den for meg i mitt liv?” … Så la han fra seg boken, knelte i bønn og spurte Gud igjen: ”Vær så snill å fortelle meg om denne boken er sann.”Så satte han seg i stolen igjen, tok boken, bladde om og leste en ny side, stoppet opp nederst og gjorde det samme igjen. Han gjorde dette i en time hver kveld i dette kalde, fuktige rommet i Oxford.

Da han hadde kommet til kapitlene på slutten av 2. Nephi, kom det en kveld han holdt sin bønn, satte seg i stolen og åpnet boken, plutselig en vakker, varm og kjærlig ånd inn i rommet og omsluttet ham, trengte inn i hans sjel og fylte ham med en kjærlighet han ikke hadde forestilt seg at han kunne føle. Og så begynte han å gråte, og kunne ikke slutte å gråte, for idet han gjennom sine tårer stirret ned på ordene i Mormons bok, kunne han se sannheter i disse ordene som han aldri tidligere hadde forestilt seg at han kunne forstå. Han kunne se evighetens herligheter, og han kunne se hva Gud hadde i vente for ham som en av hans sønner. Han ønsket ikke å slutte å gråte. Denne ånden ble hos ham hele timen, og hver kveld når han ba og satte seg ned med Mormons bok ved varmeovnen på rommet sitt, vendte den samme ånd tilbake og forandret hans hjerte og hans liv for godt.

Nå sier han at han ser tilbake på den kamp han opplevde, hvor han lurte på om han hadde råd til å tilbringe en time hver dag borte fra sine studier for å finne ut om Mormons bok var sann. Han sier at av all utdannelse han har tatt, er dette den nyttigste kunnskapen han noensinne har tilegnet seg.

Nå elsker han å reise tilbake til Oxford. Han sier: “Mesteparten av menneskene der er enten studenter eller turister som har kommet for å se det vakre universitetet.” Men han elsker å komme tilbake dit fordi det er et hellig sted, og han kan se på vinduene til rommet hvor han bodde og tenke: “Det var der jeg lærte at Jesus er Kristus, at han er min levende Forløser og at Joseph Smith var gjenopprettelsens profet for den sanne kirke.”

Eldste Christensen sa til studentene ved BYU–Idaho: “Noen av dere kom trolig hit til Rexburg etter selv å ha funnet ut at dette er Guds kirke. Men de av dere som kanskje fremdeles lever på lånt vitnesbyrd, vil jeg oppfordre til å sette av en time hver dag til selv å finne ut om Mormons bok er sann. Dette vil forandre deres hjerte slik det forandret mitt.”3

I Johannes 5:39 leser vi: “Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er det som vitner om meg.”

Eldste Bruce C. Hafen sa: “Vi kan få evig liv hvis vi ønsker det, men bare hvis det ikke er noe annet vi ønsker mer.”4

Det krever innsats å få vite sannheten. Og jo mer vi anstrenger oss, jo større blir belønningen. Moroni sa: ”Når dere mottar dette, vil jeg be dere innstendig om å spørre Gud den evige Fader, i Jesu Kristi navn om ikke disse ting er sanne. Og hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere ved Den Hellige Ånds kraft” (Moroni 10:4).

3. Bli kjent med vår himmelske Faders plan

Spørsmål nummer 3: Hvordan vil jeg bli kjent med den personlige planen min himmelske Fader har for meg?

Vi tar alle valg på vår vei tilbake til vår himmelske Fader. Hans plan for oss er en plan for lykke. Joseph Smith sa: “Lykke er hensikten og formålet med vår eksistens.”5 Vår himmelske Fader ønsker at vi skal føle glede. Vi staker alle ut vår egen kurs. Vi er forskjellige. Vår personlighet, våre talenter og våre fysiske og psykiske egenskaper varierer. Noen er gudgitte. Mye kommer ved selvdisiplin. Våre ønsker kan overvinne våre skrøpeligheter.

Her er et eksempel: En jente i andreklasse fikk diagnosen visuelle lærevansker. Skolepsykologen sa: “På grunn av denne manglende evnen til å huske og lære utenat, vil hun alltid være dårligst i klassen.” Foreldrene valgte å ikke informere henne om hennes funksjonshemning. I sitt forsøk på å gjøre det bra på skolen, måtte hun streve hardt for å klare det de fleste klarte med letthet. Hun var omgitt av gode venner som gjorde det bra på skolen. Dette styrket hennes motivasjon. Det tok lenger tid å lære gangetabellen i tredjeklasse og De forente staters hovedsteder i femteklasse. Hun tok videregående kurser på high school og fortsatte å utvikle seg. De endeløse timene hun studerte, viste hennes hengivenhet. I dag er hun intensivsykepleier. Og en dyktig en også! Hun og hennes himmelske Fader hadde en plan.

En annen historie: For omtrent et år siden besøkte jeg en klasse med unge kvinner. Læreren ba oss skrive våre 10 høyeste prioriteringer. Jeg begynte raskt å skrive. Jeg må innrømme at min første tanke var “Nummer 1: Vaske blyantskuffen på kjøkkenet.” Da listene våre var ferdige, ba Unge kvinners leder oss alle om å fortelle hva vi hadde skrevet. Abby, som nylig hadde fylt 12, satt ved siden av meg. Dette var Abbys liste:

  • 1. Studere ved University of Utah.

  • 2. Bli interiørarkitekt.

  • 3. Reise på misjon til India.

  • 4. Gifte meg i templet med en hjemvendt misjonær.

  • 5. Få fem barn og eget hjem.

  • 6. Sende mine barn på misjon og college.

  • 7. Bli en “kakebakende” bestemor.

  • 8. Skjemme bort barnebarna.

  • 9. Lære mer om evangeliet og nyte livet.

  • 10. Vende tilbake for å bo hos min Fader i himmelen.

Er det mulig? Jeg sier: “Takk, Abby, for at du lærte meg å se den plan vår himmelske Fader har for hver enkelt av oss.” Legg en plan, og følg den så godt dere kan. Det vil bli omkjøringer. En bro kan være stengt her, dere kan møte en og annen veisperring der eller dere kan komme til å gå dere vill, men dere kan finne tilbake til veien.

President Thomas S. Monson har sagt: “Hvis dere gjør noe som ikke blir helt slik dere hadde planlagt, kan dere nesten alltid gjøre det godt igjen, bli ferdige med det og lære av det.”6 Dere tror kanskje ikke det finnes noen vei tilbake. Da smiler djevelen. Jeg lover at det finnes en vei tilbake. Frelseren sa: ”Min arm er rakt ut hele dagen lang” (2 Nephi 28:32). Han sa: “Dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Jeg tror at Gud arbeider enda hardere enn vi gjør for å få oss hjem.

Men han forventer at vi finner vår plass i hans plan og gjør alt vi kan for å følge den ved å adlyde budene og stå på hellige steder. Hvis vårt endelige mål er opphøyelse, vil vår plan for å komme dit begynne å drive enhver beslutning vi tar. Vi går ikke alene. Han elsker oss, og han kjenner oss personlig. Han engasjerer seg i detaljene i vårt liv, og til tider kan vi føle hans hånd på vår rygg mens vi vandrer på veien.

4. Bli kjent med Faderen og Sønnen

Spørsmål nummer 4: Hvordan kan jeg bli kjent med Faderen og hans elskede Sønn?

Å lære å kjenne Faderen og hans Sønn er hensikten med vår eksistens.

Da Frelseren ba til Faderen, sa han: ”Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus” (Johannes 17:3).

Laman og Lemuel “forsto [ikke] Guds handlemåte – han som hadde skapt dem” (1 Nephi 2:12). C. S. Lewis sa: “Så lenge du er stolt, kan du ikke kjenne Gud.”7 Djevelen ønsker ikke at vi skal lære Gud å kjenne. Han ønsker at vi skal være følelsesløse, forvirret og omgitt av støy, distraksjoner og hva som helst som kan hindre de fredelige øyeblikkene hvor vi personlig søker Herren. Uansett hva vi driver til en ytterlighet, så er det et av Satans redskaper. Bare vi kan sette av nok tid til å bli kjent med Herren.

Når vi er ydmyke, lydige eller saktmodige, kommer vi nærmere ham. Francis Webster, som gikk gjennom Wyomings ødemark sammen med Martins håndkjerrekompani i 1856, sa følgende til forsvar for gruppen: “Enhver av oss kom gjennom dette med absolutt kunnskap om at Gud lever, for vi ble kjent med ham i vår ytterste lidelse.”8

Vi lærer Frelseren å kjenne når vi slipper ham inn i vårt liv. Vi har lettere for å tilgi og er mer villige til å tjene når han er en del av vårt liv. Hvis vårt hjerte er åpent og mottakelig, blir vi mer lik ham. Det er da vi oppdager at han har vært hos oss hele tiden. Vi føler fred. Våre prøvelser er ikke lenger byrder, men velsignelser, fordi de åpnet veien som førte oss til ham.

“Vi roser oss av våre trengsler,” sa Paulus, “for vi vet at trengselen virker tålmodighet,

tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.

Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt” (Romerne 5:3–5).

C. S. Lewis omtalte dem som har lært Kristus å kjenne, som “nye mennesker”. Han sa: “De nye mennesker er spredt hist og her over hele jorden … Fra tid til annen støter man på dem. Deres … røst og ansikt er annerledes enn vårt: sterkere, fredeligere, lykkeligere, mer strålende. De begynner der de fleste av oss slutter … De søker ikke oppmerksomhet. Du får følelsen av at du er snill mot dem, når de i realiteten er snille mot deg. De elsker deg høyere enn andre gjør, men de trenger deg mindre … De vil ofte tilsynelatende ha mye tid, men likevel lurer du på hvor den kommer fra …

… Å bli nye mennesker betyr at vi kvitter oss med det vi nå kaller ‘jeg’.Vi må komme ut av oss selv og inn i Kristus. Hans vilje må bli vår, og vi må tenke hans tanker.”9

Prosessen for selv å få vite

Å lære å kjenne Den hellige ånd, å få vite at Mormons bok er sann, å bli kjent med den plan vår himmelske Fader har for hver av oss og å lære Faderen og Sønnen å kjenne, er en vakker prosess.

Det er et mønster her for hvert ønske om å lære å kjenne. Kan dere se det?

Nephi definerte mønsteret da han sa: ”Husker dere ikke hva Herren har sagt? Hvis dere ikke forherder deres hjerter, men ber til meg i tro, stoler på at dere skal motta og holder mine bud med flid, skal disse ting visselig gjøres kjent for dere” (1 Nephi 15:11).

Ser dere prosessen?

Nephi sier at prosessen innbefatter:

  • • Å ha et ydmykt hjerte.

  • • Å be i tro – å søke Herrens hjelp i bønn.

  • • Å arbeide med flid for å holde budene og gjøre Herrens vilje.

  • • Å anerkjenne Herrens hånd. Det er slik det vil bli gjort kjent for dere. Når dere ser hans hånd i deres liv, er det en bekreftelse på hans kjærlighet. Jo mer dere anerkjenner hans hånd, jo mer vil han engasjere seg i deres liv. Slik lærer dere Frelseren å kjenne slik dere en gang kjente ham.

Menneskene ved Mormons vann vokste i tro gjennom bønn. Ved flid handlet de, og de lærte å helligholde sabbatsdagen. De lærte å arbeide med sine hender og tjene ved å dele med andre både åndelig og timelig. Mosiahs sønner gransket Skriftene og henga seg til mye bønn og faste. De betalte prisen for å få vite.

Det gjorde inntrykk på meg at eldste Christensen ba høyt og lovet Herren at hvis han ville åpenbare for ham om Mormons bok var sann, ville han vie sitt liv til å bygge opp riket. Han var utholdende, og ved hjelp av sitt daglige offer fikk han vite.

Abby la en plan, og følger den med utholdenhet. Hennes mål om å vende tilbake til sin himmelske Fader vil bekrefte hennes daglige beslutninger. Hun lærer å kjenne at Herren har en plan for henne.

Å få vite det selv er noe svært personlig. Vi kan komme til å oppleve “å få vite” mange ganger i livet. Det er prosessen med å huske det vi en gang visste. Bare vit dette: Dere kjenner ham, og hvis dere tviler på om han kjenner dere, bare spør. Primær-sangen “Et barns bønn” begynner: “Himmelske Fader, si meg er du der? Hører du bønner, kan du svare barn som ber?”10 Jeg vitner: Ja! Det gjør han! Herren kan undervise oss hvis vi spør. Knel ned i bønn og spør høyt: “Er jeg virkelig din sønn eller datter? Elsker du meg?” Og lytt så. Det krever stor ydmykhet å spørre. Det er å handle i tro.

Da Joseph Smith var bare 14 år gammel på et vakkert sted i New York, i byen Palmyra, i en hellig lund, ba han i tro om å få vite. Han sa: “Jeg [så] to personer, og de talte virkelig til meg … Jeg hadde sett et syn, det visste jeg, og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke fornekte det” (Joseph Smith – Historie 1:25). “Og nå, etter de mange vitnesbyrd som er gitt om ham, er dette vitnesbyrd som vi gir om ham, det siste av dem alle: At han lever!” (L&p 76:22).

I Jerusalem, ved graven på slutten av sabbaten, idet det grydde av dag den første dagen i uken, ble Maria Magdalena og den andre Maria møtt av to engler på et vakkert sted i en hage. Englene sa:

“Frykt ikke, for vi vet at dere søker Jesus, den korsfestede.

Han er ikke her, han er oppstått” (se Matteus 28:1–6; fra Joseph Smiths oversettelse).

Ved å lære å kjenne den oppstandne Frelser Jesus Kristus får vi vite at han vil lindre all smerte ved sin forsoning. Han gir hjelp og trøst for enhver bekymring. Han kan bære våre byrder og bringe fred til enhver følelse av utilstrekkelighet og ethvert ønske om forandring.

President Ezra Taft Benson sa: ”Intet kommer til å overraske oss mer når vi går gjennom sløret til den annen side, enn å innse hvor godt vi kjenner vår Fader og hvor kjent hans ansikt er for oss.”11 Vi kjenner ham!

Her ved Utah State University er mitt Mormons vann. Dette universitetsområdet er vakkert i mine øyne, for det var her jeg begynte å komme til kunnskap om min Forløser. Jeg står stolt som vitne om min himmelske Fader og Frelseren. Ved Den hellige ånds kraft vet jeg at de lever. Dere er personlige og dyrebare for dem. Dere kjente dem godt før dere kom til denne jord. Gå på veien, og hold fast. Vår himmelske Faders omfavnelse venter dere. Jeg er glad i dere. Jeg ber for dere som hans barn. I Jesu Kristi navn. Amen.

© 2011 Intellectual Reserve, Inc. Med enerett. Engelsk original godkjent: 2/11. Godkjent for oversettelse: 2/11. Oversettelse av Coming to Know. Norwegian. PD50031652 170

Notes

1. Joseph Smith, i History of the Church, 2:23.

2. Brigham Young: Discourses of Brigham Young, red. John A. Widtsoe (1954), 50.

3. Clayton M. Christensen: “Decisions for Which I’ve Been Grateful” (andakt ved Brigham Young University–Idaho, 8. juni 2004), http://www.byui.edu/Presentations/Transcripts/Devotionals/2004_06_08_Christensen.htm.

4. Bruce C. Hafen, i Conference Report, april 2004, 101; eller Liahona, mai 2004, 98; uthevelse i originalen.

5. Joseph Smith, i History of the Church, 5:134.

6. Thomas S. Monson: “Joy in the Journey”, i Awake, Arise, and Come unto Christ: Talks from the 2008 BYU Women’s Conference (2009), 3.

7. C. S. Lewis: Mere Christianity (1980), 124.

8. Francis Webster, sitert i Gordon B. Hinckley, Conference Report, okt. 1991, 77; eller Lys over Norge, jan. 1992, 60.

9. Lewis, Mere Christianity, 223–24.

10. “Et barns bønn”, Barnas sangbok, 6.

11. Ezra Taft Benson: “Jesus Christ–Gifts and Expectations”, i Speeches of the Year, 1974 (1975), 313.

^ Back to top