Eldste Robert D. Hales, “Søk og finn det høye åndelige terreng i livet,” Mar 2009
Kirkens skoleverks temakveld • 1. mars 2009 • Brigham Young University
For en glede det er å være sammen med dere i kveld og bære vitnesbyrd om Jesu Kristi gjengitte evangelium. Sammen med dere takker jeg for evangelieprinsipper som gir oss et evig perspektiv og lærer oss hvordan vi kan ha glede både i dette liv og i livet heretter.
Etter at jeg ble beskikket som assistent til De tolv apostler i Salt Lake tempel, la eldste LeGrand Richards, som var 46 år eldre enn meg, armene rundt meg og hvisket i øret mitt: «Tenk om jeg kunne vært gutt igjen og hatt hele livet foran meg.» Vært gutt igjen? Jeg var 42 år gammel! Grunnen til at jeg sier dette er at jeg i kveld skal tale til dere som om dere var litt yngre enn dere kanskje tror dere er. Mine kjære brødre og søstre, når jeg ser dere i øynene, ser jeg Sions ungdom. Dere er en kongelig hær av edel herkomst. Dere står som levende eksempler for fremtidige generasjoner. Som salmen sier: «Skal det unge Sion glemme … ? Nei! …aldri vi bryte vil paktens bånd.»1
I kveld vil jeg snakke med dere om hvordan vi alltid kan stå sanne og trofaste. Jeg vil påstå at vi bare vil kunne holde oss «tro mot pakten» hvis vi søker, finner og blir i høyt terreng åndelig sett.
Hva er høyt terreng?
Det er interessant at profeter i alle evangelieutdelinger søkte inspirasjon på høye fjell. Moses så for eksempel Guds ansikt på et «meget høyt fjell» (se Moses 1:1–2). Nephi «gikk opp i fjellet og anropte Herren» (se 1. Nephi 17:7–8). Jareds bror så den førjordiske Kristus – en svært hellig opplevelse – på fjellet Shelem (se Ether 3:13). Jesaja og Mika i Det gamle testamente profeterte at «i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene» (Jesaja 2:2; se også Mika 4:1; 2. Nephi 12:2).
Frelseren gikk også ofte i fjellet for å søke åndelig veiledning og for å undervise sine disipler. Kristus ble forklaret for Peter, Jakob og Johannes på «et høyt fjell, hvor de var for seg selv» (se Matteus 17:1–2; Markus 9:2; se også Lukas 9:28). En av hans største prekener – saligprisningene – kommer fra den store Bergprekenen (se Matteus 5:1). Ved en annen anledning gikk han opp på et fjell over Gennesaretsjøen, og da folkemengden kom, velsignet og helbredet han alle som var plaget (se Matteus 15:29–31).
Fra høyt terreng mottok både oldtidens profeter og Herren selv veiledning og styrke til å holde budene og tjene andre. Å søke åndelig høyt terreng er å heve seg over verden og dens fristelser og følge Frelseren. I kveld vil jeg fortelle en historie fra Skriftene som viser viktigheten av å søke – og holde seg – i høyt terreng.
Viktigheten av høyt terreng
I Mormons bok lærer Lehonti oss et viktig poeng når det gjelder å søke og bli værende i høyt terreng (se Alma 47). Lehonti førte sine tilhengere opp på et fjell og bygget en borg for å sørge for sikkerhet og beskyttelse. Lamanittenes konge sendte sin hær, anført av den frafalne nephitten Amalickiah, for å underlegge seg Lehonti og hans folk. Men Amalickiah var «en meget listig mann til å gjøre ondt» (Alma 47:4), og han ønsket å «vinne tillit hos lamanittenes hærstyrker» slik at han kunne avsette kongen «og ta riket i besittelse» (Alma 47:8).
Tre ganger sendte Amalickiah en melding til Lehonti og ba ham komme ned i dalen for å møte ham. Tre ganger nektet Lehonti å forlate den sikkerhet som det høye terrenget ga ham. Men Amalickiah var iherdig. Fjerde gang Amalickiah nærmet seg Lehontis leir, sa han: «Bare kom ut av borgen din – og ta med deg vaktene dine. Jeg vil møte deg der» (se Alma 47:12).
Denne gangen takket Lehonti ja til Amalickiahs invitasjon og forlot den sikkerhet som fjelltoppen ga ham. Nå fremla Amalickiah sin utspekulerte plan, og fristet Lehonti med seier og makt. Lehonti ble oppfordret til å ta med seg mennene sine ned fra fjellet midt på natten og omringe lamanittenes hær mens de sov. Amalickiah lovet at han ville overgi seg til Lehonti og gi ham kommandoen over hele lamanittenes hær – så lenge Lehonti gjorde Amalickiah til sin nestkommanderende.
Planen ble gjennomført slik Amalickiah hadde skissert. Lamanittenes hær overga seg, og Lehonti ble deres øverstkommanderende. Så fikk imidlertid Amalickiah sine tjenere til sakte å forgifte Lehonti. Da Lehonti døde, overtok Amalickiah kommandoen over begge hærstyrkene, fikk kontroll over Lehontis folk og vendte triumferende tilbake til lamanittenes konge. Så fullførte Amalickiah sin onde plan ved å drepe kongen og bli hersker over lamanittene.
Amalickiahs falskhet viser akkurat hvordan Satan virker i vårt liv. Hans fristelser er uopphørlige invitasjoner til å forlate vårt høye terreng og vår åndelige sikkerhet. Med stor tålmodighet venter han på at vi skal gi etter for hans lokkemidler. Lehonti svarte ikke første gang en budbringer kom fra Amalickiah, og heller ikke andre eller tredje gang. Men fjerde gang gikk Lehonti bare rett nedenfor det høye terrengets sikkerhet, og ga etter for falske løfter om makt og heder. Lehontis fall skjedde naturligvis ikke på en gang. I noen dager fikk han kanskje nyte sin status som øverstkommanderende for lamanittenes hær, og han følte sikkert at det var verdt å forlate sin festning oppe i fjellet. Men i likhet med Amalickiahs forræderi, er djevelens forlokkelser alltid kortvarige – og giftige. Når som helst vi forlater det høye terreng, bukker vi under for åndelig sykdom.
Hvorfor holde oss i høyt terreng?
Forstår dere hvor viktig det er å holde seg i høyt terreng? Akkurat som Frelseren kalte sine disipler til seg på et fjell for å ordinere dem med prestedømskraft (se Markus 3:13–15), innbyr han oss alle, som hans disipler i dag, til å komme til seg. De som lytter til denne innbydelsen, vil motta velsignelser som ikke er tilgjengelige noe annet sted.
I dette liv blir vi stadig satt på prøve for å se om vi vil holde Guds bud. Alle prøvelsene i denne perioden vi kaller jordelivet gis oss imidlertid for å gjøre oss sterkere, ikke for å trekke oss ned og tilintetgjøre oss! Som Herren sa til profeten Joseph Smith:
«Alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode» (L&p 122:7).
«Din motgang … skal kun vare et øyeblikk,
og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye» (L&p 121:7–8).
Noen ganger glemmer vi hvem vi er. Vi er Guds barn, og vi streber etter opphøyelse! Vi ønsker å leve evig i det høyeste terreng – i Gud Faderens og hans Sønn Jesu Kristi nærhet. Dette kalles opphøyelse. Men noen ganger setter vi oss, i likhet med Lehonti, i farlige situasjoner ved å velge å gå ned, selv om det bare er et lite stykke, fra den trygghet som etterlevelse av budene gir oss. Vi blir da sårbare for Satan og verdens forlokkelser.
Bli i det høye terreng sammen
Husk at Lehonti ikke var den eneste som måtte tåle konsekvensene av de valgene han tok. Så ofte tror dere og jeg at når vi går på akkord med våre normer, «kan det ikke skade andre enn meg selv», men i realiteten er det så mange som er avhengige av at vi er lydige, verdige, trofaste og kyske. Tenk etter – vi har våre venner, våre foreldre, våre brødre og søstre og, ikke minst, vår evige ledsager og våre barn. Selv om dere ikke er gift ennå, er deres fremtidige ledsager og disse barna interessert i deres åndelige ve og vel. Deres valg nå vil avgjøre om dere blir dem verdige i fremtiden.
Det kan være noen som ikke vil bli gift. Dere skal vite at det viktigste for dere er å holde dere i høyt terreng og sørge for at dere er verdige. Vi er fortalt at det vil være mange velsignelser i kommende evigheter som rettmessig vil bli deres. Bli derfor ikke motløse. Det viktigste er å holde seg verdig og trofast i det høye åndelige terreng.
Da Lehonti kom ut av festningen og ga etter for fristelsen, ble hele folket skadelidende. Amalickiah førte dem i fangenskap, og mange ble senere drept i strid. Som omvendte tilhengere av Frelseren, har vi fått i oppdrag å styrke menneskene rundt oss. Vi søker til høyt terreng ikke bare for å unngå djevelens angrep, men også så vi kan løfte andre opp i sikkerhet.
Gode venner hjelper oss å bli i høyt terreng. Gode venner styrker oss og hjelper oss å etterleve budene når vi er sammen med dem. Sanne venner vil ikke be oss velge mellom Herrens veier og deres veier (se Jesaja 55:8). Hvis deres nåværende venner fører dere bort fra den snevre og smale sti og det høye terreng, gå bort fra dem nå! La ikke spottingen fra dem som har valgt den «store og rommelige bygningen», gjøre dere skamfulle og få dere til å forlate åndelig sikkerhet (se 1. Nephi 8:25–28).
Velg deres venner med omhu. Da jeg var liten gutt, tok min mor meg med til et tjern for å mate svanene med brød. Hun var en god lærer. Hun sa: «Ser du noen gribber eller rovfugler blant de vakre, fredelige svanene? Det er bare svaner der fordi ”like barn leker best”!» Budskapet var enkelt. Deres venner vil gjenspeile hva slags personer dere er og hvem dere føler dere vel sammen med. Det er blant deres venner at dere til slutt vil velge deres evige ledsager, og det er deres venner som hjelper dere å holde dere på den smale sti og være sanne og trofaste.
Samtidig må vi spørre oss selv: «Hva slags venn er jeg?» Vær et godt eksempel, vær et lys for verden, led og veiled menneskene rundt dere på rettferdighetens stier. De trenger at dere løfter og styrker dem.
Bli i det høye terreng – ønske og tro
Hvordan kan vi så komme til det høye terreng og bli der? For det første må vi ønske og søke å alltid være trofaste mot evangeliets læresetninger, bud og pakter. Vi må søke de velsignelser som kommer av slik lydighet. Vi gjør dette ved å skape en atmosfære hvor Ånden alltid kan være hos oss. Når vi først er i høyt terreng, blir vi der ved å være lydige mot budene, studere og be, etterleve prinsippene for fremtidsrettet livsførsel og selvhjulpenhet, forberede oss til og overholde tempelpakter og bygge opp sterke ekteskap og familier.
For å nå det høye terreng, må vi først ha et ønske om å være i Guds rike og heve oss over det som hører verden til. Tro er det viktigste elementet i dette ønsket. Skriftene forklarer at tro ikke er en fullkommen kunnskap, men selv om vi ikke kan gjøre mer «enn å ønske å tro», kan vi utvikle tro ved å «prøve ordet» (Alma 32:26–27) – med andre ord, når vi holder budene, vokser vår tro.
Tro på Herren Jesus Kristus er evangeliets første prinsipp og hjørnesteinen i vår evige frelse. Når vi utøver vår tro på Frelseren og anvender hans læresetninger i vårt liv, blir vi styrket, og vi vil ikke frykte verden eller bry oss om dens fristelser. Herrens formaning om å stole på ham er klar: «Se hen til meg i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke» (L&p 6:36).
Vi kan være som Joseph Smith, hvis tjeneste for Herren begynte med en gutts enkle tro på et vers i Skriftene: «Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud» (Jakobs brev 1:5). Josephs oppriktige bønn ble besvart med det første syn, og fra dette øyeblikk av, fulgte han Herrens instruksjoner. Slik Joseph gjorde etter hvert som han utviklet seg, vil vi også trofast vokse i evangeliets tjeneste. Vi vil bli mer lik vår Frelser i vår omsorg, vår giverglede og måten vi bærer vårt vitnesbyrd på, idet vi søker Den hellige ånds veiledning i alt vi gjør.
Åndens veiledning
Når vi utøver vår tro, hjelper det å søke Åndens veiledning oss å nå det høye terreng. Ved dåpen mottar vi Den hellige ånds gave ved håndspåleggelse av en som har myndighet, akkurat som Frelseren lovet sine apostler at han ville sende dem en talsmann (se Johannes 14:26). Det forundrer meg at selv om apostlene til slutt ble drept for sin tro, holdt alle – med unntak av Judas – seg trofaste mot Frelseren til enden.
Den hellige ånd vil også gi oss veiledning, mot og styrke til å holde oss i høyt terreng. Gjennom Den hellige ånds innflytelse kan vi motta åpenbaring som svar på våre bønner, bevare et sterkt vitnesbyrd om Frelseren gjennom hele livet, holde ut til enden og oppnå evig liv.
Ingen av oss er immune mot motstanderens fristelser. Det er grunnen til at vi er her i jordelivet. Det er en prøve. Alle trenger vi den styrke som er tilgjengelig gjennom Den hellige ånd. Hvor viktig er det ikke at vi i vanskelige tider, når vi blir prøvet, ikke gjør noe som kan ta fra oss Den hellige ånds trøst, fred og veiledning. Åndens veiledning vil gi oss styrke til å motstå det onde, og når det er nødvendig, omvende oss og komme tilbake til den snevre og smale sti som fører til evig frelse.
Jeg tror ikke vi kan bevege oss langt bort fra det høye terreng om vi alltid har Ånden hos oss. Hver sabbatsdag har vi muligheten til å fornye vår dåpspakt ved å ta del i nadverden. Når vi gjør det, lover vi Herren at vi er villige til å påta oss hans navn, alltid minnes ham og holde hans bud (se L&p 20:77). Hvis vi er villige til å gjøre dette, har vi fått det store løfte at vi alltid skal ha Hans ånd hos oss.
I Mormons bok forklarte kong Benjamin hvorfor vår villighet til å påta oss Frelserens navn er så viktig:
«Intet annet navn er gitt hvorved frelse kommer, derfor vil jeg dere skal påta dere Kristi navn, alle dere som har inngått den pakt med Gud at dere skal være lydige til deres liv er slutt.
Og det skal skje at hver den som gjør dette, skal finnes ved Guds høyre hånd, for han skal kjenne det navn han kalles ved, for han skal kalles ved Kristi navn» (Mosiah 5:8–9).
Når vi streber etter å påta oss Kristi navn og bli kristne, setter vi ham og hans verk først i vårt liv. Vi helliggjør oss selv og prøver å bli ham lik ved å søke hans vilje og trofast tjene andre. Når vi følger Den hellige ånds tilskyndelser på denne måten, når vi åndelig høyt terreng.
Lydighet
Lydighet til Kristi læresetninger holder oss i høyt terreng. Salmisten skrev:
«Hvem kan gå opp til Herrens fjell? …
… Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte» (Salmene 24:3–4).
Vi holder våre hender skyldfrie og vårt og hjerte rent gjennom lydighet.
I den førjordisk tilværelse ble vi velsignet med handlefrihet – evnen til å velge. Vi opprettholder denne handlefriheten i dette liv ved å være lydige. Lydighet holder oss fri for Satans trelldom. Hvis vi er trofaste og lydige, kan han ikke dominere eller kontrollere oss. Vi må huske at hvis vi har Ånden med oss, har vi lys, og Satan, som er mørkets fyrste, tåler ikke lys. Med dette lyset, må Satan derfor vike bort hvis vi befaler ham å gjøre det.
Men akkurat som i historien om Lehonti og Amalickiah, er djevelen så finurlig med sine fristelser. Han lokker oss til å velge et midlertidig tap av dømmekraft, til å komme ned fra det høye terreng. Gjør vi dette, kan vi miste alle de velsignelser vi har i vente om vi er trofaste. Jeg vil så gjerne at dere skal forstå at dere ikke er tjent med å leve i anger på grunn av dårlige beslutninger eller ulydighet. Jeg tenker på Whittiers ord:
Av alle sørgelige ord fra tunge eller penn
Er disse de tristeste: «Det kunne ha vært!»2
Ingenting er sørgeligere enn å tilbringe livet i øyeblikket plaget av fortidens avgjørelser. Når det gjelder omvendelse, må dere huske at ett element av omvendelsen er å tilgi seg selv, til å slippe taket. Hvis dere gjør det, vil ikke Herren minne dere på det. Husk bare at det ikke finnes noe dere kan ha gjort som vil hindre dere i å legge det bak dere.
Skulle et slikt svakt øyeblikk komme, må dere forstå at gjennom vår Frelser Jesu Kristi forsoning finnes det en vei tilbake gjennom omvendelse, slik at vi kan vende tilbake til dem med heder. Selv om vi allerede føler virkningen av ondskapens gift, finnes det en motgift. Vi kan få tilbake får fulle åndelige helse og lykke. Barmhjertigheten kan tilfredsstille rettferdighetens krav når vi omvender oss og vender tilbake til Faderen i våre bønner og vår adferd. Omvendelse og lydighet til budene, trofasthet og overholdelse av våre pakter vil gjøre oss i stand til igjen å bli verdige til evige velsignelser.
Studium og bønn
En annen viktig måte å holde seg i høyt terreng på, er trofast og ettertenksomt studium og bønn. Vi kan lære så mye av vår Frelser. Da han ble fristet av Lucifer, ba han til sin himmelske Fader om styrke og sa: «Bort fra meg, Satan» (Lukas 4:8).
Dere må forstå at dere har en dødelig kropp fordi dere tok en beslutning om å komme til denne verden og oppleve jordelivet. Satan vil imidlertid aldri få en kropp, heller ikke hans tilhengere. Når dere ber ham vike bort, må han vike bort. Når dere forstår dette, begynner dere å forstå hvem dere er som Guds barn.
Hva ville ha skjedd om Lehonti hadde bedt om veiledning slik Jesus gjorde? Hadde han gjort det, tror jeg neppe han ville ha falt for fristelsen da Amalickiah ba ham komme ned fra den sikkerhet som fjellet ga ham. Jeg er sikker på at Ånden ville ha advart Lehonti mot farene som han og hans folk sto overfor. Jeg er takknemlig for Skriftene fordi jeg kan lære av dem som var eksempler på trofasthet og mot, og kan unngå å gjøre de samme feiltrinn som dem som ikke var trofaste. Jeg er takknemlig for at jeg kan søke veiledning i bønn og følge Åndens tilskyndelser.
Jeg er også takknemlig for den mulighet vi alle har til å lære ved å studere og observere andre, ikke minst vår familie. Min mor hadde stor innflytelse på meg. Jeg ville aldri ha gjort noe som kunne ha gitt henne hjertesorg og smerte. Jeg var også glad i min far. Pappa preket ikke for meg. I ro og mak satte han et godt eksempel og ledet ved mild overtalelse og vennlige forventninger. Som den yngste i vår familie, lærte jeg også av min eldre bror og søster. Jeg pleide å si til meg selv: «Det har jeg virkelig ikke lyst til!» Det er veldig interessant. Hvis dere kan lære av Skriftene og av menneskene rundt dere, slik at dere slipper å erfare det selv, hjelper det virkelig. Min evige ledsager øver imidlertid den største innflytelsen på meg. Den viktigste avgjørelsen vi kan ta i vårt liv, er hvem vi skal gifte oss med, og jeg er så takknemlig for min kjære – for det eksempel hun har vært i over 50 år, idet hun kjærlig har veiledet meg og vår familie langs den snevre og smale sti.
Åndelig og timelig velvære
I tillegg til tro, Den hellige ånds gave, studium og bønn, har Herren gitt oss andre viktige prinsipper for vårt åndelige og timelige ve og vel, slik at vi kan holde oss i høyt terreng.
Herrens lagerhus er både åndelig og timelig. Gjennom tro og lydighet til budene, bygger vi opp et åndelig reservoar av styrke til å møte livets utfordringer. Men vi må etterfylle hele tiden. Det er litt som historien om mannaen i Det gamle testamente. Israelittene måtte samle ny manna hver dag, så de måtte være trofaste for å få påfyll. Slik er det også med åndelig kraft. På samme måte skulle vi følge gode prinsipper for fremtidsrettet livsførsel og selvhjulpenhet for å bygge opp timelige ressurser til å dekke våre behov og hjelpe andre.
Fremtidsrettet livsførsel innebærer å ikke begjære det som hører denne verden til. Det innebærer å bruke jordens ressurser klokt og ikke sløse, selv i tider med overflod. Fremtidsrettet livsførsel innebærer å unngå unødvendig gjeld og være tilfreds med å ha det som er tilstrekkelig for vårt behov.
Ett element av fremtidsrettet livsførsel er for eksempel å skaffe oss utdannelse eller yrkesopplæring for å forberede oss til et yrke som kan forsørge oss selv og vår familie. Så må vi yte en hel dags innsats for en hel dags betaling. Den slags arbeidsmoral, kombinert med egenskapene integritet, karakter og pålitelighet, gjør oss til arbeidere som er sin lønn verd (se L&p 31:5).
Et annet element av fremtidsrettet livsførsel er evnen til å leve lykkelig innenfor rammen av våre midler – unngå unødig gjeld og ikke trakte etter verdslige ting. Jeg vil så gjerne at dere skal forstå dette nå i deres alder. Det synes å råde en oppfatning av at man har krav på ting – en følelse av at vi akkurat nå bør skaffe oss alt som våre foreldre har tilegnet seg i løpet av mange år. Gjeld kan slavebinde oss. Når vi blir nedtynget av unødig gjeld, har vi gitt fra oss vår dyrebare, uerstattelige handlefrihet og overlatt oss til selvpålagt trelldom, hvor vi bruker all vår tid, all vår energi og alle våre midler til å tilbakebetale gjelden. En voksende følelse av håpløshet på grunn av denne situasjonen bygger opp stress som tynger oss psykisk og fysisk, påvirker vår selvfølelse, vårt forhold til vår ledsager og til slutt våre følelser overfor Herren.
Det er avgjørende at vi forstår behovet for og utarbeider en forbruks- og spareplan – et budsjett – og skiller mellom ønsker og behov. Jeg har ofte følt at et forhold ikke bare trenger de verdsatte ordene «Jeg elsker deg», men også de kjærlige ordene «Vi har ikke råd». Når et ektepar tar økonomiske avgjørelser, må de snakke sammen. Hvis en av ektefellene gjør et stort innkjøp uten å diskutere det med den andre og fremlegge det for Herren i bønn, påfører det ekteskapet økonomisk stress. Og økonomisk stress er den viktigste årsaken til skilsmisse! (Det og umoral, så klart.) Er ikke ekteparet ett i timelige og økonomiske spørsmål, kan jeg forsikre dere om at de ikke er ett i åndelige spørsmål.
Selvhjulpenhet innebærer å ta ansvar for vår egen åndelige og timelige velferd og for dem som vår himmelske Fader har betrodd oss. Når vi er selvhjulpne, kan vi bedre etterligne Frelseren når det gjelder å tjene og velsigne andre. Vi klatrer selv til høyere terreng for å kunne strekke oss ned og løfte andre. Grunnen til at dere vil lykkes i livet er ikke selvtilfredsstillelse, men for å kunne hjelpe andre. Vår evne til å tjene blir større eller mindre avhengig av vår grad av selvhjulpenhet.
Disse velferdsprinsippene er praktiske retningslinjer som lærer oss en forstandig livsstil som vil bringe oss lykke i hverdagen og forberede oss til å møte og utholde utfordringer og nødssituasjoner gjennom livets prøver. Når vi har anvendt disse velferdsprinsippene i vårt eget liv, kan vi holde oss i høyt terreng og strekke oss ut til andre som trenger hjelp. Vi kan også lære dem å leve fremtidsrettet og være selvhjulpne.
Disse prinsippene er like viktige for en enkeltperson som for en familie. Om dere ikke er gift ennå, skulle dere begynne å praktisere dem selv, slik at dere når tiden kommer allerede har utviklet sunne vaner. Den slags selvdisiplin vil være til stor velsignelse for deres familie i fremtiden.
Betaling av tiende og fasteoffer er et viktig element i å etablere en fremtidsrettet livsførsel. Betaling av tiende og offergaver utvikler personlig rettferdighet, styrker vår tro og holder oss oppe gjennom prøvelsene, motgangen og sorgen på livets vei. Det hjelper oss å slukke den selviske, timelige tørsten etter det som hører verden til og vender våre tanker og gjerninger til evige mål og en villighet til å hjelpe andre i nød. Hvis vi er villige til å betale tiende og offergaver, vil vi bli velsignet, og vi vil oppleve en mektig forandring i hjertet – fra en verdslig ta- og få-mentalitet til en Kristus-lik, kjærlig dele- og gi-holdning.
Hvis vi forbereder oss ved å følge velferdsprinsipper, skal vi ikke bare «ikke frykte» (L&p 38:30) for oss selv, men vi blir også i stand til å overvinne vår motgang og hjelpe andre når de trenger det. Dette er den store velsignelse av fremtidsrettet livsførsel og å bli selvhjulpen. Jeg håper dere alle vil lære og praktisere dette i deres liv.
Templet
En fremtidsrettet livsførsel velsigner oss også med tid og fred i sinnet til å kunne fokusere på andre viktige aspekter ved å holde seg i høyt terreng. Templet er det høyeste terreng vi kan komme til i jordelivet. For oss i dag er templet vår fjelltopp – det er Herrens utvalgte hus for hellig undervisning, evige pakter og ordinanser og personlig kommunikasjon med Herren. Det er der vi inngår pakter med Herren, og når vi inngår disse paktene, er det som om vi er i hans nærhet.
Templet er et sted som er adskilt fra verden – innviet og helliget Herren. Det er et sted hvor vi lærer om verdens grunnleggelse, hensikten med menneskenes liv på jorden og hvilke kvalifikasjoner som er nødvendig for å motta evige velsignelser. I templet blir det som blir nedtegnet på jorden, også nedtegnet i himmelen, og det som blir beseglet på jorden, blir beseglet i himmelen for tid og all evighet. De evige pakter vi inngår med Herren i templet, kan aldri brytes – unntatt ved vår egen ulydighet. Hvis vi er lydige til disse evige ordinanser og pakter, blir vi forberedt til å leve evig sammen med Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus. Templet er også et sted hvor vi kan komme frem for Herren i bønn og utøse våre ønsker og våre bekymringer. Det er et hellig sted hvor vi kan grunne og be om styrke til å takle våre problemer og om veiledning for vårt liv. Når vi er urolige eller har viktige avgjørelser som tynger oss, kan vi ta med oss våre bekymringer til templet og få åndelig veiledning. Jeg håper dere vil benytte dere av dette i deres liv.
Tempelpakter og tempelarbeid er avgjørende for at vi skal holde oss i høyt terreng. Hvis vi ennå ikke har mottatt hellige tempelpakter, må vi sette oss som mål å komme til templet for å motta Herrens lovede velsignelser. Når vi har vært i templet, skulle vi trofast og ofte komme tilbake for å komme nærmere Herren og utføre hellige ordinanser for andre.
Mange av dere forbereder dere til å bli beseglet som evige ledsagere til en utvalgt sønn eller datter av vår himmelske Fader. Noen av dere har allerede oppnådd denne velsignelsen og forbereder dere til å ivareta deres ansvar som foreldre. Enten disse velsignelsene kommer i dette eller neste liv, vil de komme til alle som er trofaste. Hvis deres foreldre ble beseglet i templet, skulle dere takke dem og deres himmelske Fader for denne store velsignelsen. Hvis ikke, skulle dere være takknemlige til deres foreldre og alle som har hjulpet dere opp i evangeliets høye terreng. Bestem dere for å bli beseglet i templet og oppdra deres barn i pakten. Velsignelsene av et tempelekteskap som blir dere til del i dette og neste liv, vil komme dere og deres etterkommere til gode i all evighet.
Bygg opp sterke ekteskap og familier
Når vi streber etter å holde våre tempelpakter og bygge opp sterke ekteskap og familier, styrker vi oss med et skjold av tro som kan beskytte oss mot djevelens brennende piler.
Når vi vet at tempelordinanser og pakter er nødvendige for at vi skal kunne komme til den høyeste grad i det celestiale rike, har jeg ofte lurt på hvordan noen som har inngått hellige tempelpakter og nådd det høye terreng, kan finne på å bryte dem og komme ned fra det høye terrenget. Den slags upålitelighet vil i sin tur knuse deres ledsagere og barns hjerter, som ønsker å være en evig familie.
Jeg har i årenes løp sett mange ektepar som har opprettholdt et sterkt og livskraftig ekteskap fordi de har vært trofaste mot sine tempelpakter. Jeg vil avslutte med å fortelle hva jeg har sett disse fremgangsrike ekteparene gjøre. Disse tilsynelatende «små» tingene har styrket disse familiene.
For det første, ektepar som bygger opp sterke ekteskap og familier, vet hvem de er. De vet at de er Guds sønner eller døtre. De setter seg evige mål om igjen å leve sammen med vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus. De gjør sitt beste for å legge det naturlige menneske bak seg.
For det annet, de kjenner evangeliets læresetninger og vet hvor viktig templets ordinanser og pakter er. De vet at det er nødvendig at de holder sine pakter om de skal nå sine evige mål.
For det tredje, de velger å oppnå Guds rikes evige velsignelser istedenfor verdens timelige og midlertidige eiendeler. De søker høyt terreng, og de holder seg der.
For det fjerde, slike ektepar forstår at når de er beseglet for tid og all evighet, har de valgt en evig ledsager. Det er ingen grunn til å lete videre. Deres friertid er over.
For det femte, disse ekteparene setter den andre foran seg selv. De vokser sammen, ikke fra hverandre, idet de tjener hverandre, elsker hverandre, bryr seg om hverandre og sammen kommuniserer med Herren i bønn. De snakker ofte sammen, og unngår slik at de små ting blir store. De snakker tidlig om det som sårer, uten frykt for å fornærme. På denne måten unngår de store eksplosjoner av bitre følelser. Det er så mye bedre å slippe ut litt damp før lokket blåser av trykk-kokeren! Disse ekteparene søker den andres beste og unngår selviskhet som kan kvele åndelig følsomhet. De maser ikke på hverandre, og de snakker ikke bak ryggen på hverandre. De vet at et slikt språk og en slik adferd skader deres samlivs evige potensial. De er villige til å forandre innstilling, omvende seg, beklage og be om tilgivelse om de har såret den de elsker. De arbeider nå med å forbedre sitt forhold, fordi de vet at de ikke plutselig vil bli hyggeligere når de dør! De utvikler en omtenksom og hensynsfull holdning og elsker hverandre alltid. Når de gjør dette, løfter de hverandre opp i høyt terreng og styrker hverandre i sin beslutning om å bli der sammen.
Konklusjon og vitnesbyrd
Mine brødre og søstre, jeg håper dere kan se viktigheten av å søke og bli i åndelig høyt terreng i vårt liv og å få med oss andre opp i det høye terreng. Mitt håp og min bønn er at dere virkelig må forstå hvem dere er og leve slik at dere alltid kan ha Ånden hos dere. Når dere gjør dette, vil dere komme til det åndelig høye terreng som vil kvalifisere dere og deres etterkommere for alle de evige velsignelser som rettmessig tilkommer dere.
Må Herrens mest utsøke velsignelser bli dere, den oppvoksende generasjon, til del. Dere er den kongelige hær som vil lede dere, deres familier, deres venner og dem dere tjener, til det høye terreng. Jeg vitner om at de som gjør det å søke og bli i høyt terreng til sitt livsverk, vil bli velsignet med en dag å få stå i det høyeste terreng – i Gud Faderens og hans Sønn Jesu Kristi nærhet. Jeg ber om at vi alle må leve vårt liv slik at vi er verdige til å oppnå slike celestiale velsignelser gjennom vår lydighet til hellige pakter. I Jesu Kristi navn. Amen.
© 2009 Intellectual Reserve, Inc. Enerett. Engelsk original godkjent: 10/08. Godkjent for oversettelse: 10/08. Oversettelse av Seek and Attain the Spiritual High Ground in Life. Norwegian. PD50013423 170
^ Back to top