• Print
• Listen
  • MP3
• E-mail

Elaine S. Dalton,  “Sion er de rene av hjertet” 

Kirkens skoleverks temakveld for unge voksne • 13. september 2009 • Brigham Young University

Det er et privilegium å stå foran dere i kveld. Jeg vil takke alle i koret for den vakre musikken. Tusen takk for den ånd dere har skapt. Og takk for den vakre bønnen. Jeg er glad og ydmyk over å være her, og jeg ber om at dere alle i kveld må vite hvor høyt Herren elsker dere. Dere skal vite hvor glad jeg er i dere.

Jeg er glad for at min mann Steve og andre medlemmer av min familie også er her. Jeg elsker mannen min. Han og jeg gikk på Brigham Young University sammen, og det var her vi bestemte oss for å gifte oss. Jeg syns det er interessant at jeg står foran dere på bryllupsdagen vår. Gratulerer med bryllupsdagen, kjære! Vi har vært gift like lenge som det tok å bygge Salt Lake tempel! Eller for Israels barn å vandre i ørkenen! Alt vi har å vise for det, sitter rett her på forreste rad. Våre barn er vår skatt. Jeg elsker dem. Jeg elsker å være moren deres. Jeg har sett dem vokse i evangeliet og bli undervist fra Kirkens talerstoler. Jeg er takknemlig for at de har valgt å følge rådene fra profeter, seere og åpenbarere.

Jeg har sett Kirkens ungdom vokse i evangeliet. Jeg har et unikt og spesielt bånd til de unge kvinnene på grunn av de årene jeg har vært medlem av Unge kvinners generalpresidentskap. Vi har praktisk talt gått gjennom Unge kvinner-årene sammen. Vi har gjort oss fortjent til Unge kvinners medaljong sammen. Vi har reist oss hver uke og gjentatt ordene i Unge kvinners tema sammen: «Vi er døtre … Vi vil stå.… Vi tror … , vi vil bli forberedt.»1 Jeg ser på dere som mine unge kvinner. Jeg har sett mange av dere unge menn motta og bli forfremmet i prestdømmet, gjøre ære på deres pakter og prestedømsmyndighet og forberede dere til og utføre misjoner over hele verden. Jeg har møtt mange av dere på misjonsmarken. Dere er mine helter! Dere er fantastiske i deres styrke, mot og ønske om rettferdighet.

Herren vil hjelpe dere å ta viktige avgjørelser

Hver og en av dere har lagt ut på en ferd som siste-dagers-hellige, og er i den mest avgjørende fasen i livet. Det er i denne fasen dere utvikler evige vaner og tar varige valg. Dere er fremtiden til Kirken og de nasjoner dere bor i. Dere er holdt tilbake «for en tid som denne» (Esther 4:14). Dere vil få muligheter som langt overgår deres høyeste forventninger, og dere vil bli velsignet, slik jeg ble det, med skjellsettende øyeblikk som vil påvirke dette beslutningenes tiår.

Det var her, på en andakt ved BYU som denne, at det hele begynte for meg. Jeg hadde gått ut med en ung mann. En kveld begynte han å snakke om ekteskap, og han ga seg ikke! Jeg sov ikke godt den natten på grunn av det han hadde sagt, og jeg visste at jeg måtte ta en avgjørelse. Jeg ba om at Herren ville hjelpe meg å vite hva jeg skulle gjøre, men jeg fikk ikke noe umiddelbart svar. Neste morgen gikk vi på en andakt sammen. Under denne andakten lyttet jeg forbløffet mens taleren, eldste A. Theodore Tuttle, reiste seg og begynte å tale om prosessen for å ta viktige avgjørelser. Det var som om han talte direkte til meg. Han kjente mitt hjerte, og ordene hans trengte dypt ned i min sjel. Han forklarte beslutningsprosessen ved å henvise til Lære og pakter kapittel 9. Alle andre syntes å være svært godt kjent med dette kapitlet i Skriftene, men ikke jeg. Dere er også kjent med det, men for meg var det den reneste åpenbaring denne dagen, og jeg fikk et mønster for å motta svar på mine bønner. Han leste:

«Se, du har ikke forstått, du har antatt at jeg ville gi det til deg selv om du ikke tenkte mer på det enn å adspørre meg.

Men se, jeg sier deg at du må tenke det ut i ditt sinn, så må du adspørre meg om det er riktig, og hvis det er riktig, vil jeg forårsake en brennende følelse i ditt bryst, derfor skal du føle at det er riktig.

Men hvis det ikke er riktig, skal du ikke ha slike følelser, men dine tanker skal sløves så du skal glemme det som er galt» (L&p 9:7–9).

Selv om disse versene opprinnelig var rettet til Oliver Cowdery, ble det personlig for meg i dette øyeblikket, og det var et direkte svar på spørsmålet jeg hadde stilt i bønn kvelden før. Eldste Tuttle forklarte også prosessen med å lage liste over positive og negative sider, ta en foreløpig beslutning og så presentere denne beslutningen for Herren i bønn.2

Jeg visste at jeg måtte handle! Jeg kunne ikke bare fortsette å gjøre det jeg gjorde. Jeg måtte bestemme meg for å bestemme meg. Jeg visste det, og jeg visste at Gud visste at jeg visste det. Da jeg hadde tatt en foreløpig beslutning om å gå videre, kan jeg ikke si at svaret mitt kom som en brennende følelse i mitt bryst. Men det føltes riktig, komfortabelt og godt. Jeg var ikke lenger forvirret eller urolig. Jeg følte fred. Jeg visste hva jeg skulle gjøre, og jeg var lykkelig. Jeg gikk videre, og den standhaftige unge mannen er her sammen med meg i kveld. Jeg er takknemlig for hans godhet, hans stahet og hans tålmodighet.

Var det alltid lett etter at dette svaret kom? Nei. Mannen min sier at den dag i dag kan han vise hælmerkene i fortauet utenfor Salt Lake tempel, hvor jeg ble litt redd og ville vente. Jeg lærte imidlertid følgende: Når dere utøver tro gjennom bønn, vil Herren hjelpe dere å ta skjellsettende avgjørelser i skjellsettende øyeblikk. Han vil høre og besvare deres bønner gjennom Den hellige ånds hvisken. Dere kommer ikke til å stå alene. Dere vil få den velsignelse det er å motta Den hellige ånds veiledning. I Lære og pakter 8 lover Herren oss: «Jeg vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte» (L&p 8:2). Det var dette som hendte for meg, og som vil hende for hver av dere.

Jeg bærer vitnesbyrd om at Herren hører og besvarer våre bønner, og at han vil veilede oss når vi søker å gjøre hans vilje og holde hans bud. Dette er prosessen for å motta personlig åpenbaring. Jeg ber om at Herrens ånd må være med dere i kveld når dere lytter til det budskapet jeg har forberedt – så det må være krystallklart. Jeg ber om at dette budskapet må slå rot i deres hjerte og at det vil bli svært personlig for dere. Jeg ber om at Den hellige ånd må hjelpe dere å forstå viktigheten av dette enkle budskapet, slik at dere må kunne innlemme det i de viktige avgjørelsene dere vil ta i de skjellsettende øyeblikkene i deres liv.

Led verden i å vende tilbake til dyd

Budskapet jeg gir dere i kveld, er et opprop til dere, de unge voksne i denne utvalgte generasjon, om å lede verden i å vende tilbake til dyd. Hva er dyd? Hvorfor er den viktig? Og hvordan kan vi alle delta i denne edle og hellige sak?

La meg begynne med en enkel historie om en pionerjente som het Agnes Caldwell. Agnes fortalte om sin opplevelse i Willies håndkjerrekompani i 1856. Den gangen var hun bare ni år gammel. Hun fortalte: «Selv om jeg var ung, kan jeg fremdeles lukke øynene og se alt tydelig for meg – den endeløse vandringen er noe som for alltid vil bli værende i min hukommelse. Ofte kunne jeg bli så sliten og barnslig at jeg holdt meg fast i vognen, bare for å bli varsomt dyttet bort. Så kunne jeg kaste meg ned i veikanten og gråte. Da jeg skjønte at alle gikk forbi meg, spratt jeg opp og løp for å ta dem igjen.»

Hun fortsetter: «Like før vi skulle krysse fjellene, nådde hjelpevognene oss, og det var sannelig en lettelse. De svakelige og eldre fikk kjøre med vognene, mens alle som var friske nok, fortsatte å gå. Da vognene kjørte av sted, ville flere av oss barn se hvor lenge vi kunne holde følge med vognene, i håp om å bli spurt om vi ville sitte på. Det var iallfall mitt store håp. En etter en falt de fra, helt til jeg var alene igjen, så fast bestemt på å få kjøre i vognen. Etter det som virket som mitt lengste løp både før og siden, ropte kusken på meg og sa: ”Lille jente, vil du sitte på?” Jeg svarte så høflig jeg kunne: ”Ja, sir.”Dermed lente han seg ut, tok hånden min, smattet til hesten for å få meg til å løpe med ben som ikke syntes å kunne løpe mer. Videre bar det, for meg virket det som mange kilometer. Tankene jeg gjorde meg akkurat da, var at han var det slemmeste menneske som noen gang hadde levd … Akkurat da jeg følte at jeg ikke klarte mer, stoppet han. Han tok et teppe og pakket meg inn og la meg i bunnen av vognen, varmt og behagelig. Her fikk jeg tid til å skifte mening. Jeg visste utmerket godt at ved å gjøre det han gjorde, sparte han meg for forfrysninger da han tok meg opp i vognen.»3

«Agnes Caldwell og familien hennes kom trygt frem til Saltsjødalen 9. november 1856. De bosatte seg i Brigham City, Utah, hvor Agnes møtte og giftet seg med Chester Southworth. De fikk tretten barn [og] var med på å grunnlegge en bosetting av siste-dagers-hellige i Cardston, Alberta i Canada.»4 Hadde kusken latt Agnes komme opp i vognen uten å få henne til å løpe, ville hun ganske sikkert ha bukket under for den bitre kulden. Og hadde Agnes valgt å gi opp og bli hengende etter, ville historien hennes ha sluttet helt annerledes. For Agnes ble imidlertid dette hennes skjellsettende øyeblikk, og selv om beslutningen om å løpe ikke virket så logisk den gangen, løp hun likevel. Hun løp mot Sion – idet hun fulgte i fotsporene til profeten Brigham Young og ga akt på Herrens ord: «La dem våkne og stå opp og komme frem og ikke vente, for jeg, Herren, befaler det» (L&p 117:2).

Dette var hennes livs løp! Det var vanskelig, og hun gjorde det motvillig. Men ved å løpe klarte hun å generere nok kroppsvarme til å holde seg varm og unngå å fryse under kjøreturen i vognen.  Dere er alle på en reise til Sion, og slik de var det for Agnes, er Herrens ord relevante for dere: «Våkn opp og kom frem, vent ikke» (L&p 117:2), for Sion er ikke bare et sted – Sion er «de rene av hjertet» (L&p 97:21). Et rent hjerte må være deres mål for å kunne nå bestemmelsesstedet! Aldri før har det vært en generasjon som deres. Dere er bedre forberedt og bedre utrustet. Dere har det som skal til, og dere er midt i deres livs løp – deres løp til Sion!

President Thomas S. Monson og de som har gått foran ham, har vist oss veien. Veien er tydelig merket, og tempoet er stødig og sterkt. Dere, i likhet med Agnes, blir bedt om å krysse slettene. Dere behøver kanskje ikke oppgi alle deres jordiske eiendeler, men ferden til Sion krever at dere oppgir alle deres synder for at dere skal lære Ham å kjenne – den sanne og levende Kristus. Dere kan til og med bli bedt om å løpe til utmattelsespunktet, men ved å gjøre det vil varmen av Herrens kjærlighet bevare dere for et stort verk i fremtiden.

Det dere blir bedt om å gjøre, er det samme som da Herren oppkalte sin kirke, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. I Lære og pakter 115 leser vi: «Stå opp og la deres lys skinne, så deres lys kan være et banner for nasjonene» (v. 5). Lille Agnes Caldwell løp mot Sion, og ved å gjøre det var hun og andre som henne, et banner for nasjonene og for denne generasjon. Hennes reise til Sion hadde alt å gjøre med hennes tro og vitnesbyrd. Det hadde alt å gjøre med Joseph Smith, Moroni, Oliver Cowdery, Nephi, Moses, Josva og til og med Thomas S. Monson. Og det har alt med dere og meg å gjøre. Agnes løp fordi hun hadde et vitnesbyrd. Hennes mor visste at evangeliet var sant, og underviste sine døtre i det. De ofret alt de hadde for å komme til Sion og der bygge et tempel til vår Gud. De visste at Joseph Smith var en Guds profet og at Mormons bok var sann. De visste at velsignelsene som skulle skjenkes i hellige templer, var nødvendige for at planen skulle kunne gjennomføres. De visste også, slik Moroni flere ganger hadde sagt til Joseph Smith: «Var det ikke så, ville hele jorden bli lagt øde ved hans komme» (Joseph Smith – Historie 1:39).

Sion var målet den gangen, og er det nå. Det er formålet med det gjengitte Jesu Kristi evangelium. Og nå er tiden inne, slik Mormon og Moroni formante, til å være «trofast i Kristus» (Moroni 9:25) og til å «gripe enhver god gave og ikke røre ved den onde gave eller ved det som er urent» (Moroni 10:30). Tiden er inne til å «våkn[e] opp og reis[e] deg fra støvet, … så Den Evige Faders pakter som han har inngått med deg, O Israels hus, kan bli oppfylt» (Moroni 10:31). Tiden er inne til å vende tilbake til dyd!

Å vende tilbake til dyd innebærer å vende tilbake til renhet

Dyd betyr renhet. Den begynner i hjertet og i sinnet. «Det er et mønster for tanke og adferd som er basert på høye moralske normer.»5 Helt sentralt for dyd står kyskhet – eller seksuell renhet. Dyd og kyskhet er uatskillelig sammenknyttet. Man kan ikke ha den ene uten den andre. Å vende tilbake til dyd innebærer å vende tilbake til renhet. Noen har sagt at dyd innebærer å være snill eller ærlig eller å ha integritet. Men helt sentralt for et dydig liv står kyskhet, og man kan ikke være ærlig eller ha integritet om man mangler seksuell renhet. Det er umulig. Man kan ikke tukle med den guddommelige ånden og den dyrebare kroppen – den evige sjelen – til en annen, og ha noen form for dyd eller være dydig. Dette setter på spill selve den handlefrihet vi kjempet for i vårt førjordiske liv. Noen har sagt at dyd bare er for kvinner, men det har ingenting med kjønn å gjøre. Den latinske roten av ordet dyd er virtus, som betyr «styrke». En moderne definisjon sier at dyd er å ha effektiv kraft eller styrke, først og fremst evnen til å helbrede eller styrke.»6 Med andre ord gjelder ikke dyd bare kvinner, men alle.

Da kvinnen i Jerusalems gater strakte seg ut og rørte ved kanten av Frelserens kappe, visste hun at hun ville bli helbredet. Hvorfor? Fordi hun gjenkjente hans renhet og hans kraft. Frelseren selv sa: «Jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg» (Lukas 8:46; uthevelse tilføyd; se også Markus 5:30; Lukas 6:19). Den kraften han snakket om, var prestedømskraft, som alltid følger siste-dagers-hellige menn som er rene og praktiserer «dyd og hellighet for [Herren]» (L&p 38:24).

På en kald aprildag etter generalkonferansen i fjor, gikk jeg opp på Ensign Peak sammen med mine to rådgivere, Mary Cook og Ann Dibb. Der foldet vi ut et gyllent peruansk sjal – et banner som manet til å vende tilbake til dyd. Oppe på denne toppen, idet vi skuet utover dalen og det majestetiske Salt Lake tempel, visste vi at det å vende tilbake til dyd innebar å vende tilbake til moralsk renhet. Dyd er den gyllne nøkkel som åpner dørene til templet. Eldste Russell M. Nelson har sagt at templet er grunnen til alt vi gjør i Kirken: «Hver aktivitet, hver leksjon, alt vi gjør i Kirken, innrettes mot Herren og hans hellige hus.»7 Brigham Young visste dette, og her oppe på Ensign Peak visste vi også at dette var sant.

Da vi foldet ut dette banneret for verden, visste vi at det å vende tilbake til dyd ikke bare er nødvendig, men avgjørende. Vi må være verdige til å komme inn i Herrens hellige tempel og inngå og holde hellige pakter og utføre det arbeid vi er forberedt og forutordinert til å utføre. Intet urent kan komme inn i hans hus. Akkurat som kusken på redningsvognen som hindret Agnes Caldwell i å fryse i hjel, har vi også fått muligheten til og privilegiet å bli Frelsere på Sions berg – å gjøre for andre noe de ikke kan gjøre selv. Dette kan bare skje når vi er verdige til å inngå og holde hellige pakter og motta templets ordinanser.

«Dere er en utvalgt ætt»

Dere har alle et stort arbeid å utføre. Det dere gjør og det dere bestemmer dere for, betyr noe fordi dere betyr noe. Dere er «utvalgte ånder som var blitt holdt tilbake for å komme frem i tidenes fylde for å være med og legge grunnvollen til dette store siste-dagers-verk, herunder byggingen av templene og utførelsen av ordinanser i dem» (L&p 138:53–54).

Da er det ikke til å undre seg over at Satans angrep har blitt mer intense. Hvis dere kan bli distrahert, forsinket eller diskvalifisert fra å komme inn i templene og utføre det arbeidet dere har blitt forberedt og holdt tilbake for å utføre, vinner han. Det er helt klart at dere må være rene og verdige for å kunne motta de tilskyndelser fra Den hellige ånd som dere trenger for å kunne ta de avgjørelsene dere tar nå. Det er også klart at dere må holde dere verdige til å tre inn i Herrens hellige templer.

Alle tidligere generasjoners ofre og arbeid har ført til dette øyeblikk. Pionerene ofret alt, til og med sitt eget liv, for at vi skulle få oppleve denne dagen. Deres ankomst til jorden er nemlig ikke tilfeldig. Den var en del av den plan dere godtok i den førjordiske tilværelse. Dere har en bemerkelsesverdig posisjon i verdenshistorien. Det har blitt sagt at dere er «en avgjørende generasjon».8 Peter sa om dere: «Dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk» (1. Peter 2:9). Aldri før har forventningene vært så høye. Aldri før har så mye blitt gitt – profeter, Skriftene, prestedømmet, ordinanser og pakter, templer, Mormons bok og evangeliets fylde. Dere er forberedt, kalt og utvalgt. Dette er deres tid. Jeg tror at deres generasjons bidrag vil stå oppført med fet skrift i enhver historie om den turbulente tiden vi lever i.

For å kunne utføre de oppgaver dere er forutordinert til å utføre, må deres tro være fast forankret i vår Frelser Jesus Kristus. Dere må huske at tro ikke bare er et prinsipp for kraft, men for handling. Dere må handle på den troen dere allerede besitter. I den førjordiske tilværelse viste dere ikke bare tro, men «overmåte stor tro og gode gjerninger» (Alma 13:3). Som Alma sa ble dere «kalt og beredt fra verdens grunnvoll ble lagt – ifølge Guds forutkunnskap» (Alma 13:3). Unge menn, dere ble forberedt til å motta prestedømmet, som ville gjøre dere i stand til å utøve Guds kraft her på jorden. Unge kvinner, dere ble gitt den edle gave og ansvaret for å gi andre omsorg og bli mødre for andre utvalgte ånder. Dere ble betrodd selve guddommelighetens kraft – evnen til å skape jordisk liv. Dydige mennesker tror at livet er hellig. De respekterer Guds råd for hvordan liv skal unnfanges, beskyttes og næres. Ingen styrke er større enn dydens styrke, og ingen selvtillit er sikrere enn den selvtillit som kommer av et dydig liv.

I det førjordiske liv deltok dere i en strid. Dere kjempet med deres tro og vitnesbyrd for å godta og støtte den plan som ble presentert av Gud, Faderen. Dere visste at den var riktig, og dere visste at Frelseren ville gjøre det han sa han ville gjøre, fordi dere kjente ham! Det var ingen nøytrale ånder i krigen i himmelen, og det kan heller ikke være noen nøytrale standpunkter nå, hvor det må velges mellom rett og galt. Herren selv sa: «Den som ikke er med meg, er mot meg» (Matteus 12:30). Dere sto med ham! Dere var ivrige etter å ta fatt på oppdraget. Dere visste hva som ville bli krevd av dere. Dere visste hvor vanskelig det ville bli, men likevel var dere trygge på at dere ikke bare kunne utføre deres guddommelige misjon, men at dere kunne være utslagsgivende. En profet sa følgende om dere og deres tid:

«I nesten 6000 år har Gud holdt dere i reserve så dere kunne komme frem i de siste dager før Herrens annet komme … Gud har spart til siste omgang noen av sine sterkeste barn, som vil være med på å gi hans rike seier. Og det er der dere kommer inn, for dere er den generasjon som må være beredt på å møte deres Gud.

Gjennom alle tider har profetene sett frem til vår tid. Milliarder av de avdøde og de som ennå ikke er født, har blikket festet på oss. Tro meg – han ønsker at du skal lykkes.»9

Å vende tilbake til dyd kan redde en nasjon

Da Peter skrev sitt brev til de tidlige hellige, ba han dem legge til sin tro, dyd (2. Peter 1:5). Tro uten dyd ville snart vansmekte og dø, for uten dyd finnes ingen renhet. Uten dyd finnes ingen styrke. Og uten dyd finnes ingen åndelighet. Det er klart at når dere forstår hvem dere er, må dere være rene, fordi renhet går forut for åndelig styrke.10 Den styrke jeg snakker om, er ikke den slags styrke som vi ser i verden. Den har ingenting med berømmelse, stilling, utseende, kjendisstatus eller rikdom å gjøre. Den kraft og styrke jeg snakker om, har alt å gjøre med dyd – som er kyskhet og seksuell renhet.

Vi lever i en verden som er opptatt av renslighet og renhet – av ren luft og et rent miljø, vann og til og med mat. Noen steder vedtar vi lover mot forurensning, og vi har til og med statsstøttede miljøvernorganisasjoner for å sørge for at vi ikke blir syke av forurensning i luft, vann eller mat. Samfunnet tolererer imidlertid moralsk forurensning i form av pornografi på reklametavler, på TV og Internett, i underholdning og andre medier. Vi tolererer skitt som kommer inn i vårt sinn gjennom insinuerende sangtekster, musikk og språk. På noen måter er vi en organisk generasjon som sørger for renhet og kvalitet i vårt liv, men likevel forurenser vi vår moral. Jeg tror at mangelen på dyd i vårt samfunn er direkte årsak til mange av våre sosiale, økonomiske og samfunnsmessige problemer. Jeg tror at nedbrytningen av tro og familier og den økonomiske uroen er direkte relatert til manglende dyd i vårt samfunn. Jeg tror også at det kan redde en hel nasjon å vende tilbake til dyd.

Vi oppfordrer til sosiale reformer, men det som virkelig trengs er en moralsk reform – en oppfordring til å vende tilbake til dyd. Om vi, som har fått så mye, herunder Jesu Kristi gjengitte evangelium, ikke leder verden tilbake til dyd, hvem skal da gjøre det? Dere var ledere i den førjordiske verden og sto for alt som nå blir truet i samfunnet. Dere, som forbereder dere til å bli innflytelsesrike i alle sider av samfunnet, de unge voksne i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, kan og må lede denne tilbakevendingen.

I en avgjørende fase av 2. verdenskrig vekket Winston Churchill en hel nasjon da han sa: «Dere spør: Hva er vårt mål? Jeg kan svare med ett ord: Seier. Seier til enhver pris, seier til tross for alle trusler. Seier, uansett hvor lang og vanskelig veien måtte være. For uten seier finnes ingen overlevelse.»11 Unge menn og unge kvinner, jeg gjentar denne appellen for den krig vi utkjemper i dag, ved å omskrive Winston Churchills ord for dere: Dere spør: Hva er vårt mål? Jeg kan svare med ett ord: Dyd. Dyd til enhver pris, dyd til tross for all motstand, dyd, uansett hvor lang og vanskelig veien til omvendelse måtte være. For uten dyd finnes ingen seier.

I Mormons bok er Helaman og hans unge krigere kjent for sin dyd og sin evne til å stole på sine mødres vitnesbyrd. De var «pålitelige i hva som helst de ble betrodd» (Alma 53:20). De holdt sine pakter, og de kjempet for å sørge for at deres foreldre også kunne holde sine pakter. Seier var deres mål, og dyd var deres styrke.

Mormon skrev til sin sønn Moroni om det fordervede samfunnet han levde i. Han sa at de hadde blitt så nedrige og umoralske at de ikke verdsatte det som var «mer kjært og dyrebart enn noe annet, nemlig kyskhet og dyd» (Moroni 9:9). Kan vi ha nådd dette punktet i vårt samfunn? I en forgangen tid ble de som hadde brutt kyskhetsloven, brennemerket med en skarlagenrød bokstav. Nå virker som om den kyske er den som er merket.

Hva vil deres generasjon bli kjent for? Vil dere bli kjent som den tolerante generasjonen, forbrukergenerasjonen, generasjon X eller Y? Vil dere bli kjent som den generasjon som ble lokket til å leve livet virtuelt istedenfor dydig? Eller vil dere, kan dere, bli kjent for deres renhet og dyd og for deres mot og styrke når det gjelder å lede resten av verden tilbake til dyd – en tilbakevending som er så slående at deres rene liv og sterke overbevisning endrer samfunnets kurs og forandrer verden?

Dere forbereder dere for Frelserens tilbakekomst. Dere må avsky synd. Dere må sette dere i posisjon og forberede dere nå til å bli «mer verdig for riket».12 Det har blitt profetert at i en kommende tid vil folk fra alle nasjoner si: «Kom, la oss gå opp til Herrens berg, … så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier, for fra Sion skal loven utgå» (2. Nephi 12:3). Vil dere bli generasjonen som leder denne vandringen?

Vær dydens voktere

I så fall må vi alle være dydens voktere. Unge kvinner, vokt deres egen dyd. Den er virkelig, slik Moroni beskrev det, «mer [kjær] og [dyrebar] enn noe annet» (Moroni 9:9), og det er dere også. Dere er døtre av Gud. Dere har den hellige kraft til å skape jordisk liv og bli mødre til vår himmelske Faders utvalgte og rene ånder. Dette er en av Guds største gaver til sine dyrebare døtre. Vern om denne kraften ved å etterleve normene, kle dere og oppføre dere sømmelig og holde dere dydige. Vern om deres kraft ved renhet i tanke og handling. Tillat aldri at noen tukler med deres Gud-gitte gaver. Da vil dere, deres familie og generasjoner etter dere bli styrket og velsignet.

Unge menn, dere er også dydens voktere. Dere bærer prestedømmet – myndigheten til å velsigne og handle på vegne av Gud her på jorden. Herren har sagt til alle prestedømsbærere: «Vandre i dyd og hellighet for meg» (L&p 38:24). Vern om deres personlige dyd, deres tanker, hva dere ser på, hva dere sier og hva dere gjør. La aldri pornografi svekke deres personlige kraft. Hold dere rene slik at dere kan utøve den prestedømskraft som Gud har betrodd dere. Moroni sammenfattet de gamle profetiske læresetninger om dyd da han sa: «Vær vise i deres prøvetids dager og legg bort all urenhet. Be ikke om noe for å kunne fortære det i deres vellyst, men be med urokkelig fasthet om at dere ikke vil gi etter for noen fristelse, men at dere vil tjene den sanne og levende Gud» (Mormon 9:28).

For mange år siden jogget jeg tidlig om morgenen sammen med en gruppe kvinner dagen før thanksgiving. Vi kalte det vårt thanksgiving-løp, og mens vi jogget, ramset vi opp ting vi var takknemlige for. Jeg hadde akkurat sagt at jeg var takknemlig for en sterk og sunn kropp, da jeg skled og falt på en flekk med tynn is på veien. Da forsøkte å reise meg, skjønte jeg at jeg var alvorlig skadet. Jeg visste at jeg hadde brukket benet like over ankelen – og jeg skal ikke si hvordan jeg visste det, for da kan jeg komme til å besvime. Min mann sa at om jeg hadde vært NFL-fotballspiller, ville jeg ha blitt vist på dagens høydepunkter den kvelden.

Mens jeg lå der i skyggen av morgensolen og ventet på at hjelpen skulle komme, så jeg lysene fra en bil som kom i høy fart i min retning. Bilen bråbremset, og en mann hoppet ut. Han sa han hadde trodd jeg var en søppelsekk i veien, og at han nesten hadde kjørt videre. Jeg spurte om han var medlem av Kirken, og han svarte at det var han. Jeg spurte om han kunne gi meg en velsignelse, for smertene var så sterke at jeg ikke visste hvor lenge jeg kunne holde ut. Han tenkte seg om en stund, og så sa han: «Jeg kan ikke. Du må nok vente og la mannen din gjøre det.» Så satte han seg i bilen og kjørte av gårde.

Da jeg kom til sykehuset, ble jeg rullet inn i et lite avlukke på akutten, hvor jeg ventet på å bli operert. Da de trakk forhenget til side, sto mannen min der sammen med alle våre fem sønner. Da de stilte seg rundt meg og la hendene på hodet mitt, følte jeg deres renhet, kraft og deres styrke. Unge menn, prestedømmets menn, hold dere rene slik at dere kan være i stand til å bruke deres prestedømsmyndighet på et øyeblikks varsel. Den dagen ble jeg velsignet ved deres prestedømskraft, som de utøvde i dyd og hellighet.

Hold dere dydige i en giftig verden

Jeg tror virkelig at én dydig ung kvinne eller ung mann, ledet av Ånden, kan forandre verden! Men før vi kan forandre verden, må vi forandre oss selv. President Boyd K. Packer sa at vi lever i et miljø som «er i ferd med å bli giftig for ånden».13 Hva er så noe av det vi kan gjøre nå for å holde oss dydige i en giftig verden?

Det første er omvendelse. Jeg er veldig klar over at det finnes noen som hører på i kveld, som ikke føler seg dydige eller som har gjort feil. Derfor er det så viktig å vende tilbake til dyd. Dere må vite at dere kan vende tilbake. Dere kan forandre dere.

Om jeg løp feil vei midt i et maraton og oppdaget feilen, ville fortsette? Jeg ville ha snudd øyeblikkelig! Hvorfor? Fordi jeg ville ha mistet verdifull tid og dyrebar energi og styrke, og det ville ha blitt mye vanskeligere for meg å fullføre løpet på grunn av denne ekstra distansen og tiden. Jeg ville ikke ha fortsatt i feil retning, for uansett hvor lenge jeg hadde løpt der, ville jeg ikke ha kommet til målstreken. Men for mange som har begått et moralsk feiltrinn, er det en liten stemme som sier: «Du har rotet det til. Du kan ikke forandre deg. Ingen får vite det uansett.» Til dere vil jeg si: Tro ikke på det. Satan vil ha deg til å tro at du ikke kan omvende deg, men det er absolutt ikke tilfelle.»14 Det er alltid mulig å vende tilbake på grunn av Frelserens forsoning. President Monson har sagt til alle som har gjort feil: «Hvis noen av dere har kommet på villspor, finnes det noen som vil hjelpe dere å bli rene og verdige igjen. Deres biskop eller grenspresident vil mer enn gjerne hjelpe, og vil, med forståelse og medlidenhet, gjøre alt han kan for å bistå dere i omvendelsesprosessen, så dere igjen kan stå i rettferdighet for Herren.»15

Noen av dere har blitt misbrukt og er ofre for andres syndige handlinger. Som Mormon sa, har dere blitt fratatt det som er «mer kjært og dyrebart enn noe annet … kyskhet og dyd» (Moroni 9:9). Dere må vite at helbredelse er mulig på grunn av Frelserens forsoning. Dere har ingen skyld, for dere har ikke syndet, og omvendelse er ikke nødvendig. Frelseren led ikke bare for våre synder og ufullkommenheter, han tok også på seg våre smerter (se Alma 7:11). Gjennom sin uendelige forsoning vil han helbrede dere og gi dere fred. Løp til ham. På grunn av vår Frelsers forsoning vil Gud Faderen høre deres bønner. Han vil svare dere ved Den hellige ånd og andre som vil bli plassert i deres vei.

Jeg er så takknemlig for denne læren og for omvendelsens prinsipp. Uten dette kunne ingen av oss ha vendt tilbake til vårt himmelske hjem, rene og verdige til å bo i Gud Faderens og vår Frelser Jesu Kristi nærhet. Jeg er takknemlig for gjengivelsen av prestedømskraft til jorden i disse siste dager, som gjør oss i stand til å motta den hjelp vi trenger for å vende tilbake til dyd. Denne kraften gjør oss også i stand til å holde oss «ubesmittet av verden» (L&p 59:9) når vi tar verdig del i nadverden. Hver uke når vi fornyer våre dåpspakter, lover vi å holde hans bud, påta oss hans navn og alltid minnes ham. Til gjengjeld lover Han at vi alltid skal ha Hans Ånd med oss. (Se L&p 20:77, 79.) I en verden som er så forlokkende og tiltrekkende, er det avgjørende at vi alle kan motta, gjenkjenne og stole på Den hellige ånds veiledning. Denne underfulle gaven vil vise oss «alt [vi] skal gjøre» (2. Nephi 32:5). Dette er et absolutt løfte fordi Den hellige ånd er et medlem av Guddommen. Noen av hans roller er å undervise, vitne, trøste og advare. Denne dyrebare gaven vil også rense og helliggjøre. Slik er Den hellige ånd og dyd uløselig sammenbundet. Vi kan bli renset «ved ild og ved Den Hellige Ånd» (2. Nephi 31:17). Når dette skjer, har vi ikke «lyst til å gjøre ondt mer, men til stadig å gjøre godt» (Mosiah 5:2).

Det andre er å være nøye med valg av venner. I dagens teknologisamfunn tilbringer vi kanskje mer tid med ikke-menneskelige ledsagere enn vi gjør med vår omgangskrets. Selv om vi kanskje er veldig nøye med våre menneskeledsagere, tenker vi noen ganger lite over de andre ledsagerne vi lar oss påvirke av. Alle slags medier kan ha stor innflytelse. Vi har alle fått tre dyrebare gaver til vår erfaring i jordelivet. De er vår kropp, vår handlefrihet og vår tid. Hvis Satan kan lokke oss til å bruke vår tid på en ufokusert, uproduktiv eller, enda verre, ikke dydig måte, og så narre oss til å tro at om vi gjør dette privat, vil ikke våre handlinger påvirke noen – da vinner han. «Vi [må trakte] etter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt» (13. trosartikkel).

Søk selskap fra dydige venner, ikke virtuelle venner. Husk: «Dyd elsker dyd, lys klynger seg til lys» (L&p 88:40). Dette er et skriftsted om forhold. I deres jakt på vennskap og en evig ekteskapspartner, kan dere ikke bare sette opp en liste over alle egenskapene dere ser etter i en annen eller i en evig ledsager. Dere må være listen deres til alle tider og i alle ting og på alle steder.

Det tredje er å følge et strengt treningsprogram. Når man trener til et maratonløp, trenger man et strengt treningsprogram for å kunne stå distansen. Det samme konseptet gjelder i livet. Vi er i vårt livs løp, og vi trenger et strengt treningsprogram. Elementene som kan avgjøre om dette programmet lykkes eller ikke, omfatter det vi gjør hver eneste dag, uten unntak, for å innby Åndens veiledning i vårt liv. De vil være forskjellige fra person til person, men vil alltid omfatte daglig bønn. Vår himmelske Fader hører våre bønner, og han vil besvare dem. Jeg vitner om at dette er sant. Vår utfordring er å være på et sted hvor vi kan høre og gjenkjenne svarene.

Streng trening vil også omfatte daglig lesning av Mormons bok. Joseph Smith sa at «et menneske ville komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter enn ved å følge noen annen bok».16 Mormons bok vil styrke deres tro på Jesus Kristus, og det er gjennom deres tro at dere vil være i stand til å motstå fristelser. Denne opptegnelsen er for dere og deres generasjon. Om dere bare leser fem minutter hver dag, vil det forandre deres liv. Jeg vet at dette er sant fordi jeg har gjort det, og det samme har tusenvis av andre. Tenk hvilken forandring det kunne blitt på fem år om vi alle ville gjøre dette, selv om det bare var fem minutter hver dag.

Til sist, smil! Og når dere smiler, skulle dere huske hvem dere er. Dere er sønner og døtre av vår himmelske Fader. Han kjenner dere. Han vet hva dere heter. Han stoler på dere, og han elsker dere. Så smil! Dette er bare grunntrening, men den må gjøres strengt hver eneste dag.

Strev fremover – mist ikke motet!

La meg tilføye et forslag til på denne listen: «Strev fremover med et fullkomment, klart håp» (2. Nephi 31:20). Mist ikke motet! Deres reise vil være krevende til tider – det vil ikke alltid være lett.

I mitt studium av Skriftene har det blitt stadig tydeligere for meg at Herren fører sitt utvalgte folk ut av trivselssonen gang på gang og underviser dem om det som virkelig betyr noe. På den første etappen av jaredittenes reise, kom de til en strand og ble værende der i fire år. De var virkelig i en trivselssone! Faktisk begynte de å trives så godt at de glemte å påkalle Herren. Men Herren hadde en annen erfaring for dem i tankene. Han refset Jareds bror i tre timer. Han fortalte ham på forhånd at neste etappe av reisen ville bli vanskelig – at han ville bli oppslukt i havets dyp og drevet av vinden. Men han beroliget ham også med seks vakre ord: «Jeg forbereder dere på disse ting» (Ether 2:25). Herren vil forberede dere, og han vil åpne en utvei for dere!

Noen ganger tror jeg vi fullstendig undervurderer de store velsignelsene vi kan få og den kunnskap vi kan oppnå om vi bare er villige til å bevege oss ut av trivselssonen. Kanskje var det derfor Nephi sa:

«Ve den som er likegyldig i Sion!

Ve den som roper: Alt er vel!

Ja, ve den som lytter til menneskebud og fornekter Guds kraft og Den Hellige Ånds gave!» (2. Nephi 28:24–26).

Det har blitt sagt at vi er i ferd med å bli en generasjon av tilskuere og kritikere. La meg dele med dere et av mine favorittsitater. Jeg har det på speilet mitt. Det står: «Det er ikke kritikeren som teller, ikke mannen som peker på hvordan den sterke mannen snubler, eller hvor den som gjorde noe kunne ha gjort det bedre. Anerkjennelsen tilhører den som faktisk befinner seg på arenaen, hvis ansikt er tilsmusset med støv, svette og blod, som strever tappert, som feiler og kommer til kort gang etter gang – for ingen innsats kommer uten feil og svakhet – men som faktisk anstrenger seg for å gjøre gjerningene, som viser den store entusiasme, den store hengivenhet, som gir av seg selv for en verdig sak, som i beste fall til slutt opplever de store prestasjoners triumf, og som i verste fall, hvis han mislykkes, i det minste mislykkes mens han satser stort, slik at han aldri vil finne sin plass bant de kalde og forsagte sjeler som verken kjenner seier eller nederlag.»17

Vær ikke bare en tilskuer eller en kritiker. Dere var ikke det i den førjordiske tilværelse. Dere var ikke nøytrale den gangen. Dere sto fast. Tillat ikke at de samme røstene som maner til toleranse, ikke tolererer dere eller deres syn. Dette er kampplassen hvor alt dere forsvarte og valgte den gangen, finner sted nå. Bli ikke slitne, distraherte eller diskvalifiserte! Vær villige til å komme ut av trivselssonen og «[streve] fremover med et fullkomment, klart håp» (2. Nephi 31:20).

Fold ut deres banner for dyd

Over hele verden erklærer unge siste-dagers-hellige kvinner sin beslutning om å holde seg rene og kyske. Unge kvinner og noen unge menn har gått opp på fjelltopper og foldet ut sine egne bannere som en erklæring om sin beslutning om å vende tilbake til dyd og holde seg rene og kyske. Vil dere slutte dere til dem? Tenk på deres eget banner. Hva ville dere ha skrevet på banneret om det var deres eneste eller siste budskap til verden? Hvordan ville deres banner ha sett ut?

På en annen tid og et annet sted ble et banner foldet ut. Det ble gjort av en rettferdig mann, Moroni, som sto fast for rettferdighetens sak. Samfunnet han levde i, var kaotisk. Ønsket om makt, rikdom og status hadde forårsaket at noen av de sterkeste og mest besluttsomme ble, slik Mormons bok beskriver, forgiftet «litt om gangen» (Alma 47:18). Med andre ord, de som i utgangspunktet ikke ville inngå kompromisser, ble sakte overtalt til å gjøre nettopp det. Alexander Pope uttrykte hva det vil si å bli forgiftet «litt om gangen» på denne måten:

Last er et monster med så grufullt et fjes
at det blir hatet så snart det ses
Men sett for titt, så kjent blir dets fot
at vi først tåler, synes synd og så tar imot.18

Det var i slike omstendigheter at Moroni foldet ut sitt banner – frihetens fane – som manet til å forsvare familier, kvinner og barn, religion og Gud. Han var ikke nøytral. Han var ikke passiv. Han var ikke tolerant. Han hadde rett! Han gikk frimodig fremad. Skriftene beskriver Moroni med ord som jeg tror beskriver mange av dere: «Hvis alle mennesker hadde vært og var og alltid ville være som Moroni, se, da ville helvetes krefter ha blitt rystet for evig, ja, djevelen ville aldri ha makt over menneskenes barns hjerter» (Alma 48:17; se også Alma 46:12–13, 18, 21).

Dere er banneret! Deres rene og dydige liv er det banner som vil få jordens nasjoner til å se opp – til å komme til templet. Hvis dere holder dere dydige, vil dere bli ledet av Den hellige ånd, og deres dyd vil kvalifisere dere til å komme til templet ofte. Hvis dere ikke har en anbefaling, er tiden inne til å bli verdige til å motta en. Dette er deres verk. Templet vil være en styrke og en beskyttelse for dere i en stadig mørkere verden, og det vil bli et banner ikke bare for dere, men for nasjonene. Å vende tilbake til dyd er å vende tilbake til templet, og å vende tilbake til templet er å vende tilbake til Frelseren.

Dyd gir evighetens velsignelser

For 41 år siden knelte jeg ved et alter i Salt Lake tempel, og der inngikk jeg et paktsforhold med denne flotte mannen ved siden av meg. Denne beslutningen har gjort et enormt utslag i tiårene som har fulgt. Jeg tror det jeg vil frem til er at dere må være tilstede! La dere ikke distrahere! Glem ikke hvem dere er! Og la ikke noe gjøre dere diskvalifisert til de velsignelser som venter dere i Herrens hellige tempel.

Jeg føler meg tilskyndet til å lese rodene i Lære og pakter 121:45–46. De er til alle som er kalt og utvalgt og som holder tappert ut. De er til dere i denne vanskelige tid, akkurat som de var til Joseph Smith og de hellige i den vanskelige tid den tidlige Kirken opplevde: «La alltid dine tanker være prydet med dyd, da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn[, og] Den Hellige Ånd skal stadig være din ledsager.»

Når vi er dydige, er vi lovet at vi frimodig kan stå i hans nærhet – hellige og lik ham. Vi er lovet prestedømskraft, selve guddommelighetens kraft, fordi vi er dydige! Vi er lovet Den hellige ånds konstante veiledning, som vitner, veileder, advarer, trøster og helliggjør. Til sist er vi lovet at vi skal få evig liv, den største av alle Guds gaver. Vi vil bli guder og leve på en Gud-lignende måte når vi er dydige. Vi vil være lik ham – rene slik han er ren.

Reisen til Sion – de rene av hjertet – vil kreve alt dere og jeg har. Jeg ber om at vi alle må ha ønske om og styrke til å komme ut av våre trivselssoner som forberedelse til vårt livs løp, og i likhet med Agnes Caldwell strekke oss opp og gripe Mesterens hånd. Hans løfte er til oss alle: «Jeg vil gå foran dere. Jeg vil være ved deres høyre og ved deres venstre hånd, og min Ånd skal være i deres hjerter og mine engler rundt om dere og støtte dere» (L&p 84:88). Jeg vitner om at vår Fader i himmelen og hans Sønn Jesus Kristus lever, og at de vil forberede oss til det store arbeid som skal utføres i Herrens hellige templer som forberedelse ikke bare til Frelserens komme, men til vår evige opphøyelse. Dette sier jeg i Jesu Kristi navn. Amen.

© 2009 ved Intellectual Reserve, Inc. Med enerett. Engelsk original godkjent: 10/08. Godkjent for oversettelse:  10/08. Oversettelse av Zion Is the Pure in Heart. Norwegian. PD50013476 170

^ Back to top