Et høytidelig ansvar for å elske og ta vare på hverandre ELDSTE L. TOM PERRY i De tolv apostlers quorum Balanse i våre ansvarsoppgaver Taleoppdraget jeg har fått, er følgende setning fra erklæringen om familien: «Mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn.»1 Jeg ønsker å ta for meg dette emnet på en helt annen måte enn dere kanskje er vant til fra andre opplæringsmøter. Jeg skal ikke bruke mange sitater fra håndbøkene. I stedet vil jeg tale til dere fra hjerte til hjerte om deres tjeneste i vår himmelske Faders rike. Meningen er at vi sammen skal prøve å få en bedre forståelse av hvordan vi kan balansere vårt ansvar for å elske og ta vare på våre familier med de andre spesielle kallene vår Fader i himmelen har gitt oss. Da Kirken ble organisert 6. april 1830, fikk profeten Joseph Smith en åpenbaring som nå er nedtegnet som kapittel 21 i Lære og pakter. En del av åpenbaringen lyder som følger: «Se, det skal føres en opptegnelse blant dere, og i den skal du kalles en seer, en oversetter, en profet, en Jesu Kristi apostel, en eldste i kirken ved Gud Faderens vilje og din Herres Jesu Kristi nåde, inspirert av Den Hellige Ånd til å legge dens grunnvoll og bygge den opp i den aller helligste tro... Derfor skal dere, kirken, gi akt på alle de ord og befalinger som han skal gi dere etter hvert som han mottar dem og vandrer i all hellighet for meg, for hans ord skal dere motta som om de kom fra min egen munn, i all tålmodighet og tro» (L&p 21:1-2, 4-5). Blant de første instruksjonene til den nyorganiserte Kirken var at dens medlemmer skulle følge den inspirasjon og åpenbaring som kommer fra Herren gjennom hans profet, for å kunne utføre ansvarsoppgavene som følger med oppbyggingen av hans rike. Han har lovet å lede oss på den veien vi skulle gå for å utføre dette store arbeidet. Profetens råd Jeg tror president Gordon B. Hinckley, vår profet i dag, ga oss nøkkelen til å balansere våre ansvarsoppgaver i et tidligere verdensomspennende opplæringsmøte for ledere 21. juni 2003. Under denne sendingen sa han: «Det er deres privilegium å stå i skyggen av verdens Forløser, idet vi fører videre dette verket. Dere har anledning til å tale om skjønnheten i Herren Jesu Kristi forsonende blod på vegne av hans sønner og døtre. Kan det finnes noe større privilegium enn dette? Fryd dere over deres privilegium. Men denne muligheten vil ikke vare evig. Altfor snart vil dere bare ha erindringen om det store dere nå opplever. Ingen av oss vil kunne utrette alt vi ønsker å gjøre. Men la oss gjøre så godt vi kan. Jeg er overbevist om at Forløseren da vil si: “Vel gjort, du gode og tro tjener” (Matteus 25:21).»2 Som dere sikkert husker, forklarte han på dette møtet vårt firedelte ansvar. Det første gjelder det emnet vi tar for oss under denne sendingen. Han uttalte: «Først og fremst er det tvingende nødvendig at dere ikke forsømmer deres familier. Ingenting dere har er mer dyrebart. Deres hustruer og barn fortjener sine ektemenns og fedres oppmerksomhet. Når det kommer til stykket, er det dette familieforholdet vi vil ta med oss til livet på den andre siden. For å omskrive Skriftenes ord: “Hva gagner det vel en mann om han tjener Kirken trofast, men mister sin egen familie?” (se Markus 8:36)» 3. Dette har vært et gjennomgående budskap fra våre profeter siden Kirken ble organisert. Det viktigste stedet for undervisning i evangeliet og lederskap, er i familien og i hjemmet. Hvis vi følger disse instruksjonene, vil vi gi oppdrag og planlegge programmer, aktiviteter og klasser som vil være til hjelp og støtte for våre familier. Fastsett riktig prioritering Hvordan vi benytter vår tid og holder våre liv i balanse, er avgjørende for hvordan vi utfører våre plikter i familien og vår tjeneste i Kirken. Vær disiplinerte og følg profetens rettledning om hvordan dere skulle prioritere deres tid. Din evige ledsager Begynn med å drøfte med deres evige ledsager hvor mye tid dere trenger sammen for å styrke deres ekteskap og vise deres kjærlighet for hverandre. Det er deres førsteprioritet. Kirken skal hjelpe enkeltpersoner og familier å komme til Kristus og oppnå evig liv. Evig liv er Guds største gave til sine barn, og det kan bare oppnås gjennom et familieforhold. Dette forholdet må begynne med foreningen av mann og hustru, noe som er hellig for Herren og som ikke må tas lett på. Ekteskapspakten er avgjørende for Herrens plan og selve grunnen til at han skapte himmelen og jorden. Gjennom alle tider har han gitt sin guddommelige lov for å verne og beskytte den hellige foreningen mellom mann og hustru. Dine barn Vurder dernest dine barns åndelige behov. Hvor mye tid skal til for at dere kan forvisse dere om at dere holder dere nær dem? Det er deres ansvar som fedre og mødre å sørge for tilstrekkelig tid til å undervise dem, for den viktigste undervisningen barn kan få, skulle komme fra deres foreldre. Vi må kjenne til det Kirken lærer våre barn, slik at vi kan være i harmoni med dette i vår undervisning av barna. For eksempel siterer heftet Til styrke for ungdom erklæringen om familien og gir de unge følgende rettledning om familier: «Lykke i familien oppnås med størst sannsynlighet når den er grunnlagt på vår Herre Jesu Kristi læresetninger. Gode ekteskap og familier opprettes og opprettholdes når de bygger på prinsippene tro, bønn, omvendelse, tilgivelse, respekt, kjærlighet, medfølelse, arbeid og sunne aktiviteter.»4 Heftet sier videre: «Å tilhøre en familie er en stor velsignelse. Din familie kan gi deg fellesskap og lykke, hjelpe deg å lære riktige prinsipper i en kjærlig atmosfære og forberede deg til evig liv. Ikke alle familier er like, men de er alle viktige i vår himmelske Faders plan. Gjør ditt for å skape et lykkelig hjem. Vær munter og glad, hjelpsom og omtenksom overfor andre. Mange av de problemer som oppstår i hjemmet, skyldes at familiemedlemmer snakker og opptrer egoistisk eller uvennlig. Vær opptatt av andre familiemedlemmers behov. Søk å være en fredsstifter fremfor å erte, slåss og krangle. Husk at familien er den aller helligste enhet i Kirken.»5 Forsørge din familie Vår tredje prioritet er å forsørge våre familier. Igjen fra erklæringen om familien: «Etter guddommelig forordning skal fedre presidere over sin familie i kjærlighet og rettferdighet, og de er ansvarlige for å sørge for livets nødvendigheter og beskyttelse for sin familie.»6 Vi trenger gode ferdigheter for å ha et godt lønnet arbeid. I en verden i forandring må vi holde oss oppdatert, ellers vil våre ferdigheter bli foreldet. Selv om våre kall i Kirken tar mye tid, skulle vi ikke gi fra oss muligheter til å utvikle oss og styrke vår families velferd. Dette fordrer at vi investerer tilstrekkelig med tid og oppmerksomhet i å forberede oss for fremtiden. Dette rådet gjelder søstrene så vel som brødrene. Selv om ansvaret for å forsørge familien først og fremst er fedrenes, antyder erklæringen at «uførhet, død eller andre forhold»7 kan gjøre det nødvendig at dere søstre bruker og utvikler deres ferdigheter for å forsørge familien. Tjeneste i Kirken Nummer fire i vår prioriteringsrekkefølge er den tid vi bruker på kirkerelaterte aktiviteter. Aktive siste-dagers-hellige familier setter pris på sin tid i Kirken og foretar valg for å gjøre plass for den. Ledere må være spesielt oppmerksomme på forskjellige familiesituasjoner når de gir kall og skaper forventninger. Familier med små barn hvor begge foreldrene har krevende kall som fører dem bort fra hjemmet, vil med stor sannsynlighet føle at Kirkens aktiviteter griper forstyrrende inn i deres familieliv. Kirkens ledere kan hjelpe dem ved å anerkjenne og bekrefte medlemmenes anstrengelser for å balansere tjeneste i Kirken med sitt ansvar for familien. Involver familiemedlemmer Det er mulig å øke samværet med familien samtidig som vi ivaretar våre kall i Kirken ved at vi involverer familien i vår tjeneste, når dette lar seg gjøre. La meg gi dere ett personlig eksempel. Min far var biskop mens jeg var barn. Han var en travel mann med en krevende advokatpraksis. I tillegg engasjerte han seg i samfunnsspørsmål og var en etterspurt taler. På toppen av det hele var han far til seks barn. Jeg var alltid takknemlig for at min far prioriterte riktig. Mor var alltid hans førsteprioritet. Det gikk tydelig frem av måten han behandlet henne på. Dernest var han levende opptatt av hvert av sine barn. Da jeg var rundt seks år gammel, fikk jeg en rød vogn i julegave. Den var helt lik denne miniatyrmodellen. Den lille røde vognen var med på å skape et virkelig bånd mellom min far og meg. Så travelt som han hadde det, måtte han finne måter å involvere sin familie i sine aktiviteter uten at det gikk på bekostning av hans egen produktivitet. Mye av hans tjeneste som biskop fant sted under den store depresjonen på 1930-tallet. Mange av menighetens medlemmer var i desperat nød. Som biskop hadde han ansvar for å skaffe tilveie det de trengte for å overleve. Dette virket som en fin aktivitet for en biskop, hans sønn og den lille røde vognen. Jeg kunne komme hjem fra skolen og finne mel, sukker, hvete og andre varer stablet ved siden av garasjen. Jeg visste at min far og jeg ville få anledning til å være sammen den kvelden. Da han kom hjem, var den lille røde vognen fullastet med varer som skulle til en familie. Vi to gikk og snakket sammen og utførte vårt velferdsoppdrag ved å levere varene til de trengende. Jeg ble personlig vitne til den kjærlighet og omsorg en god prestedømsleder hadde for menighetens medlemmer. Men desto viktigere var det at jeg fikk anledning til å tilbringe dyrebar tid sammen med min far. Fokus på grunnleggende prioriteringer Jeg vil oppfordre dere til å gjøre det vi lærte dere på det første verdensomspennende opplæringsmøtet for ledere. Vi minner om at Kirkens enheter befinner seg på ulike utviklingsstadier, og alle enheter har forskjellige behov. Når vi planlegger våre kirkeprogrammer, må familiene tas i betraktning. Vi ber dere igjen om ikke å belaste deres medlemmer med mer enn ett kall i Kirken i tillegg til kallet som hjemmelærer og besøkende lærerinne. Vær disiplinerte og hold fast ved de grunnleggende prioriteringene, og dere vil bli overrasket over hvordan Herrens inspirasjon vil veilede dere i deres ansvarsoppgaver som tjenere i hans rike. Det viktigste fokuset for den gjenopprettede kirke er å legge til rette for og skape anledninger for oss til å hjelpe Herren i hans verk med å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv. Vi gjør dette hovedsakelig ved å styrke familiene. I en tid med moralsk forfall, politisk usikkerhet, internasjonal uro og økonomisk ustabilitet, må vårt fokus på å styrke og stabilisere familiene styrkes og intensiveres. Kirkens formål er å hjelpe familier å oppnå frelse og opphøyelse i himmelens evige rike. Heftet Veiledning for familien For flere år siden ga vi ut et spesielt hefte, Veiledning for familien. Det var beregnet på medlemmer, spesielt nye konvertitter eller medlemmer med liten erfaring i Kirken. Vi oppfordrer dere til å bruke den. Den begynner med følgende uttalelse: «Familien er den grunnleggende enhet i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og den viktigste samfunnsenhet i tid og evighet. Gud har opprettet familier for å gi sine barn lykke, gi dem anledning til å lære riktige prinsipper i en kjærlig atmosfære og forberede dem til evig liv. Hjemmet er det beste stedet å undervise, lære og anvende evangeliets prinsipper.»8 Vi oppfordrer dere igjen til å benytte dere av dette heftets nyttige læresetninger. Frelserens eksempel Vår Herre og Frelser betjente selv folket, oppløftet de undertrykte, ga de motløse håp og lette etter dem som var kommet bort. I ord og handling viste han folket at han elsket og forsto og verdsatte dem. Han så den enkeltes guddommelige natur og evige verdi. Selv når han kalte folk til omvendelse, fordømte han synden og ikke synderen. I likhet med vår Frelser skulle vi som ledere i Kirken være glad i dem vi tjener, og vise omsorg og omtanke for hver enkelt av dem. Jeg ber om at Herren må velsigne oss i det hellige ansvar han har gitt oss, i Jesu Kristi navn, amen. Noter 1. «Familien – En erklæring til verden», Lys over Norge, okt. 1998, s. 24. 2. «Fryd dere over privilegiet det er å tjene», Globalt lederskapsopplæringsmøte 21. juni 2003, s. 23. 3. Globalt lederskapsopplæringsmøte 21. juni 2003, s. 22. 4. Liahona, okt. 2004, s. 49. 5. Til styrke for ungdom (hefte 2001), s. 10. 6. Liahona, okt. 2004, s. 49. 7. Liahona, okt. 2004, s. 49. 8. Veiledning for familien (2001), s. 1. Veiledning for familien (31180 170) kan bestilles fra distribusjonssenteret og servicesentre.