Foreldre har en hellig plikt BONNIE D. PARKIN Hjelpeforeningens generalpresident Ansvar for familien Hvis jeg kunne gjøre én ting for Kirkens foreldre og ledere, ville det vært å få dem til å føle Herrens kjærlighet hver dag når de tar seg av vår himmelske Faders barn. Det er kanskje ikke noe jeg sier som rører ved deres hjerte – men noe Ånden hvisker til dere. Følg disse gode tilskyndelsene. Jeg husker tydelig da erklæringen om familien ble gitt: 23. september 1995. Jeg satt i tabernaklet på Hjelpeforeningens fellesmøte. President Hinckley var siste taler. Han presenterte «Familien – En erklæring til verden». Stillheten rådet i forsamlingen, men også en følelse av begeistring. Forsamlingen tenkte: «Ja, vi trenger hjelp med våre familier!» Jeg husker at jeg følte det var så riktig. Tårene rant nedover kinnene mine. Da jeg kikket på søstrene rundt meg, virket det som om de følte noe av det samme. Det var så mye i erklæringen at jeg nesten ikke kunne vente til jeg fikk et eksemplar og kunne studere den. Erklæringen bekrefter kvinners verdighet. Og det var spesielt at den først ble gitt til Kirkens kvinner på Hjelpeforeningens fellesmøte – jeg vet at president Hinckley verdsetter kvinner. Vi er alle her som ledere i Kirken. Vi har det travelt. Men jeg må minne meg selv på – i likhet med dere – at vi først og fremst har ansvar for vår egen familie. Husk at de er en av de få velsignelsene vi får ta med oss inn i evigheten!1 Newel K. Whitney var biskop i Kirkens første tid i Kirtland. I likhet med dere som er biskoper i dag, må han ha hatt det ganske travelt med å gjøre mange gode ting. Men han ble refset av Herren og befalt å «sette sin familie i orden» (L&p 93:50, uthevelse tilføyd). Søstre og brødre, denne rettledningen gjelder oss alle. Mange av dere er foreldre eller besteforeldre, eller vil bli det en dag. Men gift eller ei, vi tilhører alle familier. Tenk på deres egen familie et øyeblikk. Hva liker dere ved dem? Én ting jeg liker ved min, er at jeg fryder meg over at mine fire sønner liker å være sammen. Hva lærer erklæringen oss om familien? Jeg vil rette oppmerksomheten mot ett avsnitt: «Etter guddommelig forordning skal fedre presidere over sin familie i kjærlighet og rettferdighet, og de er ansvarlige for å sørge for livets nødvendigheter og beskyttelse for sin familie. En mor er først og fremst ansvarlig for å ha omsorg for sine barn. I disse hellige ansvarsoppgaver er fedre og mødre forpliktet til å hjelpe hverandre som likeverdige partnere.»2 Jeg elsker ordene «etter forordning». Barneoppdragelse er en del av vår himmelske Faders guddommelige forordning for hans barn. Som foreldre har vi et guddommelig ansvar for å forsørge, beskytte og ha omsorg for våre familier. Hvordan kan disse retningslinjene – å forsørge, beskytte og ha omsorg for hjelpe oss å oppdra rettskafne barn? Forsørge Erklæringen sier at foreldre skal sørge for «livets nødvendigheter». Men hva er disse nødvendighetene? Ja, det er tak over hodet og mat på bordet. Men på grunn av evangeliets plan vet vi at det er mer enn det. Blant annet er det ferdigheter – de tingene som utvikler karakteren. La oss se på noen av dem. Vi sørger for våre barn ved å lære dem å arbeide. La meg fortelle dere om mitt barnebarn Jacob. Han ville ikke gå på skolen. Hans mor hadde prøvd så mange ting. Til slutt satte hun seg ned med ham og sa: «Pappas oppgave er å gå på jobb og tjene penger. Min oppgave er å være hjemme og ta meg av deg og brødrene dine og søsteren din. Din oppgave, Jacob, er å gå på skolen.» Da Jacob skjønte prinsippet, godtok han det og gikk på skolen. Vi lærer også våre barn å arbeide ved å forvente at de utfører plikter og arbeider utenfor hjemmet, når det er mulig. Vi hjelper våre barn til å kunne forsørge seg selv ved å lære dem verdien av arbeid. Begynn tidlig! Min mann sier at den største gaven hans far ga ham var selvstendighet – fordi han lærte ham å arbeide. God forvaltning av vår økonomi gjør oss også til gode forsørgere. Som foreldre bør dere sammen planlegge å følge et budsjett. Lær barna forskjellen på ønsker og behov. Legg ikke urimelige økonomiske byrder på din ektefelle. Da president Hinckley rådet oss til å kvitte oss med gjeld, satte en far jeg kjenner, seg ned med sine gifte barn og spurte dem om deres økonomi. Han ble overrasket over å få vite at to av dem hadde stor gjeld. Han spurte dem så om han kunne hjelpe dem å sette opp en plan. Utdannelse og opplæring gjør foreldre i stand til å forsørge. Oppfordre deres barn til å skaffe seg all den utdannelse de kan. I noen land kan ikke de unge kvalifisere seg for lån fra Det vedvarende utdannelsesfond fordi de ikke har tatt videregående skole. I dagens samfunn er det så viktig at foreldre fortsetter å lære. Beskytte Den andre retningslinjen jeg vil snakke om, er å beskytte. Beskytte mot hva? Mot skade – både fysisk og åndelig. Vi beskytter når vi lærer våre barn at de har guddommelig verdi, når vi går i kirken som familie, når vi holder familiens hjemmeaften, når vi holder familiebønn, når vi studerer Skriftene sammen. Alt dette er ganske enkelt, men jeg vitner for dere om at det gir effektiv beskyttelse. Erklæringen lærer oss at foreldre har en hellig plikt til å beskytte sine barn. Mishandling kan være psykisk, som å snakke nedlatende til sin ektefelle eller et barn, behandle dem som verdiløse og holde tilbake kjærlighet og ømhet. Fedre beskytter ikke sine familier når de banker opp eller slår sin hustru eller sine barn. En vestafrikansk søster sa at før han sluttet seg til Kirken, hadde faren slått hennes mor og barna. «Nå,» sa hun, «behandler han oss med respekt og kjærlighet fordi han forstår at vi er Guds barn.» Foreldre beskytter sine barn ved å vite hva slags venner de velger. En tenåringsjente ble sint da faren spurte henne ut om kveldens aktiviteter. Faren forklarte at erklæringen sa at han skulle beskytte sin familie, at han var glad i sin datter og at det var derfor han ville forvisse seg om at hun var trygg. Vi må også beskytte våre barn mot medias påvirkning. Vit hva deres barn ser på TV, på kino og hjemme hos sine venner. Hvis dere har en datamaskin, så forviss dere om at den er et hjelpemiddel for det som er «dydig, skjønt, prisverdig og godt» (13. trosartikkel). Vi blir beskyttet ved å følge den levende profet. Hvordan har dere blitt beskyttet som familie ved å følge president Hinckleys råd om å lese Mormons bok? Jeg fikk nylig et brev fra en søster i England. Hun skrev: «Min familie har strevd det siste året med en far som har valgt å ikke gå i kirken lenger. Han har vært aktiv hele livet og har vært medlem av flere biskopsråd. Mitt hjerte har ropt til Herren om hva jeg kan gjøre for ikke å føle uvilje og bitterhet. Jeg holder familiens hjemmeaften og bønn sammen med barna. Mens jeg var i templet, ble jeg, på grunn av oppfordringen om å lese Mormons bok, tilskyndet til ikke bare å lese i Skriftene sammen med barna, men å ta med barna og Skriftene til min mann, hvor han enn måtte være i huset. Så hver kveld klokken ni går vi sammen for å finne ham. Han leser sammen med oss – ikke til å begynne med, men nå gjør han det. Han kommer på Kirkens møter, deltar på familiens hjemmeaften og leder samtaler om evangeliet. Mine barn var Herrens føtter og bar den forløsende kjærlighets budskap til min mann. Dette har vært til stor velsignelse for min familie.» Ha omsorg Den tredje og siste retningslinjen er å ha omsorg for familien. Hva vil det si å ha omsorg? Hvordan føles det? Hvordan høres det ut? Å ha omsorg beskrives i dette skriftstedet: «Ved overtalelse, ved langmodighet, ved mildhet og saktmodighet og ved oppriktig kjærlighet, ved vennlighet» (L&p 121:41-42). La meg gi dere noen få eksempler. Jeg tror at det å vise omsorg er å irettesette med kjærlighet. En ung mor stopper sitt barn når han er ulydig. Hun holder hendene rundt ansiktet hans, ser ham i øynene og sier: «Hør på meg.» Vi må lære våre barn å ta kloke valg, men vi kan ikke fjerne konsekvensene av deres handlinger. Husk at grunnlaget for vår himmelske Faders plan er handlefrihet. Hvordan føles det å vise omsorg? Mye av undervisningen og oppbyggingen av forhold i familien foregår i korte øyeblikk i hverdagen som ikke er planlagt. Middagsbordet er et sted å ha kontakt med hverandre, fortelle om dagens aktiviteter, lytte til og oppmuntre hverandre og til og med le sammen. Jeg vet at latter gjør byrden lettere. Kjære mødre og fedre, ha et regelmessig måltid sammen med dem dere er glad i. Er foreldreansvaret over når alle barna er voksne og bor for seg selv? Nei, avtalen er at man aldri blir ferdig. Vår strålende oppgave er å skape evige familier. Mens min mann og jeg var på misjon i England, kom en av våre sønner og familien hans på besøk. Jeg husker at han sa: «Vi kom fordi vi trengte omsorg.» En gang foreldre, alltid foreldre. Er ikke det herlig? Da jeg hadde lest ut Mormons bok i desember, slo det meg at selv Mormon formante sin voksne sønn Moroni: «Min sønn, vær trofast i Kristus ... måtte Kristus løfte deg opp ... og hans barmhjertighet og langmodighet og håpet om hans herlighet og om evig liv for evig hvile i ditt sinn» (Moroni 9:25). Hvordan høres det å vise omsorg ut? Noen ganger er det vanskelig å få noe annet enn enstavelsesord fra en tenåring. Her er et spørsmål som kan være utrolig nyttig når det gjelder å forandre på det: «Hva er din største utfordring, eller hva sliter du mest med akkurat nå?» Dette spørsmålet åpner døren for at ungdom vil fortelle. Når de gjør det, så bare lytt! Ikke døm eller kom med råd eller noen ting. Bare lytt. Dere vil bli forbauset over den kontakt og de bånd dette vil skape. Biskoper og rådgivere, det samme spørsmålet kan også være effektivt når dere intervjuer ungdommene i menigheten. Å vise omsorg høres ut som familiebønn. Et av mine sterkeste minner om min far er at jeg knelte ned sammen med mine brødre og min søster ved mine foreldres seng i deres lille rom, og hørte min far bønnfalle sin himmelske Fader om å velsigne vår mor som var på sykehus. Da jeg hørte min far utøse sitt hjerte, hjalp det meg å vite at det finnes en Gud i himmelen som lytter. Be for deres barn og deres skolearbeid og om at de må bli beskyttet gjennom dagen. Våre barn får vite om vår kjærlighet og våre forventninger når de hører at vi ber for dem. Styrke familier Hvordan kan dere som ledere styrke og støtte familiene til dem dere tjener? Dere kan bruke disse samme retningslinjene – forsørge, beskytte og ha omsorg – til å styrke familiene i menigheten. Ledere støtter foreldre ved å respektere dem, ikke ved å tre frem og overta et barn. Dere kan være veiledere og dele felles interesser, men bøy dere for hvordan foreldrene vil at ting skal gjøres. En mor fortalte: «Det har ofte virket for meg som om de siste mine tenåringssønner ville høre på, var min mann og meg. Til tider har mine sønner, etter press fra jevnaldrende, skrudd ned volumet på foreldrene. Jeg er takknemlig for kloke ledere i Kirken som har gitt våre sønner rettledning. De overtok aldri vår rolle som foreldre. De lyttet, men støttet vår rettledning og ledet dem tilbake til oss.» Som familier har vi alle behov. Så bare noen få dyptfølte ord om alenemødre. La meg fortelle historien om en mor til fem hvis mann ble sendt utenlands. Hun forteller: «Da min mann reiste tidlig i februar, hadde vi tre driftssikre biler. Men innen november hadde alle tre bilene gått i stykker, og to av dem klarte vi ikke å reparere. Samtidig lot min sytten år gamle sønn meg vite at han ikke hadde tenkt å reise på misjon fordi han ikke var sikker på om evangeliet var sant. Hvis jeg noen gang i mitt liv hadde trengt prestedømmets velsignelser, så var det da. Jeg husker ikke alle detaljene om når og hvor, men jeg husker tydelig at jeg fikk mer enn én velsignelse fra omtenksomme prestedømsbærere i denne perioden. Jeg visste alltid at jeg kunne kontakte mine hjemmelærere og at de ville stille opp. Ingen av dem kunne reparere bilen min, men de kunne gi meg sårt tiltrengte prestedømsvelsignelser, og de fant en som kunne reparere bilen.» Trofaste hjemmelærere var til hjelp for denne familien, og de kan være til hjelp for alle familier med enslige foreldre om de lærer dem å kjenne, vinner deres tillit og gir prestedømsvelsignelser. Biskoper, høyprestenes gruppeledere, eldstenes quorumspresidenter – disse mødrene trenger prestedømmets velsignelser i sitt hjem, og det samme gjør våre bemerkelsesverdige enslige søstre. President Hinckley advarte mot «verdens besmittelse» for ti år siden da erklæringen ble utstedt. Denne profetiske erklæringen bekrefter Herrens «normer, lære og praksis som gjelder familieenheten».3 Til sammenligning prøver verden å diktere kvinnens og moderskapet rolle. Kvinner i dag får høre at de trenger en blomstrende karriere, organisasjoner å tilhøre og, hvis ressursene strekker til, barn. Den hedrede morsrollen går stadig mer av moten. La meg gjøre det klart: Vi må aldri la verden få sette på spill det vi vet er gitt oss ved guddommelig forordning. Søstre, la meg tale direkte til dere en liten stund. Som medlemmer av Hjelpeforeningen i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er det vår velsignelse og vårt ansvar å vise omsorg for og oppholde familieenheten. Alle tilhører en familie, og alle familier trenger å bli styrket og beskyttet. Min største hjelp til å bli husmor kom først fra min egen mor og bestemor, og dernest fra søstrene i Hjelpeforeningen i de forskjellige menighetene vi har tilhørt. Jeg lærte ferdigheter og så eksempler på gleden som kommer av å skape et hjem hvor andre ønsker å være. I januar 2006 fikk vi nye retningslinjer for møter og aktiviteter for hjem, familie og personlig berikelse. De gir større fleksibilitet så alle søstre skal kunne delta i Hjelpeforeningen. Ledere i Hjelpeforeningen, sørg for at alle møter og aktiviteter dere planlegger vil styrke hjemmene til alle søstrene. Besøkende lærerinner er en annen hjelp til å støtte familien. Jeg håper dere alle har anledning til å være besøkende lærerinner. Besøkende lærerinner styrker ikke bare en søster åndelig, men har også en unik anledning til å vise omsorg og vurdere behov. Ledere i Hjelpeforeningen, vær aktive i deres møter i velferdskomiteen og rapporter om åndelige og timelige behov som er avdekket av deres besøkende lærerinner. Kristi rene kjærlighet De av dere som er gift, kan tenke tilbake. Hva var det som gjorde at dere ble forelsket i ektefellen? Ved å huske dette kan det bli lettere å tilgi. Gi uttrykk for deres kjærlighet for hverandre. En hustru kan øve positiv innflytelse på sin mann ved å bygge opp hans selvtillit. En mann kan gjøre selv den mørkeste dag lysere med tre enkle ord: «Jeg elsker deg.» En av de største gavene foreldre kan gi sine barn, er å vise dem at de elsker hverandre. Vår rolle som foreldre når det gjelder å oppdra rettskafne barn, er å forsørge, beskytte og vise omsorg, og vi gjør det som likeverdige partnere. Vi gjør det samme som ledere. Det krever hardt arbeid å være leder. Det krever hardt arbeid å være foreldre. Vi blir motløse, men vi går videre. Jeg tror vi kan lære så mye om Kristi rene kjærlighet i våre familier og gjennom tjeneste i Kirken. Som foreldre og ledere må vi gi våre barn den kjærlighet vår himmelske Fader gir oss. I Moroni 8:17 leser vi: «Jeg er fylt av kjærlighet, som er en evig kjærlighet.» Legg så til Herrens ord: «Ikle dere kjærlighetens bånd lik en kappe som er fullkommenhetens og fredens bånd» (L&p 88:125). Jeg oppfordrer dere, i alt dere foretar dere, til å ta på dere kjærlighetens kappe og omslutte deres familie med Kristi rene kjærlighet. Som familier og som ledere, måtte Herren velsigne dere så dere kan omslutte dem dere er glad i med kjærlighetens kappe, så vi alle kan vende tilbake til vår himmelske Faders nærhet og leve sammen med ham i all evighet. I Jesu Kristi navn, amen. Noter 1. Se Gordon B. Hinckley, «Fryd dere over privilegiet det er å tjene», Globalt lederskapsopplæringsmøte, 21. juni 2003, s. 22. 2. «Familien – En erklæring til verden», Lys over Norge, okt. 2004, s. 49. 3. «Stå sterke mot verdens falskhet», Lys over Norge, jan. 1996, s. 100-101.