2010–2019
Bli lys!
Oktober 2010


Bli lys!

I vår stadig mer urettferdige verden er det helt avgjørende at verdier basert på religiøs tro er en del av den offentlige debatt.

Jeg feiret min fødselsdag i forrige måned. Som fødselsdagsgave ga min hustru Mary meg en CD med sanger om håp og tro fremført av en berømt britisk sanger som heter Vera Lynn, som inspirerte sine lyttere i den mørke tiden under 2. verdenskrig.

Det ligger en liten historie bak det at min kone ga meg denne gaven. Bombingen av London i september 1940 startet dagen før jeg ble født.1 Mor, som hørte radioreportasjene om London-blitzen på sykehusrommet sitt, bestemte seg for å oppkalle meg etter radioprogramlederen med fornavn Quentin.

Vokalisten Vera Lynn er nå 93 år gammel. I fjor ble noen av sangene fra krigens dager utgitt på nytt, og de klatret straks til topps på hitlistene i England. De av dere som er litt eldre, vil huske noen av sangene, som «The White Cliffs of Dover».

Én sang, med tittelen «When the Lights Go on Again (All over the World)», rørte meg dypt. Sangen fikk meg til å tenke på to ting – først disse profetiske ord fra en britisk statsmann: «Lysene slukkes over hele Europa. Vi vil ikke se dem tent igjen i vår tid.»2 For det annet bombetoktene som ble gjennomført over britiske byer som London. For å gjøre det vanskeligere for angriperne å finne et mål, innførte man mørklegging. Lysene ble slukket, og vinduene ble dekket til.

Sangen vitnet om et optimistisk håp om at frihet og lys ville vende tilbake. For de av oss som forstår den rolle Frelseren og Kristi lys spiller3 i den kontinuerlige konflikten mellom godt og ondt, blir analogien mellom denne verdenskrigen og dagens moralske strid tydelig. Det er ved Kristi lys at alle mennesker «kan skjelne godt fra ondt».4

Frihet og lys har aldri vært lett å oppnå eller opprettholde. Siden striden i himmelen har onde krefter brukt ethvert tenkelig middel til å ødelegge handlefrihet og slukke lys. Angrepene på moralprinsipper og religionsfrihet har aldri vært sterkere.

Som siste-dagers-hellige må vi gjøre vårt beste for å bevare lyset og beskytte våre familier og våre samfunn mot dette angrepet på moral og religionsfrihet.

Beskytt familien

En alltid tilstedeværende fare for familien er onde krefters stormløp som synes å komme fra alle kanter. Selv om vi primært må fokusere på å søke lys og sannhet, gjør vi klokt i å mørklegge vårt hjem for de dødelige bomber som knuser åndelig utvikling og vekst. Spesielt pornografi er et masseødeleggelsesvåpen mot moral. Den går i spissen for nedbrytningen av moralverdier. Noen TV-programmer og nettsteder er like dødelige. Disse onde kreftene fjerner lys og håp fra verden. Forfallet går stadig raskere.5 Dersom vi ikke mørklegger vårt hjem og vårt liv mot ondskap, må vi ikke bli overrasket om voldsomme moralske eksplosjoner smadrer den fred som er belønningen for et rettskaffent liv. Vårt ansvar er å være i verden, men ikke av verden.

I tillegg må vi i betydelig større grad utøve vår religion i hjemmet. Ukentlig familiens hjemmeaften og daglig familiebønn og skriftstudium er helt nødvendig. Vi må bringe inn i vårt hjem innhold som er «dydig, skjønt, prisverdig og godt».6 Hvis vi gjør våre hjem til hellige steder som gir ly mot ondskap, vil vi være beskyttet mot de negative konsekvenser som Skriftene har forutsagt.

Beskytt samfunnet

I tillegg til å beskytte våre egne familier, skulle vi være en kilde til lys og beskytte våre lokalsamfunn. Frelseren sa: «Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen.»7

Vår tid har blitt beskrevet som «en tid med overflod og en tid med tvil».8 Den grunnleggende tro på Guds makt og myndighet blir ikke bare trukket i tvil, men også vanæret. Hvordan kan vi, under slike omstendigheter, fremme verdinormer på en måte som kan bli mottatt av de troløse og apatiske, og bidra til å bremse den nedadgående spiralen mot vold og ondskap?

Dette spørsmålet er enormt viktig. Tenk på profeten Mormon og hans sjelekvaler da han erklærte: «Hvordan kunne dere ha forkastet den Jesus som sto med åpne armer for å ta imot dere!»9 Mormons sjelekvaler var berettiget, og hans sønn Moroni var alene igjen for å skrive «den sørgelige beretningen om hvordan [hans] folk ble utryddet».10

Min egen erfaring med å bo blant og omgås mennesker over hele verden har gjort meg optimistisk. Jeg tror at lys og sannhet vil bli bevart i vår tid. I alle nasjoner finnes det mange som tilber Gud og føler seg ansvarlige overfor ham for sin adferd. Noen eksperter mener faktisk at det pågår en vekkelse av tro over hele verden.11 Som Kirkens ledere har vi møtt ledere fra andre trossamfunn og funnet en felles moralsk plattform som overgår teologiske forskjeller og forener oss i vår streben etter et bedre samfunn.

Vi ser også at det store flertall fremdeles respekterer grunnleggende moralverdier. Men la det ikke være noen tvil, det finnes også dem som er fast bestemt på å ødelegge tro og forkaste enhver religiøs innflytelse i samfunnet. Andre onde mennesker utnytter, manipulerer og river ned samfunnet med narkotika, pornografi, seksuell utnyttelse, menneskesmugling, ran og uærlig forretningspraksis. Disse menneskenes makt og innflytelse er svært stor, selv om de er relativt få i antall.

Det har alltid pågått en strid mellom de troende og de som ønsker å renske all religion og Gud ut av det offentlige rom.12 Mange opinionsledere i dag forkaster et moralsk syn på verden basert på jødisk-kristne verdinormer. De mener at det ikke finnes noen objektiv moralsk orden.13 De mener at man heller bør legge vekt på moralmål.14

Likevel prøver det store flertall å være gode og hederlige. Kristi lys, som er noe annet enn Den hellige ånd, opplyser deres samvittighet. Skriftene lærer oss at Kristi lys er «Ånden [som] gir lys til hvert menneske som kommer til verden».15 Dette lys gis «for hele verdens skyld».16 President Boyd K. Packer har sagt at dette er «en inspirasjonskilde, som enhver av oss er i besittelse av sammen med alle andre medlemmer av den menneskelige familie».17 Dette er grunnen til at mange vil akseptere moralverdier selv om de bygger på en religiøs overbevisning som de ikke selv slutter seg til. Som vi leser i Mosiah i Mormons bok, «er det ikke alminnelig at folkets røst ønsker noe som strider mot det som er riktig, men det er vanlig at mindretallet i et folk ønsker det som ikke er riktig.» Mosiah advarer så: «Hvis den tid kommer at folkets røst velger synd, da er tiden kommet da Guds straffedommer vil komme over dere.»18

I vår stadig mer urettferdige verden er det helt avgjørende at verdier basert på religiøs tro er en del av den offentlige debatt. Moralstandpunkter opplyst av en religiøs samvittighet må få lik tilgang til det offentlige rom. Ifølge de fleste lands grunnlov skal ikke en religiøs samvittighet gis fortrinn, men den skal heller ikke ignoreres.19

Religiøs tro er en kilde til lys, kunnskap og visdom, og den gagner samfunnet på dramatisk vis når dens tilhengere lever moralsk fordi de føler seg ansvarlige overfor Gud.20

To religiøse prinsipper vil illustrere dette poenget.

Hederlig adferd motivert av ansvarlighet overfor Gud

Den trettende trosartikkel begynner: «Vi tror at vi må være ærlige.» Ærlighet er et prinsipp grunnlagt på religiøs tro, og er en av Guds grunnleggende lover.

For mange år siden da jeg praktiserte som advokat i California, kom en venn og klient som ikke var medlem av vår tro, for å snakke med meg, og med stor entusiasme viste han meg et brev han hadde fått av en biskop for en av Kirkens menigheter i nærheten. Biskopen skrev at et medlem av hans forsamling, en tidligere ansatt av min klient, hadde tatt materialer fra min klients arbeidsplass og rettferdiggjort det med at det var overskuddsmateriell. Men etter å ha blitt en hengiven siste-dagers-hellig og forsøkt å følge Jesus Kristus, innså denne ansatte at det han hadde gjort, var uærlig. Vedlagt i brevet lå det en pengesum fra mannen som ikke bare dekket kostnaden for materialene, men også rente. Min klient var imponert over at Kirken gjennom sine legledere ville hjelpe denne mannen å bli forsonet med Gud.

Tenk på det lys og den sannhet som den felles verdinorm ærlighet utgjør i den jødisk-kristne verden. Tenk hvordan samfunnet ville ha sett ut om ungdom ikke jukset i skolen og voksne var ærlige på arbeidsplassen og trofaste mot sine ekteskapsløfter. For oss er ærlighetens grunnprinsipp tuftet på Frelserens liv og lære. Ærlighet er også en verdsatt egenskap i mange andre trosretninger og i historisk litteratur. Dikteren Robert Burns sa: «En ærlig mann er Guds edleste verk.»21 Troende mennesker føler seg nesten uten unntak ansvarlige overfor Gud for å være ærlige. Dette var grunnen til at mannen i California omvendte seg fra sin tidligere uærlighet.

I en eksamenstale i fjor fortalte Clayton Christensen, Harvard-professor og kirkeleder, den sanne historien om en yrkeskollega fra et annet land som hadde studert demokrati. Denne vennen ble overrasket over hvilken avgjørende rolle religion spiller for demokratiet. Han påpekte at i samfunn hvor innbyggerne fra ung alder av lærer å føle seg ansvarlige overfor Gud for ærlighet og integritet, vil de rette seg etter regler og fremgangsmåter som ikke kan håndheves, men som fremmer demokratiske idealer. I samfunn hvor dette ikke er tilfelle, er det umulig å skaffe nok politi til å fremtvinge ærlig adferd.22

Moralverdier som gjelder ærlighet, kan utvilsomt spille en viktig rolle for å opprette lys og sannhet og forbedre samfunnet, og skulle verdsettes av dem som mangler tro.

Behandle alle Guds barn som brødre og søstre

Et annet eksempel på hvordan religiøs tro gagner samfunnet og gir lys til verden, er religionens innflytelse i retning av å behandle alle Guds barn som brødre og søstre.

Mange trosbaserte institusjoner de siste 200 år har gått i bresjen for å strekke seg ut og hjelpe personer i vanskelige omstendigheter fordi deres medlemmer tror at alle mennesker er skapt i Guds bilde og lignelse.23 William Wilberforce, den store britiske statsmann som medvirket til å gjøre slavehandel ulovlig i Storbritannia, er et glimrende eksempel.24 «Amazing Grace», den gripende salmen og den inspirerende filmen ved samme navn, beskriver det tidlige 1800-tallet og forteller historien om hans heroiske innsats. Wilberforces utrettelige arbeid var et av de første trinnene til å eliminere denne fryktelige, undertrykkende, ondskapsfulle og korrupte praksis. Som et ledd i dette arbeidet prøvde han, sammen med andre ledere, å reformere den offentlige moral. Han mente at utdannelse og rikets styreform måtte være moralbasert.25 «Sin visjon om moralsk og åndelig berikelse var det han levde for, enten han forsvarte ekteskapets institusjon, angrep slavehandelen eller ettertrykkelig forsvarte sabbatsdagen.»26 Med stort pågangsmåt bidro han til å mobilisere landets moralske og sosiale ledere i en landsomfattende kamp mot umoral.27

I Kirkens tidlige historie var det store flertall av våre medlemmer motstandere av slaveriet.28 Dette var en viktig årsak, sammen med deres religiøse tro, til det fiendskap og den pøbelvold de opplevde, som kulminerte i utryddelsesordren som guvernør Boggs utstedte i Missouri.29 I 1833 mottok Joseph Smith en åpenbaring som bekreftet: «Det er ikke riktig at noe menneske skal være i trelldom under et annet.»30 Vårt engasjement for religionsfrihet og for å behandle alle mennesker som Guds sønner og døtre, står sentralt i vår lære.

Dette er bare to eksempler på hvordan trosbaserte verdier underbygger prinsipper som er til stor velsignelse for samfunnet. Det finnes mange flere. Vi skulle både delta selv og støtte personer med karakter og integritet som bidrar til å gjenopprette moralverdier som vil være til velsignelse for hele samfunnet.

La det være klart at alle røster må bli hørt i det offentlige rom. Hverken religiøse eller verdslige røster skulle bringes til taushet. Vi skulle heller ikke forvente at bare fordi noen av våre synspunkter bygger på religiøse prinsipper, vil de automatisk bli akseptert eller gis fortrinnsrett. Samtidig er det også klart at slike synspunkter og verdinormer har krav på å bli vurdert på saklig grunnlag.

Det moralske fundament for vår lære kan være et fyrtårn for verden og en samlende kraft for både moral og tro på Jesus Kristus. Vi må beskytte våre familier og gå i bresjen sammen med alle velmenende mennesker, og gjøre alt vi kan for å bevare lys, håp og moral i våre lokalsamfunn.

Hvis vi både etterlever og forkynner disse prinsippene, vil vi følge Jesus Kristus, som er verdens sanne lys. Vi kan påvirke til rettferdighet og være med på å forberede vår Herre og Frelser Jesu Kristi annet komme. Vi ser frem til den skjønne dag da «frie hjerter vil synge når lysene atter tennes over hele verden».31 I Jesu Kristi hellige navn. Amen.

  1. Se Richard Hough og Denis Richards: The Battle of Britain: The Greatest Air Battle of World War II (1989), 264.

  2. Tilskrevet Sir Edward Grey. Se «When the Lights Go On Again (All over the World)», wikipedia.org.

  3. Se Lære og pakter 88:11-13. Kristi lys er «lyset som er i alt, som gir alle ting liv, som er den lov alt styres ved» (vers 13). For en bedre forståelse av Kristi lys og forskjellen på Kristi lys og Den hellige ånd, se Boyd K. Packer: «Kristi lys», Liahona, april 2005, 8-14.

  4. Moroni 7:19).

  5. Se Jacques Barzun: From Dawn to Decadence: 500 Years of Western Cultural Life (2000), 798.

  6. 13. trosartikkel.

  7. Matteus 5:16.

  8. Roger B. Porter: «Seek Ye First the Kingdom of God» (tale holdt ved Cambridge universitetsmenighet, Cambridge Massachusetts stav, 13. sep. 2009).

  9. Mormon 6:17.

  10. Mormon 8:3.

  11. Se John Micklethwait og Adrian Wooldridge: God Is Back: How the Global Revival of Faith Is Changing the World (2009).

  12. Se Diana Butler Bass: «Peace, Love and Understanding» (anmeldelse av God Is Back, av John Micklethwait og Adrian Wooldridge), Washington Post National Weekly Edition, 27. juli – 2. aug. 2009, 39.

  13. Se David D. Kirkpatrick: «The Right Hand of the Fathers», New York Times Magazine, 20. des. 2009, 27.

  14. Se Kirkpatrick, «The Right Hand of the Fathers», 27. Robert P. George forklarer at vi enten har moralsk logikk og valgfrihet, eller så har vi umoral og determinisme.

  15. Lære og pakter 84:46.

  16. Lære og pakter 84:48.

  17. Boyd K. Packer, Liahona, april 2005, 8.

  18. Mosiah 29:26-27

  19. Se Margaret Somerville: «Should Religion Influence Policy?» www.themarknews.com/articles/1535-should-religion-influence-policy.

  20. Se Zhao Xiao: «Market Economies with Churches and Market Economies without Churches», 2002, www.danwei.org/business/churches–and–the–market–econom.php. Denne kinesiske økonomen hevder at et moralgrunnlag er nødvendig for å unngå at folk skal lyve og skade hverandre.

  21. «The Cotter’s Saturday Night», i Poems by Robert Burns (1811), 191.

  22. Se Clayton M. Christensen: «The Importance of Asking the Right Questions» (eksamenstale ved Southern New Hampshire University, Manchester, N.H., 16. mai 2009).

  23. Se 1. Mosebok 1:26.

  24. Se William Hague, William Wilberforce: The Life of the Great Anti-Slave Trade Campaigner (2007), 352-56.

  25. Se Hague, William Wilberforce, 104-5.

  26. Hague, William Wilberforce, 513.

  27. Se Hague, William Wilberforce, 107-8.

  28. Se James B. Allen og Glen M. Leonard: The Story of the Latter-day Saints, 2. utg. (1992), 93, 120, 202.

  29. Se Leonard J. Arrington og Davis Bitton: The Mormon Experience: A History of the Latter-day Saints, 2. utg. (1992), 48-51; se også Clyde A. Milner og andre: The Oxford History of the American West (1994), 362: «Proslavery settlers and politicians persecuted them mercilessly».

  30. Lære og pakter 101:79.

  31. Siste linje i sangen «When the Lights Go On Again (All over the World)».