Til vi ses igjen

Mine brødre og søstre, mitt hjerte er fylt når vi nå skal avslutte denne storartede generalkonferansen. Vi har fått åndelig næring ved å lytte til råd og vitnesbyrd fra dem som har deltatt på hvert enkelt møte. Jeg er sikker på at jeg taler for alle medlemmer overalt når jeg uttrykker dyp takknemlighet for de sannheter vi har lært. Vi kan gjenta ordene som finnes i Mormons bok, uttalt av dem som hørte den store kong Benjamins preken og «ropte … med én røst og sa: Ja, vi tror alle de ord som du har talt til oss, og vi vet også at de er pålitelige og sanne på grunn av Den Allmektige Herres Ånd.»¹

Jeg håper vi vil ta oss tid til å lese konferansetalene, som vil bli trykt i november-nummeret av Ensign og Liahona, for de fortjener et nøye studium.

For en velsignelse det er at vi har kunnet samles her, i dette storslagne Konferansesenter, i fred, komfort og sikkerhet. Vi har hatt større dekning av konferansen enn noensinne, og strukket oss ut over kontinenter og hav til folk overalt. Selv om vi er langt borte fra mange av dere, føler vi deres ånd og sender dere vår kjærlighet og takknemlighet.

Til våre brødre som har blitt avløst på denne konferansen, vil jeg uttrykke alles inderlige takknemlighet for deres mange år med trofast tjeneste. Utallige er de som har blitt velsignet ved deres bidrag til Herrens verk.

Tabernakelkoret og andre kor som har deltatt på møtene, har i sannhet gitt oss himmelsk musikk som har forsterket og forskjønnet alt annet som har funnet sted. Takk for at dere deler deres musikktalenter og -ferdigheter med oss.

Jeg er glad i og setter pris på mine trofaste rådgivere, president Henry B. Eyring og president Dieter F. Uchtdorf. De er virkelig kloke og forstandige menn, og deres tjeneste er uvurderlig. Jeg kunne ikke gjort alt som forventes av meg, uten deres støtte og assistanse. Jeg er glad i og beundrer mine brødre i De tolv apostlers quorum, alle i De syttis quorumer og i Det presiderende biskopsråd. De utfører sin tjeneste uselvisk og effektivt. På samme måte verdsetter jeg de kvinner og menn som virker som funksjonærer i hjelporganisasjonene på generalplan.

Hvor velsignet vi er som har Jesu Kristi gjengitte evangelium. Det gir svar på spørsmål om hvor vi kommer fra, hvorfor vi er her og hvor vi går hen når vi forlater dette liv. Det gir vårt liv mål og mening og håp.

Vi lever i en urolig verden, en verden med mange utfordringer. Vi er her på jorden for å håndtere våre egne utfordringer etter beste evne, for å lære av dem og overvinne dem. Vi må holde ut til enden, for vårt mål er evig liv i vår himmelske Faders nærhet. Han elsker oss og har intet høyere ønske for oss enn at vi skal nå dette målet. Han vil hjelpe oss og velsigne oss når vi påkaller ham i våre bønner, studerer hans ord og adlyder hans bud. Slik finner vi trygghet. Slik finner vi fred.

Gud velsigne dere, mine brødre og søstre. Jeg takker dere for deres bønner på mine og alle generalautoritetenes vegne. Vi er dypt takknemlige for dere og for alt dere gjør for å fremme Guds rike på jorden.

Måtte himmelens velsignelser være med dere. Måtte deres hjem være fylt med kjærlighet og høflighet og med Herrens ånd. Måtte dere stadig gi næring til deres vitnesbyrd om evangeliet, slik at det kan beskytte dere mot Satans tuktelse.

Konferansen er nå over. Måtte vi komme hjem i trygghet. Måtte den ånd vi har følt her, være med oss når vi går tilbake til våre hverdagssysler. Måtte vi vise mer vennlighet overfor hverandre. Måtte vi alltid være opptatt med Herrens arbeid.

Jeg er glad i dere. Jeg ber for dere. Jeg byr dere farvel til vi ses igjen om seks måneder. I vår Herre og Frelser Jesu Kristi navn. Amen.