Kjærlighet svikter aldri

Min mann og jeg besøkte nylig Nauvoo, Illinois. Mens vi var der, satt vi i det øvre rom i den røde teglstensbutikken hvor profeten Joseph Smith hadde kontor og en forretning. Vi lyttet oppmerksomt til guiden, som fortalte om noen av gjenopprettelsens historiske begivenheter som fant sted der.

Mine tanker gikk til Hjelpeforeningens grunnleggelse og noen av de læresetninger som Hjelpeforenings-søstrene mottok fra profeten Joseph i dette rommet. Disse læresetningene ble de grunnlegende prinsipper som Hjelpeforeningen ble bygget på. Formålene, å styrke tro, styrke Sions hjem og oppsøke og hjelpe de trengende, ble fastsatt fra begynnelsen av. De har alltid vært i samsvar med våre profeters læresetninger.

På et av disse tidlige møtene siterte profeten Joseph fra Paulus’ brev til korinterne. I sin mektige preken om kjærlighet omtaler Paulus tro, håp og kjærlighet, og konkluderer med at “størst blant dem er kjærligheten”.¹

Han beskriver de egenskaper kjærligheten omfatter. Han sa:

“Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp.

… Den søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.

Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten faller aldri bort.”²

Profeten Joseph sa følgende til søstrene: “Ikke vær tilbakeholdne med hensyn til deres nestes dyd… Dere må ha et større hjertelag overfor andre hvis dere vil gjøre som Jesus… Når dere vokser i uskyld og dyd, når dere vokser i godhet, da utvid deres hjerte til å omfatte andre – dere må være tålmodige og bære over med menneskenes feil og mangler. Hvor dyrebar er ikke menneskets sjel!”³

Skriftenes erklæring “Nestekjærligheten svikter aldri” ble Hjelpeforeningens motto fordi den omfavner disse læresetningene og det pålegg profeten Joseph Smith hadde gitt Hjelpeforenings-søstrene om å “hjelpe de fattige” og “frelse sjeler”.⁴

Disse grunnleggende prinsippene har blitt mottatt av Hjelpeforenings-søstre over hele verden, for slik er Hjelpeforeningens arbeid.

Hva er kjærlighet? Hvordan utvikler vi kjærlighet?

Profeten Mormon definerer kjærlighet som “Kristi rene kjærlighet”⁵, mens Paulus sier at “kjærligheten … er fullkommenhetens sambånd”⁶, og Nephi minner oss på at “Gud Herren [har] gitt et bud om at alle mennesker skal ha kjærlighet, og denne kjærlighet er nestekjærlighet”.⁷

Når vi ser på Paulus’ tidligere beskrivelser av kjærlighet, lærer vi at kjærlighet ikke er en enkelthandling eller noe vi gir bort, men en tilstand preget av gode følelser som fører til kjærlige handlinger.

Mormon sier også at kjærligheten gis til Herrens sanne disipler og at den renser dem som er i besittelse av den.⁸ I tillegg lærer vi at kjærlighet er en guddommelig gave som vi må søke og be om. Vi må ha kjærlighet i hjertet for å kunne arve det celestiale rike.⁹

Når vi forstår at Herren har bedt oss “ikle [oss] kjærlighetens bånd”¹⁰, må vi spørre hvilke egenskaper som vil hjelpe oss å utvikle kjærlighet.

Vi må først ha et ønske om å få større kjærlighet og bli mer Kristus-lik.

Neste trinn er å be. Mormon formaner oss: “Be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet.” Denne guddommelige kjærlighet er nestekjærlighet, og hvis vi er i besittelse av den, “skal [vi] være lik ham”.¹¹

Å lese Skriftene daglig kan bringe våre tanker til Frelseren og gi oss et ønske om å bli mer lik ham.

På kontoret mitt har jeg et maleri av Minerva Teichert med tittelen Det tapte får blir reddet. Det viser Frelseren som står blant sine får og kjærlig holder et lite lam i sine armer. Det hjelper meg å reflektere over hans bønn: “Fø mine får,”¹² som for meg innebærer å hjelpe alle rundt oss og vie spesiell oppmerksomhet til de trengende.

Frelseren er det fullkomne eksempel på hvordan man viser kjærlighet. Under hans jordiske virke viste han medlidenhet med den sultne, med synderen, med den lidende og med den syke. Han betjente fattige og rike, kvinner, barn og menn, familier, venner og fremmede. Han tilga sine anklagere, og han led og døde for alle mennesker.

Gjennom hele sitt liv praktiserte også profeten Joseph Smith nestekjærkjærlighet, og viste broderlig kjærlighet og respekt for andre. Han var viden kjent for sin vennlighet, hengivenhet, medlidenhet og omtanke for andre rundt seg.

I dag er vi velsignet med en profet som er et stort eksempel på nestekjærlighet. President Thomas S. Monson er et forbilde for oss og for verden. Han bærer nestekjærlighetens kappe. Han er vennlig, medfølende og storsinnet, en sann tjener av vår Herre Jesus Kristus.

President Monson sier: “Kjærlighet er å ha tålmodighet med en som har sviktet oss. Det er å motstå trangen til lett å bli krenket. Det er å akseptere svakheter og utilstrekkelighet. Det er å godta folk slik de faktisk er. Det er å se lenger enn til fysisk utseende og til egenskaper som ikke svekkes med tiden. Det er å motstå impulsen til å kategorisere andre.”¹³

Når vi har nestekjærlighet, er vi villige til å tjene og hjelpe andre når det er ubeleilig og uten tanke på anerkjennelse eller å få noe i gjengjeld. Vi venter ikke på oppdrag om å hjelpe, fordi det blir en del av vår natur. Når vi velger å være snille, omsorgsfulle, storsinnede, tålmodige, aksepterende, tilgivende, inkluderende og uselviske, oppdager vi at vi er rike på kjærlighet.

Hjelpeforeningen gir oss utallige måter å tjene andre på. En av de viktigste måtene å praktisere kjærlighet på, er gjennom besøkende lærerinners virksomhet. Hvis vi er effektive besøkende lærerinner, har vi mange anledninger til å elske og betjene andre. Å uttrykke kjærlighet renser og helliggjør vår sjel og hjelper oss å bli mer lik Frelseren.

Jeg forundrer meg når jeg ser de utallige kjærlige handlinger som besøkende lærerinner over hele verden utfører hver dag, idet de uselvisk ivaretar behovene til søstre og deres familier. Til disse trofaste besøkende lærerinner sier jeg: “Gjennom disse små kjærlige handlinger, følger dere Frelseren og er redskaper i hans hender til å hjelpe, gi omsorg, oppbygge, trøste, lytte, oppmuntre, pleie, undervise og styrke søstrene dere har ansvar for.” La meg gi dere noen korte eksempler på den slags tjenestegjerning.

Rosa lider av tærende diabetes og andre sykdommer. Hun ble medlem av Kirken for noen år siden. Hun er alenemor til en tenåringsgutt. Hun må ofte ligge på sykehus i noen dager om gangen. Hennes elskverdige besøkende lærerinner kjører henne ikke bare til sykehuset, men besøker og trøster henne der, samtidig som de tar seg av sønnen hjemme og på skolen. Hennes besøkende lærerinner er hennes venner og familie.

Etter de første besøkene til en bestemt søster, oppdaget Kathy at denne søsteren ikke kunne lese, men ønsket å lære. Kathy tilbød seg å hjelpe, selv om hun visste det ville kreve tid, tålmodighet og iherdighet.

Emily er en ung hustru som søkte sannheten. Hennes mann Michael var mindre interessert i religion. Da Emily ble syk og ble liggende på sykehus en periode, kom Cali, en Hjelpeforenings-søster som også er hennes nabo, med måltider til familien, passet babyen deres, rengjorde huset og ordnet det så Emily fikk en prestedømsvelsignelse. Disse kjærlige handlingene bløtgjorde Michaels hjerte. Han bestemte seg fro å gå på Kirkens møter og møte misjonærene. Emily og Michael ble nylig døpt.

“Kjærlighet svikter aldri… Kjærligheten … er velvillig … søker ikke sitt eget … utholder alt, tåler alt.”¹⁴

President Henry B. Eyring har sagt:

“Hjelpeforeningens historie er full av beretninger om slik bemerkelsesverdig uselvisk tjeneste …

Denne foreningen består av kvinner hvis nestekjærlighet kommer fra hjerter som er forvandlet ved å kvalifisere for og etterleve pakter som kun tilbys i Herrens sanne Kirke. Deres nestekjærlighet kommer fra Ham gjennom hans forsoning. Deres nestekjærlige handlinger veiledes av hans eksempel og har utspring i takknemlighet for hans uendelige barmhjertighetsgave og Den hellige ånd, som han sender for å ledsage sine tjenere på deres barmhjertighetsmisjon. På grunn av dette har de gjort, og er i stand til å gjøre uvanlige ting for andre og å føle glede selv når deres egne udekkede behov er store.”¹⁵

Å yte tjeneste og vise kjærlighet til andre hjelper oss å overvinne våre egne vanskeligheter og gjør at de virker mindre utfordrende.

Jeg vender nå tilbake til profeten Josephs læresetninger til søstrene i begynnelsen av gjenopprettelsen. Han mante til kjærlighet og velvilje og sa: “Hvis dere lever opp til disse prinsipper, hvor stor og strålende vil så ikke deres belønning bli i det celestiale rike! Hvis dere lever opp til deres privilegier, kan det ikke forhindres at dere vil omgås engler.”¹⁶

Slik det var i den første tiden i Nauvoo, hvor søstrene gikk omkring og oppsøkte og hjalp de trengende, er det også i dag. Søstrene i riket er storartede pilarer av åndelig styrke, barmhjertighetstjeneste og oppofrelse. Trofaste besøkende lærerinner besøker og bryr seg om hverandre. De følger Frelserens eksempel og gjør som han gjorde.

Alle kvinner i Hjelpeforeningen kan bli fylt med kjærlighet i visshet om at deres små kjærlige handlinger har kraft til helbredelse for andre og for dem selv. De kan få sikker kunnskap om at kjærligheten er Kristi rene kjærlighet og aldri svikter.

Når dere leser Hjelpeforeningens historie, vil dere bli inspirert til å oppdage at dette viktige prinsippet i evangeliet går som en rød tråd gjennom hele boken.

Jeg vil runde av med en oppfordring til alle kvinner i Kirken om å be om å få et ønske om å bli fylt med kjærlighetens gave, Kristi rene kjærlighet. Bruk alle deres ressurser til å gjøre godt, gi hjelp og frelse til menneskene rundt dere, herunder deres egen familie. Herren vil la deres innsats lykkes.

Måtte vår kunnskap om den store kjærlighet Faderen og Sønnen har til oss, og vår tro og takknemlighet for forsoningen motivere oss til å utvikle og utøve kjærlighet til alle rundt oss. Dette er min bønn i Jesu Kristi navn. Amen.