Gjør det rette til rett tid, uten utsettelse

I våre dager opplever mange sorg og stor forvirring. De finner ikke svar på sine spørsmål, og klarer ikke å ivareta sine behov. Noen har mistet følelsen av glede og lykke. Profetene har erklært at sann lykke kan finnes ved å følge Jesu Kristi eksempel og læresetninger. Han er vår Frelser, han er vår lærer og han er det fullkomne eksempel.

Hans liv besto av tjeneste. Når vi tjener vår neste, hjelper vi de trengende. Mens vi gjør det, finner vi ofte løsninger på våre egne vanskeligheter. Når vi prøver å ligne Frelseren, viser vi kjærlighet til vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus, og vi blir mer lik dem.

Kong Benjamin talte om verdien av tjeneste, og sa at når vi er “i [våre] medmenneskers tjeneste, er [vi] jo i [vår] Guds tjeneste”.¹ Alle har anledninger til å yte tjeneste og vise kjærlighet.

President Thomas S. Monson har bedt oss komme andre “til unnsetning” og tjene dem. Han sa: “Vi vil oppdage at de som vi betjener, som ved vårt arbeid har følt Mesterens hånd, på en eller annen måte ikke kan forklare forandringen som skjer i deres liv. Det oppstår et ønske om å virke trofast, å vandre ydmykt og å leve mer som Frelseren. Når de har fått sitt åndelige gangsyn og et glimt av evighetens løfter, gjentar de ordene til den blinde mannen som Jesus ga synet tilbake, som sa: ‘Ett vet jeg: at jeg som var blind, nå ser!’”²

Hver dag har vi mulighet til å yte hjelp og tjeneste – gjøre det riktige til riktig tid, uten utsettelse. Tenk på de mange som strever med å finne arbeid, eller som er syke, ensomme eller til og med tror at de har mistet alt. Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tenk deg at en nabo som står ute i regnet med biltrøbbel, ringer deg og ber om hjelp. Hva er det riktige å gjøre for ham? Når er det riktig å gjøre det?

Jeg husker en gang vi som familie dro til sentrum av Mexico City for å kjøpe klær til våre to barn. De var veldig små. Vår eldste sønn hadde så vidt fylt to år, og den yngste sønnen vår var bare ett. Gaten var full av folk. Vi gikk og holdt barna i hånden. Så stoppet vi opp for å se på noe, og før vi visste ordet av det, hadde vi mistet vår eldste sønn! Vi skjønte ikke hvordan, men han var ikke med oss. Uten å nøle løp vi av gårde for å lete etter ham. Vi lette og ropte etter ham mens vi led stor sjelekval, for vi var redde for å miste ham for alltid. I tankene bønnfalt vi vår himmelske Fader om hjelp til å finne ham.

Ikke lenge etter fant vi ham. Der sto han og kikket uskyldig på leker gjennom et butikkvindu. Vi klemte og kysset ham, og vi lovet hverandre å passe bedre på barna våre så vi aldri ville miste noen av dem igjen. Vi lærte at for å komme vår sønn til unnsetning, trengte vi ingen planleggingsmøter. Vi ganske enkelt bare handlet, og gikk på leting etter den ene som var borte. Vi fant også ut at vår sønn ikke engang var klar over at han hadde kommet bort fra oss.

Brødre og søstre, det kan være mange som vi av en eller annen grunn har mistet av syne, og som ikke vet at de er borte. Hvis vi venter, kan vi miste dem for godt.

Det er ikke nødvendig å lage nye programmer eller treffe tiltak som er kompliserte eller kostbare for mange av dem som trenger hjelp. De trenger bare vår beslutning om å tjene – å gjøre det riktige til riktig tid, uten utsettelse.

Da Frelseren viste seg for folket i Mormons bok, ga han oss et godt eksempel på å ikke vente med å hjelpe dem som har mistet følelsen av lykke og glede. Da han hadde undervist folket, så han at de ikke kunne forstå alle hans ord. Han ba dem gå hjem og grunne på det han hadde sagt til dem. Han sa de skulle be til Faderen og forberede seg til å komme igjen dagen etter, da han igjen ville undervise dem.³

Da han avsluttet, så han på folkemengden og så dem gråte, for de ønsket at han skulle bli hos dem.

“Og han sa til dem: Se, mitt indre er fylt av medlidenhet med dere.

Har dere noen som er syke blant dere? Bring dem hit. Har dere noen som er lamme eller blinde eller halte eller krøplinger eller spedalske eller invalide eller som er døve eller som er plaget på en eller annen måte? Bring dem hit, og jeg vil helbrede dem, for jeg har medlidenhet med dere, mitt indre er fylt av barmhjertighet.”⁴

Og de bragte sine syke til ham, og han helbredet dem. Folkemengden knelte ned for ham, tilba ham og kysset hans føtter, “så de badet hans føtter med sine tårer”. Så befalte han dem å bringe sine små barn til ham, og han velsignet dem en etter en.⁵ Dette er forbildet Frelseren har vist oss. Hans kjærlighet er til alle, men han mister aldri den ene av syne.

Jeg vet at vår himmelske Fader er kjærlig, forståelsesfull og tålmodig. Hans, Sønn Jesus Kristus, elsker oss på samme måte. De hjelper oss gjennom sine profeter. Jeg har lært at det gir stor trygghet å følge profetene. “Redningen” pågår fremdeles. President Monson sa: “Herren venter at vi skal tenke. Han venter at vi skal handle. Han venter at vi skal arbeide. Han venter at vi skal bære vitnesbyrd. Han venter at vi skal være hengivne.”⁶

Vi har et ansvar og en stor mulighet. Det er mange som igjen trenger å oppleve den lykke og glede som kommer av aktivitet i Kirken. Denne lykken kommer av å motta ordinansene, inngå hellige pakter og holde dem. Herren trenger at vi hjelper dem. La oss gjøre det rette til rett tid, uten utsettelse.

Jeg vitner om at Gud lever og er vår Fader. Jesus Kristus lever og har gitt sitt liv så vi kan vende tilbake til vår himmelske Faders nærhet. Jeg vet at han er vår Frelser. Jeg vet at deres uendelige godhet stadig blir tilkjennegitt. Jeg bærer vitnesbyrd om at president Thomas S. Monson er Deres profet og at dette er den eneste sanne Kirke på jordens overflate. Jeg vet at profeten Joseph Smith er gjenopprettelsens profet. Jeg vitner om at Mormons bok er Guds ord. Den gir oss veiledning og forbilder å følge så at vi kan bli mer lik Gud og hans elskede Sønn. Dette erklærer jeg i vår Herre Jesu Kristi navn. Amen.