Det er bedre å se opp

Etter en ekstra slitsom dag på slutten av min første uke som generalautoritet, var dokumentmappen proppfull og tankene låst på spørsmålet: “Hvordan i all verden skal jeg klare dette?” Jeg gikk fra De syttis kontor og inn i heisen i Kirkens administrasjonsbygning. Mens heisen var på vei ned, sto jeg med bøyd hode og stirret tomt i gulvet.

Døren gikk opp og noen kom inn, men jeg så ikke opp. Da døren lukket seg, hørte jeg en som spurte: “Hva ser du på der nede?” Jeg gjenkjente stemmen – det var president Thomas S. Monson.

Jeg kikket straks opp og svarte: “Å, ingenting.” (Jeg er sikker på at dette smarte svaret ga ham tillit til mine evner!)

Men han hadde sett mitt nedslåtte blikk og min tunge dokumentmappe. Han smilte og foreslo kjærlig, idet han pekte mot himmelen: “Det er bedre å se opp!” Mens heisen gikk ned en etasje til, forklarte han muntert at han var på vei til templet. Da han tok farvel, gjorde avskjedsblikket hans igjen inntrykk idet han sa: “Husk nå at det er bedre å se opp.”

Da vi skiltes, kom jeg til å tenke på et skriftsted: “Tro på Gud, tro at han er til … Tro at han har all visdom og all makt både i himmel og på jord.”¹ Da jeg tenkte på vår himmelske Faders og Jesu Kristi makt, fant jeg den trøst jeg forgjeves hadde søkt i gulvet i den nedadgående heisen.

Siden den gang har jeg grunnet på denne opplevelsen og profeters rolle. Jeg var nedtynget, og mitt hode var bøyd. Da profeten snakket, så jeg hen til ham. Han omdirigerte mitt fokus så jeg så opp til Gud, hvor jeg kunne få helbredelse og styrke ved Kristi forsoning. Det er det profeter gjør for oss. De leder oss til Gud.²

Jeg vitner om at president Monson ikke bare er profet, seer og åpenbarer. Han er også et strålende eksempel på en som følger prinsippet med å se opp. Av alle mennesker kunne han ha følt seg nedtynget av sitt ansvar. Isteden utøver han stor tro og er full av optimisme, visdom og kjærlighet til andre. Hans innstilling er “kan” og “vil”. Han stoler på Herren og søker styrke fra ham, og Herren velsigner ham.

Erfaring har vist meg at hvis vi, i likhet med president Monson, utøver tro og søker Guds hjelp, vil heller ikke vi bli overveldet av livets byrder. Vi vil ikke føle oss ute av stand til å gjøre det vi er kalt til å gjøre eller trenger å gjøre. Vi vil bli styrket, og vårt liv vil være fullt av fred og glede.³ Vi vil oppdage at det meste av det vi bekymrer oss for, ikke er av evig betydning – og hvis det skulle være det, da vil Herren hjelpe oss. Vi må imidlertid ha tro til å se opp og mot til å følge hans veiledning.

Hvorfor er det en utfordring for oss å stadig se opp? Kanskje vi mangler tro på at en så enkel handling kan løse våre problemer. For eksempel, da Israels barn ble bitt av giftige slanger, ble Moses befalt å løfte opp en kobberslange på en stang. Kobberslangen symboliserte Kristus. De som så opp på slangen, slik profeten formante dem til, ble helbredet.⁴ Men mange andre valgte å ikke se opp, og de omkom.⁵

Alma bekreftet at grunnen til at israelittene ikke så opp på slangen var at de ikke trodde det kunne helbrede dem. Almas ord er relevante for oss i dag:

“Mine brødre, hvis dere kunne bli helbredet bare ved å løfte blikket og så bli helbredet, ville dere ikke da straks gjøre det, eller ville dere heller forherde deres hjerter i vantro og omkomme?

Hvis det er slik, skal ve komme over dere, men hvis ikke, løft blikket og begynn å tro på Guds Sønn, at han vil komme for å forløse sitt folk og at han skal lide og dø for å sone for [våre] synder, og at han skal oppstå fra de døde.”⁶

President Monsons oppfordring om å se opp er et bilde på å huske Kristus. Hvis vi husker på ham og stoler på hans makt, mottar vi styrke ved hans forsoning. På denne måten kan vi få lindring for vår angst, våre byrder og vår lidelse. På denne måten kan vi få tilgivelse og helbredelse for den smerte vår synd forårsaker. På denne måten kan vi få tro og styrke til å utholde alt.⁷

Søster Cook og jeg deltok nylig på en kvinnekonferanse i Syd-Afrika. Etter at vi hadde lyttet til inspirerende budskap om å anvende forsoningen i vårt liv, inviterte Hjelpeforeningens president på stavsplan alle med ut. Alle fikk en heliumballong. Hun forklarte at ballongen symboliserte en hvilken som helst byrde, prøvelse eller vanskelighet som holdt oss tilbake. Vi tellet til tre og slapp ballongene, eller “byrdene” våre. Idet vi kikket opp og så våre byrder sveve av sted, hørtes et tydelig “Oi”. Den enkle handling det var å slippe ballongene våre var en storartet påminnelse om den ubeskrivelige glede som kommer av å se opp og tenke på Kristus.

Til forskjell fra å slippe en heliumballong, er det å se opp i åndelig forstand ingen engangsforeteelse. Nadverdsbønnen lærer oss at vi alltid skulle minnes Ham og holde hans bud, så vi hver dag kan ha hans Ånd hos oss til å veilede oss.⁸

Da Israels barn vandret i villmarken, ledet Herren deres reise hver dag så lenge de søkte hans veiledning. I 2 Mosebok leser vi: “Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem.”⁹ Han ledet dem konstant, og jeg bærer mitt ydmyke vitnesbyrd om at Herren kan gjøre det samme for oss.

Hvordan vil han lede oss i dag? Gjennom profeter, apostler og prestedømsledere, og gjennom følelser som kommer etter at vi har åpnet vårt hjerte og sjel for vår himmelske Fader i bønn. Han leder oss hvis vi forsaker det som hører verden til, omvender oss og forandrer oss. Han leder oss hvis vi holder hans bud og prøver å bli mer lik ham. Og han leder oss gjennom Den hellige ånd.¹⁰

For å kunne bli ledet på livets reise og ha Den hellige ånds konstante veiledning, må vi ha “øret som hører” og “øyet som ser” – begge rettet oppover.¹¹ Vi må følge den veiledning vi mottar. Vi må se opp og handle. Hvis vi gjør det, vet jeg at humøret vil stige, for Gud ønsker at vi skal være lykkelige.

Vi er vår himmelske Faders barn. Han ønsker å ha del i vårt liv, velsigne oss og hjelpe oss. Han vil lege våre sår, tørke våre tårer og hjelpe oss videre på veien tilbake til hans nærhet. Hvis vi ser hen til ham, vil han lede oss.

Jeg bærer vitnesbyrd om at synder blir tilgitt og byrder blir lettere hvis vi ser hen til Kristus. “La oss huske ham … og ikke henge med hodet,”¹³ for, som president Monson sa: “Det er bedre å se opp.”

Jeg vitner om at Jesus er vår Frelser og Forløser, i Jesu Kristi navn. Amen.