Mormons bok – en bok fra Gud

Tad R. Callister

i De syttis presidentskap


Sammen med Bibelen er Mormons bok et ufravikelig vitne om Kristi lære og hans guddommelighet.

For mange år siden fikk min tippoldefar tak i en Mormons bok for første gang. Han åpnet den i midten og leste noen få sider. Så erklærte han: “Denne boken ble enten skrevet av Gud eller av djevelen, og jeg skal finne ut hvem som skrev den.” Han leste gjennom den to ganger i løpet av de neste 10 dagene og sa så: “Djevelen kunne ikke ha skrevet den – den må være fra Gud.”1

Det er det geniale med Mormons bok – det finnes ingen mellomting. Den er enten Guds ord slik den hevder, eller så er den det reneste bedrag. Denne boken hevder ikke bare å være en moralsk avhandling, en teologisk kommentar eller en samling innsiktsfulle skrifter. Den hevder å være Guds ord – hver eneste setning, hvert eneste vers, hver eneste side. Joseph Smith erklærte at en Guds engel viste ham gullplatene, som inneholdt skrifter av profeter i oldtidens Amerika, og at han oversatte disse platene ved guddommelig kraft. Hvis denne historien er sann, da er Mormons bok hellig skrift, akkurat slik den hevder å være. Hvis ikke er den en sofistikert, men likevel djevelsk svindel.

C. S. Lewis omtalte et lignende dilemma som møter en som må velge å godta eller forkaste Frelserens guddommelighet – hvor det heller ikke finnes noen mellomting: “Jeg forsøker her å forhindre noen i å si det virkelig tåpelige som folk ofte sier om ham: ‘Jeg kan akseptere Jesus som en stor morallærer, men jeg aksepterer ikke hans påstand om at han er Gud.’Dette er noe vi virkelig ikke må si. En mann som bare var en mann, og sa de tingene Jesus sa, ville ikke ha vært en stor morallærer. … Man må ta et valg. Enten var og er denne mannen Guds Sønn, eller så var han gal eller noe verre. … Men la oss ikke komme med slikt nedlatende tøv som at han var et stort menneske og lærer. Han har ikke gitt oss den muligheten. Det var aldri meningen.”2

På lignende måte må vi gjøre et enkelt valgt med hensyn til Mormons bok – den er enten av Gud eller av djevelen. Det finnes ikke noe annet alternativ. Jeg vil be dere foreta en prøve som vil hjelpe dere å finne ut av denne bokens sanne natur. Spør dere selv om dere kommer nærmere Gud eller djevelen ved å følge disse skriftstedene i Mormons bok:

“Nyt Kristi ord, for se, Kristi ord vil fortelle dere alt dere skal gjøre” (2 Nephi 32:3).

Eller disse ordene fra en kjærlig far til sine sønner: “Og nå, mine sønner, husk, ja, husk at det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge deres grunnvoll” (Helaman 5:12).

Eller disse ordene fra en profet: “Kom til Kristus og bli fullkommengjort i ham” (Moroni 10:32).

Er det mulig at disse uttalelsene fra Mormons bok kan være forfattet av den onde? Etter at Frelseren hadde drevet ut noen onde ånder, hevdet fariseerne at han gjorde det “ved Be’elsebub, de onde ånders fyrste”. Frelseren svarte at en slik konklusjon var meningsløs: “Hvert rike,” sa han, “som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og … ikke noe hjem som ligger i strid med seg selv, vil bli stående.” Og så hans overbevisende høydepunkt: “Dersom nå Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående?” (Matteus 12:24–26; uthevelse tilføyd).

Hvis de ovenstående skriftstedene fra Mormons bok lærer oss å tilbe, elske og tjene Frelseren (hvilket de gjør), hvordan kan de være av djevelen? I så fall ville han være i strid med seg selv og derfor ødelegge sitt eget rike, nettopp den tilstand Frelseren sa ikke kunne finnes. En ærlig og objektiv lesning av Mormons bok vil bringe enhver til samme konklusjon som min tippoldefar, nemlig: “Djevelen kan ikke ha skrevet den – den må være fra Gud.”

Men hvorfor er Mormons bok så viktig hvis vi allerede har Bibelen som lærer oss om Jesus Kristus? Har dere noensinne lurt på hvorfor det finnes så mange kristne kirkesamfunn i verden i dag, når de i alt vesentlig får sin lære fra den samme Bibel? Det er fordi de tolker Bibelen forskjellig. Hvis de tolket den likt, ville de ha vært den samme kirke. Dette er ingen tilstand Herren ønsker, for apostelen Paulus erklærte at det finnes “én Herre, én tro, én dåp” (Efeserne 4:5). For å bidra til denne enheten, fastsatte Herren en guddommelig lov om vitner. Paulus sa: “På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast” (2 Korinterbrev 13:1).

Bibelen er ett vitne om Jesus Kristus, Mormons bok et annet. Hvorfor er dette andre vitnet så viktig? Følgende illustrasjon kan være til hjelp: Hvor mange rette linjer kan man trekke gjennom ett punkt på et papir? Svaret er uendelig. Tenk dere at dette ene punktet symboliserer Bibelen, at hundrevis av rette linjer trukket gjennom dette punktet symboliserer ulike tolkninger av Bibelen og at hver av disse tolkningene symboliserer et kirkesamfunn.

Men hva skjer om det på samme papir er et annet punkt som symboliserer Mormons bok? Hvor mange rette linjer kan man trekke mellom disse to referansepunktene – Bibelen og Mormons bok? Bare én. Bare én tolkning av Kristi læresetninger overlever disse to vitners vitnesbyrd.

Gang på gang fungerer Mormons bok som et bekreftende, forklarende og sammenføyende vitne om Bibelens læresetninger, slik at det bare er “én Herre, én tro, én dåp”. Noen er for eksempel forvirret med hensyn til om dåp er nødvendig for frelse, selv om Frelseren erklærte til Nikodemus: “Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike” (Johannes 3:5). Mormons bok etterlater imidlertid ingen tvil om dette spørsmålet: “Og han befaler alle mennesker at de må omvende seg og bli døpt i hans navn, … ellers kan de ikke bli frelst i Guds rike” (2 Nephi 9:23).

Det finnes forskjellige måter å døpe på i verden i dag, selv om Bibelen forteller oss hvordan Frelseren, vårt største Forbilde, ble døpt: “[Han] steg … straks opp av vannet” (Matteus 3:16). Kunne han ha steget opp av vannet om han ikke først hadde gått ned i vannet? For at det ikke skulle være noen splid om dette spørsmålet, fordriver Mormons bok den med denne enkle erklæring om den rette måten å døpe på: “Og så skal dere senke dem ned i vannet” (3 Nephi 11:26).

Mange tror at åpenbaring tok slutt med Bibelen, selv om Bibelen i seg selv er et vitnesbyrd om Guds mønster for åpenbaring gjennom 4000 år av menneskets eksistens. Men én uriktig læresetning som denne er som en dominobrikke som er satt i bevegelse og får de andre dominobrikkene, eller i dette tilfellet korrekte læresetninger, til å falle. Tro på at åpenbaring har opphørt fører til at læren om at ”Gud er den samme i går, i dag og for evig” (Mormon 9:9), faller. Den velter læren som Amos forkynte, om at “Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbaret sine skjulte råd for sine tjenere profetene” (Amos 3:7). Den velter også læren om at “Gud ikke gjør forskjell på folk” (Apostlenes gjerninger 10:34) og derfor taler til alle mennesker i alle tidsaldre. Men Mormons bok gjeninnsetter heldigvis den sannhet som finnes i Bibelen om fortsatt åpenbaring:

“Og videre taler jeg til dere som fornekter Guds åpenbaringer og sier at de er avskaffet, at det ikke er noen åpenbaringer …

For leser vi ikke at Gud er den samme i går, i dag og for evig … ?” (Mormon 9:7, 9).

Med andre ord, hvis Gud, som er uforanderlig, talte i oldtiden, vil han også tale i vår tid.

Listen over doktrinære bekreftelser og forklaringer fortsetter, men ingen er sterkere eller mer gripende enn de prekener om Jesu Kristi forsoning som finnes i Mormons bok. Ønsker dere å få deres sjel prydet med et ubestridelig vitnesbyrd om at Frelseren steg ned under deres synder, og at det ikke finnes noen synd, noen jordisk forfatning utenfor rekkevidde av hans barmhjertige forsoning – at han har et botemiddel av overlegen helbredelseskraft for alt dere strever med? Da må dere lese Mormons bok. Den vil lære dere og vitne for dere at Kristi forsoning er altomfattende fordi den omslutter, omfatter og overvinner enhver tenkelig jordisk svakhet. Derfor sa profeten Mormon: “Dere skal ha håp, gjennom Kristi forsoning” (Moroni 7:41).

Ikke rart at Mormons bok frimodig erklærer: “Og hvis dere tror på Kristus, vil dere tro disse ord, for de er Kristi ord” (2 Nephi 33:10). Sammen med Bibelen er Mormons bok et ufravikelig vitne om Kristi lære og hans guddommelighet. Sammen med Bibelen “lærer [den] alle mennesker at de skulle gjøre godt” (2 Nephi 33:10). Og sammen med Bibelen bringer den oss til “én Herre, én tro, én dåp”. Derfor er Mormons bok så viktig for oss.

For noen år siden deltok jeg på et av Kirkens møter i Toronto, Canada. En 14 år gammel pike holdt tale. Hun sa at hun hadde snakket med en av sine venninner på skolen om religion. Venninnen sa til henne: “Hvilken religion tilhører du?”

Hun svarte: “Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, eller mormonene.”

Venninnen svarte: “Jeg kjenner til den kirken, og jeg vet at den ikke er sann.”

“Hvordan vet du det?” var svaret.

“Fordi,” sa venninnen, “jeg har undersøkt den.”

“Har du lest Mormons bok?”

“Nei,” var svaret. “Det har jeg ikke.”

Da svarte denne flotte unge kvinnen: “Da har du ikke undersøkt min kirke, for jeg har lest hver eneste side av Mormons bok, og jeg vet at den er sann.”

Jeg har også lest hver eneste side av Mormons bok, om og om igjen, og jeg bærer høytidelig vitnesbyrd, i likhet med min tippoldefar, om at den er fra Gud. I Jesu Kristi navn. Amen.

顯示參考經文

  1.  

    1. Willard Richards, i LeGrand Richards, Et underlig og forunderlig verk, rev. utg. (1972), 57.

  2.  

    2. C. S. Lewis, Mere Christianity (1952), 40–41.