Det aronske prestedømmes kraft

Under et opplæringsmøte for generalautoriteter nylig, understreket president Thomas S. Monson på nytt de plikter og muligheter som bærere av Det aronske prestedømme har.¹ Det er i denne ånd jeg taler til dere.

Vel utførte plikter avgjør menneskers og nasjoners fremtid. Pliktens prinsipp er så grunnleggende at prestedømsbærere formanes: “Derfor, la enhver lære sin plikt og med all flid virke i det embede han er kalt til.”²

President Monson forklarer: “Pliktens kall kan komme i stillhet når vi som har prestedømmet, tar imot oppdrag vi får.”³ President Monson siterte George Albert Smith: “Først og fremst er det deres plikt å lære hva Herren ønsker, og så ved hans hellige prestedømmes kraft og styrke foredle deres kall slik i deres medmenneskers nærvær at folk med glede vil følge dere.”⁴

Herren sa følgende om sin plikt: “Jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.”⁵ “Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg.”⁶ Fordi Jesus Kristus utførte sin plikt, kan “hele menneskeheten [kan] bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser”.⁷ Brødre, dette er den norm vi skulle følge.

Min erfaring er at dere diakoner, lærer og prester er så villige, pålitelige og dyktige til å utføre deres plikt som vi forventer. Vi beundrer dere. Deres vitalitet er smittende, deres evner forbløffende, deres selskap oppkvikkende. Dere og de embedene i Det aronske prestedømme dere innehar, er nødvendige for vår himmelske Faders arbeid overfor sine barn og forberedelsen av denne jord for hans hellige Sønns annet komme. Vårt syn på dere og deres plikt er uavhengig av deres alder. Paulus sa følgende om dere: “La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i ord, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!”⁸

“Det … aronske, prestedømmes kraft og myndighet er å ha nøklene til englers betjening og til å forrette i ytre ordinanser, evangeliets bokstav, omvendelsens dåp til syndenes forlatelse, i overensstemmelse med pakter og bud.”¹⁰ President Boyd K. Packer har sagt: “Vi har gjort det svært bra med hensyn til å distribuere prestedømmets myndighet. Vi har etablert prestedømsmyndighet nesten overalt. … Men jeg tror at fordelingen av prestedømsmyndighet har gått raskere enn utdeling av prestedømmets kraft.”¹¹ Av hensyn til Guds barns evige velferd må vi gjøre noe med dette.

Vår profet har sagt oss hvordan det kan gjøres. President Monson siterte George Q. Cannon og sa: “Jeg ønsker å se prestedømmets kraft styrket. … Jeg ønsker å se denne styrke og kraft spredt ut over hele prestedømmet, så den når fra overhodet og ned til den minste og mest beskjedne diakon i Kirken. Hver mann skulle søke og glede seg over Guds åpenbaringer, og himmelens lys skulle skinne i hans sjel og gi ham kunnskap om hans plikter, om den del av Guds verk som er overdratt ham i hans prestedømme.”¹²

Hva kan en diakon, lærer eller prest gjøre for å motta åpenbaringens ånd og foredle sitt kall? Han kan leve slik at han kan nyte Den hellige ånds rensende, helliggjørende og opplysende kraft.

Viktigheten av dette forklares i disse ordene av Alma: “Nå sier jeg dere at dette er den orden jeg er kalt etter … til å forkynne for … den oppvoksende generasjon … at de må omvende seg og bli født på ny.”¹³ Når noen blir født på ny, blir hans hjerte forandret. Han har ingen trang til noe som er ondt eller urent. Han føler dyp og varig kjærlighet til Gud. Han ønsker å være god, tjene andre og holde budene.¹⁴

President Joseph F. Smith beskrev sin erfaring med denne mektige forandring: “Den følelse som kom over meg, var en følelse av ren fred, av kjærlighet og av lys. Jeg følte i min sjel at om jeg hadde syndet, … var det blitt meg tilgitt; at jeg virkelig var renset fra synd. Mitt hjerte var beveget, og jeg følte at jeg ikke ville kunne skade det minste insekt under min fot. Jeg følte som om jeg ville gjøre godt mot alt og alle overalt. Jeg følte at livet hadde fått et nytt preg, jeg hadde et nytt ønske om å gjøre det rette. Det fantes ikke den minste lyst til å gjøre noe ondt tilbake i min sjel. Sant nok var jeg kun en liten gutt …, men dette var den innflytelse som kom over meg, og jeg vet at den var fra Gud, og var og har alltid vært et levende vitnesbyrd for meg om at jeg hadde tatt imot Herren.”¹⁵

Derfor kaller vi på dere flotte unge brødre til å streve flittig for å bli “født på ny”.¹⁶ Be om denne mektige forandring i deres liv. Studer Skriftene. Ønsk mer enn noe annet å kjenne Gud og bli mer lik hans hellige Sønn. Nyt deres ungdomstid, men legg av “det barnslige”.¹⁷

Unngå vanhellig og grov ordbruk.

Flykt fra all ondskap.

Unngå krangel og strid.

Omvend dere der det trengs.¹⁸

Dette vil hjelpe dere å vokse til deres manndoms edle mål. Egenskapene mot, pålitelighet, ydmykhet, tro og godhet vil bli deres. Venner vil beundre dere, foreldre vil rose dere, brødre i prestedømmet vil regne med dere, og de unge kvinnene vil forgude dere og bli enda bedre på grunn av dere. Gud vil hedre dere og begave deres prestedømstjeneste med kraft fra det høye.

Vi andre vil gjøre vår del. Som foreldre og besteforeldre vil vi forberede dere for mer tapper tjeneste i Guds rike. Som deres brødre vil vi være bedre eksempler for dere å følge. Vi vil øke styrken av deres quorumer. Vi vil oppholde deres quorumspresidentskaper idet de utøver sine nøkler til å presidere. Vi vil gi dere anledning til fullt ut å bære Det aronske prestedømmes plikter og foredle deres kall ved dette.

Gjennom deres tjenestegjerning vil store velsignelser komme til Kirken. “Engler taler ved Den hellige ånds kraft.”¹⁹ Det kan dere også gjøre. Når dere taler ved Den hellige ånds kraft og forretter nadverdens hellige symboler, vil menn og kvinner, gutter og jenter alltid ønske å omvende seg, øke sin tro på Kristus og alltid ha Den hellige ånd hos seg.

Når dere faster og samler inn fasteoffer, vil medlemmene bli motivert til å følge Frelserens eksempel. Herren hjalp de fattige og underkuede, og han kalte: “Kom så og følg meg.”²⁰ Deres tjeneste på vegne av de mindre heldigstilte engasjerer oss i hans hellige arbeid og hjelper oss å bevare tilgivelsen for våre tidligere synder.²¹

Når dere “[besøker] hvert enkelt medlems hjem”²², må dere ikke være redde eller blyge. Den hellige ånd vil i samme øyeblikk gi dere de ord dere skal si, de vitnesbyrd dere skal bære, den tjeneste dere skal yte.

Deres flittige anstrengelser for alltid å “våke over kirken”²³ vil være fruktbare. Deres uhøytidelige væremåte vil avvæpne det mest vantro hjerte og løsne djevelens grep. Deres invitasjon til andre om å bli med i kirken, ta del i nadverden sammen med dere og tjene sammen med dere, vil bli en innbydende balsam for dem som er forsvunnet i skyggen hvor evangeliets lys bare så vidt ulmer eller er helt borte.

Mine kjære unge brødre, “forsøm ikke den nådegaven som er i [dere],”²⁴ som dere mottok da dere fikk overdratt Det aronske prestedømme og dere ble ordinert.

“Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.

Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre. … Men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft!

Han er den som har … kalt oss med et hellig kall, … som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av.”²⁵

Vår kjære profet har “kalt dere til tjeneste”.²⁶ Vi gjør honnør til dere, ber for dere, tjener med glede sammen med dere og takker Gud for kraften i deres frelsende tjenestegjerning.

Jeg vitner om at Gud er vår evige Fader som bor i himmelen. Jesus Kristus er Guds hellige Sønn, verdens Forløser, og dere trofaste bærere av Det aronske prestedømme er hans utsendinger på jorden, i Jesu Kristi navn. Amen.