Hold deg på Herrens territorium!

Av eldste Ulisses Soares

i De sytti


Vårt daglige spørsmål må være: “Plasserer mine handlinger meg på Herrens eller fiendens territorium?”

President Thomas S. Monson sa en gang: “Jeg vil gjerne gi deg en enkel formel som du kan bruke til å måle valg du må ta. Den er lett å huske: ‘Du kan ikke ha rett når du gjør galt, og du kan ikke ta feil når du gjør rett’” (“Veien til fullkommenhet”, Liahona, juli 2002, 112). President Monsons formel er enkel og direkte. Den fungerer på samme måte som Liahonaen som ble gitt til Lehi. Hvis vi utøver tro og flittig adlyder Herrens bud, vil vi lett finne den rette veien, særlig når vi står overfor våre valg i hverdagen.

Apostelen Paulus formaner oss om viktigheten av å så i Ånden og være på vakt mot å så i kjødet. Han sa:

“Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste.

Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.

Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett” (Galaterne 6:7–9).

Å så i Ånden betyr at alle våre tanker, ord og handlinger må løfte oss til det samme nivå av guddommelighet som våre himmelske foreldre. Skriftene omtaler imidlertid kjødet som det naturlige menneskes fysiske eller kjødelige natur, noe som lar folk bli påvirket av kjødelig lidenskap, begjær, lyster og drifter istedenfor å søke inspirasjon fra Den hellige ånd. Hvis vi ikke er forsiktige, kan disse innflytelsene sammen med presset fra det onde i verden, få oss til å legge oss til vulgær og hensynsløs adferd som kan bli en del av vår karakter. For å unngå disse negative innflytelsene, må vi følge det som Herren instruerte profeten Joseph Smith om, med hensyn til stadig å så i Ånden: “Derfor, bli ikke trette av å gjøre godt, for dere legger grunnvollen til et stort verk, og ut av små ting kommer det som er stort” (L&p 64:33).

For å forbedre vår ånd, kreves det at vi lar “all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra [oss], likesom all slags ondskap” (Efeserne 4:31) og er “vise i [vår] prøvetids dager og legg[er] bort all urenhet” (Mormon 9:28).

Når vi studerer Skriftene, lærer vi at løftene Herren gir oss, er betinget av vår lydighet og oppmuntrer til rettferdig livsførsel. Disse løftene må nære vår sjel, og gir oss håp ved å oppmuntre oss til ikke å gi opp, selv i møte med våre daglige utfordringer i en verden der etiske og moralske verdinormer blir utryddet, og dermed motiverer folk til å så enda mer i kjødet. Men hvordan kan vi være sikre på at våre valg hjelper oss å så i Ånden og ikke i kjødet?

President George Albert Smith gjentok en gang følgende råd han hadde fått av sin bestefar: “Det går en tydelig skillelinje mellom Herrens territorium og djevelens territorium. Hvis du vil holde deg på Herrens side av linjen, vil du være under hans innflytelse og ikke ha noe ønske om å gjøre noe galt. Men kommer du én centimeter over på djevelens side av linjen, er du i fristerens makt, og hvis han lykkes, vil du ikke kunne tenke eller så mye som resonnere ordentlig fordi du vil ha mistet Herrens ånd” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – George Albert Smith [2011], 181).

Derfor må vårt daglige spørsmål være: “Plasserer mine handlinger meg på Herrens eller fiendens territorium?”

Profeten Mormon varslet sitt folk om viktigheten av å ha evnen til å skille godt fra ondt:

“Derfor kommer alt som er godt, fra Gud, og det som er ondt, kommer fra djevelen. For djevelen er en fiende av Gud og kjemper stadig mot ham og innbyr og lokker stadig til synd og til å gjøre det som er ondt.

Men se, det som er av Gud, innbyr og lokker stadig til å gjøre godt” (Moroni 7:12–13).

Kristi lys sammen med Den hellige ånds veiledning må hjelpe oss finne ut om vår måte å leve på plasserer oss på Herrens territorium eller ikke. Hvis våre holdninger er gode, er de inspirert av Gud, for alt det gode kommer fra Gud. Men hvis våre holdninger er dårlige, blir vi påvirket av fienden fordi han overtaler menneskene til å gjøre ondt.

Det afrikanske folk har gjort inntrykk på meg med sin besluttsomhet og flid i å holde seg på Herrens territorium. Selv i vanskelige omstendigheter blir de som tar imot invitasjonen til å komme til Kristus, et lys for verden. For noen uker siden da jeg besøkte en av menighetene i Syd-Afrika, hadde jeg det privilegium å ledsage to unge prester, deres biskop og deres stavspresident på et besøk til mindre aktive unge menn i deres quorum. Jeg ble mektig imponert over det mot og den ydmykhet disse to prestene viste da de inviterte de mindre aktive unge mennene til å komme tilbake til kirken. Mens de snakket med de mindre aktive unge mennene, la jeg merke til at deres ansikter gjenspeilte Frelserens lys, og samtidig fylte den alle rundt dem med lys. De oppfylte sin plikt til å “[styrke] de svake, løft[e] de hengende hender, og gi kraft til de vaklende knær” (L&p 81:5). Disse to prestenes holdning plassert dem på Herrens territorium, og de fungerte som redskaper i hans hender ved at de oppfordret andre til å gjøre det samme.

I Lære og pakter 20:37 lærer Herren oss hva det betyr å så i Ånden og hva som virkelig plasserer oss på Herrens territorium: Ydmyke oss for Gud, komme frem med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, vitne for Kirken at vi virkelig har omvendt oss fra alle våre synder, påta oss Jesu Kristi navn, være fast bestemt på å tjene ham inntil enden og vise ved våre gjerninger at vi har blitt mottatt ved dåp i hans kirke. Vår tilbøyelighet til å oppfylle disse paktene forbereder oss til å leve i Guds nærvær som opphøyde vesener. Minnet om disse paktene må lede vår adferd overfor vår familie, i vår sosiale omgang med andre mennesker og ikke minst i vårt forhold til Frelseren.

Jesus Kristus etablerte det fullkomne adferdsmønster som kan utvikle våre holdninger for å kunne oppfylle disse hellige pakter. Frelseren jagde bort enhver innflytelse i hans liv som kunne avlede hans oppmerksomhet fra hans guddommelige misjon, spesielt når han ble fristet av fienden eller av sine tilhengere mens han virket her på jorden. Selv om han aldri syndet, hadde han et sønderknust hjerte og en angrende ånd og var full av kjærlighet til vår himmelske Fader og til alle mennesker. Han ydmyket seg for vår Fader i himmelen og undertrykte sin egen vilje for i alle ting å oppfylle det som Faderen hadde bedt ham om, til siste slutt. Selv i det øyeblikket med ekstrem fysisk og åndelig smerte, da han bar byrden av hele menneskehetens synder på sine skuldre og utgjøt blod gjennom sine porer, sa han til Faderen: “Men ikke som jeg vil, bare som du vil” (Markus 14:36).

Min bønn, brødre og søstre, når vi tenker på våre pakter, er at vi må holde oss sterke mot “djevelens brennende piler” (1 Nephi 15:24) og følge Frelserens eksempel slik at vi kan så i Ånden og holde oss på Herrens territorium. La oss huske president Monsons formel: “Du kan ikke ha rett når du gjør galt, og du kan ikke ta feil når du gjør rett.” Dette sier jeg i Jesu Kristi navn. Amen.