Han elsker oss virkelig

Jeg elsker å være sammen med heltidsmisjonærene. De er fulle av tro, håp og ekte nestekjærlighet. Deres misjonærerfaring er som et miniliv pakket inn i 18 til 24 måneder. De kommer som åndelige spedbarn med en betydelig appetitt på å lære, og de drar som modne voksne, tilsynelatende klare til å overvinne enhver utfordring de møter. Jeg elsker også de hengivne seniormisjonærene, som er fulle av tålmodighet, visdom og rolig visshet. De bringer stabilitet og kjærlighet til den ungdommelige energien som omgir dem. Sammen er de unge misjonærene og senior-ekteparene en sterk og standhaftig kraft til det gode, som har dyp innvirkning på deres liv og på dem som blir berørt av deres tjeneste.

Nylig hørte jeg to av disse flotte unge misjonærene fortelle om sine erfaringer og sin innsats. I denne stunden med ettertanke vurderte de dem de hadde kontaktet den dagen, og noen av dem var mer mottakelige enn andre. Mens de overveide omstendighetene, spurte de: “Hvordan kan vi hjelpe den enkelte å utvikle et ønske om å vite mer om vår himmelske Fader? Hvordan hjelper vi dem å føle hans Ånd? Hvordan kan vi hjelpe dem å vite at vi er glad i dem?”

For mitt indre øye så jeg disse to unge mennene tre eller fire år etter deres misjon. Jeg så for meg at de hadde funnet sine evige ledsagere og virket i et eldstenes quorum eller underviste en gruppe unge menn. Nå, istedenfor å tenke på sine undersøkere, stilte de de samme spørsmålene om sine quorumsmedlemmer eller de unge mennene det var deres oppgave å gi næring til. Jeg så hvordan deres misjonærerfaring kunne brukes som en mal for å gi andre næring gjennom resten av livet. Når denne hæren av rettferdige disipler kommer tilbake fra sine misjoner til mange land over hele jorden, blir de viktige bidragsytere i arbeidet med å etablere Kirken.

Profeten Lehi i Mormons bok kan ha grunnet på de samme spørsmålene som disse misjonærene, da han hørte sine sønners reaksjon på den rettledning og det syn han hadde fått: “Slik knurret Laman og Lemuel, som var de eldste, mot sin far. Og de knurret fordi de ikke forsto Guds handlemåte – han som hadde skapt dem” (1 Nephi 2:12).

Kanskje vi alle har følt den frustrasjon Lehi opplevde med sine to eldste sønner. Når vi står overfor et barn på avveie, en uengasjert undersøker eller en uimottakelig fremtidig eldste, svulmer vårt hjerte som Lehis gjorde, og vi spør: Hvordan kan jeg hjelpe dem å føle og lytte til Ånden så de ikke blir revet med av verdslige distraksjoner? To skriftsteder skiller seg ut i mitt sinn som kan hjelpe oss å finne veien gjennom disse distraksjonene og føle kraften i Guds kjærlighet.

Nephi gir en nøkkel til lærdommens dør gjennom sin egen personlige erfaring: “Jeg, Nephi, … hadde et inderlig ønske om å kjenne Guds mysterier, derfor ropte jeg til Herren. Og se, han så til meg og bløtgjorde mitt hjerte så jeg trodde alle de ord min far hadde sagt, derfor satte jeg meg ikke opp mot ham likesom mine brødre” (1 Nephi 2:16).

Å vekke lysten til å vite gjør våre åndelige sanser i stand til å høre røsten fra himmelen. Å finne en måte å vekke og nære dette ønsket på, er alles oppgave og ansvar – misjonærer, foreldre, lærere, ledere og medlemmer. Når vi føler dette ønsket våkne i vårt hjerte, er vi forberedt på å dra nytte av lærdommen i det andre skriftstedet som jeg ønsker å nevne.

I juni 1831, da kall ble gitt til tidlige ledere i Kirken, ble Joseph fortalt at “Satan er på ferde rundt omkring i landet og er iferd med å forføre nasjonene”. For å bekjempe denne forstyrrende innflytelsen, sa Herren at han ville gi oss “et mønster i alle ting, så [vi] ikke må bli ført vill” (L&p 52:14).

Mønstre er maler, rettesnorer, gjentagende trinn eller veier man følger for å holde seg på linje med Guds hensikt. Hvis de følges, vil de holde oss ydmyke, våkne og i stand til å skjelne Den hellige ånds røst fra de stemmer som distraherer oss og leder oss bort. Herren instruerer oss så: “Den som skjelver under min makt, skal gjøres sterk og skal frembringe lovprisningens og visdommens frukter i henhold til de åpenbaringer og sannheter jeg har gitt dere” (L&p 52:17).

Velsignelsene ved ydmyk bønn, oppsendt med ærlig hensikt, lar Den hellige ånd røre ved vårt hjerte og hjelper oss å huske det vi visste før vi ble født inn i denne jordiske erfaring. Når vi har en klar forståelse av vår himmelske Faders plan for oss, begynner vi å erkjenne vårt ansvar for å hjelpe andre å lære og forstå hans plan. Nært forbundet med å hjelpe andre å huske, er måten vi personlig etterlever evangeliet og anvender det i vårt liv på. Når vi faktisk etterlever evangeliet i det mønster Herren Jesus Kristus lærte oss, vokser vår evne til å hjelpe andre. Følgende erfaring er et eksempel på hvordan dette prinsippet kan fungere.

To unge misjonærer banket på en dør i håp om å finne noen som ville motta deres budskap. Døren ble åpnet, og en ganske stor mann møtte dem med en mindre vennlig stemme: “Jeg trodde jeg ba dere om aldri å banke på døren min igjen. Jeg advarte dere før og sa at hvis dere noen gang kom tilbake, ville det ikke bli en hyggelig opplevelse. Nå vil jeg være i fred.” Han smelte igjen døren.

Da eldstene gikk sin vei, la den eldre, mer erfarne misjonæren armen på den yngre misjonærens skulder for å trøste og oppmuntre ham. Uten at de visste det, iakttok mannen dem gjennom vinduet for å være sikker på at de hadde forstått hans budskap. Han var sikker på at de ville le og gjøre narr av hans bryske reaksjon på deres forsøk på å besøke ham. Men da han så den vennlighet som ble uttrykt mellom de to misjonærene, ble hans hjerte umiddelbart bløtgjort. Han åpnet døren igjen og spurte om misjonærene ville komme tilbake og dele sitt budskap med ham.

Det er når vi gir etter for Guds vilje og følger hans mønster at hans Ånd kan føles. Frelseren sa: “Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre” (Johannes 13:35). Dette prinsippet om å ha kjærlighet til hverandre og utvikle vår evne til å ha Kristus i fokus for våre tanker, vår tale og våre handlinger, er grunnleggende for å bli Kristi disipler og lærere i hans evangelium.

Å vekke dette ønsket forbereder oss til å se etter de lovede mønstre. Når vi søker etter mønstrene, bringer det oss til Kristi lære slik den ble forkynt av Frelseren og hans profetledere. Ett mønster i denne læren er å holde ut til enden: “Og velsignet er de som søker å frembringe mitt Sion på den dag, for de skal ha Den Hellige Ånds gave og kraft, og hvis de holder ut til enden, skal de bli løftet opp på den siste dag og bli frelst i Lammets evige rike” (1 Nephi 13:37).

Hva er den ultimate måten vi kan nyte Den hellige ånds gave og kraft på? Det er gjennom den kraften som kommer ved å være Jesu Kristi trofaste disipler. Det er vår kjærlighet til ham og våre medmennesker. Det var Frelseren som definerte mønsteret for kjærlighet da han lærte oss: “Et nytt bud gir jeg dere. Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre” (Johannes 13:34).

President Gordon B. Hinckley bekreftet dette prinsippet da han sa: “Å elske Herren er ikke bare et råd, det er ikke bare et godt å ønske. Det er et bud… Kjærlighet til Gud er opphavet til all dyd, all godhet, all karakterstyrke, all troskap med hensyn til å gjøre det rette” (“Den levende profets ord”, Lys over Norge, des. 1996, 8).

Faderens plan fastsatte mønsteret for familien for å hjelpe oss å lære, bruke og forstå kjærlighetens kraft. Den dagen da min egen familie ble organisert, dro min kjære Ann og jeg til templet og inngikk ekteskapspakten. Uansett hvor høyt jeg trodde jeg elsket henne den dagen, hadde jeg knapt fått et glimt av kjærligheten. Etter som hvert av våre barn og barnebarn har kommet inn vårt liv, har vår kjærlighet vokst til å elske hver av dem like høyt og fullstendig. Det er tilsynelatende ingen ende på kjærlighetens ekspansive kapasitet.

Kjærligheten fra vår himmelske Fader er som en gravitasjonskraft fra himmelen. Når vi fjerner distraksjoner som trekker oss mot verden, og utøver vår handlefrihet til å søke ham, åpner vi vårt hjerte for en himmelsk kraft som trekker oss mot ham. Nephi beskrev dens styrke som at hans kjød holdt på å fortæres (2 Nephi 4:21). Denne samme kjærlighetens kraft fikk Alma til å synge “den forløsende kjærlighets sang” (Alma 5:26; se også vers 9). Den rørte Mormon slik at han rådet oss til å “be … med all hjertets iver” om å bli fylt med Hans kjærlighet (Moroni 7:48).

Både nyere og eldre hellig skrift er full av påminnelser om vår himmelske Faders evige kjærlighet til sine barn. Jeg er overbevist om at vår himmelske Faders armer stadig er utrakt, alltid rede til å omfavne hver og en av oss og si til hver og en med den rolige, gjennomtrengende røsten: “Jeg er glad i deg.”

På grunn av det himmelskapte mønster for familien, forstår vi mer fullstendig hvordan vår himmelske Fader virkelig elsker hver av oss like høyt og fullstendig. Jeg vitner om at det er sant. Gud kjenner og elsker oss virkelig. Han har gitt oss et glimt av sitt hellige sted og kalt profeter og apostler til å lære oss prinsippene og mønstrene som vil bringe oss tilbake til ham. Hvis vi streber etter å vekke lysten til å vite i oss selv og i andre, og hvis vi følger mønstrene vi finner, vil vi bli trukket mot ham. Jeg vitner om at Jesus er selve Guds Sønn, vårt Forbilde og vår kjære Frelser, og dette sier jeg i Jesu Kristi navn. Amen.