En usigelige gave fra Gud

Av eldste Craig C. Christensen

i De syttis presidentskap


Den hellige ånd virker i fullkommen enhet med vår himmelske Fader og Jesus Kristus, og oppfyller mange viktige roller og forskjellige ansvarsområder.

I 1994 oppfordret president Howard W. Hunter alle medlemmer av Kirken til å “gjøre templet … til det store symbol på [vårt] medlemskap”.1 Senere samme år ble byggingen av Bountiful Utah tempel fullført. I likhet med mange gledet vi oss til å ta med vår unge familie til åpent hus før innvielsen. Vi arbeidet flittig med å forberede våre barn til å komme inn i templet, og ba innstendig om at de måtte få en åndelig opplevelse slik at templet skulle bli et midtpunkt i deres liv.

Da vi ærbødig gikk gjennom templet, beundret jeg den praktfulle arkitekturen, de elegante detaljene, lyset som skinte gjennom høye vinduer, og mange av de inspirerende maleriene. Hvert aspekt av denne hellige bygningen var virkelig utsøkt.

Da vi kom inn i det celestiale rom, oppdaget jeg plutselig at vår yngste sønn, seks år gamle Ben, klamret seg til benet mitt. Han virket engstelig – kanskje til og med litt urolig.

“Hva er i veien, gutten min?” hvisket jeg.

“Pappa,” svarte han, “hva skjer her? Jeg har aldri hatt denne følelsen før.”

Da jeg skjønte at dette trolig var første gang vår unge sønn hadde følt Den hellige ånds innflytelse så sterkt, knelte jeg ned på gulvet ved siden av ham. Mens andre besøkende gikk rundt oss, brukte Ben og jeg flere minutter, side ved side, på å lære om Den hellige ånd sammen. Jeg ble overrasket over hvor lett vi kunne snakke om hans hellige følelser. Mens vi snakket sammen, ble det klart at det mest inspirerende for Ben ikke var det han , men det han følte – ikke den fysiske skjønnheten rundt oss, men Åndens milde, lave røst i hans hjerte. Jeg fortalte ham hva jeg hadde lært av mine egne erfaringer, selv om hans barnlige undring på ny vekket i meg en dyp følelse av takknemlighet for denne usigelige gave fra Gud – Den hellige ånds gave.2

Hvem er Den hellige ånd?

Den hellige ånd er det tredje medlem av Guddommen, og som sådan, i likhet med Gud Faderen og Jesus Kristus, kjenner han våre tanker og vårt hjertes hensikter.3 Den hellige ånd elsker oss og vil at vi skal være lykkelige. Siden han vet hvilke utfordringer vi vil møte, kan han lede oss og lære oss alle ting vi må gjøre for å komme tilbake og bo hos vår himmelske Fader igjen.4

I motsetning til vår himmelske Fader og Jesus Kristus, som har herliggjorte legemer av kjøtt og ben, er Den hellige ånd en ånd i persons skikkelse som kommuniserer med vår ånd gjennom følelser og inntrykk.5 Som ånd har han det unike ansvar for å være et middel som personlig åpenbaring mottas gjennom. I Skriftene omtales Den hellige ånd ofte som Den hellige ånd, Herrens ånd, Forjettelsens hellige ånd eller bare Ånden.6

Hva er Den hellige ånds misjon?

Den hellige ånd virker i fullkommen enhet med vår himmelske Fader og Jesus Kristus, og oppfyller mange viktige roller og forskjellige ansvarsområder. Den hellige ånds primære hensikt er å vitne om Gud Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus,7 og å lære oss sannheten i alle ting.8 Et sikkert vitnesbyrd fra Den hellige ånd gir langt større visshet enn et vitnesbyrd fra enhver annen kilde. President Joseph Fielding Smith har sagt: “Når Guds ånd taler til menneskets ånd, har den kraft til å formidle sannheten med større virkning og forståelse enn sannheten kan formidles gjennom personlig kontakt, selv om det dreier seg om himmelske sendebud.”9

Den hellige ånd er også kjent som Trøsteren.10 I stunder med vanskeligheter eller fortvilelse eller bare når vi trenger å vite at Gud er nær, kan Den hellige ånd oppmuntre oss, gi oss håp og lære oss “rikets fredelige ting”11, noe som hjelper oss å føle “Guds fred, som overgår all forstand”.12

For mange år siden, da slekten var samlet til en høytidsmiddag, begynte min far å leke leker med mange av sine barnebarn. Plutselig og uten forvarsel sank han sammen og døde på kort tid. Denne uventede hendelsen kunne ha vært knusende, spesielt for hans barnebarn, og reist spørsmål som er vanskelige å svare på. Men da vi samlet våre barn rundt oss, ba og leste ordene fra profeter i Mormons bok om meningen med livet, trøstet Den hellige ånd hver enkelt av oss personlig. På måter som er vanskelige å beskrive med ord, kom svarene vi søkte klart inn i våre hjerter. Vi følte en fred den dagen som virkelig overgikk vår forstand, men vitnesbyrdet fra Den hellige ånd var sikkert, ubestridelig og sant.

Den hellige ånd er en lærer og en åpenbarer.13 Når vi studerer, grunner og ber angående evangeliets sannheter, opplyser Den hellige ånd vårt sinn og styrker vår forståelse.14 Han gjør at sannheten blir uutslettelig skrevet i vår sjel og kan forårsake en mektig forandring i hjertet. Når vi deler disse sannhetene med våre familier, med andre medlemmer av Kirken og med venner og naboer i vårt samfunn, blir Den hellige ånd deres lærer også, for han bringer evangeliets budskap “inn i menneskenes barns hjerter”.15

Den hellige ånd inspirerer oss til å strekke oss ut til andre i tjeneste. For meg kommer de mest levende eksempler på å gi akt på Den hellige ånds tilskyndelser i tjeneste for andre, fra president Thomas S. Monsons liv og virke. Han har sagt: “I utførelsen av våre ansvarsoppgaver har jeg lært at når vi gir akt på en stille tilskyndelse og straks handler ifølge den, vil vår himmelske Fader lede våre skritt og velsigne oss selv og andre. Jeg vet ikke om noen bedre opplevelse eller mer dyrebar følelse enn den jeg får ved å gi akt på en tilskyndelse og så oppdage at Herren har besvart en annens bønn gjennom meg.”16

Jeg vil bare fortelle om én gripende opplevelse. Da president Monson var biskop, fikk han vite at et medlem av hans menighet, Mary Watson, var på sykehuset. Da han dro for å besøke henne, fikk han vite at hun lå på et stort rom sammen med flere andre pasienter. Da han nærmet seg søster Watson, la han merke til at pasienten i en naboseng raskt dekket hodet.

Da president Monson hadde snakket med søster Watson og gitt henne en prestedømsvelsignelse, tok han henne i hånden, sa farvel og gjorde seg klar til å dra. Deretter skjedde noe enkelt, men fantastisk. Jeg siterer nå fra president Monsons egen erindring av denne opplevelsen:

“Jeg klarte ikke å gå fra henne. Det var som om en usynlig hånd hvilte på skulderen min, og jeg følte i min sjel at jeg hørte disse ordene: ‘Gå bort til neste seng hvor den lille damen dekket ansiktet da du kom inn.’ Det gjorde jeg…

Jeg nærmet meg sengen til den andre pasienten, rørte forsiktig ved skulderen hennes og trakk varsomt tilbake lakenet som hadde dekket ansiktet hennes. Skulle du sett! Hun var også medlem av menigheten. Jeg visste ikke at hun var innlagt på sykehuset. Hennes navn var Kathleen McKee. Da øynene hennes møtte mine, utbrøt hun gjennom tårer: ‘Å, biskop, da du kom gjennom den døren, følte jeg at du hadde kommet for å besøke meg og velsigne meg som svar på mine bønner. Jeg frydet meg ved tanken på at du visste at jeg var her, men da du stoppet ved den andre sengen, ble jeg så skuffet, for jeg visste at du ikke hadde kommet for å besøke meg.’

Jeg sa til [søster] McKee: ‘Det spiller ingen rolle at jeg ikke visste du var her. Det som er viktig, er at vår himmelske Fader visste det, og at du hadde bedt i stillhet om en prestedømsvelsignelse. Det var han som tilskyndet meg til å forstyrre privatlivet ditt.’”17

Hvordan taler Den hellige ånd til oss?

Vi har alle erfaringer med Den hellige ånd, selv om vi kanskje ikke alltid gjenkjenner dem. Når inspirerte tanker kommer inn i vårt sinn, vet vi at de er sanne på grunn av de åndelige følelser som kommer inn i vårt hjerte. President Boyd K. Packer har sagt: “Den hellige ånd taler med en røst som du føler mer enn du hører… Når vi snakker om å ‘lytte’ til Åndens hvisken, er det vanligst å beskrive åndelige tilskyndelser ved å si: ‘Jeg hadde en følelse … ’”18 Det er gjennom disse hellige følelsene fra Den hellige ånd at vi lærer å vite hva Gud vil at vi skal gjøre, for dette, slik det står i Skriftene, “er åpenbaringens ånd”.19

Hva vil det si å motta Den hellige ånds gave?

Da jeg underviste vår seks år gamle sønn, Ben, syntes jeg det var viktig å skille mellom hva han følte, som var Den hellige ånds innflytelse, og Den hellige ånds gave, som han skulle få etter dåpen. Før dåpen kan alle ærlige og oppriktige sannhetssøkere føle Den hellige ånds innflytelse fra tid til annen. Men muligheten til å motta Den hellige ånds konstante veiledning og fylden av alle tilknyttede velsignelser er kun tilgjengelig for verdige, døpte medlemmer som mottar Den hellige ånds gave ved håndspåleggelse av dem som har Guds prestedømsmyndighet.

Gjennom Den hellige ånds gave mottar vi ytterligere kapasitet og åndelige gaver, økt åpenbaring og beskyttelse, jevnlig veiledning og rettledning og de lovede velsignelser helliggjørelse og opphøyelse i det celestiale rike. Alle disse velsignelsene gis som et resultat av vårt personlige ønske om å motta dem, og kommer når vi innretter vårt liv etter Guds vilje og søker hans konstante rettledning.

Når jeg tenker tilbake på min opplevelse med Ben i Bountiful Utah tempel, har jeg mange gode følelser og inntrykk. En klar erindring er at mens jeg var oppslukt i storheten av det jeg kunne se, var et lite barn ved min side oppmerksom på de sterke følelsene i sitt hjerte. Med en mild påminnelse ble jeg oppfordret til ikke bare å ta en pause og knele ned, men også å gi akt på Frelserens formaning om å bli som et lite barn – ydmyk, saktmodig og rede til å høre hans Ånds milde, lave røst.

Jeg bærer vitnesbyrd om Den hellige ånds eksistens og guddommelige misjon, og at vi, ved Den hellige ånds kraft, kan vite sannheten i alle ting. Jeg vitner om at Den hellige ånd er vår himmelske Faders dyrebare og usigelige gave til alle som vil komme til hans Sønn, bli døpt i hans navn og motta Den hellige ånd ved bekreftelse i hans kirke. Om disse hellige sannheter bærer jeg personlig vitnesbyrd, i Jesu Kristi navn. Amen.

Show References

  1.  

    1.  Howard W. Hunter, i Jay M. Todd, “President Howard W. Hunter: Fourteenth President of the Church,” Ensign, juli 1994, 5; se også Howard W. Hunter, “Det store symbol på vårt medlemskap,” Lys over Norge, nov. 1994, 3.

  2.  

    2.  Se Lære og pakter 121:26.

  3.  

    3.  Se Alma 12:7; 18:16–18; Lære og pakter 6:15–16.

  4.  

    4.  Se 2 Nephi 32:5.

  5.  

    5.  Se Lære og pakter 130:22.

  6.  

    6.  Se Lukas 4:1, 18; 11:13; Johannes 1:33; Efeserne 1:13; Lære og pakter 88:3.

  7.  

    7.  Se 2 Nephi 31:18; 3 Nephi 28:11; Lære og pakter 20:27.

  8.  

    8.  Se Moroni 10:5.

  9.  

    9.  Joseph Fielding Smith, Frelsende læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind (1954–56), 1:50–51.

  10.  

    10.  Se Johannes 14:26; Lære og pakter 35:19.

  11.  

    11.   Lære og pakter 36:2.

  12.  

    12.   Filipperne 4:7.

  13.  

    13.  Se Lukas 12:12; 1 Korinterbrev 2:13; Lære og pakter 50:13–22; Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (2007), 132–33.

  14.  

    14.  Se Lære og pakter 11:13.

  15.  

    15.   2 Nephi 33:1.

  16.  

    16.  Thomas S. Monson, “Ti, vær stille!” Liahona, nov. 2002, 55.

  17.  

    17.  Se Thomas S. Monson, “Kristus ved Betesda-dammen,” Lys over Norge, jan. 1997, 16.

  18.  

    18.  Boyd K. Packer, “Personlig åpenbaring: Gaven, prøven og løftet,” Lys over Norge, juni 1997, 10.

  19.  

    19.   Lære og pakter 8:3; se også vers 2.