Brødre, vi har arbeid å gjøre

Av eldste D. Todd Christofferson

i De tolv apostlers quorum


Som menn i prestedømmet har vi en viktig rolle å spille i samfunnet, hjemme og i Kirken.

Brødre, mye har blitt sagt og skrevet de siste årene om utfordringene menn og gutter står overfor. Et utvalg av boktitler, for eksempel, omfatter Hvorfor det ikke finnes gode menn igjen, Mennenes fall, Mennenes endelikt, Hvorfor gutter svikter og Mann deg opp. Interessant nok synes de fleste av disse å ha blitt skrevet av kvinner. I alle fall er en rød tråd gjennom disse analysene at i mange samfunn i dag får menn og gutter motstridende og fornedrende signaler om sine roller og sin verdi i samfunnet.

Forfatteren av Mann deg opp beskrev det slik: “Det har vært en nesten universell regel for sivilisasjoner at mens jenter ble kvinner rett og slett ved å nå fysisk modenhet, måtte gutter bestå en prøve. De måtte demonstrere mot, fysisk styrke eller mestring av de nødvendige ferdigheter. Målet var å bevise sin kompetanse som beskyttere av kvinner og barn, og dette var alltid deres primære sosiale rolle. I dag, som kvinner beveger seg fremover i en avansert økonomi, er imidlertid forsørger-ektemenn og fedre nå valgfritt, og de karakteregenskaper mennene trengte for å spille sin rolle – heltemot, sinnsro, mot, troskap – er foreldede, og til og med litt pinlige.”1

I sin iver etter å fremme muligheter for kvinner, noe vi applauderer, finnes det dem som nedvurderer menn og deres bidrag. De synes å se på livet som en konkurranse mellom mann og kvinne – at den ene må dominere den andre, og nå er det kvinnenes tur. Noen hevder at en karriere er alt og ekteskap og barn bør være helt frivillig – derfor, hvorfor trenger vi menn?2 I altfor mange Hollywood-filmer, TV-programmer og til og med reklamer blir menn fremstilt som inkompetente, umodne eller selvopptatte. Denne kulturelle emaskulasjonen av menn har en skadelig virkning.

I USA, for eksempel, meldes det: “Jenter utkonkurrerer nå gutter på alle nivåer, fra grunnskole til høyere studier. Innen åttende klasse, for eksempel, er bare 20 prosent av guttene kyndige i skriving og 24 prosent kyndige i lesing. Unge menns resultater på opptaksprøvene til universiteter i 2011 var de verste på 40 år. Ifølge USAs senter for utdanningsstatistikk (NCES) er det 30 prosent mer sannsynlig at gutter avbryter sin skolegang enn jenter, både på videregående skole og på universitetet… Det anslås at kvinner vil ta 60 prosent av bachelor-, 63 prosent av master- og 54 prosent av doktorgradene innen 2016. To tredjedeler av elevene som får spesialundervisning, er gutter.”3

Noen menn og unge menn har tatt de negative signalene som en unnskyldning for å unngå ansvar og aldri virkelig bli voksne. I en bemerkning som altfor ofte stemmer, sa en universitetsprofessor: “Mennene kommer til forelesningene med sine baseball-caps bak frem og [sine dårlige] ‘tekstbehandleren spiste leksene mine’-unnskyldninger. I mellomtiden sjekker kvinnene sine avtalebøker og ber om anbefalinger til jusstudiet.”4 En kvinnelig filmanmelder uttrykte det ganske kyniske synet at “det vi kan regne med menn for, hvis vi er heldige og velger å ha en partner, er at de er nettopp det – en partner. En som står på sin egen plass samtidig som han respekterer at vi står på vår.”5

Brødre, det kan ikke være slik med oss. Som menn i prestedømmet har vi en viktig rolle å spille i samfunnet, hjemme og i Kirken. Men vi må være menn som kvinner kan stole på, som barn kan stole på, og som Gud kan stole på. I Kirken og Guds rike i disse siste dager har vi ikke råd til å ha gutter og menn som lar ting skure og gå. Vi har ikke råd til unge menn som mangler selvdisiplin og lever bare for å bli underholdt. Vi har ikke råd til unge voksne menn som står på stedet hvil i livet, som ikke tar på alvor det å stifte familie og gjøre et reelt bidrag i denne verden. Vi har ikke råd til ektemenn og fedre som ikke utfører åndelig lederskap i hjemmet. Vi har ikke råd til at de som utøver Det hellige prestedømme etter Guds Sønns orden, kaster bort sin styrke på pornografi eller tilbringer sitt liv i cyberspace (ironisk nok er de av verden, men ikke i verden).

Brødre, vi har arbeid å gjøre.

Unge menn, dere må gjøre det bra på skolen, og deretter fortsette deres utdannelse utover videregående skole. Noen av dere vil ønske å ta universitetsstudier og ha en karriere i næringslivet, landbruket, Staten eller andre yrker. Noen vil utmerke seg i kunst, musikk eller undervisning. Andre vil velge en militær karriere eller lære et håndverk. I årenes løp har jeg hatt en rekke håndverkere som har arbeidet med prosjekter og reparasjoner i hjemmet mitt, og jeg har beundret disse mennenes harde arbeid og dyktighet. Uansett hva dere velger, er det viktig at dere blir dyktige, slik at dere kan forsørge en familie og yte et bidrag til det gode i deres lokalsamfunn og land.

Jeg så nylig en video som viser en dag i livet til en 14 år gammel ung mann i India som heter Amar. Han står opp tidlig og utfører to jobber, før og etter skolen, seks og en halv dag i uken. Hans inntekt utgjør en vesentlig del av hans families levebrød. Han skynder seg hjem på sin slitte sykkel fra sin andre jobb etter at det har blitt mørkt, og klarer på et eller annet vis å klemme inn et par timer med lekser før han faller ned på sengen på gulvet mellom sovende søsken ved 23-tiden. Selv om jeg aldri har møtt ham, er jeg stolt av ham for hans flid og mot. Han gjør det aller beste han kan med sine begrensede ressurser og muligheter, og han er en velsignelse for sin familie.

Dere voksne menn – fedre, enslige voksne, ledere, hjemmelærere – vær verdige forbilder, og hjelp den oppvoksende generasjon av gutter å bli menn. Lær dem sosiale og andre ferdigheter: hvordan delta i en samtale, hvordan bli kjent med og samhandle med andre, hvordan forholde seg til kvinner og jenter, hvordan tjene, hvordan være aktiv og nyte rekreasjon, hvordan ha hobbyer uten å bli avhengig, hvordan korrigere feil og ta bedre valg.

Så til alle som lytter, hvor dette budskapet enn måtte nå dere, sier jeg som Herren sa til Josva: “Vær frimodig og sterk!” (Josva 1:6). Fatt mot og forbered dere så godt dere kan, uansett omstendighet. Forbered dere til å bli en god ektemann og far, forbered dere til å være en god og produktiv borger, forbered dere til å tjene Herren, hvis prestedømme dere bærer. Uansett hvor dere er, er deres himmelske Fader oppmerksom på dere. Dere er ikke alene, og dere har prestedømmet og Den hellige ånd.

Av de mange stedene det er behov for dere, er et av de aller viktigste deres prestedømsquorum. Vi trenger quorumer som gir åndelig næring til medlemmene på søndag, og som også tjener. Vi trenger ledere for quorumer som fokuserer på å gjøre Herrens arbeid og på å støtte quorumsmedlemmene og deres familier.

Overvei misjonærarbeid. Unge menn, dere har ingen tid å miste. Dere kan ikke vente med å forberede dere til dere er 17 eller 18 år. Quorumer i Det aronske prestedømme kan hjelpe sine medlemmer å forstå prestedømmets ed og pakt og gjøre seg klar for ordinasjon til eldste. De kan hjelpe dem å forstå og forberede seg til templets ordinanser, og de kan hjelpe dem å bli klar for fremgangsrike misjoner. Quorumer i Det melkisedekske prestedømme og Hjelpeforeningen kan hjelpe foreldre å forberede misjonærer som kjenner Mormons bok og som vil komme til misjonsmarken fullt ut forpliktet. Og i hver menighet og gren kan de samme quorumene lede an i et effektivt samarbeid med heltidsmisjonærene som tjenestegjør der.

Et beslektet arbeid som hviler primært på prestedømmets skuldre, er Frelserens kall, gjentatt av president Thomas S. Monson, om å redde dem som har drevet bort fra evangeliet eller som har blitt misfornøyde av en eller annen grunn. Vi har hatt fantastisk suksess med dette arbeidet, inkludert utmerket arbeid av unge menn. Et quorum i Det aronske prestedømme i Rio Grande spanske menighet i Albuquerque i New Mexico rådførte seg med hverandre om hvem de kunne bringe tilbake, og deretter dro de som gruppe for å besøke hver av dem. En sa: “Da de kom til døren, følte jeg meg viktig,” og en annen sa: “Jeg blir glad inni meg når noen faktisk vil ha meg til å gå i kirken. Det får meg til å ønske å gå i kirken nå.” Da quorumsmedlemmene inviterte én ung mann til å komme tilbake, ba de ham om å bli med dem på neste besøk, og det gjorde han. De inviterte ham ikke bare til å gå i kirken. De gjorde ham umiddelbart til en del av quorumet.

Et annet krevende, men stimulerende prestedømsarbeid er det som gjelder slektshistorie og templet. Se etter et brev fra Det første presidentskap som kommer snart, som vil fornye oppfordringen og gi en høyere visjon for denne viktige delen av arbeidet vi har å gjøre.

Våre quorumer utgjør også et brorskap av gjensidig støtte. President Gordon B. Hinckley sa en gang: “Det vil bli en vidunderlig dag, brødre – det vil bli en dag som oppfyller Herrens hensikt – når prestedømsquorumet vårt blir en kilde til styrke for alle som tilhører det, når enhver slik mann ved passende anledninger kan være i stand til å si: ‘Jeg er medlem av et prestedømsquorum i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg er rede til å hjelpe mine brødre med alle deres behov, og jeg stoler på at også de står klar til å hjelpe meg med mine… Ved å arbeide sammen kan vi uten forlegenhet og uten frykt stå imot enhver motgangsvind som måtte blåse, det være seg av økonomisk, sosial eller åndelig art.’”6

Til tross for våre beste anstrengelser, går ikke ting alltid etter planen, og en særlig “motgangsvind” som kan komme inn i en manns liv, er arbeidsledighet. En av Kirkens tidlige velferdsbrosjyrer lød: “En mann som er arbeidsledig, er av spesiell betydning for Kirken fordi han er fratatt sin arv og er på prøve slik Job var på prøve – på sin integritet. Når dagene går over til uker og måneder og kanskje år med motgang, blir sårene dypere… Kirken kan ikke håpe å frelse en mann på søndag dersom den i løpet av uken er et selvtilfreds vitne til korsfestelsen av hans sjel.”7

I april 2009 fortalte tidligere rådgiver i Det presiderende biskopsråd, Richard C. Edgley, historien om et eksemplarisk quorum som mobiliserte for å hjelpe et annet medlem som hadde mistet jobben:

“Phil’s Auto i Centerville i Utah er et vitnesbyrd om hva prestedømslederskap og et quorum kan utrette. Phil var medlem av et eldstenes quorum og arbeidet som mekaniker ved et lokalt bilverksted. Dessverre fikk verkstedet der Phil arbeidet, økonomiske problemer, og Phil måtte slutte. Han følte seg knust da dette skjedde.

Da hans biskop, Leon Olson, og eldstenes quorumspresidentskap hørte at Phil hadde mistet jobben, overveiet de ydmykt hvordan de kunne hjelpe Phil på fote igjen. Han var jo medlem av quorumet, en bror, og han trengte hjelp. De kom frem til at Phil hadde ferdigheter til å drive eget foretak. Et av quorumsmedlemmene sa han hadde en gammel låve som kanskje kunne brukes som verksted. Andre quorumsmedlemmer kunne samle nødvendig verktøy og utstyr til det nye verkstedet. Nesten alle i quorumet kunne hjelpe til med å rydde og vaske den gamle låven.

De fortalte Phil om sine ideer, og deretter fortalte de quorumsmedlemmene om sin plan. Låven ble rengjort og satt i stand, verktøy samlet, og alt ble satt i orden. Phil’s Auto ble en suksess og flyttet senere til bedre og mer permanente lokaler – alt fordi hans quorumsbrødre tilbød hjelp i en krisesituasjon.”8

Slik det har blitt gjentatt av profeter i årenes løp: “Den aller viktigste del av Herrens verk som du noensinne kommer til å utføre, vil du utføre innenfor veggene i ditt eget hjem.”9 Vi har mye å gjøre for å styrke ekteskapet i samfunn som i økende grad bagatelliserer dets betydning og hensikt. Vi har mye å gjøre for å lære våre barn “å be og vandre rettskaffent for Herren” (L&p 68:28). Vår oppgave er intet mindre enn å hjelpe våre barn å oppleve den mektige forandring i hjertet eller omvendelse til Herren som omtales så treffende i Mormons bok (se Mosiah 5:1–12; Alma 26). Sammen med Hjelpeforeningen kan prestedømsquorumene bygge opp foreldre og ekteskap, og quorumer kan gi prestedømmets velsignelser til aleneforelder-familier.

Ja, brødre, vi har arbeid å gjøre. Takk for ofrene dere gjør og det gode dere gjør. Hold det gående, og Herren vil hjelpe dere. Til tider vet dere kanskje ikke helt hva dere skal gjøre eller hva dere skal si – bare gå videre. Begynn å handle, og Herren forsikrer at “en vid dør skal … åpnes for [dere]” (L&p 118:3). Begynn å snakke, og han lover: “Dere skal ikke bli gjort til skamme for menneskene, for det skal bli gitt dere i samme stund, ja, i samme øyeblikk, hva dere skal si” (L&p 100:5–6). Det er sant at vi på mange måter er ordinære og ufullkomne, men vi har en fullkommen Mester som utførte en fullkommen forsoning, og vi kan motta hans nåde og hans prestedømme. Når vi omvender oss og renser vår sjel, blir vi lovet at vi vil bli undervist og begavet med kraft fra det høye (se L&p 43:16).

Kirken og verden og kvinner trenger sårt menn, menn som utvikler sine evner og talenter, og som er villige til å arbeide og ofre, som vil hjelpe andre å oppnå lykke og frelse. De roper: “Stå opp, Guds menn!”10 Måtte Gud hjelpe oss å gjøre det. I Jesu Kristi navn. Amen.

Show References

  1.  

    1.  Kay S. Hymowitz, Manning Up: How the Rise of Women Has Turned Men into Boys (2011), 16.

  2.  

    2.  “Når man spør unge mennesker i dag hva som vil gjøre dem til voksne, nevner nesten ingen ekteskap. Det er langt mer sannsynlig at de ser ting som har med jobb å gjøre – fullføre utdannelse, økonomisk uavhengighet, en heltidsjobb – som tegn på at de er der. Arbeid, karriere, uavhengighet: dette er de viktigste kildene til identitet i dag” (Hymowitz, Manning Up, 45). Presset på kvinner til å slutte seg til denne anti-ekteskapetikken er spesielt intens. En bidragsyter til Times i London skrev: “Ingen, ikke min familie eller mine lærere, sa noensinne: ‘Å ja, og forresten ønsker du kanskje å være hustru og mor også. De var så bestemt på at vi skulle følge en ny, egalitær, moderne bane at de historiske ambisjoner til generasjoner av kvinner – å gifte seg og stifte familie – bevisst ble strøket fra deres visjon for vår fremtid” (Eleanor Mills, “Learning to Be Left on the Shelf,” Sunday Times, 18. april 2010, www.thetimes.co.uk; in Hymowitz, Manning Up, 72). En annen forfatter i 40-årene siterte noen reaksjoner på en artikkel hun skrev om at hun angret å ikke ha giftet seg: “Jeg er helt forferdet over ditt behov for en mann,” “Skaff deg litt selvtillit!” “Du har tatt avhengighet til et helt nytt lavmål,” og “hvis datteren min vokser opp og ønsker en mann halvparten så mye som du gjør, vil jeg vite at jeg har gjort noe galt i min oppdragelse av henne” (Lori Gottlieb, Marry Him: The Case for Settling for Mr. Good Enough [2010], 55).Den gode nyheten er at de fleste, herunder velutdannede unge voksne, ikke tror på anti-ekteskap-, anti-familie-hysteriet. “Ifølge en studie utført av en økonom ved University of Pennsylvania, var 86 prosent av universitetsutdannede hvite kvinner i USA i 2008 gift innen de fylte 40 år, sammenlignet med 88 prosent av de med mindre enn en fire års utdannelse. Tallene for hvite, universitetsutdannede menn er noe tilsvarende: 84 prosent av dem var gift innen de fylte 40 i 2008. Den konvensjonelle visdom, som forresten ikke underbygges av forskning, vil kanskje ha det til at ekteskapet er en dårlig avtale for kvinner. Men universitetsutdannede hvite kvinner synes ikke å tro det. De er de mest sannsynlige av noen gruppe til å tro at ‘gifte generelt er lykkeligere enn ugifte’… Det store flertallet – 70 prosent – av førsteårsstudenter tror at å ha en familie er ‘vesentlig’ eller ‘svært viktig’ for deres fremtid” (Hymowitz, Manning Up, 173–74).

  3.  

    3.  Philip G. Zimbardo og Nikita Duncan, The Demise of Guys: Why Boys Are Struggling and What We Can Do about It (2012), e-bok; se kapitlet “Behind the Headlines.”

  4.  

    4.  Barbara Dafoe Whitehead, Why There Are No Good Men Left: The Romantic Plight of the New Single Woman (2003), 67.

  5.  

    5.  Amanda Dickson, “‘Hunger Games’ Main Character a Heroine for Our Day,” Deseret News, 2. april 2012, www.deseretnews.com.

  6.  

    6.  Gordon B. Hinckley, “Prestedømsquorumenes ansvar for velferd,” Lys over Norge, april 1978, 121.

  7.  

    7.   Helping Others to Help Themselves: The Story of the Mormon Church Welfare Program (1945), 4.

  8.  

    8.  Richard C. Edgley, “Dette er din telefonsamtale,” Liahona, mai 2009, 54.

  9.  

    9.   Læresetninger fra Kirkens presidenter – Harold B. Lee (2000), 134.

  10.  

    10.  “Rise Up, O Men of God,” Hymns, nr. 323.