Ved tro blir alle ting oppfylt

For ikke lenge siden gikk flere av oss i familien Nash til toppen av Huayna Picchu, en høy topp nær de gamle Inka-ruinene i Machu Picchu i Peru. Det er en svært bratt stigning med fantastisk utsikt og stupbratte skrenter. Dessverre har noen turgåere mistet livet ved å falle utfor den smale, bratte stien. For å unngå slike tragedier har sterke kabeltau siden blitt festet til den solide fjellsiden til Huayna Picchu. Vi holdt fast i disse wirene mens vi klatret, og de gjorde oss i stand til å komme trygt til toppen, hvor utsikten var majestetisk!

I likhet med stien opp Huayna Picchu, er vår jordiske reise en bratt og vanskelig oppstigning, som vi trenger vår himmelske Faders hjelp til for å fullføre. Av denne grunn fastsatte han evangeliets prinsipper og ordinanser for å bringe oss til Frelseren og hans frelsende kraft.¹ Det første av disse prinsippene, tro på Herren Jesus Kristus,² er som wirene på Huayna Picchu: hvis den er sterk og godt festet til “vår Forløseres klippe”,³ hjelper troen oss å klatre trygt på evangeliets vei, overvinne enhver utfordring i jordelivet⁴ og vende tilbake til vår himmelske Faders majestetiske nærvær. Alle ting blir oppfylt ved tro.⁵

Tro er både et handlingens og kraftens prinsipp.⁶ Det “er ikke å ha en fullkommen kunnskap om noe. Hvis [vi] derfor har tro, håper [vi] på noe som ikke er sett, som er sant”.⁷ Det er en forsikring⁸ fra Ånden, oppnådd ved lærdom som beveger oss til å handle⁹ for å følge Frelserens eksempel og ydmykt holde hans bud, også i tider med offer og prøvelse.¹⁰ Tro bringer oss Herrens kraft, som – blant annet – tilkjennegis ved et håp om at gode ting kommer,¹¹ mirakler som bekrefter troen¹² og guddommelig beskyttelse i åndelige og timelige saker.¹³

Livet til Ann Rowley, en pionerkvinne i Kirkens tidlige tid, viser hvordan utøvelse av tro påvirker vårt liv til det gode. Søster Rowley, en enke fra England, utøvde sin tro for å ta imot profetens kall om å samles i Sion. Hun var medlem av Willies håndkjerrekompani, som kom ut for dype snøskavler på veien høsten 1856. De hadde nådd et punkt på reisen der hennes syv barn bokstavelig talt sultet. Hun skrev: “Det gjorde vondt å se mine barn gå sultne… Kvelden kom, og det var ingen mat til kveldsmåltidet. Jeg ba Gud om hjelp slik jeg alltid gjorde. Jeg gikk ned på mine knær, og husket to harde skipskjeks som… hadde blitt igjen fra sjøreisen. De var ikke store, og de var så harde at de ikke kunne knekkes. Det var da ikke nok til å mette 8 personer, men 5 brød og 2 fisker var ikke nok til å mette 5000 mennesker heller, men ved et mirakel hadde Jesus gjort det. Med Guds hjelp er ingenting umulig. Jeg fant kjeksene og la dem i en jerngryte, dekket dem med vann og ba om Guds velsignelse. Så satte jeg lokket på kjelen og satte den på glohaugen. Da jeg tok av lokket litt senere, fant jeg kjelen fylt med mat. Jeg knelte sammen med familien og takket Gud for hans godhet. Den kvelden hadde min familie nok mat.”¹⁴

Ann Rowley etterlevde evangeliet med store personlige ofre. Hun trengte hjelp og spurte om den i bønn. På grunn av sin tro, ble hun fylt med håp og mottok på mirakuløst vis mat til sin familie. Herren velsignet henne også med den evig betydningsfulle evnen til å holde ut “i tro til enden”.¹⁵ Til tross for en usikker fremtid, forlangte hun ikke å få vite hvordan hun skulle skaffe mat til barna neste dag, men ventet i stedet tålmodig på Herren¹⁶ og sto på videre med håp – akkurat som den vakre salmen uttrykker:

Vi kan også utøve slik tro på Herren, tro og stole på at vår gode og uforanderlige Gud¹⁸ vil velsigne oss med sin mirakuløse kraft, tilpasset våre omstendigheter og ifølge hans tidsskjema. Når vi gjør det, vil også vi se Guds hånd tilkjennegitt i vårt liv.

Herren befaler oss å “grip[e] troens skjold, hvorved dere skal kunne slukke alle de ugudeliges brennende piler”.¹⁹ Satan vil bruke slike ting som tvil, frykt eller synd til å friste oss til å gi slipp på troen og miste den beskyttelse den gir. La oss kort undersøke hver av disse utfordringene for tro én etter én, slik at vi kan gjenkjenne og ikke gi akt på motstanderens fristelser.²⁰

For det første: Mistro til Herren eller hans evangelium vil få oss til å motstå Guds Ånd.²¹ Herrens motgift mot tvil er enkel. Kong Benjamin erklærte: “Tro på Gud, tro at han er til og at han skapte alle ting, både i himmel og på jord. Tro at han har all visdom og all makt både i himmel og på jord. Tro at mennesket ikke fatter alt som Herren fatter.”²²

Hvis dere, på grunn av mistro eller tvil, opplever at deres tro vakler, husk at selv de gamle apostlene bønnfalt Herren: “Øk vår tro!”²³ Mens dere husker at tro og fornuft er nødvendige ledsagere, skulle dere overveie følgende analogi: tro og fornuft er som de to vingene på et fly. Begge er helt nødvendige for å kunne fly. Hvis fornuften, fra deres perspektiv, synes å bestride troen, stopp opp og husk at vårt perspektiv er svært begrenset i forhold til Herrens.²⁴ Forkast ikke troen mer enn dere ville løsne en vinge fra et fly under flyging. Prøv i stedet å tro i den minste grad, og la håpet den frembringer være et anker for sjelen – og for deres fornuft.²⁵ Det er derfor vi er befalt: “Søk lærdom ved studium og også ved tro.”²⁶ Husk at tro går forut for og frembringer mirakler som vi ikke har noen umiddelbar forklaring på i vår erfaring, for eksempel en jerngryte full av mat på grunnlag av to små kjeks, eller bare å holde ut i tro mot alle odds.²⁷

For det annet: Frykt forstyrrer og undergraver troen på Frelseren. Apostelen Peter så hen til Herren en stormfull natt og gikk på vannet – helt til han så ned og “så det veldige uværet [og ble] redd” og sank ned i det stormfulle havet.²⁸ Han kunne ha fortsatt å gå hvis han ikke hadde fryktet! Istedenfor å fokusere på og frykte den veldige vinden og bølgene i vårt liv, oppfordrer Herren oss: “Se hen til meg i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke.”²⁹

For det tredje: Synd reduserer Åndens tilstedeværelse i vårt liv, og uten Den hellige ånd vil vi mangle den åndelige utholdenhet til å holde fast ved og utøve tro. Det er best å utøve vår tro til “ikke [å] røre ved den onde gave eller ved det som er urent”,³⁰ og å være “trofaste i å holde alle [Guds] bud for at ikke … deres tro [skal] svikte dere og deres fiender seire over dere”.³¹ Hvis synden har tilsmusset deres liv, oppfordrer jeg dere til å utøve “tro til omvendelse”,³² og Frelseren vil, gjennom forsoningen, rense og helbrede dere.

Brødre og søstre, Herren vil, i henhold til vår tro, oppfylle sine løfter og samarbeide med oss for å overvinne enhver utfordring.³³ Han gjorde det for Ann Rowley og har gjort det for sitt folk i alle nasjoner og i alle tidsaldre. Fordi han er en “Gud som gjør mirakler”, og “forandrer seg ikke”, vil han likeledes velsigne hver enkelt av oss med håp, beskyttelse og kraft i henhold til vår tro på ham.³⁴ Urokkelig tro på Herren Jesus Kristus vil – som kabeltauene på stien opp Huayna Picchu – forankre dere og deres kjære til “vår Forløsers klippe” og hans makeløse kraft til å frelse.³⁵

President Thomas S. Monson har uttalt: “Fremtiden er like lys som deres tro.”³⁶ Jeg vitner om denne opphøyde, håpefulle sannhet og oppfordrer hver enkelt av oss til standhaftig å streve fremover med tro på Herren, “uten å tvile”.³⁷ Jeg vet at Frelseren lever, er “troens opphavsmann og fullender”³⁸ og at “han lønner dem som søker ham”.³⁹ Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.