Har dere denne følelsen nå?

Av eldste Quentin L. Cook

i De tolv apostlers quorum


Noen i Kirken tror at de ikke kan svare på Almas spørsmål med et rungende ja. De har ikke denne følelsen nå.

President Monson, vi elsker, akter og oppholder deg! Denne historisk viktige bekjentgjørelsen med hensyn til misjonærtjeneste er inspirerende. Jeg kan huske spenningen i 1960, da tjenestealderen for unge menn ble redusert fra 20 til 19 år. Jeg kom til Den britiske misjon som nylig kalt 20-åring. Den første 19-åringen i vår misjon var eldste Jeffrey R. Holland, et fantastisk tilskudd. Han var noen måneder unna å fylle 20. Så i løpet av ett år, kom det mange flere19-åringer. De var lydige og trofaste misjonærer, og arbeidet gikk fremover. Jeg er overbevist om at en enda større innhøsting vil finne sted nå som rettferdige, engasjerte misjonærer oppfyller Frelserens befaling om å forkynne hans evangelium.

Etter mitt syn er dere i den oppvoksende generasjon bedre forberedt enn noen tidligere generasjon. Deres kunnskap om Skriftene er spesielt imponerende. Men utfordringene deres generasjon møter når dere forbereder dere for tjenesten, er omtrent de samme som alle medlemmer av Kirken møter. Vi er alle klar over at kulturen i det meste av verden ikke bidrar til rettferdighet eller åndelig engasjement. Gjennom hele historien har Kirkens ledere advart folket og forkynt omvendelse. I Mormons bok var Alma den yngre så bekymret over urettferdigheten og mangelen på engasjement at han gikk av som overdommer, leder av Nephis folk, og rettet all sin innsats mot sitt profetiske kall.1

I et av de mest dyptgripende versene i hele Skriften, erklærer Alma: “Hvis dere har erfart en forandring i hjertet, og hvis dere har følt en trang til å synge den forløsende kjærlighets sang, vil jeg spørre dere: Har dere denne følelsen nå?”2

Lokale ledere over hele verden rapporterer at sett under ett har Kirkens medlemmer, spesielt våre unge, aldri vært sterkere. Men de nevner nesten alltid to bekymringer: For det første, utfordringen med økt urettferdighet i verden, og for det annet, apati og mangel på engasjement blant noen medlemmer. De søker råd om hvordan de kan hjelpe medlemmene å følge Frelseren og oppnå en dyp og varig omvendelse.

Dette spørsmålet, “Har dere denne følelsen nå?” gir gjenlyd gjennom århundrene. Med alt vi har mottatt i denne evangelieutdeling – inkludert gjengivelsen av fylden av Jesu Kristi evangelium, utgytelsen av åndelige gaver og himmelens udiskutable velsignelser – har Almas utfordring aldri vært viktigere.

Kort tid etter at Ezra Taft Benson ble kalt som apostel i 1943, rådet president George Albert Smith3 ham: “Din oppgave [er] … på en så vennlig måte som mulig å … minne folk om at omvendelse vil være det eneste universalmiddel mot verdens onder.”4 Da denne uttalelsen ble gitt, sto vi midt oppi andre verdenskrigs hete.

I dag har moralsk forfall eskalert. En fremtredende forfatter sa nylig: “Alle vet at kulturen er giftig, og ingen forventer at dette vil forandre seg.”5 Den konstante skildringen av vold og umoral i musikk, underholdning, kunst og andre medier i vår hverdagskultur savner sidestykke. Dette ble dramatisk beskrevet av en høyt respektert baptist-teolog da han uttalte: “En hel sivilisasjons åndelige immunforsvar er skadet.”6

Det er ikke overraskende at noen i Kirken tror at de ikke kan svare på Almas spørsmål med et rungende ja. De har ikke denne følelsen nå. De føler at de er i en åndelig tørke. Andre er sinte, sårede eller desillusjonerte. Hvis disse beskrivelsene passer på deg,7 er det viktig å finne ut hvorfor du ikke har denne følelsen nå.

Mange som er i en åndelig tørke og mangler engasjement, har ikke nødvendigvis vært involvert i større synder eller overtredelser, men de har gjort ukloke valg. Noen er likegyldige i sin overholdelse av hellige pakter. Andre tilbringer mesteparten av sin tid med å vie sin største hengivenhet til saker av mindre betydning. Noen lar intense kulturelle eller politiske synspunkter svekke sin troskap til Jesu Kristi evangelium. Noen har fordypet seg i Internett-materiale som forstørrer, overdriver og i noen tilfeller dikter opp mangler hos tidlige ledere i Kirken. De trekker så uriktige konklusjoner som kan påvirke vitnesbyrdet. Enhver som har gjort disse valgene, kan omvende seg og bli åndelig fornyet.

Fordypning i Skriftne er viktig for åndelig næring.8 Guds ord inspirerer til engasjement og fungerer som en helbredende balsam for såre følelser, sinne eller desillusjon.9 Når vårt engasjement er redusert av en eller annen grunn, er en del av løsningen omvendelse.10 Engasjement og omvendelse henger tett sammen.

C. S. Lewis, den hardtarbeidende, pragmatiske kristne forfatteren, formulerte problemet på gripende vis. Han hevdet at kristendommen ber folk omvende seg og lover dem tilgivelse, men før folk kjenner og føler at de trenger tilgivelse, gir kristendommen ingen mening for dem. Han uttalte: “Når du vet at du er syk, vil du lytte til legen.”11

Profeten Joseph påpekte at før dåpen kan du være på nøytral grunn mellom godt og ondt. Men “da du sluttet deg til denne Kirken, sa du deg villig til å tjene Gud. Da du gjorde det, forlot du den nøytrale grunn, og du kan aldri gå tilbake.” Hans råd var at vi aldri må svikte Mesteren.12

Alma understreker at gjennom Jesu Kristi forsoning er “barmhjertighetens armer … rakt ut” til dem som omvender seg.13 Han stiller så gjennomtrengende og ytterst viktige spørsmål, som: Er vi beredt til å møte Gud? Holder vi oss ulastelige? Vi skulle alle overveie disse spørsmålene. Almas egen erfaraing med å unnlate å følge sin trofaste far og deretter komme til en dramatisk forståelse av hvor mye han trengte tilgivelse og hva det betydde å synge de forløsende kjærlighets sang, er sterk og overbevisende.

Selv om alt som reduserer engasjement er av betydning, er to relevante utfordringer både utbredte og viktige.

Den første er uvennlighet, vold og mishandling i hjemmet. Den andre er seksuell umoral og urene tanker. Disse kommer ofte forut for og er ved roten til valget om å være mindre engasjert.

Hvordan vi behandler våre nærmeste er av fundamental betydning. Vold, overgrep, mangel på høflighet og respektløshet i hjemmet er ikke akseptabelt – ikke akseptabelt for voksne og ikke akseptabelt for den oppvoksende generasjon. Min far var ikke aktiv i Kirken, men var et bemerkelsesverdig godt eksempel, spesielt i sin behandling av min mor. Han pleide å si: “Gud vil holde menn ansvarlige for hver tåre de får sin hustru til å felle.” Det samme konseptet er vektlagt i “Familien – En erklæring til verden”. Det lyder: “[De] som mishandler sin ektefelle eller sine barn, … [vil en dag] stå til ansvar overfor Gud.”14 Uavhengig av den kulturen vi vokser opp i, og om våre foreldre mishandlet oss eller ikke, må ikke vi mishandle noen fysisk, følelsesmessig eller verbalt.15

Behovet for høflighet i samfunnet har aldri vært større. Grunnlaget for vennlighet og høflighet begynner i vårt hjem. Det er ikke overraskende at den offentlige debatt har forfalt i takt med nedbrytningen av familien. Familien er grunnlaget for kjærlighet og for å opprettholde åndelighet. Familien fremmer en atmosfære der religionsutøvelse kan blomstre. Det er virkelig “skjønnhet her på jord i et kjærlig hjem”.16

Seksuell umoral og urene tanker bryter den norm som ble fastsatt av Frelseren.17 Vi ble advart i begynnelsen av denne evangelieutdeling mot at seksuell umoral kanskje ville være den største utfordringen.18 Den slags adferd vil, uten omvendelse, føre til åndelig tørke og tap av engasjement. Filmer, TV og Internett formidler ofte nedverdigende budskap og bilder. President Dieter F. Uchtdorf og jeg var nylig i en landsby i Amazonas-jungelen, og så parabolantenner til og med på noen av de små, enkle hyttene. Vi frydet oss over den fantastiske informasjonen som er tilgjengelig i dette avsidesliggende området. Vi innså også at det nesten ikke finnes noe sted på jorden som ikke kan påvirkes av slibrige, umoralske og pirrende bilder. Dette er en av grunnene til at pornografi har blitt slik en pest i vår tid.

Jeg hadde nylig en innsiktsfull samtale med en 15 år gammel bærer av Det aronske prestedømme. Han hjalp meg å forstå hvor enkelt det er i denne Internett-alderen for unge mennesker, nærmest utilsiktet, å bli utsatt for urene og til og med pornografiske bilder. Han pekte på at for de fleste prinsipper Kirken lærer oss, er det i det minste en viss anerkjennelse i samfunnet for øvrig av at brudd på disse prinsippene kan ha katastrofale følger for helse og trivsel. Han nevnte sigarettrøyking, narkotikabruk og alkoholbruk blant unge mennesker. Men han bemerket at det ikke er noe tilsvarende ramaskrik, eller engang en betydelig advarsel, fra samfunnet for øvrig mot pornografi eller umoral.

Mine kjære brødre og søstre, denne unge mannens analyse er riktig. Hva er svaret? I mange år har profeter og apostler forkynt viktigheten av religionsutøvelse i hjemmet.19

Foreldre, den tid er for lengst forbi da vanlig aktiv deltagelse på Kirkens møter og programmer, selv om de er viktige, kan oppfylle deres hellige ansvar for å lære deres barn å leve et moralsk og godt liv og vandre rettskaffent for Herren. Etter president Monsons bekjentgjørelse i formiddag er det avgjørende at dette blir trofast utført i hjem som er tilfluktssteder for godhet, hvor vennlighet, tilgivelse, sannhet og rettferdighet råder. Foreldre må ha mot til å filtrere eller overvåke Internett-tilgang, TV, filmer og musikk. Foreldre må ha mot til å si nei, forsvare sannheten og bære sterke vitnesbyrd. Deres barn trenger å vite at dere har tro på Frelseren, elsker deres himmelske Fader og oppholder Kirkens ledere. Åndelig modenhet må blomstre i våre hjem. Mitt håp er at ingen vil forlate denne konferansen uten å forstå at de moralske spørsmål i vår tid må tas opp i familien. Biskoper og ledere i prestedømmet og hjelpeorganisasjonene må støtte familier og sørge for at åndelige prinsipper blir undervist. Hjemmelærere og besøkende lærerinner kan hjelpe, spesielt med barn av enslige forsørgere.

Den unge mannen jeg nevnte, spurte oppriktig om apostlene visste hvor tidlig i livet undervisning og beskyttelse mot pornografi og urene tanker burde starte. Han sa uttrykkelig at i enkelte områder er det ikke engang for tidlig å gjøre det før ungdom blir oppflyttet fra Primær.

Ungdom som har vært utsatt for umoralske bilder i svært ung alder, er livredde for at de kanskje ikke er verdige til misjonærtjeneste og hellige pakter. Som følge av dette kan deres tro bli alvorlig svekket. Jeg ønsker å forsikre dere unge, slik Alma forkynte, om at dere ved omvendelse kan kvalifisere dere for alle himmelens velsignelser.20 Det er dette Frelserens forsoning dreier seg om. Vennligst snakk med deres foreldre eller en betrodd veileder, og rådfør dere med biskopen.

Når det gjelder moral, tror noen voksne at tilslutning til et enkelt viktig humanitært prosjekt eller prinsipp opphever behovet for å overholde Frelserens læresetninger. De sier til seg selv at seksuelle feilgrep er “en liten ting … [hvis jeg er] en snill og nestekjærlig person”.21 Slik tenkning er et grovt selvbedrag. Noen unge mennesker informerer meg om at i vår nåværende kultur er det ikke “kult” å prøve å anstrenge seg for mye på mange områder, blant annet å leve i strengt samsvar med rettferdige prinsipper.22 Vær så snill ikke å falle i denne fellen.

Ved dåpen lover vi å påta oss “[Jesu] Kristi navn og [være] fast bestemt på å tjene ham inntil enden.”23 En slik pakt krever modig innsats, engasjement og integritet hvis vi skal fortsette å synge den forløsende kjærlighets sang og forbli virkelig omvendt.

Et historisk eksempel på engasjement og å være sterk og urokkelig for alle tider, ble skildret av en britisk olympier som deltok i OL i Paris i 1924.

Eric Liddell var sønn av en skotsk misjonær i Kina og en pliktoppfyllende religiøs mann. Han gjorde den britiske OL-ledelsen rasende ved å nekte, selv under enormt press, å løpe et innledende 100-metersløp på søndag. Til slutt vant han gull på 400-meter. Liddells eksempel på å nekte å løpe på søndag var spesielt inspirerende.

Skildringer og minnesmerker til hans ære har henvist til de inspirerende ordene fra Jesaja: “Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.”24

Liddells beundringsverdige oppførsel var svært innflytelsesrik i vår yngste sønns beslutning om ikke å delta i sport på søndager og ikke minst å ta avstand fra urettferdig og verdslig adferd. Han brukte sitatet fra Jesaja i sitt årbok-bidrag. Eric Liddell var et mektig eksempel på viljestyrke og lojalitet til prinsippet.

Når vår ungdom følger president Monsons råd ved å forberede seg til misjon, og når vi alle etterlever prinsippene Frelseren lærte og forbereder oss til å møte Gud,25 vinner vi et mye viktigere løp.26 Vi vil ha Den hellige ånd som vår åndelige veileder. For enhver som ikke har sitt liv i orden, husk at det aldri er for sent å gjøre Frelserens forsoning til grunnvollen for vår tro og vårt liv.27

Med Jesajas ord: “Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.”28

Min oppriktige bønn er at hver av oss vil treffe nødvendige tiltak for å føle Ånden , slik at vi kan synge den forløsende kjærlighets sang av hele vårt hjerte. Jeg vitner om kraften i Frelserens forsoning, i Jesu Kristi navn. Amen.

Show References

  1.  

    1.  Se Alma 4:15–19.

  2.  

    2.   Alma 5:26.

  3.  

    3.  George Albert Smith var da president for De tolv apostlers quorum. Han ble Kirkens president 21. mai 1945. (Se Deseret News 2012 Church Almanac [2012], 98.)

  4.  

    4.  George Albert Smith, i Sheri L. Dew, Ezra Taft Benson: A Biography (1987), 184.

  5.  

    5.  Peggy Noonan, “The Dark Night Rises,” Wall Street Journal, 28.-29. juli 2012, A17.

  6.  

    6.  Dr. R. Albert Mohler jr., president, The Southern Baptist Theological Seminary, presentasjon til religiøse ledere, New York City, 5. sep. 2012.

  7.  

    7.  Se 2 Nephi 2:27.

  8.  

    8.  Se Johannes 5:39; Amos 8:11; se også James E. Faust, “A Personal Relationship with the Savior,” Ensign, nov. 1976, 58–59.

  9.  

    9.  Se Alma 31:5.

  10.  

    10.  Se Alma 36:23–26.

  11.  

    11.  C. S. Lewis, Mere Christianity (1952), 31–32. Lewis var forskningsstipendiat i engelsk litteratur ved Oxford University, og ble senere leder av middelalderens og renessansens engelsk ved Cambridge University.

  12.  

    12.  Se Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (2007), 319; se også Johannes’ åpenbaring 3:15–16.

  13.  

    13.   Alma 5:33.

  14.  

    14.  “Familien – En erklæring til verden,” Liahona, nov. 2010, 129.

  15.  

    15.  Se Richard G. Scott, “Fjern hindringer for lykke,” Lys over Norge, juli 1998, 88. Noen kulturelle imperativer er i strid med Frelserens læresetninger og kan lede oss på villspor. Da jeg var i Syd-Stillehavet, møtte jeg en mann som hadde undersøkt Kirken i mange år. Han sa han ble dypt rørt da en leder i Kirken sa under en prestedømskonferanse: “Hender som dere tidligere har brukt til å slå deres barn, skal brukes til å velsigne deres barn.” Han fikk misjonærleksjonene, ble døpt og har vært en stor leder.

  16.  

    16.  “Det er skjønnhet her på jord,” Salmer, nr. 153.

  17.  

    17.  Se Alma 39.

  18.  

    18.  Se Ezra Taft Benson, “Rens karet innvendig,” Lys over Norge, nr. 6 1986, 5.

  19.  

    19.  President Gordon B. Hinckley presenterte “Familien – En erklæring til verden”, under Hjelpeforeningens fellesmøte i 1995. President Thomas S. Monson presiderte over endringene i det første kapitlet i Håndbok 2: Kirkens administrasjon (2010), “Familier og Kirken i Guds plan.”

  20.  

    20.  Se Alma 13:27–30; 41:11–15.

  21.  

    21.  Ross Douthat, Bad Religion: How We Became a Nation of Heretics (2012), 238; se også Alma 39:5.

  22.  

    22.  Ikke la en kultur som er fylt med vold og umoral og er kritisk til dem som etterlever prinsippene Frelseren forkynte, få forstyrre din tro. Som poeten Wordsworth varsomt skrev: “Fø [ditt sinn] med høye tanker, så hverken onde tunger, forhastede slutninger eller egoistiske menns spott … noensinne får vinne frem … eller forstyrre [din] muntre tro” (“Lines Composed a Few Miles above Tintern Abbey,” i The Oxford Book of English Verse, red. Christopher Ricks [1999], 346).

  23.  

    23.   Moroni 6:3; uthevelse tilføyd; se også Mosiah 18:13.

  24.  

    24.   Jesaja 40:31; se Robert L. Backman, “Day of Delight,” New Era, juni 1993, 48–49.

  25.  

    25.  Se Alma 34:32.

  26.  

    26.  Se 1 Korinterbrev 9:24–27.

  27.  

    27.  Se Helaman 5:12. Oliver Wendell Holmes sen. sa: “Min oppfatning er at det viktigste i denne verden ikke er så mye hvor vi står, som i hvilken retning vi beveger oss. For å nå havnen i himmelen, må vi noen ganger seile med vinden og noen ganger mot den – men vi må seile og ikke drive, og heller ikke ligge ankret” (The Autocrat of the Breakfast-Table [1858], 105).

  28.  

    28.   Jesaja 1:18.