“Kom til meg, O du Israels hus”

Jeg meldte meg frivillig til tjeneste i Det amerikanske Marineinfanteri under Vietnam-krigen. Kort tid etter min ankomst til Quantico i Virginia for grunnopplæring, sto jeg i givakt foran køyen min på kasernen sammen med 54 andre rekrutter i Marineinfanteriet. Jeg møtte mitt rekruttbefal, en krigsherdet veteran, da han sparket opp døren til kasernen og braste inn mens han skrek ord ladet med bannskap.

Etter denne skremmende presentasjonen begynte han i den ene enden av kasernen og konfronterte hver rekrutt med spørsmål. Uten unntak fant rekruttbefalet metodisk noe ved hver rekrutt å latterliggjøre, med høyt, vulgært språk. Nedover raden kom han, mens hver marineinfanterist ropte tilbake sitt svar som beordret: “Ja” eller “Nei, sersjant.” Jeg kunne ikke se nøyaktig hva han gjorde, for vi hadde fått ordre om å stå i givakt med blikket rett frem. Da det var min tur, fikk jeg med meg at han tok skipssekken min og tømte innholdet ut på madrassen min bak meg. Han så gjennom tingene mine, og kom så tilbake til meg. Jeg stålsatte meg mot angrepet hans. I hånden hadde han min Mormons bok. Jeg forventet at han ville kjefte på meg. I stedet kom han nærmere og hvisket: “Er du mormon?”

Som beordret, ropte jeg: “Ja, sersjant.”

Igjen ventet jeg det verste. I stedet stoppet han opp og løftet hånden som holdt min Mormons bok, og med svært rolig stemme sa han: “Tror du på denne boken?”

Igjen ropte jeg: “Ja, sersjant.”

På dette tidspunktet var jeg sikker på at han ville skrike nedsettende ord om mormoner og Mormons bok, men han bare sto der i stillhet. Etter en stund gikk han tilbake til køyen og la forsiktig fra seg min Mormons bok. Han gikk så forbi meg uten å stoppe og fortsatte med å latterliggjøre og ringeakte med grovt språk alle gjenværende rekrutter.

Jeg har ofte lurt på hvorfor den tøffe sersjanten i Marineinfanteriet sparte meg den dagen. Men jeg er takknemlig for at jeg kunne si uten å nøle: “Ja, jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” og “Ja jeg vet at Mormons bok er sann.” Dette vitnesbyrdet er en dyrebar gave gitt meg gjennom Den hellige ånd ved hjelp av to misjonærer og en veileder i prestenes quorum.

Da jeg var 14 år gammel, lærte to misjonærer, Lee Pearson og Boyd Camphuysen, min familie Jesu Kristi gjengitte evangelium, og jeg ble døpt. To år senere utfordret min veileder i prestenes quorum, Richard Boren, meg til å lese Mormons bok. Jeg tok utfordringen, og jeg leste minst 10 sider hver kveld til jeg var ferdig.

På tittelsiden leste jeg at den er “skrevet til lamanittene, som er en levning av Israels hus, og også til jøde og hedning”. I innledningen til Mormons bok – et annet testamente om Jesus Kristus står det at lamanittene “er noen av de amerikanske indianeres forfedre”. Da jeg leste Mormons bok, virket det for meg som om den handlet om mine amerikansk-indianske forfedre. Den forteller historien om et folk – noen av dem ble senere beskrevet som “lamanitter” – som utvandret fra Jerusalem til et “lovet land” (1 Nephi 2:20) cirka 600 f.Kr. Det er en beretning om Guds handlemåte med disse oldtidsinnbyggerne et eller annet sted på det amerikanske kontinent. Den inneholder en beretning om Jesu Kristi tjenestegjerning blant dem etter sin oppstandelse. Skriftsteder i Mormons bok viser at med tiden ble de spredt ut over det amerikanske kontinent og øyene i de nærliggende havområder (se Alma 63:9–10). Deres profeter forutsa at store skarer av hedninger til slutt ville komme til dette lovede land, og Guds vrede ville være over lamanittene, og de ville bli adspredt, slått og nesten tilintetgjort (se 1 Nephi 13:10–14).

Min oldefar Echo Hawk, en Pawnee-indianer, ble født på midten av 1800-tallet i det som nå kalles Nebraska. Da han var 19 år gammel, ble Pawnee-folket tvunget til å gi fra seg sitt 9,3 millioner hektar store hjemland for å gjøre plass til nybyggere. I 1874 ble Pawnee-folket ført flere hundre kilometer sydover til et lite reservat som lå i Oklahomas indianerterritorium. Antallet Pawnee-indianere hadde gått ned fra over 12 000 til mindre enn 700 da de kom til Oklahoma. Pawnee-indianerne, i likhet med andre stammer, hadde blitt adspredt, bekjempet og nesten utslettet.

Mormons bok har et spesielt budskap til lamanittenes etterkommere, en levning av Israels hus. Nephi uttrykte dette budskapet mens han tolket farens syn om disse siste dager: “Og på den dag skal levningen av vår ætt vite at de er av Israels hus og at de er Herrens pakts folk. Da skal de også vite og komme til kunnskap om sine forfedre, og også få kunnskap om sin Forløsers evangelium som ble forkynt til deres fedre av ham. Derfor skal de komme til kunnskap om sin Forløser og om sannheten i hans lære, så de kan vite hvordan de kan komme til ham og bli frelst” (1 Nephi 15:14).

Mormons bok er hellig skrift. Den inneholder fylden av det evige evangelium. Profeten Joseph Smith skrev at “Mormons bok [er] den mest korrekte av alle jordens bøker, sluttstenen i vår religion, og at et menneske ville komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter enn ved å følge noen annen bok” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 64). Dermed har den et budskap til alle verdens innbyggere.

Som en 17 år gammel gutt som leste Mormons bok for første gang, fokuserte jeg på Moronis løfte: “Når dere mottar dette, vil jeg be dere innstendig om å spørre Gud den evige Fader, i Jesu Kristi navn om ikke disse ting er sanne. Og hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere ved Den Hellige Ånds kraft” (Moroni 10:4).

Da jeg knelte i bønn, fikk jeg et sterkt åndelig vitnesbyrd om at Mormons bok er sann. Dette vitnesbyrdet har hjulpet meg å stake ut min kurs gjennom livet.

Jeg oppfordrer alle til å lese Mormons bok – et annet testamente om Jesus Kristus.

Jeg vil spesielt be levningen av Israels hus, etterkommere av folket i Mormons bok, hvor dere enn måtte være, om å lese Mormons bok om og om igjen. Lær om løftene som finnes i Mormons bok. Følg Jesu Kristi undervisning og eksempel. Inngå og hold pakter med Herren. Søk etter og følg Den hellige ånds veiledning.

Jeg avslutter med ordene som ble uttalt av Amaleki, en annen profet i Mormons bok: “Og nå, mine elskede brødre, vil jeg dere skal komme til Kristus, som er Israels hellige, og ta del i hans frelse og hans forløsnings kraft. Ja, kom til ham, ofre hele deres sjel som et offer til ham og vedbli i faste og bønn og hold ut til enden, og så sant Herren lever, vil dere bli frelst” (Omni 1:26).

Når vi kommer til vår Frelser Jesus Kristus og renser vårt hjerte, vil vi alle være redskaper til å oppfylle de mektige løftene i Mormons bok. Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi hellige navn. Amen.