Gud vær med deg til vi ses igjen

Mine kjære brødre og søstre, vi har kommet til slutten av nok en inspirerende generalkonferanse. Jeg har selv fått åndelig næring og blitt oppbygget, og vet at dere også har følt den spesielle ånden under denne konferansen.

Vi uttrykker vår oppriktige takknemlighet til alle som har deltatt på noen måte. Evangeliets sannheter har blitt vakkert undervist og understreket på nytt. Hvis vi bringer budskapene fra de siste to dagene inn i vårt hjerte og inn i vårt liv, vil vi bli velsignet.

Som alltid vil denne konferansen være tilgjengelig i de kommende utgaver av Ensign og Liahona. Jeg oppfordrer dere til å lese talene om igjen og grunne på budskapene de inneholder. Jeg har selv oppdaget at jeg får enda mer ut av disse inspirerte talene når jeg studerer dem i større dybde.

Vi har hatt større dekning av konferansen enn noensinne og strukket oss ut over kontinentene og havene til mennesker overalt. Selv om vi er langt borte fra dere, føler vi deres ånd og sender dere vår kjærlighet og takknemlighet.

Til våre brødre som har blitt avløst på denne konferansen, vil jeg uttrykke alles oppriktige takknemlighet for deres mange år med trofast tjeneste. Utallige er de som har blitt velsignet ved deres bidrag til Herrens verk.

Brødre og søstre, jeg har nylig feiret min 85. fødselsdag, og jeg er takknemlig for hvert år som Herren har gitt meg. Når jeg tenker på mitt livs erfaringer, takker jeg ham for hans mange velsignelser til meg. Som jeg nevnte i min tale i formiddag, har jeg følt hans hånd veilede min innsats når jeg har prøvd oppriktig å tjene ham og tjene dere alle.

Embedet som Kirkens president er krevende. Jeg er så takknemlig for mine to trofaste rådgivere, som tjener ved min side og som alltid er villige og usedvanlig dyktige til å bistå i arbeidet til Det første presidentskap. Jeg vil også uttrykke min takknemlighet for de edle menn som utgjør De tolv apostlers quorum. De arbeider utrettelig i Mesterens sak, og medlemmene i De syttis quorumer gir dem inspirert hjelp.

Jeg vil også rose dere, mine brødre og søstre, uansett hvor dere er over hele verden, for alt dere gjør i deres menigheter og grener, deres staver og distrikter. Når dere villig utfører kall når dere blir spurt, er dere med på å bygge opp Guds rike på jorden.

Måtte vi alltid våke over hverandre og hjelpe i vanskelige stunder. La oss ikke være kritiske og fordømmende, men la oss være tolerante og alltid prøve å følge Frelserens eksempel på kjærlig godhet. Måtte vi i samme ånd også tjene hverandre. Måtte vi be om inspirasjon til å kjenne behovene til menneskene rundt oss, og måtte vi så gå ut og hjelpe.

La oss være ved godt mot i vår hverdag. Selv om vi lever i stadig vanskeligere tider, elsker Herren oss og er oppmerksom på oss. Han er alltid på vår side når vi gjør det som er rett. Han vil hjelpe oss i vanskelige stunder. Vanskeligheter kommer inn i vårt liv, problemer vi ikke forutser og som vi aldri ville velge. Ingen av oss er immune. Hensikten med jordelivet er å lære og å vokse til å bli mer lik vår Fader, og det er ofte i de vanskelige stundene vi lærer mest, så smertefulle som lærdommene enn måtte være. Vårt liv kan også bli fylt med glede når vi følger læresetningene i Jesu Kristi evangelium.

Herren formante: “Vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.”¹ Hvilken stor lykke denne kunnskapen burde gi oss. Han levde for oss, og han døde for oss. Han betalte prisen for våre synder. Måtte vi følge hans eksempel. Måtte vi vise vår store takknemlighet til ham ved å akseptere hans offer og leve slik at vi kan kvalifisere oss til å komme tilbake og en dag bo hos ham.

Som jeg har nevnt i tidligere konferanser, takker jeg dere for deres bønner på mine vegne. Jeg trenger dem, og jeg føler dem. Vi som generalautoriteter husker også alle dere og ber om at vår himmelske Faders utsøkte velsignelser må være med dere.

Nå, mine kjære brødre og søstre, tar vi pause i seks måneder. Måtte Gud være med dere til vi møtes igjen. I vår Frelser og Forløsers, vår Herre Jesu Kristi navn. Amen.