Ett skritt nærmere Frelseren

I sommer kom en kort artikkel jeg hadde skrevet, på trykk i Liahona og Ensign. Min sønn mailet meg og sa: “Pappa, kanskje du kunne fortelle oss når du har en artikkel som kommer ut.” Jeg svarte: “Jeg ville bare se om dere leste Kirkens tidsskrifter.” Han skrev tilbake og forklarte at hans 10 år gamle datter hadde “bestått prøven. Hun hentet Ensign fra postkassen, kom inn i huset og leste det. Så kom hun opp på rommet vårt og viste oss din artikkel.”

Mitt barnebarn leste Ensign fordi hun ønsket å lære. Hun handlet på egen hånd ved å utøve sin handlefrihet. Det første presidentskap har nylig godkjent nye læringsressurser for ungdom som vil støtte det medfødte ønsket unge mennesker har om å lære, etterleve og dele evangeliet. Disse nye ressursene er nå tilgjengelig for gjennomgang på Internett. I januar vil vi begynne å bruke dem i klasserommet.

Når Frelseren underviste, var elevens handlefrihet avgjørende. Han viste oss ikke bare hva vi skulle undervise om, men også hvordan vi skulle undervise. Han fokuserte på elevens behov. Han hjalp enkeltpersoner å oppdage sannheten for seg selv.¹ Han lyttet alltid til deres spørsmål.²

Disse nye læringsressursene vil hjelpe oss alle å lære og undervise på Frelserens måte i våre hjem og i våre klasserom.³ Når vi gjør det, vil vi ta imot hans innbydelse: “Kom så og følg meg”,⁴ akkurat som eldste Robert D. Hales så vakkert lærte oss. Mens disse nye ressursene ble utviklet, så jeg ledere og lærere i hjelpeorganisasjonene og Seminar rådføre seg med foreldre, slik at de kunne ivareta sine elevers behov. Jeg har sett unge kvinner i sine klasser, unge menn i sine quorum i Det aronske prestedømme og ungdom i Søndagsskolen lære å utøve sin handlefrihet og handle for seg selv.

En Søndagsskole-lærer for ungdom lurte på hvordan hun kunne hjelpe to unge menn med autisme å handle for seg selv. Da hun oppfordret klassen til å dele det de lærte, var hun bekymret for at disse to unge mennene kanskje ville avslå oppfordringen. Men det gjorde de ikke. Én reiste seg for å undervise i det han hadde lært, og ba så sin klassekamerat med autisme om å hjelpe til. Da den første begynte å streve, var klassekameraten med ham og hvisket i øret hans, slik at han kunne føle at han lyktes. Begge underviste den dagen. De underviste i det Frelseren underviste i, men de underviste også slik Frelseren underviste. Når Frelseren underviste, handlet han av kjærlighet til den han underviste, akkurat som denne klassekameraten gjorde for sin venn.⁵

Når vi lærer og forkynner hans ord på hans måte, sier vi ja til hans invitasjon: “Kom så og følg meg.” Vi følger ham ett steg om gangen. For hvert steg kommer vi nærmere Frelseren. Vi forandrer oss. Herren visste at åndelig vekst ikke skjer i én omgang. Den kommer gradvis. Hver gang vi tar imot hans invitasjon og velger å følge ham, går vi fremover på veien til fullstendig omvendelse.

Omvendelse er målet med all undervisning og læring i evangeliet. Omvendelse er ikke en engangshendelse. Det er en livslang søken for å bli mer lik Frelseren. Eldste Dallin H. Oaks har minnet oss på at “å vite” ikke er nok. “Å bli ‘omvendt’ … krever at vi gjør og blir.”⁶ Så læring for omvendelse er en kontinuerlig prosess med å vite, gjøre og bli. Likeledes krever undervisning for omvendelse viktige læresetninger, oppfordringer til handling og lovede velsignelser.⁷ Når vi underviser i sann lære, hjelper vi eleven å vite. Når vi oppfordrer andre til handling, hjelper vi dem å gjøre eller etterleve læren. Og når Herrens lovede velsignelser kommer, blir vi forandret. Som Alma, kan vi bli nye skapninger.⁸

De nye læringsressursene for ungdom har ett sentralt mål: å hjelpe ungdom å bli omvendt til Jesu Kristi evangelium. Jeg så nylig en ung mann i en Søndagsskole-klasse for ungdom oppdage sannhet på egen hånd. Da jeg la merke til at han hadde problemer med å relatere forsoningen til sitt eget liv, spurte jeg ham om han hadde følt tilgivelse. Han svarte: “Ja, for eksempel den gangen jeg brakk nesen på en gutt da vi spilte fotball. Jeg hadde dårlig samvittighet. Jeg lurte på hva jeg måtte gjøre for å føle meg bedre. Så jeg gikk hjem til ham og ba ham tilgi meg, men jeg visste at jeg måtte gjøre mer, så jeg ba, og da følte jeg at vår himmelske Fader tilga meg også. Dette er hva forsoningen betyr for meg.”

Da han fortalte dette til klassen den dagen, leste han fra Johannes 3:16 – “For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne” – og vitnet så om forsoningens kraft. Denne læren var ikke lenger et abstrakt begrep for denne unge mannen. Den ble en del av livet hans fordi han stilte sitt eget spørsmål og deretter utøvet sin frihet til å handle.⁹

Denne unge mannen ble stadig mer omvendt, og det samme ble hans klassekamerater. De fokuserte på en viktig læresetning ved å studere Skriftene. De knyttet disse hellige ordene til sitt eget liv, og vitnet så om de velsignelser som hadde kommet til dem som følge av å etterleve læresetningen. Når vi underviser i Jesu Kristi evangelium, har vi fokus på Skriftene og ordene til vår tids profeter. Vi trekker veksler på hellig tekst for å styrke troen, bygge opp vitnesbyrd og hjelpe alle å bli fullstendig omvendt. De nye læringsressursene for ungdom vil hjelpe alle som bruker dem, til å forstå og etterleve Guds ord.

Da jeg underviste de hellige i Costa Rica, holdt jeg opp et eksemplar av Undervisning, intet større kall og spurte: “Hvor mange av dere har denne håndboken?” Nesten alle rakte opp hånden. Med et smil sa jeg: “Og dere leser den sikkert hver eneste dag.” Til min overraskelse, rakte en søster på første rad opp hånden og bekreftet at hun leste den hver dag. Jeg ba henne komme til forhøyningen og forklare. Hun svarte: “Jeg leser Mormons bok hver morgen. Så leser jeg litt i Undervisning, intet større kall, så jeg kan lære mine barn det jeg nettopp har lært, på best mulig måte.”

Hun ønsket å lære og undervise i hans ord på hans måte, så hun studerte hans ord i Skriftene, og deretter studerte hun hvordan hun skulle undervise i hans ord, slik at barna kunne bli fullstendig omvendt. Hennes mønster for læring og undervisning i evangeliet skjedde trolig ikke i én omgang. Hun bestemte seg for å gjøre noe. Og jo mer hun gjorde det hun visste at hun skulle gjøre, jo mer styrket Herren henne til å gå på hans vei.

Noen ganger kan veien til omvendelse være lang og hard. Min svoger var mindre aktiv i Kirken i 50 år. Ikke før han var i 60-årene, begynte han å ta imot Frelserens innbydelse til å komme tilbake. Mange hjalp ham underveis. En hjemmelærer sendte ham et postkort hver måned i 22 år. Men han måtte finne ut at han ønsket å komme tilbake. Han måtte utøve sin handlefrihet. Han måtte ta det første steget – og deretter ett til og ett til. Nå er han og hans hustru beseglet, og han virker i et biskopsråd.

Nylig viste vi ham videoer som har blitt laget for å hjelpe ledere og lærere å implementere de nye læringsressursene. Etter å ha sett videoene, lente min svoger seg tilbake i stolen og sa, ganske følelsesladet: “Hvis jeg hadde hatt dette da jeg var ung, ville jeg kanskje ikke ha falt fra.”

For noen uker siden møtte jeg en ung mann som strevde. Jeg spurte om han var medlem av Kirken. Han fortalte meg at han var agnostiker, men at han tidligere i livet hadde blitt kjent med Kirken. Da jeg fortalte ham om mitt kall i Søndagsskolen og at jeg skulle tale på generalkonferansen, sa han: “Hvis du skal tale, vil jeg se på det møtet.” Jeg håper han ser på i dag. Jeg vet at hvis han ser på, har han lært noe. Dette Konferansesenteret er et unikt sted for læring og undervisning for omvendelse.

Når vi etterlever prinsippene som fremsettes av dem vi oppholder som profeter, seere og åpenbarere, lærer vi på Frelserens måte.¹⁰ Vi tar ett steg nærmere ham. Nå som denne konferansen går mot slutten, oppfordrer jeg alle som kan høre meg, til å ta det steget. I likhet med nephittene i gammel tid, kan vi gå “hjem og overvei[e] de ting [som har blitt] sagt, og be til Faderen i [Kristi] navn så [vi] kan forstå.”¹¹

Vi ønsker at alle unge skal forstå. Vi vil at de skal lære, undervise i og etterleve Jesu Kristi evangelium hver dag. Det er dette Herren ønsker for alle sine barn. Enten dere er barn, ungdom eller voksne, inviterer jeg dere til å komme og følge i hans fotspor. For hvert steg vi tar, vitner jeg om at Herren vil styrke oss. Han vil hjelpe oss å komme resten av veien. Når så hindrene dukker opp, vil vi holde det gående. Når tvil dukker opp, vil vi holde det gående. Vi vil aldri vende tilbake. Vi vil aldri falle fra.

Jeg vitner om at vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus lever. Jeg vitner om at Frelseren stadig kaller på oss, akkurat som han gjorde i tidligere tider, og ber oss komme til ham. Vi kan ta imot hans invitasjon. Vi kan alle lære, undervise i og etterleve hans ord på hans måte ved å ta ett steg nærmere Frelseren. Hvis vi gjør det, vil vi bli virkelig omvendt. I Jesu Kristi navn. Amen.