2010–2019
Gleden ved å forløse de døde
Oktober 2012


Gleden ved å forløse de døde

“Han skal plante i barnas hjerte de løfter som ble gitt fedrene, og barnas hjerte skal vendes til fedrene.”

Herren åpenbarte for profeten Joseph Smith opphøyde læresetninger om den hellige dåpsordinansen. Dette lyset kom da andre kristne kirker lærte at døden ugjenkallelig og evig avgjorde sjelens fremtid. De lærte at døpte ble belønnet med endeløs glede, mens alle andre sto overfor evig pine, uten håp om forløsning.

Herrens åpenbaring om at ved riktig prestedømsmyndighet kan dåpen utføres stedfortredende for de døde, bevarte rettferdigheten i hans uttalelse: “Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.”1 Stedfortredende dåp kan heldigvis sørge for denne viktige ordinansen for alle verdige avdøde som ikke mottok den i jordelivet.

Denne strålende lære er et annet vitne om Jesu Kristi forsonings altomfattende natur. Han gjorde frelse tilgjengelig for alle angrende sjeler. Hans forsoning overvant døden, og han lar verdige avdøde motta alle frelsende ordinanser stedfortredende.

I et brev skrevet for over 150 år siden, uttalte Joseph Smith: “De hellige har anledning til å bli døpt for … sine slektninger som er døde, … som har mottatt evangeliet i ånden … gjennom … dem som har fått i oppdrag å forkynne for dem.”2 Senere tilføyde han: “De hellige som forsømmer dette på vegne av sine avdøde slektninger, gjør det med fare for sin egen frelse.”3

Profeten Elijah ga nøklene til stedfortredende arbeid til Joseph Smith i Kirtland tempel4 for å oppfylle Herrens løfte om at “han skal plante i barnas hjerte de løfter som ble gitt fedrene, og barnas hjerte skal vendes til fedrene”.5

Gjennom ytterligere åpenbaring til Joseph Smith og senere profeter har det kommet en forståelse av og vilkår for tempelarbeid og slektshistorie som legger til rette for det. Hver profet siden Joseph Smith har understreket det viktige behovet for å sørge for alle ordinanser for oss selv og våre avdøde forfedre.

Tempelarbeid og slektshistorie er ett arbeid delt i to deler. De er forbundet på samme måte som ordinansene dåp og Den hellige ånds gave. Noen medlemmer er kanskje ikke i stand til å gjøre begge arbeidene på grunn av helse eller avstanden til templet.

President Howard W. Hunter sa:

“Vi må utføre arbeidet med prestedømmets tempelordinanser som er nødvendig for vår egen opphøyelse. Så må vi utføre det nødvendige arbeidet for dem som ikke hadde anledning til å motta evangeliet i livet. Arbeidet for andre blir gjort i to trinn: først ved slektsforskning for å finne våre forfedre, og så ved å utføre tempelordinansene for å gi dem den samme mulighet som er gitt de levende.

Likevel er det mange medlemmer av Kirken som har kun begrenset tilgang til templer. De gjør så godt de kan. De utfører slektsforskning og får tempelordinans-arbeidet utført av andre. På den annen side finnes det noen medlemmer som deltar i tempelarbeid, men ikke utfører slektsforskning på sine egne slektslinjer. Selv om de utfører en guddommelig tjeneste for andre, mister de en velsignelse ved ikke å søke sine egne avdøde slektninger ifølge guddommelig veiledning fra profeter i de siste dager…

Jeg har lært at de som deltar i slektsforskning og deretter utfører tempelordinansene for dem hvis navn de har funnet, vil få den større gleden av å motta begge halvdelene av velsignelsen.”6

Vår himmelske Fader ønsker at vi alle skal motta begge deler av velsignelsen av dette viktige stedfortredende arbeid. Han har ledet andre til å vise oss hvordan vi kan kvalifisere oss. Det er opp til deg og meg å gjøre krav på disse velsignelsene.

Ethvert arbeid dere gjør i templet, er vel anvendt tid, men å motta ordinanser stedfortredende for en av deres egne forfedre vil gjøre tiden i templet mer hellig, og dere vil motta enda større velsignelser. Det første presidentskap har erklært: “Vår fremste forpliktelse er å finne og identifisere våre egne forfedre.”7

Ønsker dere unge en sikker måte å eliminere djevelens innflytelse i deres liv på? Fordyp dere i å søke etter deres forfedre, klargjør navnene deres for de hellige stedfortredende ordinanser som er tilgjengelige i templet, og dra så til templet for å stå som stedfortreder for dem for å motta ordinansene dåp og Den hellige ånds gave. Når dere blir eldre, vil dere være i stand til å delta i å motta de andre ordinansene også. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre beskyttelse mot djevelens innflytelse i deres liv.

I Russland Rostov-na-Donu misjon ble ungdommene oppfordret til å kartotekføre 2000 navn hver, og deretter klargjøre minst ett navn fra sin egen familie for tempelordinanser. De som nådde dette målet, ble invitert med på en lang reise til det nye Kiev Ukraina tempel. En ung mann fortalte om sin erfaring: “Jeg brukte mye tid på å spille dataspill. Da jeg begynte med kartotekføring, hadde jeg ikke tid til å spille spill. Først tenkte jeg: ‘Å nei! Hvordan er det mulig?’ Da dette prosjektet var over, mistet jeg til og med interessen for spill… Genealogisk arbeid er noe vi kan gjøre her på jorden, og det vil bestå i himmelen.”

Mange trofaste hellige har gjort arbeidet med å forske frem sine slektslinjer, og bruker reserver-funksjonen i FamilySearch til å vente med ordinansene for sine egne familiemedlemmer til de selv kan være stedfortredere. Hensikten med å reservere navn er å gi en rimelig tid for den enkelte til å utføre ordinanser for forfedre og parallelle linjer. Det er nå 12 millioner navn og millioner av korresponderende ordinanser som er reservert. Mange navn har vært reservert i mange år. Forfedre som har blitt funnet, er utvilsomt ivrige og begeistret når deres navn blir klarert for ordinanser. Men de er kanskje ikke like fornøyde når de må fortsette å vente på at deres ordinanser skal bli utført.

Vi oppfordrer de av dere som har et stort antall reserverte navn, til å dele dem med andre slik at andre slektninger eller medlemmer av menigheten og staven kan hjelpe dere med å fullføre arbeidet. Dere kan gjøre dette ved å dele ut tempelkort til medlemmer i menigheten og staven som er villige til å hjelpe, eller ved å bruke FamilySearch-systemet til å sende navnene direkte til templet. Dette siste alternativet er noe Cindy Blevins fra Casper i Wyoming har gjort i årevis.

Søster Blevins ble døpt som tenåring og har vært det eneste medlemmet av familien som har sluttet seg til Kirken. Hun har utført en enorm mengde genealogisk arbeid. Men det er altfor mange navn for henne og hennes nærmeste familie å fullføre. Derfor har søster Blevins sendt navnene til templet, og hun sier at de ofte blir ferdige i løpet av noen uker, vanligvis i et av de to templene som ligger nærmest hennes hjem. Hun sier hun gjerne vil tro at venner og naboer i hennes egen menighet og stav kan være blant dem som bidrar til å fullføre arbeidet for hennes forfedre. Hun verdsetter at de gjør det.

Min kjære hustru, Jeanene, elsket å gjøre slektsforskning. Da våre barn var små, byttet hun barnevakt-tid med venner slik at hun kunne få noen timer, av og til noen uker til å arbeide med å forske på våre slektslinjer. Da vårt yngste barn flyttet hjemmefra, skrev hun i sin personlige dagbok: “Jeg har nettopp tatt en beslutning, og jeg har lyst til å reise meg og rope om den. Mikes gamle soverom har blitt mitt slektsforskningsrom. Det er godt utrustet til å organisere opptegnelsene og arbeide i. Mitt liv vil nå fokusere på viktig slektsforskning og innsendelse av navn til templet. Jeg gleder meg sånn til å komme i gang.”8

En annen dagbokoppføring lyder: “Miraklet for meg fant sted på slektshistoriekontoret til Mel Olsen, som overrakte meg en utskrift av alle mine kjente forfedres stamtavler, hentet fra oppdateringen av dataopptegnelsene i Ancestral File som er sendt inn til slektshistorieforeningen. De er for det meste hentet fra firegenerasjonsprogrammet som Kirken iverksatte for mange år siden. Jeg hadde vært overveldet ved tanken på den enorme oppgaven foran meg med å samle alle mine forfedres opptegnelser fra slektsforskningsorganisasjoner, for å få dem alle inn i datamaskinen til den første databehandlede distribusjonen av Ancestral File. Og der var de alle sammen, nydelig organisert og laserutskrevne, og lå der på pulten foran meg. Jeg var så begeistret og så overveldet at jeg bare satt der lamslått, for så å begynne å gråte fordi jeg var så glad… For en som innbitt og møysommelig har forsket i tretti år, er databehandling av alle disse opptegnelsene virkelig spennende. Og når jeg tenker på de hundretusener av mennesker som nå er i ferd med eller snart vil databehandle store bolker av folketellinger og private forskningsdisker, … blir jeg så glad. Det er virkelig Herrens verk, og han leder det.”9

Jeg har smakt nok av fruktene av dette opphøyde arbeidet til å vite at nøklene Elijah gjenga til Joseph Smith, lar våre hjerter bli bundet og hver av oss knyttet til de av våre forfedre som venter på vår hjelp. Gjennom vår innsats i hellige templer her på jorden ved hjelp av myndighet delegert av Frelseren, mottar våre forfedre de frelsende ordinanser som lar dem nyte evig lykke.

Tidligere, motivert av en dyp overbevisning om arbeidets hellighet, har enkeltpersoner tappert tatt en utfordring som virket som egenhendig å forsøke å høste alt korn i Nebraska. Nå er mange mektige skurtreskere i sving. Sammen kan og vil vi utføre det nødvendige arbeidet.

Jeg vitner om at Elijahs ånd påvirker mange av Faderens barn over hele verden, slik at arbeidet for de døde akselererer i et enestående tempo.

Men hva med deg? Har du bedt angående dine egne forfedres arbeid? Sett til side de tingene i livet ditt som ikke egentlig betyr noe. Bestem deg for å gjøre noe som vil ha evige konsekvenser. Kanskje du har blitt tilskyndet til å lete etter forfedre, men føler at du ikke er noen slektsforsker. Kan du se at du ikke behøver å være det lenger? Det hele begynner med kjærlighet og et oppriktig ønske om å hjelpe dem som er på den andre siden av sløret som ikke kan hjelpe seg selv. Undersøk litt. Det er sikkert en eller annen i ditt område som kan hjelpe deg å lykkes.

Dette arbeidet er et åndelig arbeid, et monumentalt samarbeid på begge sider av sløret, der hjelp gis i begge retninger. Uansett hvor dere er i verden, kan dere gjøre et betydelig bidrag med bønn, tro, besluttsomhet, flid og litt offer. Begynn nå. Jeg lover at Herren vil hjelpe dere å finne en måte. Og det vil føles fantastisk. I Jesu Kristi navn. Amen.

Noter

  1. Johannes 3:5.

  2. History of the Church, 4:231.

  3. Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (2007), 465–66.

  4. Se Lære og pakter 110:13–16 .

  5. Lære og pakter 2:2; uthevelse tilføyd.

  6. Howard W. Hunter, “Et tempelmotivert folk,” Lys over Norge, mai 1995, 5–6.

  7. Brev fra Det første presidentskap, 29. feb. 2012; uthevelse tilføyd.

  8. Jeanene Watkins Scott, personlig dagbok, april 1988.

  9. Jeanene Watkins Scott, personlig dagbok, 23. september 1989.