Velkommen til konferansen

Av president Thomas S. Monson


Må vi lytte oppmerksomt til [talene] … , så vi kan føle Herrens ånd og få den kunnskap han ønsker at vi skal få.

Så vidt jeg kan se, er alle sitteplasser fylt – med unntak av noen få helt bakerst. Det finnes rom for forbedring. Dette er en tjeneste for dem som kanskje er litt sent ute på grunn av trafikken, så de finner en sitteplass når de kommer.

Dette er en stor dag – konferansedagen. Vi har hørt et nydelig kor synge praktfullt. Hver gang jeg hører koret eller hører orglet eller hører pianoet, tenker jeg på min mor, som sa: “Jeg elsker all hyllest som er gitt deg, alle grader du har oppnådd og alt arbeidet du har gjort. Jeg syns bare det er trist at du ikke fortsatte å spille piano.” Takk, mor. Jeg skulle ønske jeg hadde det.

Hvor godt det er, min brødre og søstre, å ønske dere velkommen til den 182. halvårlige generalkonferanse i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Siden vi møttes for seks måneder siden, har tre nye templer blitt innviet, og ett tempel er gjeninnviet. I mai var det mitt privilegium å innvie det vakre Kansas City Missouri tempel og delta på kulturfeiringen i den forbindelse. Jeg vil nevne denne feiringen i større detalj i min tale i morgen formiddag.

I juni innviet president Dieter F. Uchtdorf det etterlengtede templet i Manaus, Brasil, og i begynnelsen av september gjeninnviet president Henry B. Eyring det nyoppussede templet i Buenos Aires, Argentina, et tempel som jeg hadde det privilegium å innvie for nesten 27 år siden. For bare to uker siden innviet president Boyd K. Packer det nydelige Brigham City tempel i hjembyen der han er født og oppvokst.

Som jeg har antydet tidligere, er ingen kirke-bygget fasilitet viktigere enn et tempel, og vi er glade for å ha 139 templer i drift over hele verden, med ytterligere 27 bekjentgjort eller under oppføring. Vi er takknemlige for disse hellige byggverk og velsignelsene de bringer inn i vårt liv.

I dag har jeg gleden av å bekjentgjøre ytterligere to templer som i kommende måneder og år vil bli oppført på følgende steder: Tucson, Arizona, og Arequipa, Peru. Detaljer angående disse templene vil komme etter hvert som nødvendige løyver og godkjennelser blir skaffet tilveie.

Brødre og søstre, jeg går nå over til en annen sak – nemlig misjonærtjeneste.

En god stund har Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum tillatt at unge menn fra visse land tjener når de er 18 år gamle, så lenge de er verdige, i stand til det, er uteksaminert fra videregående skole og har uttrykt et oppriktig ønske om å tjene. Dette har vært et landspesifikt prinsipp, og har latt tusenvis av unge menn utføre hederlige misjoner og også oppfylle nødvendige militære forpliktelser og utdanningsmuligheter.

Vår erfaring med disse 18 år gamle misjonærene har vært positiv. Deres misjonspresidenter rapporterer at de er lydige, trofaste, modne og tjener like kompetent som de eldre misjonærene i de samme misjonene. Deres trofasthet, lydighet og modenhet har fått oss til å ønske det samme alternativet med tidligere misjonærtjeneste for alle unge menn, uavhengig av hvilket land de kommer fra.

Jeg er glad for å bekjentgjøre at med øyeblikkelig virkning vil alle verdige og dyktige unge menn som er uteksaminert fra videregående skole eller tilsvarende, uavhengig av hvor de bor, ha muligheten til å bli anbefalt for misjonærtjeneste fra de fyller 18, istedenfor 19 år. Jeg antyder ikke at alle unge menn vil – eller bør – reise på misjon i denne unge alderen. Snarere, basert på individuelle forhold, så vel som prestedømslederes vurdering, er dette alternativet nå tilgjengelig.

Når vi med bønnens hjelp har grunnet på ved hvilken alder unge menn kan begynne sin misjonærtjeneste, har vi også overveiet ved hvilken alder en ung kvinne kan tjene. I dag er jeg glad for å bekjentgjøre at dyktige, verdige unge kvinner som har et ønske om å tjene, kan anbefales til misjonærtjeneste fra de fyller 19, istedenfor 21 år.

Vi fastholder at misjonærarbeid er en prestedømsplikt – og vi oppfordrer alle unge menn som er verdige og som er fysisk og psykisk i stand til det, til å ta imot kallet til å tjene. Mange unge kvinner tjener også, men de er ikke under samme forpliktelse til å tjene som de unge mennene. Vi forsikrer imidlertid de unge søstrene i Kirken om at de yter et verdifullt bidrag som misjonærer, og vi er glade for deres tjeneste.

Vi trenger fortsatt mange flere eldre par. Når omstendighetene tillater det, når dere kan pensjonere dere og helsen holder, oppfordrer jeg dere til å gjøre dere tilgjengelige for misjonærtjeneste på heltid. Både mann og hustru vil ha større glede av sammen å tjene vår Faders barn.

Mine brødre og søstre, må vi lytte oppmerksomt til de budskap som vil bli presentert i løpet av de neste to dagene, så vi kan føle Herrens ånd og få den kunnskap han ønsker at vi skal få. At dette må bli vår opplevelse, er min bønn, i Jesu Kristi navn. Amen.